Narkomane

[Gjest Erik]

Det er ingen tvil om at narkotika gir enorme kostnader for samfunnet (dvs alle vi som betaler skatt og avgifter) hvert år.

En narkoman er i praksis ute av stand til å jobbe. Med andre ord produserer han ingen verdier, og betaler dermed ingen skatt til fellesskapet. Narkotikaen ødelegger med andre ord mennesker som ellers kunne ha produsert verdier for seg selv og andre.

En narkoman må finansiere rusmisbruket sitt. For mange av dem mefører dette et ran eller innbrudd om dagen. Et ran medfører disse kostnadene:

- Ødeleggelse av privat eiendom.

- Personlig belasting for dem som blir utsatt for det (hvem ville vel like å ha en sinnsyk narkoman inn i stuen sin på jakt etter penger ?)

- Kostnader til politi, rettsvesen og fengsler.

I tillegg kommer alle de personlige omkostningene (familietragedier) som narkotikaen medfører.

Narkotikamisbruk må derfor bekjempes. Jeg har inntrykk av at det i alle år vært fokusert på at tilbudssiden ensidig skal bekjempes, dvs det er smuglerne og langerne som tas. Jeg tror at at det ikke er tilstrekkelig.

Hvis man reduserer tilbudet, vil prisene på narkotikaen gå opp, og det vil komme andre andre til som forsyner markedet med narkotika, så er man nesten like langt. Jeg mener man i tillegg bør hindre folk i å etterspørre narkotika. Det kan gjøres med forebyggende tiltak (noe jeg har inntrykk av at offentlige instanser som skoler og politi er i full gang med). I tillegg må man bekjempe de som allerede bruker narkotika.

Jeg vet ikke hva som best fungerer for å få folk til å slutte med dette, men siden bruk av narkotika er forbudt, kunne politiet arrestere narkomane og sperre dem inn i fengsler for noen år (eller arbeidsleirer, der de kunne skape noe av verdi) med meget sterk besøkskomtroll for å forhindre smugling inn i fengselene. Det finnes sikkert mange måter å forhindre misbruk av narkotika på, men en ting er sikkert og det er at det må bekjempes med alle midler.

[Leia]

Jeg er forsåvidt enig med deg. Jeg er for tvangsavrusning av mennesker som er veldig langt nede på harde stoffer, men det hjelper lite når det ikke bevilges penger til anstendige institusjoner...

Selve ordet "institusjon" gir umiddelbart kjipe assosiasjoner. Hvis disse evt. skal bygges/ rustes opp i Norge, må de gi gode alternative "highs" på livet. Vise alternativer i livsstil som ikke bygger på et evig mas etter penger og slaving på samlebåndjobber. Det må bygges opp små bedrifter for de som har gått igjennom programmet. Du får ikke alle outsidere til å pent føye seg inn i A4 liv. Det kunne for eksempel være produksjon av brukskunst eller frivillig arbeid delvis subsidiert av staten. Mange drømmer sikkert om å spille i band, så man kunne gi ut samleCDer til inntekt for oppfølging.

For jeg er uenig med deg i at de svakeste i samfunet ikke skal koste noe. Norges velferdsordninger er eksempler til etterfølgelse. Men de behøver videre tilpasning. Den manglende oppfølgingen sosialt (ikke bare den oppmerksomheten de får av politiet...) koster sannsynligvis oss skattebetalere mye mer enn det det ville koste å satse litt på dette nå.

[Henna]

Høres ut som du snakker om narkomane som mennesker uten verdi, en byrde for samfunnet, FORDI samfunnet ikke tjener noe på dem.

Så løsningen må vel være å stue dem bort, vekk fra omverden, for å sette dem å snekre sammen noen stoler så samfunnet kan tjene litt penger på dem når vi først har dem her!

Som Carl I Hagen foreslo for flere år siden å plassere alle kriminelle på Svalbard....

At vi har så mange rusavhengige her i landet er en tragedie.

Men jeg mener også at samfunnet har skylden for dette og da er det vel også samfunnet sitt ansvar å gjøre noe med det: i form av REHABILITERING (hvis du har hørt ordet). Det innebærer bla. å sørge for at de rusavhengige kan tre inn i arbeidslivet igjen. Dette kan jo såklart være en lang prosess, og helt sikkert koste masse penger. Men i lengden vil det nok være verdt det for rusmisbrukeren som kanskje klarte det og ikke minst familien!

Å sperre de narkomane i fengsler ar antageligvis det som funker minst! For ikke å snakke om bare alle de psykiske bivirkningene det følger med seg å være sperret inne. Som helt sikkert fører med seg at flere aldri vil kunne mestre arbeidslivet igjen.

Og med de soningskøene det allerede er i dag er dette en veldig urealistisk tanke. Omtrent 90% av insatte idag er rusmisbrukere. Fordi de tar opp all plass må andre lovbrytere vente månedvis på å sone.

Jeg er av den mening at de narkomane ikke bør straffes for sin avhengighet (men såklart for de kriminelle handlinger de begår), de bør hjelpes og det har vi og samfunnet ansvar for!

[Bertha]

Hmmm.... jeg er litt enig med alle her, egentlig.

Ikke det at jeg ikke har personlige meninger om temaet, men slik jeg ser det så er det her snakk om en virkelighet hvor "sannheten" har mange sider og mange hensyn å ta.

Uansett, så synes jeg det er en viktig diskusjon som Erik her inviterer til. De fleste er vel enige i at narkotika er noe som er negativt ladet, men jeg er redd det er litt for enkelt å skissere konkrete fasitløsninger på problemet bare ved hjelp av et par setninger.

Diplomaten i meg sier at bekjempelse av problemet er person- og kulturavhengig når det gjelder "pasientene", både i form av eksisterende misbrukere og potensielle ofre.

Og da sier det vel seg selv at det nødvendigvis må en kombinasjon av flere løsninger til....?

[Thea]

Hvorfor skal man fokusere på å setteistand tiltak når de allerede er på kjøret??Det må da være minst like viktig å forhindre at flere og flere roter seg borti disse miljøene, og disse menneskene blir jo bare yngre og yngre.Hvor er foreldrene til slike barn???

Jeg mener nå ikke at vi bare skal la de som allerede er inne i miljøet seile sin egen sjø, men at det også er like viktig med forebyggende arbeid.

Og jeg mener heller ikke å skylde på foreldrene for at barna/ungdommen har kommet inn i den situasjonen de har kommet i.På dette område er det mange som må ta ansvar.Men når en 12 åring er ute midt på natta og ruser seg kan man vel jaggu lure på hva foreldrene gjør.

[Cassandra]

Ja, som foreldre har vi et stort ansvar i å følge opp barna våre. Jeg mener at det er avgjørende at foreldre vet HVEM barna er sammen med og hvor de er sammen. Vi kan ikke forfølge barna våre, men å ha en åpen kommunikasjon er et MUST. Foreldre bør være aktive i forhold til skolen, og da mener jeg følge opp de samtaler og andre aktiviteter skolen inviterer til. Jeg tror at mange foreldre i dag er så opptatt av selvrealisering at det går på bekostning av barna.

Jeg tror på samtaler mellom foreldre. Er det virkelig slik at "Gustav" får lov til alt det mitt barn sier han får lov til?? Jeg tror også på å ta av sky lappene. Det er ikke slik at alt skjer alle andres barn. Mitt barn er sikkert ikke den "søndagskole gutten" jeg skulle ønske. Jeg mener ikke at vi skal misstro barna våre. Ikke uten at det er fortjent, men å alltid tro det beste om sitt eget barn... vel... da tror jeg det er mange som ser sannheten litt vel sent. Jeg tror på å sitte oppe å vente til barna er i hus. Jeg tror på å kjøre og hente dem på kveldstider. Og jeg tror at det er viktig at barna har interesser utover venner.

Det viktigste vi kan gi våre barn er TID. Det viktigste for barn er IKKE status. Vi trenger ikke å ha to biler, særlig ikke hvis det betyr at vi nesten ikke ser barna våre.

Jeg tror foreldre er den største ressurs når det gjelder forebygging av narkotika misbruk. Og i de tilfeller hvor foreldrene IKKE er det, så er det bl.a skolens ansvar å gripe inn. Skolene legger listen altfor høyt før de griper inn i familier. Lærer tilbringer mange timer sammen med barna våre. De bør kunne observere om barna forandrer seg, skifter omgangskrets. Det bør da være naturlig å ta kontakt med hjemmet for å fortelle... og hvis DET ikke nytter, så bør skolen ta kontakt med øvrig hjelpe apparat.

Enda er mine barn for små til å være i den største fare sonen, men den eldste sønnen min er ti år gammel... og jeg er på vakt. Jeg vet det er mange farer som lurer der ute... og jeg gruer meg... Jeg er redd!!

[Gjest gurimalla]

Hva med de som misbruker alkohol? De påfører samfunnet minst like store kostnader som de narkomane, hva skal vi gjøre med dem? Røykerne påfører også samfunnet masse kostander skal de også settes bort? Det er også en del mennesker som lever på sosialen, noen av disse har aldri tilført samfunnet noen verdier, bare utgifter.

Hvor mye verdier må man tilføre samfunnet før man er en verdig borger? En prissetting av mennesker som Erik gjør i dette innlegget er etter min mening helt forkastelig. De som misbruker narkotika må få hjelp, det får de ikke ved at man kaster dem i fengsel og behandler dem som kriminelle. Narkomane er syke, ikke kriminelle. Joda de som begår kriminelle handlinger som ran og inbudd for å finansiere narkotikabruken, er kriminelle, men det å misbruke narkotika er etter min mening et sosialproblem. De store skurkene er de som smugler og omsetter narkotika.

Samfunnet bør bidra til forebyggende arbeid og med tilbud om avrusing. Det ene utelukker ikke det andre.

[Kris]

Uansett hva man mener og hva man ønsker å gjøre, så bør man vokte seg vel for å sette pris på menneskene i forhold til hva de bidrar med til samfunnet.

Spesielt om man skal begynne å velge de ut av samfunnet.

Da er det egentlig bare å begynne å fjerne alle de vi ikke føler vi har bruk for.

For det andre, så tror jeg vi vurderer slikt veldig forskjellig, og ut i fra om det er mennesker vi har noe forhold til eller ikke.

Den dagen man selv har et barn, eller en søster eller bror som sitter med nåla i armen, så er jeg ikke så sikker på om man ønsker å internere vedkommende.

Vi er aldri garantert for at ikke en av våre nærmeste kan havne ut i stoffproblemer!

Jeg er i hvertfall enig i at vi ikke må se på en narkoman som kriminell fordi vedkommende har havnet i det uføre å være avhengig av narkotiske stoffer.

Da burde vi faktisk kriminalisere alle som er rusavhengige, uansett lovlig eller ulovlig rusmiddel.

Nei de er kriminelle ut i fra de handlinger de eventuelt gjør for å skaffe seg heroin, etc.

Husk at artister som Keith Richards, Nick Cave, Kurt Cobein (vel han sluttet veldig brått som mange andre) og Eric Clapton i mange år var heroinavhengige, men vi valgte å høre musikken deres, og så neppe på dem som kriminelle.

Stoffet var like forbudt i deres land!

mvh

[Henna]

Så enig, så enig, så enig med deg Kris