Den evige klagingen over stebarn

[AnonymBruker]

Jeg ser det er flere tråder hvor mange klager over stebarna sine og hvor irriterende de er og at den andre forelderen ikke samarbeider. Dette er også folk som har egne barn med samme partner som har disse stebarna. De egne barna blir selvfølgelig prioritert først og stebarna blir ofte satt til sida. 

Jeg skjønner meg ikke på dere som klager over barna til partneren. Dere visste jo godt hva dere gikk til da dere bestemte dere for å involvere dere i en partner som hadde barn fra før av. Dere burde ha skjønt da at dere selv ikke ville komme i første rekke, men barna til partneren deres. 

Det er også lett for dere å klage over at det er den andre forelderens skyld. Ærlig talt så kan dere ikke forvente at samarbeid mellom to ekser skal gå smertefritt heller. Som sagt dere visste hva dere gikk til. 

Anonymkode: 4733c...7a1

[AnonymBruker]

Problemet er at de vet ikke hva de går til. Og når de skjønner det, er de ikke villig til å være voksne og ta konsekvensen av sitt eget valg siden det ikke ble slik de trodde at det skulle bli. Mange går inn med et sukkersøtt syn på det og tenker at de kommer til å være like glad i hans barn som i sine egne. Men slik er det ikke, og det er ganske vanskelig, og jo før man innser det og tar den konsekvensen, jo tidligere klarer man å gjøre rett ovenfor fars barn og unngå forskjellsbehandling. HVIS man er voksen nok til å ta konsekvensen.

Anonymkode: 3aa55...849

[AnonymBruker]

Mange stemødre har jo et forhold bak seg, gjerne med unger. Hun vet derfor ofte hvordan man forholder seg til en eks. I mitt forhold til eksen fungerer dette veldig fint, og forholdet til hans nye samboer fungerer også kjempefint. Derfor kom det ganske overraskende på meg at andre ikke har det sånn. Man må faktisk kunne erkjenne at enkelte mennesker er gal!

Anonymkode: 60e3b...00c

[Gjest O.G.]

Problemet er at folk ofte tror på skiten som kommer ut av kjeften på den nye kjæresten og de sitter godt i det før de finner ut av at eksen faktisk har en grunn til å være irritert.

[AnonymBruker]

Problemet er at folk ofte tror på skiten som kommer ut av kjeften på den nye kjæresten og de sitter godt i det før de finner ut av at eksen faktisk har en grunn til å være irritert.

Ja, det kan jo også være - men det er ingen grunn til å la det gå ut over stebarna. De hat ikke bedt om en stemor.

Anonymkode: 3aa55...849

[Petra75]

Nei, man vet ikke hva man går til. Man vet at ungene går først, det skulle da bare mangle. Det man ikke er klar over er at man som oftest blir en hushjelp med ansvar for barn man ikke selv har noe slektskap til. Gjerne uten rett til å ha meninger om oppdragelse eller avgjørelser som involverer resten av familien. 

 

De fleste får likevel dette til å fungere helt fint. At noen sliter og søker råd på KG er naturlig, siden dette i hovedsak er formålet til KG. 

[Petra75]

Og jo - man bør forvente at samarbeidet mellom to ekser bør gå bra. Har de vært voksne nok til å få unger, får de jaggu være voksne når det er slutt også. 

[Mearrasámi]

Og jo - man bør forvente at samarbeidet mellom to ekser bør gå bra. Har de vært voksne nok til å få unger, får de jaggu være voksne når det er slutt også. 

Du vet aldri hvordan bruddet var for de involverte. Kanskje det var utroskap, bedrageri eller noe annet lumsk som var grunnen til bruddet. Folk reagerer forskjellig og noen takler brudd dårligere enn andre

[Gjest O.G.]

Ja, det kan jo også være - men det er ingen grunn til å la det gå ut over stebarna. De hat ikke bedt om en stemor.

Anonymkode: 3aa55...849

Vel, men den kan man snu på: den nye kjerringa til faren/mannen til mora ba ikke om å få bonusbarn heller...

[Petra75]

Du vet aldri hvordan bruddet var for de involverte. Kanskje det var utroskap, bedrageri eller noe annet lumsk som var grunnen til bruddet. Folk reagerer forskjellig og noen takler brudd dårligere enn andre

det skal uansett ikke gå utover ungene. 

[Gjest O.G.]

Nei, man vet ikke hva man går til. Man vet at ungene går først, det skulle da bare mangle. Det man ikke er klar over er at man som oftest blir en hushjelp med ansvar for barn man ikke selv har noe slektskap til. Gjerne uten rett til å ha meninger om oppdragelse eller avgjørelser som involverer resten av familien. 

 

De fleste får likevel dette til å fungere helt fint. At noen sliter og søker råd på KG er naturlig, siden dette i hovedsak er formålet til KG. 

Skjønner frustrasjonen deres godt, men det jeg alltid lurer på når jeg har venninner som klager på det her er: De vet jo at det som oftest blir sånn, så hvorfor er de så utrolig overrasket når det skjer med dem også?

[AnonymBruker]

Anonymkode: 3aa55...849

[AnonymBruker]

Vel, men den kan man snu på: den nye kjerringa til faren/mannen til mora ba ikke om å få bonusbarn heller...

Nei, sånn kan man faktisk ikke snu på det. Den nye kjæresten vet at mannen hun velger har barn fra før. Når hun velger å gå inn i en seriøs relasjon med han, velger hun også å ha en seriøs relasjon med barna hans.

Anonymkode: 3aa55...849

[Biloba]

Nope, man blir ikke synsk av å bli forelsket i en som allerede har barn. Man får ingen magisk innsikt i hvordan en selv, partner, hans ekspartner og barnas stebarn vil håndtere ulike situasjoner, eller hvordan barna vil stille seg og bidra positivt eller negativt. 

 

Det forundrer meg at så mange påstår at man vet hva man går til. Vi vet vel like mye som dere visste da dere gikk inn i et forhold med mannen før det ble barn in the first place. Dere visste ikke alt om hvordan skoen kom til å trykke, og dere fikk ikke forholdet til å fungere, selv om det ikke var utfordringer knyttet til særkullsbarn der engang. Ikke forvent så mye mer av en annen kvinne. 

[AnonymBruker]

Skjønner frustrasjonen deres godt, men det jeg alltid lurer på når jeg har venninner som klager på det her er: De vet jo at det som oftest blir sånn, så hvorfor er de så utrolig overrasket når det skjer med dem også?

Fordi de går inn i forholdet helt nedsausa i rosa forelskelse.

Anonymkode: 3aa55...849

[frustrert_frue]

Nope, man blir ikke synsk av å bli forelsket i en som allerede har barn. Man får ingen magisk innsikt i hvordan en selv, partner, hans ekspartner og barnas stebarn vil håndtere ulike situasjoner, eller hvordan barna vil stille seg og bidra positivt eller negativt. 

 

Det forundrer meg at så mange påstår at man vet hva man går til. Vi vet vel like mye som dere visste da dere gikk inn i et forhold med mannen før det ble barn in the first place. Dere visste ikke alt om hvordan skoen kom til å trykke, og dere fikk ikke forholdet til å fungere, selv om det ikke var utfordringer knyttet til særkullsbarn der engang. Ikke forvent så mye mer av en annen kvinne. 

MEN: Hun har like fullt tatt valget. Hvem skal bære konsekvensene? Hun eller stebarna hennes?

Endret 17. desember 2015 av frustrert_frue

[Mearrasámi]

det skal uansett ikke gå utover ungene. 

Det er jeg helt enig med deg i, men desverre finnes det folk som ikke tenker slik

[Gjest O.G.]

Nei, sånn kan man faktisk ikke snu på det. Den nye kjæresten vet at mannen hun velger har barn fra før. Når hun velger å gå inn i en seriøs relasjon med han, velger hun også å ha en seriøs relasjon med barna hans.

Anonymkode: 3aa55...849

Vel. Mange ser ikke på det sånn.

[Biloba]

MEN: Hun har like fullt tatt valget. Hvem skal bære konsekvensene? Hun eller stebarna hennes?

Hvem bærer konsekvensene av den opprinnelige skilsmissen, tror du? Hvorfor tror noen at foreldre kan gjøre som de vil, mens steforeldre skal være perfekte og utelukkende altruistiske, uansett hvordan de selv blir behandlet?

[Gjest Wanda Maximoff]

Jeg ser det er flere tråder hvor mange klager over stebarna sine og hvor irriterende de er og at den andre forelderen ikke samarbeider. Dette er også folk som har egne barn med samme partner som har disse stebarna. De egne barna blir selvfølgelig prioritert først og stebarna blir ofte satt til sida. 

Jeg skjønner meg ikke på dere som klager over barna til partneren. Dere visste jo godt hva dere gikk til da dere bestemte dere for å involvere dere i en partner som hadde barn fra før av. Dere burde ha skjønt da at dere selv ikke ville komme i første rekke, men barna til partneren deres. 

Det er også lett for dere å klage over at det er den andre forelderens skyld. Ærlig talt så kan dere ikke forvente at samarbeid mellom to ekser skal gå smertefritt heller. Som sagt dere visste hva dere gikk til. 

Anonymkode: 4733c...7a1

Jeg syns det er feil å si at "Dere visste jo godt hva dere gikk til da dere bestemte dere for å involvere dere i en partner som hadde barn fra før av." Det antyder jo at man har erfaring med hvordan det er å bo med barn. For noen tror jeg virkeligheten slår inn. Det var ikke sånn de forestilte seg at det kom til å bli, sider ved samboeren som kanskje lar barna slippe unna med for mye, sider med barna som kanskje er irriterende eller så blir det kanskje noe rot med eksen som gjør at ting går til helvete. Det er veldig vanskelig vite hvordan livet blir. Det må være lov å klage over ting, om det så er stebarna, egne barn, foreldrene sine, jobben osv. Mange her som klager på mye annet. Det derimot man kan gjøre er å prøve å gjøre det beste ut av situasjonen, behandle de andre rundt seg med respekt og dra før man ender opp som bitter (men dette gjelder forsåvidt med alt). 

Jeg visste ikke hva jeg gikk til når jeg ble mor. Jeg leste masse bøker om oppdragelse, om barn sin utvikling, om fødsel (haha)  Men jeg hadde ikke peiling før jeg faktisk fikk oppleve det og gjort meg opp egne erfaringer! 

Endret 17. desember 2015 av Steve Rogers