Hypersensitiv? Blir så sliten :(

[Fiberhusk]

Jeg er nødt til å få ut litt frustrasjon. Sitter på jobb og vil bare hyle.
Jobben min består i hovedsak av arbeid via. telefon, trives med det. Men problemet mitt er støy, for det er mye av det - Rund meg altså.

Det er kontinuerlig arbeid i bygget der jeg er, boring i betongvegger, hamring i betongvegger (hvis dere ikke kjenner de lydene fra før, dere er heldige! Det er grusomt!), og tidvis mange folk som bråker i gangen ved siden av meg. Jeg har ikke eget kontor, og kan ikke lukke dør eller be folk være stille.

Jeg har alltid vært ekstremt ømfintlig, og det er kjempeslitsomt. Det gjelder lyd, lys, stemning. Nå er det den fjerde uken på rad hvor det bores i betongen rundt meg, og jeg får nesten ikke hørt hva folk sier på telefon. Jeg kan nesten ikke høre mine egne tanker. Har bare lyst til å gråte, det er tortur!  Blir så utrolig sliten av å ha det sånn på jobb. Prøver å ta det opp med sjefene, men de kan ikke gjøre noe, for de må jo få jobbet ferdig med hva enn det er de gjør i bygget.

Andre her som sliter med hypersensitivitet og har utfordringer i arbeid eller andre situasjoner pga. det? Ingen andre på jobben min har problemer med noe liknende, og har ikke forståelse. Jeg føler meg skikkelig dum og rar

 

[AnonymBruker]

Jeg er høysensitiv, og jeg skjønner svært godt hva du mener. Naboen min har revet og bygget nytt hus nå helt siden i sommer, og det har vært tidspunkter hvor jeg har vært på nippet til å få angstanfall fordi de bråker (MYE) fra 06 i helger og iblant så sent som 2330 på kvelden i vanlig hverdag heeele tiden. Har nesten blitt gal av det. I sommerferien hvor jeg var hjemme og trengte å slappe av, nei da var det som verst. Men de er nesten ferdige nå, så er ikke så mye bråk lengre. Jeg skjønner veldig godt at de har hatt lyst til å jobbe nesten døgnet rundt i flere måneder for å bli fort ferdig, men littegranne folkeskikk da? Også er jeg altfor snill, så jeg sier ingenting. Dumme meg.

Og jeg er sykepleier på en veldig krevende post. Det er veldig slitsomt noen ganger, men jeg elsker jobben min.. Noen ganger har jeg lyst til å bare gjemme meg, for jeg orker ikke samvær og snakking og gi omsorg hele tiden, og heeele tiden være "på" for overleger og andre fancy mennesker man jobber med, men likevel så kunne jeg ikke tenke meg noe annet. Gruer meg litt til å få barn, for da må jeg gi gi gi hele tiden. Hjemme er jo fristedet mitt hvor jeg kan få være i fred hvis jeg vil. Men samtidig så gleder jeg meg til å få barn, og klarer ikke å se for meg en fremtid uten det.

Anonymkode: 390bc...e20

[Fiberhusk]

Gruer meg litt til å få barn, for da må jeg gi gi gi hele tiden. Hjemme er jo fristedet mitt hvor jeg kan få være i fred hvis jeg vil. Men samtidig så gleder jeg meg til å få barn, og klarer ikke å se for meg en fremtid uten det.

Anonymkode: 390bc...e20

Det er litt vanskelig det med bygging i nabolag også, hadde samme problem her da jeg flyttet inn i huset mitt. Da begynte de å sprenge (!) hos naboen, og huset vårt står på samme fjell. Ble noen skeve dører og sprekker hos oss, og min psyke som holdt på å dø.

Men barn ja, vi prøver jo å få barn. Jeg kjenner igjen følelsen du sitter med. Ikke så mye det å gi, men støy, ikke nok søvn - Det er det jeg gruer meg mest til. Men det går vel Og det å alltid måtte forholde seg til "fremmede", det er en utfordring ja.

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen, vært sånn hele livet. For min del har det gått litt utover det sosiale, siden jeg skjermer meg fra familieselskap o.l Jeg orker rett og slett ikke, i allefall ikke etter å ha vært på jobb.

Dette er også en av grunnene til at jeg har valgt å ikke få barn. All ære til dere som orker på tross av.

Anonymkode: c83f7...e14

[bib_84]

Jeg er også høysensitiv og det har skapt mye problemer for meg i arbeidslivet, særlig før jeg oppdaget at det var det som "feilte" meg. Jeg skjønte ikke hvordan andre mennesker klarte å jobbe fulltid og samtidig  aldri være borte fra jobb. Jeg brukte alltid opp egenmeldingene mine, og var i tillegg mye sykemeldt. Jeg behøver ikke ha en veldig støyende jobb heller, bare det å jobbe fulltid blir for mye for meg. Har tenkt litt på det i det siste: har jeg krav på noe fra nav når jeg ikke klarer å jobbe fullt? Jeg er jo ikke syk heller... Synes fremdeles det er vanskelig å skulle snakke med arbeidsgiver om dette, jeg føler meg som en dårlig arbeidstaker som er til bry hvis jeg begynner å kreve mye tilrettelegging.

Nå studerer jeg til å bli sykepleier. Trives godt med det så langt, så satser på å finne meg en deltidsjobb på en litt rolig avdeling. Hvis det finnes noe sånt som en rolig avdeling innen helsevesenet

Jeg fikk forresten barn for 1,5 år siden, og kan skrive under på at det er utfordrende! Det er det nok uansett, men det at jeg er høysensitiv og har ekstremt stort behov for egentid og søvn har gjort det ekstra vanskelig. Men selv om det har vært beintøft så angrer jeg ikke, familie er viktig for meg, og gutten min er verdens beste  Jeg har også lært mye om meg selv - at jeg klarer mer enn jeg trodde var mulig, og jeg føler at jeg har vokst mye med mammarollen. 

[Fiberhusk]

Jeg er også høysensitiv

Hei bib_84, og takk for fint svar!

Jeg tenkte den samme tanken på vei til jobb i går. Har man egentlig rett på noe når man ikke egentlig "feiler" noe? Det tror jeg ikke. Nå er det visst nye regler for egenmelding og sykmelding også, noe som ikke akkurat gagner oss som trenger det mer enn hvermannsen. Har ikke fått satt meg inn i de nye reglenge selv, til og med sjefen min har ikke fått det med seg.

Jeg trodde lenge at det var noe galt med meg, siden jeg ikke orket like mye som andre.
Det er godt å vite at man ikke er alene om å ha det slik! Absolutt. Selv om jeg overhodet ikke unner andre å ha det på samme måte.

Så koselig å høre at det går bra med deg, selv med et barn også  Og lykke til med utdannelsen!