OK men millionær

[AnonymBruker]

Nei. Penger tiltrekker meg ikke. Tvert imot. Ja til en trygg og sikker livsstil, hvor materielle goder ikke er noe man søker, men heller har økonomi til å reise og oppleve. Men man trenger ikke mye penger til det. For meg er livsverdi hva man opplever og føler og ikke noe man kan måle i penger.

Så nei jeg hadde ikke likt å date en millionær. Jeg liker det nøkterne livet og jeg ønsker ikke å leve et liv i overforbruk med masse materielle døde ting rundt meg.

Jeg jobber med norges finanstopper, og noen av disse folka vasser i penger. Noe som gjør at jeg er enda mer sikker på at jeg IKKE vil date noen slike menn.

Anonymkode: e8084...4d2

[N99]

.

Endret 19. desember 2015 av N99

[Gjest Citronella]

Jeg har penger nok selv, men såklart at mange slår seg til ro med en mann som er Ok nok, men formuende. Historien er jo full av slike tilfeller. Jon Arne Riise og Jan Høili hadde neppe fått de damene om de hadde vært søppelkjørere. Å si noe annet er selvbedrag.

[AnonymBruker]

Tja, jeg hadde ike datet han om jeg ikke likte han så klart, en viss tiltrekning må så klart være til stede, men jeg hadde nok hatt litt høyere terskel før jeg "ga opp". Altså, en vanlig fyr jeg hadde en viss tiltrekning til men var usikker på, drsr på date kanskje to ganger, men føler ikke noe mer så dropper noe videre med han, om han hadde vært rik hadde jrg kanskje prøvd en tredje date bare for sikkerhetskilde liksom, men hadde absolutt ikke blitt sammen med han om det ikke ble noe mer følelser osv. 

Jeg er absolutt ikke gold digger, men om jeg kunne valgt mellom en perfekt mann som var fattig og en identisk perfekt mann som var rik så hadde jeg jo valgt den rike, bare fordi det er praktisk å ha penger å ikke trenge å bekymre seg over den delen.  Jeg er ikke en person som kjøper merker bare fordi det er merker, flasher rikdom eller tror jeg er bedre enn andre.

Anonymkode: 62f4d...982

[AnonymBruker]

La oss være ærlige, penger skaper lykke. Det er enormt mye hyggeligere å ha penger enn å ikke ha det. Det er helt logisk. Den enkleste måten å skaffe seg penger, utover å rane en bank, er å gifte seg til velstand. 

Men, og det er et stort men: Penger skaper bare lykke inntil et visst nivå. Det er empirisk bevist at penger skaper lykke av seriøs samfunnsforskning. Samtidig er det også bevist at det er en sterk sammenheng mellom lykke og utdanning. Penger kan med andre ord bare gjøre Litt. Du får ikke nødvendigvis en spennende jobb av at mannen din har mye penger. Livet gir ikke mer mening med flere ressurser på hånden. Det er fullt mulig å leve et sparsommelig nøkternt liv og likevel være jævla lykkelig. Man ville opplevd mindre stress og bekymringer med masse penger, men det ville ikke fjernet de store spørsmålene i livet. Ting som kjærlighet, vennskap, tilhørighet, mening, forståelse. Man blir verken mer lur eller flink av å ha penger. Følgelig er det mindre viktig hvor mye penger en potensiell partner besitter. Det er irrelevant for hvor mye mening livet får.

Det stemmer at penger bare gjør det lykkeligere inntil et visst nivå, det spiller f. eks. ikke så stor rolle om du har 50 eller 100 millioner på bok da begge summene er store nok til at man kan realisere forholdsvis mye de fleste ikke andre kan. Likevel vil jeg si penger kan gjøre langt mer enn "litt" da det gir anledning til å nettopp gjøre de tingene som gir deg lykke. En supersterk økonomi man har akkumulert gir deg videre mulighet til å undersøke de større spørsmålene gjennom (mer) utdannelse, en jobb som kanskje ikke er godt betalt men mer givende, starte for seg selv eller andre måter å realisere seg selv på.

En veldig god økonomi gir deg avslutningsvis også flere muligheter til å oppsøke flere miljøer og utvide kontaktnettverket ditt, det blir med andre ord lettere å utvide vennekretsen. 

Anonymkode: 743fc...c9a

[Gjest hockeyfrue]

15 mill på bok er da ikke så innmari mye, skal man først være golddigger kan man jo gjøre det ordentlig  

Fra spøk til alvor, det holder ikke at han er "ok" hvis jeg skulle hatt en fremtid sammen med han. Dessuten har jeg allerede mer i formue enn han har, så da hjelper det jo hvertfall ikke. Hadde han hatt 15 milliarder hadde likevel ikke saken vært noe annerledes. Det skal mer til enn "ok" og mye penger for at jeg skal ville dele livet med noen. 

[AnonymBruker]

Nei. Jeg var på date med en millionær en gang, noe som dukket opp under samtale på første date, men det hadde ingen betydning for om jeg gikk videre med ham eller ikke. Vi klaffet ikke helt, så jeg valgte å ikke gå videre.

Anonymkode: 332ab...e05

[peppermyntete]

Nei, jeg ville truffet vedkommende et par ganger til uansett hvor mye penger personen hadde for å finne ut om vi passet bedre sammen enn først antatt.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hva jeg har med hans privatøkonomi å gjøre. Hvordan får man uansett rede på andres formue? Ingen kan se på en hvor mye en har. Hus til 8 millioner er et vanlig rekkehus, det er ikke akkurat storslagent. 

Anonymkode: 31685...bcf

[Nuith]

Her jeg bor er et hus til 8 millioner en villa i beste strøk, det kommer helt an på by/landsdel. 

Dersom jeg hadde møtt en fyr som var "OK", verken mer eller mindre, så ville det at han hadde mye penger fått meg til å glatt avslå videre dating. Litt fordi jeg ville følt meg som en golddigger, mest fordi jeg vil ha et likestilt forhold, også økonomisk (heller forsørge en mann enn å forsørges av ham). 

Dersom jeg ikke fikk vite noe om formuen, kan det nok hende jeg ville gitt ham en sjanse til. OK fyrer er ikke SÅ lette å finne...

 

[AnonymBruker]

Hus til 8 mil er ikke så fryktelig mye, det er vel et passe lite hus med god beliggenhet. 15 mill i formue inkluderer vel huset? Dersom man har 1-2 hytter til 4 mill per hytte, 2 biler som til sammen koster 1 mill, en båt til 250 000, og en del sparepenger på konto kommer man lett opp i 15 millioner. Ikke lett å oppnå den summen, men altfor unormalt er det heller ikke. 

Anonymkode: 0cf91...78b

[AnonymBruker]

Ja, selvfølgelig. Både for min egen del og vår eventuelle barn.

Anonymkode: 4804a...9ed

[Teethgrinding]

Det stemmer at penger bare gjør det lykkeligere inntil et visst nivå, det spiller f. eks. ikke så stor rolle om du har 50 eller 100 millioner på bok da begge summene er store nok til at man kan realisere forholdsvis mye de fleste ikke andre kan. Likevel vil jeg si penger kan gjøre langt mer enn "litt" da det gir anledning til å nettopp gjøre de tingene som gir deg lykke. En supersterk økonomi man har akkumulert gir deg videre mulighet til å undersøke de større spørsmålene gjennom (mer) utdannelse, en jobb som kanskje ikke er godt betalt men mer givende, starte for seg selv eller andre måter å realisere seg selv på.

En veldig god økonomi gir deg avslutningsvis også flere muligheter til å oppsøke flere miljøer og utvide kontaktnettverket ditt, det blir med andre ord lettere å utvide vennekretsen. 

Anonymkode: 743fc...c9a

Absolutt. Det er helt rasjonelt. Det er mye bedre å ha penger - enn å ikke ha penger! De som hevder noe annet har aldri opplevd å gå sulten. Det betyr likevel ikke at man kan kjøpe seg mellommenneskelige kvaliteter. 

[AnonymBruker]

Absolutt. Det er helt rasjonelt. Det er mye bedre å ha penger - enn å ikke ha penger! De som hevder noe annet har aldri opplevd å gå sulten. Det betyr likevel ikke at man kan kjøpe seg mellommenneskelige kvaliteter. 

Jeg har gått sulten mer enn en gang (sikkert fordi jeg velger å bruke det lille jeg har av penger på opplevelser og ikke mat )

Men jeg vil fortsatt ikke ha en "riking". Det har sikkert noe med at jeg jobber med slike folk, og det eneste som betyr noe for de, er å tjene penger. De er ofte veldig lite empatiske disse folka. De tror menneskers verdi måles utfra størrelsen på deres portfølje og evne til å tjene penger

Anonymkode: e8084...4d2

[Teethgrinding]

Jeg har gått sulten mer enn en gang (sikkert fordi jeg velger å bruke det lille jeg har av penger på opplevelser og ikke mat )

Men jeg vil fortsatt ikke ha en "riking". Det har sikkert noe med at jeg jobber med slike folk, og det eneste som betyr noe for de, er å tjene penger. De er ofte veldig lite empatiske disse folka. De tror menneskers verdi måles utfra størrelsen på deres portfølje og evne til å tjene penger

Anonymkode: e8084...4d2

Det er samtidig også en ganske reduserende måte å snakke om andre på. Jeg tror ikke verden er så svarthvitt, verken for de veldig rike eller de veldig fattige. Jeg tror mennesket har mer å spille på enn det som møter øyet ved første kast.

[AnonymBruker]

Det er samtidig også en ganske reduserende måte å snakke om andre på. Jeg tror ikke verden er så svarthvitt, verken for de veldig rike eller de veldig fattige. Jeg tror mennesket har mer å spille på enn det som møter øyet ved første kast.

Neida det er ikke svart/hvitt. Jeg kjenner rike folk, som faktisk er veldig sympatiske og jordnære også.

Men folk som skryter av sin materielle verdi løper jeg fort og langt unna.

Anonymkode: e8084...4d2

[-Missi-]

Jeg har vært sammen med en mann med masse penger som i tilegg kommer fra en familie med mye penger. Jeg visste ikke om dette før jeg besøkte ham etter at vi hadde vært sammen et par uker. Fikk litt sjokk da jeg så foreldrenes hus for å si det sånn. Jeg var bare 16 når vi ble sammen, men han ble min samboer og vi fikk barn sammen. Det at foreldrene hans hadde/har en del penger førte til at jeg som 18 åring fikk være med å bygge hus sammen med ham fra scratch, vi fikk tomten av foreldrene hans da de eier mange tomter, hus og leiligheter, vi fikk og penger til byggingen. Vi var sammen i 6 år. Jo vi var heldige sånn absolutt, men jeg følte ikke jeg passet inn, ikke passet min familie inn heller. Jeg var utrolig ensom på slutten, han var stadig på jobbreiser og jeg og barnet mitt var alene hjemme. Svigermor ansatte hushjelp til oss som jeg endte opp med å sitte å drikke kaffe med, hele situasjonen var bare ikke "meg".

Noen fordeler for meg har det jo vært, jeg bor i en leilighet som jeg leier billig av x-svigers, den er ganske stor, jeg bor i oslo området og den koster egentlig 3x så mye å leie som jeg betaler. I tilegg får jeg fortsatt penger i julegave og "sommergave" av xsvigers slik jeg har fått fra 1. jul jeg feiret med dem. Jeg blir sett på som en av familien og derfor er spesielt xsvigerfar opptatt av at vi får "litt" vi også. De er veldig glad i barnebarnet sitt og tar han med på reise en gang i året, da får han selv velge hvor han vil reise og de betaler og organiserer. Sønnen min har jo slik sett et bedre liv økonomisk enn jeg hadde da jeg vokste opp.

Joda mange fordeler, men det er mange ulemper og, fortsatt føler jeg meg konstant overvåket og må oppføre meg og kle meg på en viss måte, ellers får jeg høre det. Sønnen min får garantert hjelp til både bolig og studier når han blir stor og han har allerede barne bsu og sparekonto hvor de sparer til han. Alikevell er besteforeldre nesten aldri med på konserter med korpset/fotballkamper/skoleavslutninger osv, enda de bor her. Så det har vell endt opp litt slik det var for pappan hans masse omsorg økonomisk men ikke så mye empatisk og mye press på fremtidsplaner og ferdigheter allerede.

Er nok både ulemper og fordeler med det å bli sammen med noen med penger, er ikke bare det mennesket men hele familien man blir sammen med og det følger jo en del "føringer" og krav med akkurat det da.

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med en mann med masse penger som i tilegg kommer fra en familie med mye penger. Jeg visste ikke om dette før jeg besøkte ham etter at vi hadde vært sammen et par uker. Fikk litt sjokk da jeg så foreldrenes hus for å si det sånn. Jeg var bare 16 når vi ble sammen, men han ble min samboer og vi fikk barn sammen. Det at foreldrene hans hadde/har en del penger førte til at jeg som 18 åring fikk være med å bygge hus sammen med ham fra scratch, vi fikk tomten av foreldrene hans da de eier mange tomter, hus og leiligheter, vi fikk og penger til byggingen. Vi var sammen i 6 år. Jo vi var heldige sånn absolutt, men jeg følte ikke jeg passet inn, ikke passet min familie inn heller. Jeg var utrolig ensom på slutten, han var stadig på jobbreiser og jeg og barnet mitt var alene hjemme. Svigermor ansatte hushjelp til oss som jeg endte opp med å sitte å drikke kaffe med, hele situasjonen var bare ikke "meg".

Noen fordeler for meg har det jo vært, jeg bor i en leilighet som jeg leier billig av x-svigers, den er ganske stor, jeg bor i oslo området og den koster egentlig 3x så mye å leie som jeg betaler. I tilegg får jeg fortsatt penger i julegave og "sommergave" av xsvigers slik jeg har fått fra 1. jul jeg feiret med dem. Jeg blir sett på som en av familien og derfor er spesielt xsvigerfar opptatt av at vi får "litt" vi også. De er veldig glad i barnebarnet sitt og tar han med på reise en gang i året, da får han selv velge hvor han vil reise og de betaler og organiserer. Sønnen min har jo slik sett et bedre liv økonomisk enn jeg hadde da jeg vokste opp.

Joda mange fordeler, men det er mange ulemper og, fortsatt føler jeg meg konstant overvåket og må oppføre meg og kle meg på en viss måte, ellers får jeg høre det. Sønnen min får garantert hjelp til både bolig og studier når han blir stor og han har allerede barne bsu og sparekonto hvor de sparer til han. Alikevell er besteforeldre nesten aldri med på konserter med korpset/fotballkamper/skoleavslutninger osv, enda de bor her. Så det har vell endt opp litt slik det var for pappan hans masse omsorg økonomisk men ikke så mye empatisk og mye press på fremtidsplaner og ferdigheter allerede.

Er nok både ulemper og fordeler med det å bli sammen med noen med penger, er ikke bare det mennesket men hele familien man blir sammen med og det følger jo en del "føringer" og krav med akkurat det da.

Du må oppføre deg og kle deg på en viss måte, ellers får du høre det? Dette er din ekskjærestes foreldre; hva med å gjøre som du selv vil? Og dette med å la svigerforeldre/ekssvigerforeldre betale for din livsstil høres bare helt utrolig uansvarlig ut. Klarte ikke du og ekskjæresten å bygge hus uten hjelp? Hva med å stå på egne bein, har du prøvd det?

Og nei; en god del besteforeldre er ikke en del av barnebarnas hverdag, har ingenting med økonomi å gjøre. Besteforeldre har sin egen travle hverdag, og barn klarer seg godt uten at hele familien stiller opp på skoleavslutningen. 

Hilsen rikmannsdatter som ALLTID har klart seg selv økonomisk, og som i voksen alder (18+) aldri har tatt imot noe fra verken foreldre eller svigerforeldre 

Anonymkode: 710c3...f17

[AnonymBruker]

Bolig til 8 mill og 15 mill på bok er ikke SÅ imponerende. Det spiller også en rolle hvordan han har fått pengene. Alle kan potensielt arve mye penger. Det betyr ikke at han er flink med penger, de kan være sløst bort på ett år.  Det beste er jo om han har tjent pengene selv. 

Jeg ville prøvd å finne ut hvordan han er med penger generelt, og vi måtte vært tydelige begge to på hva vi ønsket i et forhold. Jeg har møtt menn med penger som vil spandere ALT, noe som gjør meg utrolig ukomfortabel. Og jeg har møtt menn som insisterer på at ALLE kostnader skal deles 50/50. Det er greit, men bare så lenge han da kan akseptere å leve på "mitt" nivå. Jeg har ikke råd til flere ferier i året/dyre vaner, så da må vi leve etter min lommebok. 

Anonymkode: b49c4...c6b

[Gjest O.G.]

Nei, men hadde jeg hatt sjans så hadde jeg datet en av Fredriksentvillingene for å  få spist på julebordet til Fredriksen.

Hmm, nå lurer jeg faktisk fælt på hvorfor akkurat det julebordet.