Dra til lege? Si til psykologen?

[AnonymBruker]

Føler at jeg er langt borte, samtidig som jeg jo faktisk sitter her. Sliter med å huske ting, plutselig kan jeg tenke: "Var jeg egentlig på skolen i dag?" Husker ikke. Og hvilken dag det er. Jeg henger ikke med. Får ofte høre at jeg er fjern. 

Jeg har bare lyst å ligge i sengen og slappe av og høre på musikk hele tiden. Ikke noe stress og mas. Likevel har jeg så sykt mye energi. Går vel minst 15000 skritt i gjennomsnitt per dag. Bare går og går, kjempefort (hender at vilt fremmede kommenterer hvor fort jeg går), hører på musikk og kan begynne å gråte helt plutselig, for eksempel fordi himmelen er så fin at jeg blir rørt. 

Jeg vet ikke om jeg er glad eller lei meg. Jeg har gode grunner til å være glad: Har gode karakterer, har jobb, det er snart juleferie og snart jul. Samtidig som jeg også har noen grunner til å være lei meg: Har mistet min beste (og eneste) venn. Vi var bestevenner i 12 år. Nesten-kjæresten min har flytta til andre kanten av landet. Det verste er at det mest sannsynlig kun er i mitt hode at vi var "nesten-kjærester". Tviler egentlig på at han tenker noe særlig på meg nå. Selv om jeg har gode karakterer, har jeg også fått noen ganske skuffende karakterer i det siste. Trives ikke i klassen. Psykologen min skal mest sannsynlig flytte. Ble behandla som dritt under en innleggelse i fjor (eller var det i forfjor? Har ikke peiling). Sliter med mareritt etter det. Kommer ikke over det.

Er så sliten og vet ikke hvor jeg vil med dette engang. Prøver å skrive dagbok så jeg lettere skal klare å henge med om dagene, men det ender stort sett opp med at jeg glemmer å skrive i den. Glemmer å ta vitaminene mine også. Herregud.

Har lyst å dra til legen, men dette er vel ikke god nok grunn til å dra til lege? Bør jeg si dette til psykologen (hva skal jeg si?)? Føler meg skikkelig til bry, hender at jeg bestiller legetime for så å avbestille, i frykt for å bli avvist når jeg kommer dit. Og jeg kan jo ikke akkurat si at jeg er lei meg heller, for ja jeg er jo lei meg, men jeg er jo så glad også? Sånn sykt glad? Er både grusomt lei meg og glad samtidig. Det er overveldende, et indre fyrverkeri. De siste ukene har jeg kjent ekstra på dette, det blir for mye for meg rett og slett. Vet ikke hva jeg skal gjøre, klarer ikke sette ord på det.

Anonymkode: 64a62...bb4

[AnonymBruker]

Mulig du er bipolar? Jeg vil absolutt anbefale deg å si det du skriver om her til psykologen eller legen din.

Anonymkode: 7f845...1ba

[minister-mio]

Mulig du er bipolar? Jeg vil absolutt anbefale deg å si det du skriver om her til psykologen eller legen din.

Anonymkode: 7f845...1ba

du bør ikke komme med mulige diagnoser.

 

men Ts kan absolutt ta dette med fastlegen eller psykolog

[AnonymBruker]

Takk for svar. 

Dette er kanskje litt teit, men glemte å si at jeg danser nesten hele tiden. Hopper rundt omkring og i senga. Hender at jeg slår hodet hardt i veggen siden jeg danser eller løper fort rundt i huset. Har gått litt ned i vekt også, men er vel ikke så rart når man nesten hele tiden er i bevegelse. 

ts

Anonymkode: 64a62...bb4

[AnonymBruker]

Ikke for å mase, men er det egentlig vits å si noe til psykologen når han mest sannsynlig skal flytte til nyttår uansett?

 

Anonymkode: 64a62...bb4

[Epleskall]

Du har vel fått en diagnose allerede ettersom du både har vært innlagt og går i behandling. Føler du at du kan kjenne deg selv og din atferd igjen i denne diagnosen? Det kan være lurt å fortelle psykologen om dette, slik at diagnosen og behandlingen eventuelt kan tilpasses, og dere sammen kan vurdere hvorvidt det er aktuelt å kontakte legen.

[AnonymBruker]

Du har vel fått en diagnose allerede ettersom du både har vært innlagt og går i behandling. Føler du at du kan kjenne deg selv og din atferd igjen i denne diagnosen? Det kan være lurt å fortelle psykologen om dette, slik at diagnosen og behandlingen eventuelt kan tilpasses, og dere sammen kan vurdere hvorvidt det er aktuelt å kontakte legen.

Nei, det er nettopp det jeg ikke har. Føler ikke at jeg har blitt tatt seriøst. Har fått vite at det har vært mistanke om personlighetsforstyrrelse, bipolar lidelse o.l. men har ikke blitt diagnostisert. Er like før jeg gir opp.

ts

Anonymkode: 64a62...bb4

[Epleskall]

Nei, det er nettopp det jeg ikke har. Føler ikke at jeg har blitt tatt seriøst. Har fått vite at det har vært mistanke om personlighetsforstyrrelse, bipolar lidelse o.l. men har ikke blitt diagnostisert. Er like før jeg gir opp.

ts

Anonymkode: 64a62...bb4

Du har rett til innsyn i journal, og kan for eksempel be fastlegen din om å skrive ut epikrisen fra da du ble utskrevet fra innleggelsen. På den måten får du vite litt mer om hvilke vurderinger som er blitt gjort mht dine vansker. Hvis det er sant som du sier, at du går i behandling hos en psykolog nå uten at du har fått en diagnose, så er det veldig, veldig underlig. Hvordan skal du få riktig behandling dersom det ikke ligger noen diagnose til grunn? Det er stor forskjell på behandlingstilnærmingen når det gjelder bipolare lidelser kontra personlighetsforstyrrelser. Hvor lenge har du gått i behandling? Går du ved et DPS? Skal du få ny behandler etter nyttår? Vet du hvordan du er blitt utredet, har det for eksempel blitt gjort standardiserte, diagnostiske intervju av typen SCID-II? Kanskje jeg har misoppfattet dette, men jeg synes det er utrolig rart at du ikke får informasjon her. Du må jo få vite hvilken diagnose du har og hva som er behandlingsmålene? Har dere laget en behandlingsplan?