Skal vi få barn eller ikke?

[AnonymBruker]

Vi er i midten/slutten av 30-årene. 
om vi vil ha barn må vi få det nå... Men vi er så veldig i tvil. 
Ingen av oss er jaaaa, har sykt lyst på barn, men vi er heller ikke på motsatt side at barn er helt uaktuelt. 
Han har litt lyst på barn fordi det er "sånn livet er", og han tror det er hyggelig å ha en familie nå som vi blir eldre. 

Mitt største problem er at jeg vil leve livet mitt, vi koser oss. Drar på flere utenlandsturer i året, går på restauranter i helgene og spiser god mat, går på teater, kino og kafe. Jeg kjenner jeg ikke har så lyst til å gi slipp på dette, kjenner meg på en måte egoistisk som ikke vil gi opp dette livet for et annet lite menneske. Har egentlig heller ikke så lyst til å dele mannen min med et annet lite menneske. 
Skjønner at dette sikkert blir anderledes når det er ditt eget barn og alt det der, men likevel... Skal vi få et barn? Gir det virkelig så mye glede som man ikke kunne forestilt seg?

Anonymkode: 8d768...f05

[fjellogvidde]

Dette er nok noe dere må finne ut av selv. Tror ikke all verdens input fra andre kan hjelpe dere, desverre...

[Millimani]

Dere vet best selv. Som alltid er det opp til hvert enkelt par, bli enige om hva dere vil. Deres "andre ungdom" kommer når barna blir større. Selv om dere får barn kan dere reise bort i ferier, dra til utlandet. Dere kan gå ut å kose dere fra tid til annen, finne barnevakter til barna. Enten det er skole-ungdom, venner av dere, eller barnas besteforeldre. Du trenger ikke gi helt slipp på det selv om du får ett barn eller flere å ta deg av i noen år. Hvor går alle de årene? De kommer til å gå fort  

[Linituss]

Om ingen av dere virkelig har lyst på barn og det eneste argumenet for å få barn er: "sånn er livet" så er det eneste fornuftige å ikke få barn. Et barn skal være ønsket av begge foreldrene.

Det er like egoistisk å få barn som å ikke få barn. 

[Gjest Trollkarlen]

Det viktigste å huske når man velger å få barn er at barn ikke kan velge sine foreldre. Skal man virkelig bringe barn til verden med "tja sånn er jo livet" som grunnlag?
Barn fortjener to foreldre som er villig til å gi opp en del av livet sitt for å sikre en trygg og sunn oppvekst for barnet.

[Sølvi88]

Det virker som om du har bestemt deg. Lev det livet du elsker, lev det livet du lever nå. 

[Jegern Puahate]

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon som deg TS. Vi vet heller ikke om vi ønsker barn. Jeg liker også å reise, og gå ut i helger. Aner ikke hvordan vi skal komme frem til om vi ønsker barn eller ikke. 

Anonymkode: 5b273...de1

[AnonymBruker]

Jeg og samboer er også i den situasjonen. Vi har mye å tilby et barn, og hadde vi fått et, ville vi utvilsomt blitt glad i vedkommende og det ville selvfølgelig ikke vært et spørsmål om hvorvidt vi ville gitt alt for vedkommende, så for oss er kommentarer som den f.eks. @Trollkarlen kommer med irrelevante.

 

Spørsmålet vårt er bare om det er den veien vi vil gå, eller forbli barnefri. Ingen kan selvfølgelig bestemme dette, annet enn meg og min bedre halvdel, men å lufte litt tanker og å høre andres erfaringer er nyttig likevel.

Anonymkode: 142d8...b39

[Gjest morhjertegod]

Man må ikke få barn, kjenner flere som har valgt det bort. Tror vel ikke dere hadde angret om dere fikk, men om dere virkelig ønsket dere, så ville dere vist det, uten å være i tvil. Jeg liker det samme som dere, får til det med barn også, og når barna er store så kommer en ny vår :o) Håper dere finner ut av det, lykke til.

[AnonymBruker]

I de fleste forhold kommer man til et punkt hvor all reising og selskapelighet begynner å avta fordi "alle andre" får barn. Jeg var så heldig at jeg til slutt fikk ett barn og har aldri angret på det selv om jeg ble skilt etter noen år. Jeg har nå gleden av 2 barnebarn i tillegg til moren og faren deres. Tror livet mitt hadde blitt tomt da jeg ble skilt og ikke hatt "ungen" i tillegg. Selvfølgelig er det kun deres valg, men hvordan er det med barn i vennekretsen deres? Har dere mange barnløse venner som har samme intr som dere? Hvis ja, så er det enklere å leve videre uten barn. Har snart alle barn rundt dere, så gå i tenkeboksen og tenk grundig igjennom denne problemstillingen.

Anonymkode: 95b1f...e24

[AnonymBruker]

Jeg har aldri likt å reise, elsker å være hjemme og vi har begge en utdanning som på papiret gjør oss til de perfekte foreldre. Vi har likevel valgt å ikke få barn fordi det ønsket er fraværende.

Tror som noen over her sa over meg at dere må tenke på det livet dere vil ha når reisene og resturantbesøkene avtar.

For min del er det så enkelt at om du ønsker deg barn så får du det, og om du ikke gjør det så får du ikke barn.

Anonymkode: 4ea02...bfb

[Mearrasámi]

Mange her sier at reiselyst og restaurantbesøk lystene avtar, men hos enkelte avtar det aldri. Frivillige barnløse er som oftest de lykkeligste i samfunnet, men stigmatisering er jo den verste fienden.

Jeg tror nok dere må finne ut av dette som par. Om dere ikke har lyst på barn, skal dere heller ikke ha barn og det er lov. Om dere i så fall ønsker dere barn så er det ikke noe galt i det heller. Men å få barn på innstillinga "sånn er livet", høres det ut som om dere egentlig ikke har så lyst på barn. 

[AnonymBruker]

Jeg er også veldig glad i "friheten" min og jeg var total barnemotstander frem til ble gravid (er 34). Nå føles det utrolig riktig, koser meg med graviditeten og gleder meg til hun kommer. Velger å tro at livet ikke tar slutt selv om vi blir foreldre. Kommer til å ta henne med på turer, men blir ikke akkurat backpacking i kambodsja med det første, hehe ..

Men som andre her sier må dere finne ut av det selv, er en stor avgjørelse å ta. Lykke til  

Anonymkode: 18701...743

[Hundejente]

Vi hadde det på samme måten. Vi valgte å få barn, blant annet fordi "alle" sa til oss at "det blir noe heeelt annet når dere får barn selv, dere kommer til å elske det, det er fantastisk å være mamma!" etc etc. Nå er vi i midten av 30-årene og har en sønn på 3 år. Dette livet er også veldig fint på mange måter, og jeg elsker sønnen min, men jeg elsker ikke å være mamma. Jeg er mye mer stressa, frustrert, utålmodig, sliten, trøtt... Det er mye fra gamlelivet jeg savner. Greit at man "kan gjøre alt man gjorde før man fikk barn", men det blir ikke helt det samme å gå på fin restaurant med en 2-åring, eller reise på storbyferie for å shoppe med 3-åring. 

 

Det er selvfølgelig som folk sier over her, at selv om vi har ganske likt utgangspunkt, så kan dere oppleve det helt annerledes å få barn. Men jeg tenker at om det ikke er noe spesielt i livet dere savner, så er det kanskje ikke så dumt å forbli barnløse, for det er mye dere kommer til å savne. Om dere føler at et eller annet mangler, derimot, så er det kanskje barn dere ønsker dere, og da kommer ikke savnet etter det gamle livet til å bli så stort.

[Gjest Blomsterert]

Vi er i midten/slutten av 30-årene. 
om vi vil ha barn må vi få det nå... Men vi er så veldig i tvil. 
Ingen av oss er jaaaa, har sykt lyst på barn, men vi er heller ikke på motsatt side at barn er helt uaktuelt. 
Han har litt lyst på barn fordi det er "sånn livet er", og han tror det er hyggelig å ha en familie nå som vi blir eldre. 

Mitt største problem er at jeg vil leve livet mitt, vi koser oss. Drar på flere utenlandsturer i året, går på restauranter i helgene og spiser god mat, går på teater, kino og kafe. Jeg kjenner jeg ikke har så lyst til å gi slipp på dette, kjenner meg på en måte egoistisk som ikke vil gi opp dette livet for et annet lite menneske. Har egentlig heller ikke så lyst til å dele mannen min med et annet lite menneske. 
Skjønner at dette sikkert blir anderledes når det er ditt eget barn og alt det der, men likevel... Skal vi få et barn? Gir det virkelig så mye glede som man ikke kunne forestilt seg?

Anonymkode: 8d768...f05

Reagerer litt på at du ikke vil dele mannen din med et annet lite menneske.Syns det er litt alarmerende.

Han har litt lyst på,du vil ha det livet du har nå.Tror kanskje dere bør vente.Er ikke mye her som tilsier at et barn er ønsket,og dere har jo en stund til å finne ut av det.

 

[AnonymBruker]

Reagerer litt på at du ikke vil dele mannen din med et annet lite menneske.Syns det er litt alarmerende.

Han har litt lyst på,du vil ha det livet du har nå.Tror kanskje dere bør vente.Er ikke mye her som tilsier at et barn er ønsket,og dere har jo en stund til å finne ut av det.

 

synes ikke det er så alarmerende. Sånn er jeg og. Tror det er ganske vanlig. 

Anonymkode: 1a210...c69

[Gjest Blomsterert]

Ok? Syns det så litt sånn litt for sjalu og selvopptatt ut,men det er kanskje ikke det det går på.Har hørt om ett tilfelle,og der var hun sånn jevnt over utrolig sjalu.De fikk barn etter mange år da,og det gikk jo veldig bra da.Fordi jeg er dypt skeptisk til sjslusi,så reagerer jeg.Men er mulig du har rett,at det er vanligere enn jeg tror(og at jeg overreagerer).

[KoneBanker]

Kjør på!

[AnonymBruker]

En ting er sikkert og det er at med barn følger bekymringer- hele veien, de endres bare i innhold.... 

Lykke til med valget- som er deres.

Anonymkode: 38ec0...1dc