usikket foreldre?

[AnonymBruker]

En slektning av meg og kjæresten har et barn på 1,5 år ca. Han er i begynnelsen av 20-årene og hun er 18-19 år. De er veldig glad i barnet sitt, og det vises godt. MEN...de (og spesielt hun) har lett for å overgi ansvaret til andre slektninger om de har muligheten til det. Hvis de er på besøk hos noen, så kan de plutselig forsvinne (ikke ut døra vell og merke) uten at noen vet hvor de er. hvor de tar for gitt at barnet blir passet på av oss andre. Hun er mer opptatt av telefonen enn å følge med på barnet og generelt være til stede rundt oss andre.

Det er helt vanlig for de å ta med barnet ut om kvelden, langt etter leggetid. Det toppet seg da de faktisk tok med seg barnet på en pub i 9-10 tiden på kvelden for å møte andre i slekta som skulle dit, med barnemat og alt. Det er rett og slett upassende og flaut da folk rundt satt med alkohol og koste seg. og da skulle de videre å besøke noen andre etter de hadde vært der.

Bestemoren hjelper de mye, og hun får spørsmål nesten hver helg om å være barnevakt. Da reiser de stort sett til nabobyen for å besøke venner og mest sannsynlig for å feste. Bestemoren er veldig frustrert og har prøvd å sagt det til de at det ikke er greit å sette bort barnet hver helg. "men så lenge det er kjentfolk så ser jeg ikke problemet" var svaret hun fikk. Bestemor sier ja fordi hun ser heller at barnet kommer hos henne i stede for hos noen barnet ikke kjenner så godt eller kjenner i det hele tatt.

En annen gang når bestemoren passet barnet så kom ingen av foreldrene og hentet barnet når det nærmet seg kveld (ukedag), så bestemoren måtte etterlyse foreldrene selv. klokka ble 9 og 10 og når hun fikk tak i moren så satt hun noen meter unna der hvor bestemoren bor, på besøk til noen. Og da først kom moren og hentet barnet. Far var bortreist.

Barnet bruker også samme bilstol som da h*n var nyfødt! bestemor pusher på om at de må kjøpe ny bilstol men de prioriterer ikke det. De vil heller bruke penger på møbler og annet til leiligheten. Mor snylter også, de bestemte seg for at det var slutt men de flyttet aldri fra hverandre og er vell enda kjærester slik det ser ut for oss andre, men har opplyst til NAV at hun er alenemor og mottar derfor stønad deretter også. 

En annen ting som bekymrer meg, er at barnet blir hysterisk og gråter bare foreldrene reiser seg fra bordet, går ut av bilen etc. med andre ord er det tydelig at h*n er vant med å bli "etterlatt"! 

Det finnes mange slike episoder og vi i familien er frustrert og jeg skriver dette i håp om at noen kanskje kan komme med noen gode råd. 

Det er bare snakk om tid før noen sender bekymringsmelding til barnevernet....men det er kanskje det de trenger?? de burde ihvertfall fått en oppvekker, hjelp og opplæring!!!!

Anonymkode: 66f1e...ba3

[mjauritz]

Syntes du reagerer overdrevent i forhold til situasjonen.

At barnet blir hysterisk om det blir etterlatt har som regel ikke noe med om den er vandt med det eller ikke, det har med at småbarn som regel vil være med mamma og pappa. Jeg ble også hysterisk når mamma gikk sin vei, men hun hadde nesten aldri barnevakt for meg.

Hva de driver med rundt NAV er ikke din sak.

Hvis dere ikke vil være barnevakt så si nei da vel! Dere vet jo faktisk ikke om de da blir hjemme med ungen! Du antar de vil finne noen andre, men det er jo ikke sikkert.

[AnonymBruker]

Wow, hadde dette vært min mor( bestemor til barnet) hadde hun kjøpt ny bilstol, filleristet meg og kanskje meldt meg om nødvendig. Ikke fordi hun ikke liker barnet og synest det er stress å ha han, men fordi hun ikke hadde tolerert slik behandling av barnebarnet.

 

Har ikke foreldrene vett så må resten av familien ha det. Men prøv nå å snakk med de før dere evt melder.

Anonymkode: 8b0e1...987

[MapleSirup]

Storm i vannglass.

Slapp av. de er unge foreldre, det går nok bra.

[Peter007]

Syntes du reagerer overdrevent i forhold til situasjonen.

At barnet blir hysterisk om det blir etterlatt har som regel ikke noe med om den er vandt med det eller ikke, det har med at småbarn som regel vil være med mamma og pappa. Jeg ble også hysterisk når mamma gikk sin vei, men hun hadde nesten aldri barnevakt for meg.

Hva de driver med rundt NAV er ikke din sak.

Hvis dere ikke vil være barnevakt så si nei da vel! Dere vet jo faktisk ikke om de da blir hjemme med ungen! Du antar de vil finne noen andre, men det er jo ikke sikkert.

NAV utbetalinger er fellesskapets midler; Jeg reagerer på at noen oppgir feil status, og at noen her er likegyldige til dette. NAV er veldig intr,i henvendelser vedrørende trygdesvindel. Dette er straffbart og det anmeldes vanligvis Politiet om det er av et visst omfang. Mindre saker får tilbud om tilbakebetaling og stopp i videre utbetalinger.

Jeg er ikke interessert å betale skatt til personer som dette. Jeg betaler vanligvis skatten min med en hvis tilfredshet. Men når skatten blir bruk feil er jeg ikke interessert mer.

 

Endret 11. desember 2015 av Peter007

[Gjest Mrs. Random Nick]

Jeg synes du bør sende en bekymringsmelding til barnevernet. Barnets mormor får jo åpenbart ikke snakket fornuft i mora det gjelder. Da trenger de en noe skarpere tilbakemelding på hvordan de er som omsorgspersoner. Forhåpentligvis får de seg en oppvekker om barnevernet tar tak i det. Du kan sende meldingen anonymt. 

[Ulven]

Disse foreldrene trenger foreldreveiledning. Send en bekymringsmelding slik at de kan få hjelp før barnet tar skade av foreldrenes manglende oppmerksomhet og tilstedeværelse. 

[Mearrasámi]

Synes og du bør sende inn en bekymringsmelding, samt kanskje tipse NAV om trygdesvindel. Jeg er heller ikke interessert i å betale skatt til snyltere som dette. Men tilbake til det viktigste. Disse foreldrene er uskikka til å skulle ta vare på et barn. Ingen normale foreldre forlater barnet sitt slik uten videre for å gå på fest!! Barnet trenger omsorg og trygghet. Det får det ikke hos disse...

Det er også tydelig at barnet kommer til å bli traumatisert av all separasjonen. Barnet lider allerede av separasjonsangst og slike traumer kan følge barnet langt inn i voksen alder

Endret 11. desember 2015 av Mearrasámi

[AnonymBruker]

Ja de er unge, men det hjelper lite når det går utover ungen sitt ve og vell. De er gammel nok til å skulle skjønne bedre!

Jeg ønsker jo ikke at de skal få masse problemer, men jeg ønsker at de skal få veiledning og hjelp. Det trenger de veldig!

Det er også det jeg er redd for, separasjonsangst. jeg er veldig vant med barn og vet også at barn kan gråte om de tror foreldrene skal gå. Men dette barnet blir hysterisk av mye mindre, jeg hadde ikke reagert hvis ikke.

Når det gjelder bestemoren så har ikke hun mulighet til å kjøpe ting til de heller pga dårlig økonomi og endringer i livssituasjon, og ikke burde det være en selvfølge heller. Men at hun prøver å få vett i dem er det ingen tvil om, men det er for døve ører virker det som!

Det er jo ikke det at ingen vil passe barnet, vi forguder jo den lille! men om vi er mange som samles så forventes det at andre passer henne. og plutselig kan foreldrene være ute av syne og ingen vet hvor de ble av.

Har flere ganger måtte si fra at barnet som kanskje er rett ved siden av mor, holder på å falle ned fra sofaen eller finner noe å spise på som hun ikke skal spise, eller holder på å rive ned ting. det er jo sånne ting små barn gjør, og alle kan selvsagt være uoppmerksom i blandt. Men ikke hele tiden, fordi mor heller sitter med nesen i telefonen. 

Mulig jeg overdriver, jeg vet ikke. men i min verden så er dette langt fra min forstand!

TS

 

Anonymkode: 66f1e...ba3

[Gjest Magnifiq]

Dette er jo ikke bra, og du MÅ jo få noen form for foreldreveiledning.

Jeg hadde kontaktet barnevernet. I min verden er det ikke greit å holde på slik med barnet sitt.

[AnonymBruker]

Synes og du bør sende inn en bekymringsmelding, samt kanskje tipse NAV om trygdesvindel. Jeg er heller ikke interessert i å betale skatt til snyltere som dette. Men tilbake til det viktigste. Disse foreldrene er uskikka til å skulle ta vare på et barn. Ingen normale foreldre forlater barnet sitt slik uten videre for å gå på fest!! Barnet trenger omsorg og trygghet. Det får det ikke hos disse...

Det er også tydelig at barnet kommer til å bli traumatisert av all separasjonen. Barnet lider allerede av separasjonsangst og slike traumer kan følge barnet langt inn i voksen alder

Men nå skriver TS at de mest sannsynlig drar på fest. Hun vet jo egentlig ikke hva de gjør.

De er unge og har alltid fått barnevakt og derfor lever de etter det. Hvis bare familien slutter å si ja til å være barnevakt så blir de nok hjemme med barnet.

Barnet har jo faktisk omsorg og trygghet hos resten av familien da. En avlastningsfamilie ville jo blitt akkurat det samme for et barn, og det er jo ofte noe av det første barnevernet prøver på.

At barnet begynner å gråte når mamma og pappa går gjør ikke at det lider av seprasjonsangst. Syntes du driver litt diagnosering over nett her og det er en uting, spesielt på små barn du ikke kjenner.

Syntes først og fremst dere kan forsøke å si nei til å være barnevakt før dere melder til barnevernet. 

Anonymkode: b7bb8...8f4

[mjauritz]

Ja de er unge, men det hjelper lite når det går utover ungen sitt ve og vell. De er gammel nok til å skulle skjønne bedre!

Jeg ønsker jo ikke at de skal få masse problemer, men jeg ønsker at de skal få veiledning og hjelp. Det trenger de veldig!

Det er også det jeg er redd for, separasjonsangst. jeg er veldig vant med barn og vet også at barn kan gråte om de tror foreldrene skal gå. Men dette barnet blir hysterisk av mye mindre, jeg hadde ikke reagert hvis ikke.

Når det gjelder bestemoren så har ikke hun mulighet til å kjøpe ting til de heller pga dårlig økonomi og endringer i livssituasjon, og ikke burde det være en selvfølge heller. Men at hun prøver å få vett i dem er det ingen tvil om, men det er for døve ører virker det som!

Det er jo ikke det at ingen vil passe barnet, vi forguder jo den lille! men om vi er mange som samles så forventes det at andre passer henne. og plutselig kan foreldrene være ute av syne og ingen vet hvor de ble av.

Har flere ganger måtte si fra at barnet som kanskje er rett ved siden av mor, holder på å falle ned fra sofaen eller finner noe å spise på som hun ikke skal spise, eller holder på å rive ned ting. det er jo sånne ting små barn gjør, og alle kan selvsagt være uoppmerksom i blandt. Men ikke hele tiden, fordi mor heller sitter med nesen i telefonen. 

Mulig jeg overdriver, jeg vet ikke. men i min verden så er dette langt fra min forstand!

TS

 

Anonymkode: 66f1e...ba3

Ta nå først og fremst en ordentlig prat med foreldrene før dere melder saken til barnevernet.

Hvis de blir meldt og det blir en stor sak ut av det så kommer det frem hvem som meldte og det kan jo splitte familien deres, for i mange sine øyne er det et stort svik.

Det jeg forslår at dere gjør:
Slutt å si ja til å være barnevakt og se hva de velger å gjøre. Finner de noen andre eller blir de hjemme? Blir de hjemme så har dere jo funnet løsningen på det problemet.
Samle alle i familien som reagerer på dette og sett dere ned med dem og ta en ordentlig hard alvorsprat. Si at dere vurderer å melde til barnevernet hvis de ikke skjerper seg. Så ser dere ann hvordan det blir etter dette. Bedrer det seg ikke så kan dere vurderer å melde fra

Lykke til!

[AnonymBruker]

Barnet har separasjonsangst. Det står i fare for tilknytningsskader. Et lite barn trenger å knytte seg til foreldrene, særlig de to første leveårene. Ellers kan det få varige skader. 

I tillegg beskrives det her omsorgssvikt og trygdesvindel. En bekymringsmelding til barnevernet er på sin plass, samt å tipse NAV. Foreldrene burde sendes på kurs, og vil de ikke det så bør omsorgsovertakelse vurderes. 

Anonymkode: f2a67...3b0

[AnonymBruker]

Jeg tenker at TS er en nysgjerrig kusine som er sur og sjalu pga Bestemor e.l.

Tipper problemstillingen er fryktelig overdrevet.

Det er liksom ramset opp har...Men les litt nøyere....Her er det ikke så mye å ta tak i for barnevernet akkurat.

Og TS tør jo ikke snakke med de selv engang. Det ville hun gjort om det var reelt nok! Det må vi da tro!?!

Anonymkode: 22f1e...3b1

[AnonymBruker]

Jeg tenker at TS er en nysgjerrig kusine som er sur og sjalu pga Bestemor e.l.

Tipper problemstillingen er fryktelig overdrevet.

Det er liksom ramset opp har...Men les litt nøyere....Her er det ikke så mye å ta tak i for barnevernet akkurat.

Og TS tør jo ikke snakke med de selv engang. Det ville hun gjort om det var reelt nok! Det må vi da tro!?!

Anonymkode: 22f1e...3b1

Omsorgssvikt ved stadige og unødvendige separasjoner, ansvarfraskrivelse, manglende sikring i bil, manglende forståelse for barnets signaler og tilknytningsbehov, umodenhet, trygdesvindel... Ganske mye å ta tak i her.

Anonymkode: f2a67...3b0

[AnonymBruker]

Omsorgssvikt ved stadige og unødvendige separasjoner, ansvarfraskrivelse, manglende sikring i bil, manglende forståelse for barnets signaler og tilknytningsbehov, umodenhet, trygdesvindel... Ganske mye å ta tak i her.

Anonymkode: f2a67...3b0

Som for eksempel hva da?

Anonymkode: 22f1e...3b1

[mjauritz]

Omsorgssvikt ved stadige og unødvendige separasjoner, ansvarfraskrivelse, manglende sikring i bil, manglende forståelse for barnets signaler og tilknytningsbehov, umodenhet, trygdesvindel... Ganske mye å ta tak i her.

Anonymkode: f2a67...3b0

Det kommer vel ann på bilsetet.

Mange bilseter kan barn bruke til de er langt over 1,5 år. vi VET jo ikke hvilket sete det er de bruker, så...

[MapleSirup]

Det kommer vel ann på bilsetet.

Mange bilseter kan barn bruke til de er langt over 1,5 år. vi VET jo ikke hvilket sete det er de bruker, så...

Nei...Det blir å skyte spurv med kanon.

Siste sønnen min var en liten pingle  Han hadde "babysete" kjempelenge...

Og så lenge barnet er sikret så tpler hun eller han at bena stikker utenfor, eller at det er litt trangt.

De kjører vel neppe Oslo - Trondheim 2 dager i uka.

Jeg synes det hele virker veldig overdrevet. Jeg ser ikke at det er voldsomme, konkrete episoder her som er ille.

Ta feks den turen på pub med familien. Hva så? Det er bare litt på siden av vår kultur. Det er jo ikke galt. Det er bedre med en ettåring på pub enn en fireåring...Unge foreldre som vil ah med seg familietreff og vurderer det til at det går bra med barnet er ikke noe å snakke om.

Vi hadde spebarn i barnevogn med hørselvern på utekonsert om sommeren. Storkoste oss. Sue me!

[AnonymBruker]

Disse foreldrene høres knapt levedyktig ut, men til deres forsvar så er de enda unge og hjernen er ikke ferdig utviklet før 25 år. Det hjelper lite når barnet trenger det samme fra mor og far. Her er det bare å sende en bekymring til Barnevernet. Dere har noe konkret dere helt sikkert klarer å dokumentere til BV hvis dere gjør ting skikkelig. Men for guds skyld ikke kom med antakelser, det hjelper ikke noen.

Anonymkode: 02d32...f29

[AnonymBruker]

Ta nå først og fremst en ordentlig prat med foreldrene før dere melder saken til barnevernet.

Hvis de blir meldt og det blir en stor sak ut av det så kommer det frem hvem som meldte og det kan jo splitte familien deres, for i mange sine øyne er det et stort svik.

Det jeg forslår at dere gjør:
Slutt å si ja til å være barnevakt og se hva de velger å gjøre. Finner de noen andre eller blir de hjemme? Blir de hjemme så har dere jo funnet løsningen på det problemet.
Samle alle i familien som reagerer på dette og sett dere ned med dem og ta en ordentlig hard alvorsprat. Si at dere vurderer å melde til barnevernet hvis de ikke skjerper seg. Så ser dere ann hvordan det blir etter dette. Bedrer det seg ikke så kan dere vurderer å melde fra

Lykke til!

Det er ikke TS sin jobb å drive foreldreveiledning. Det har vi faktisk barnevernet til. Ts kan melde anonymt, da vil ingen finne ut hvem som meldte fra. Hadde jeg fått servert denne historien med navn på foreldre og barn ville jeg sendt inn en bekymringsmelding! For disse foreldrene trenger veiledning.

Anonymkode: 2c96b...a4a