Holde sammen for stebarnets skyld?

[AnonymBruker]

Jeg var i et forhold hvor jeg var stemor. Det siste halve året holdt jeg kun sammen med far pga barnet, til slutt måtte jeg gå for mitt eget beste. Jeg forsøkte med et pent brudd, men eksen ble for sur.. Så jeg fikk ikke og får ikke ha kontakt med barnet.. Jeg savner barnet daglig, men man klarer på sett og vis å gå videre. Man må! Nå venter jeg barn selv og savnet etter stebarnet er større, men jeg gleder meg jo uansett med min nye mann.

Anonymkode: 1377f...40d

[AnonymBruker]

Jeg var i et forhold hvor jeg var stemor. Det siste halve året holdt jeg kun sammen med far pga barnet, til slutt måtte jeg gå for mitt eget beste. Jeg forsøkte med et pent brudd, men eksen ble for sur.. Så jeg fikk ikke og får ikke ha kontakt med barnet.. Jeg savner barnet daglig, men man klarer på sett og vis å gå videre. Man må! Nå venter jeg barn selv og savnet etter stebarnet er større, men jeg gleder meg jo uansett med min nye mann.

Anonymkode: 1377f...40d

huff! Ja det er det jeg er redd for! Jeg kunne sikkert funnet noen andre og fått meg mitt eget barn, men det ville aldri erstattet dette barnet. Dette er mitt barn, som jeg er uenderlig glad i. Jeg tror ikke jeg hadde holdt ut ett liv uten.

 

ts

Anonymkode: ab3fc...844

[Browncoat]

Det har jeg gjort lenge. Hun er ikke negativ, men samtidig så skjer det ingenting... Det blir med snakket...

 

ts

Anonymkode: ab3fc...844

Hvor mye initiativ har du tatt? Prøv å finne ut av alt det praktiske, søknader osv og be henne se på det så får du kanskje noe fremgang med det. Om du har vært litt tiltaksløs, dvs kun sagt at du vil gjerne, men ikke gjort noe konkret for å få det til, kan det sikkert hjelpe hvis du tar tak og styring over det praktiske...

[Juniper]

Om du ikke vil avslutte av hensyn til barnet, så får du for skams skyld gjøre en innsats for at det forholdet du faktisk er i skal fungere bedre og for at du kanskje får liv i følelsene for henne igjen. 

Du elsket henne en gang. Hva så du da som du ikke ser nå? 

Du trenger ikke fortelle meg det, men gå litt i deg selv.

Kanskje kan dere få ekstern hjelp her? 

Om det ikke har skjedd noe graverende (som utroskap) så er det en mulighet. En mye bedre mulighet enn å avfinne seg med et dødt forhold av hensyn til et barn som man når som helst kan miste!

[AnonymBruker]

Gjør alt du kan for å få igjennom en adopsjon. Sørg for papirene og alt som er. Fortell mor at dersom du adopterer barnet vil barnet ha arverett til deg, og dette er viktig for både barnet og deg dersom det skulle skje deg noe. 

Hvis ikke må du vel nesten bare vurdere å bli i forholdet i noen år til, til barnet er gammelt nok til å holde kontakten med deg på egen hånd. 

Du høres ut som en flott stepappa. 

Anonymkode: ed5bc...57d

[AnonymBruker]

Hvor mye initiativ har du tatt? Prøv å finne ut av alt det praktiske, søknader osv og be henne se på det så får du kanskje noe fremgang med det. Om du har vært litt tiltaksløs, dvs kun sagt at du vil gjerne, men ikke gjort noe konkret for å få det til, kan det sikkert hjelpe hvis du tar tak og styring over det praktiske...

Man adopterer ikke, for SÅ å dra fra den andre forelderen... Gud bevare meg vel...

Anonymkode: 082f7...f83

[AnonymBruker]

Hvor mye initiativ har du tatt? Prøv å finne ut av alt det praktiske, søknader osv og be henne se på det så får du kanskje noe fremgang med det. Om du har vært litt tiltaksløs, dvs kun sagt at du vil gjerne, men ikke gjort noe konkret for å få det til, kan det sikkert hjelpe hvis du tar tak og styring over det praktiske...

greia er at hun må ta kontakt med barnets biologiske far for å få til dette. Dette er noe hun kvier seg for siden han ikke har vært til stede i hennes eller barnets liv... Hadde det vært opp tilleg haddedette vært fikset for lenge siden, men hun har en littsånn' 'ikke vekk en sovende bjørn -holdning'. Hun har hele tiden sagt at hun ønsker at jeg skal være faren...

 

ts

Anonymkode: ab3fc...844

[AnonymBruker]

Kan ikke tro at folk sitter her og oppfordrer denne mannen til å lure samboeren sin til å la han adoptere barnet for at han skal dumpe henne og ha rettigheter som "far"... Fy faen så jævlige dere er.

 

Ts, hvis du ikke vil være sammen med henne lenger så må du si det til henne. Regner jo med at dama du har vært sammen med tar hensyn til barnets behov og vil la deg treffe han.

Men å prøve å lure henne til å la deg adoptere han er fullstendig umoralsk, og jeg håper virkelig hun finner utav det.

Anonymkode: af30e...abe

[AnonymBruker]

jo vi hadde vel det, men nå ønsker jeg ikke det lengre. Jeg elsker henne ikke lengre og ønsker ikke at hun skal være mor til mine barn. 

Anonymkode: ab3fc...844

Huff da, så hva galt har man gjort nå da?

Anonymkode: da717...55d

[Jeane]

Hvis du blir værende i forholdet uten å si i fra at du egentlig har gitt opp hele greia og ikke har følelser for henne, så er det et enormt svik. Ikke bare forhindrer du henne i å finne en ny partner som faktisk elsker henne, men det er ikke usannsynlig at du forhindrer henne i å få flere barn dersom du holder ut over tid.

Hvis du adopterer, vel vitende om at du skal forlate henne, så er det så grusomt at jeg ikke har ord, og det vil garantere at dere ikke får et godt samarbeid videre. Jeg regner også med mor vil undersøke om det er mulig å få dette omgjort, eller rett og slett anmelde deg for svindel dersom hun mistenker at det var planlagt. Jeg aner ikke hva som er mulig, men jeg tror de fleste ville undersøkt alle muligheter.

Nå er barnet såpass ungt, men for å si det sånn: hadde jeg fått vite at min far hadde gjort noe sånt mot min mor, så hadde jeg brutt kontakten med han. Spesielt dersom han begrunnet det med at han gjorde det for meg. Så kraftig svik mot min mor, gjort i mitt navn? Nei altså, da hadde han ikke vært den mannen jeg trodde han var.

Du må enten ta sjansen på at mor vil la deg se barnet etter bruddet, eller fortelle henne at du sliter i forholdet og ønsker å jobbe med det. Søk hjelp utenfra. Kanskje det er mulig å finne tilbake til følelsene du en gang hadde?

[AnonymBruker]

Kan ikke tro at folk sitter her og oppfordrer denne mannen til å lure samboeren sin til å la han adoptere barnet for at han skal dumpe henne og ha rettigheter som "far"... Fy faen så jævlige dere er.

 

Ts, hvis du ikke vil være sammen med henne lenger så må du si det til henne. Regner jo med at dama du har vært sammen med tar hensyn til barnets behov og vil la deg treffe han.

Men å prøve å lure henne til å la deg adoptere han er fullstendig umoralsk, og jeg håper virkelig hun finner utav det.

Anonymkode: af30e...abe

Nei jeg tror absolutt ikke du kan 'regne med' at hun vil la meg ha ett forhold til barnet fremover. Det tror jeg er totalt urealistisk. Kanskje til å begynne med, men ikke på sikt og i alle fall ikke om hun treffer en ny mann.

 

ts

Anonymkode: ab3fc...844

[AnonymBruker]

Nei jeg tror absolutt ikke du kan 'regne med' at hun vil la meg ha ett forhold til barnet fremover. Det tror jeg er totalt urealistisk. Kanskje til å begynne med, men ikke på sikt og i alle fall ikke om hun treffer en ny mann.

 

ts

Anonymkode: ab3fc...844

Nei vel, da får du akseptere situasjonen som den er. Du må jo ha tenkt over dette når dere ble sammen. Dette er jo tross alt ikke ditt barn, og nå når du ikke vil være sammen med henne lenger så skal du lure henne til å gi deg foreldreansvar.  

 

Hvis du absolutt ville ha rettigheter som far så er det noe dere burde ha fikset opp i før, ikke nå når forholdet er på vei til å ta slutt. Ingen unnskyldninger. Det er dessuten ikke selvsagt at den biologiske faren hadde akseptert å miste sine rettigheter. En ting er å gi faen, men å avskrive seg barnet er noe annet.

Anonymkode: af30e...abe

[AnonymBruker]

Nei vel, da får du akseptere situasjonen som den er. Du må jo ha tenkt over dette når dere ble sammen. Dette er jo tross alt ikke ditt barn, og nå når du ikke vil være sammen med henne lenger så skal du lure henne til å gi deg foreldreansvar.  

 

Hvis du absolutt ville ha rettigheter som far så er det noe dere burde ha fikset opp i før, ikke nå når forholdet er på vei til å ta slutt. Ingen unnskyldninger. Det er dessuten ikke selvsagt at den biologiske faren hadde akseptert å miste sine rettigheter. En ting er å gi faen, men å avskrive seg barnet er noe annet.

Anonymkode: af30e...abe

Jeg tenkte ikke at jeg skulle bli så glad i barnet hennes og så ønske å gå fra henne nei. Man går jo ikke inn i ett forhold og tenker at det ikke skal fungere.

 

Ja det er lett å være etterpåklok...

Anonymkode: ab3fc...844

[den]

En venninne av meg var i en tilnærmet lik situasjon, bortsett fra at det var hun som valgte å gå fra stefar.

Barnet var på det tidspunktet ca 10 år og biologisk far hadde ikke vært i barnets liv siden det var et par år.

Etter bruddet så hadde stefar jevnlig samvær, selv etter at mor flyttet til en annen kant av landet pga jobb. Mor fikk også etter hvert ny partner uten at det endret noe. Den eneste gangen det oppsto problemer var da stefar fikk ny kjæreste. Hun hadde problemer med å forstå hvorfor de skulle bruke tid og energi på, det som for henne, var et hvemsomhelst barn. (hjalp nok heller ikke at stefar på eget initiativ betalte et symbolsk bidrag på 1000,-) Stefar satte da ned foten og hun forsto at hun enten måtte akseptere dette eller avslutte forholdet.

Barnet er nå over 18 og de har fortsatt kontakt.

[Gjest Haaploes]

Jeg vil tro at mor ser barnets beste. Det ønsker jeg forsåvidt å tro om alle mammaer

Du kan ikke annet gjøre enn å legge det frem med at du er glad i barnet.

Husk også at første reaksjon gjerne ikke er rasjonell. Men det kan hende det er en stor trøst hos mor at du vil ha barnet ettersom det nok er en frykt hos henne at barnet skal "dumpes" av en sterk omsorgsperson.

Joda, frem til man ser på nært hold hvor utrolig bitre og direkte slemme mange kvinner blir når de blir forlatt...

Kjære TS, jeg synes du skal prate med kjæresten din, forklare henne din side av saken. Det vil føre til en av to ting; enten vil dere finne tilbake til hverandre på et emosjonelt plan, eller så vil det bli et brudd. I mine øyne skylder du forholdet deres, og forholdet du har til barnet, å lufte ordentlig ut med henne før du velger å gå. Kommunikasjon er livsviktig i et forhold.

[Lou Salome]

Jeg skjønner ikke at dette er noe på lure på: Ta samtalen om at du tviler på forholdet, og kom dere til familievernkontoret. Det finns ikke andre alternativer. Hvor god kontakt du får med barnet avhenger av hvor ryddig du er nå tror jeg. Hvis du er villig til å ha en farsrolle, bosette deg i nærheten, ha en skikkelig avtale, så må du oppføre deg som en far hele veien, også i forhold til din samboer.

Siden du er villig til å bli pga barnet, må du være villig til å jobbe for forholdet, se om det finns noe å redde der, og hvis ikke, gå på en skikkelig og ærlig måte.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke at dette er noe på lure på: Ta samtalen om at du tviler på forholdet, og kom dere til familievernkontoret. Det finns ikke andre alternativer. Hvor god kontakt du får med barnet avhenger av hvor ryddig du er nå tror jeg. Hvis du er villig til å ha en farsrolle, bosette deg i nærheten, ha en skikkelig avtale, så må du oppføre deg som en far hele veien, også i forhold til din samboer.

Siden du er villig til å bli pga barnet, må du være villig til å jobbe for forholdet, se om det finns noe å redde der, og hvis ikke, gå på en skikkelig og ærlig måte.

Ja det var det da.... Det å  risikere det kjæreste man har på noe så usikkert...

 

ts

Anonymkode: ab3fc...844

[Gjest Haaploes]

Ja det var det da.... Det å  risikere det kjæreste man har på noe så usikkert...

 

ts

Anonymkode: ab3fc...844

Det finnes ikke et forhold i verden der alt er gull og grønne skoger hele tiden.

Ta litt initiativ for pokker, snakk ordentlig med samboeren din og ta de grepene som trengs for å sikre fremtiden. Dersom du er så glad i barnet som du sier, så slutter du å være feig, du går til kamp for å redde forholdet du har til moren til barnet. I barnets ideelle verden fortsetter mamma og pappa å være sammen. Den drømmen er det ikke forsvarlig å knuse før du har prøvd å redde den med alle mulige midler.

Nok med "...", sett deg ned og skriv en liste over ting du vil snakke med kjæresten din om etter at barnet har lagt seg i kveld. Sett ord på hva som er vanskelig, finn ut hva du kan gjøre for å få det bedre, hva dere som par kan gjøre for å få det bedre. Hva trenger du ut av et forhold? Hvorfor forelsket du deg i denne dama i utgangspunktet? Tenk positivt, bruk positive ord. Gå forholdet ditt etter sømmene og finn ut hvor det gikk feil. Hvorfor gikk det feil?

[AnonymBruker]

Det finnes ikke et forhold i verden der alt er gull og grønne skoger hele tiden.

Ta litt initiativ for pokker, snakk ordentlig med samboeren din og ta de grepene som trengs for å sikre fremtiden. Dersom du er så glad i barnet som du sier, så slutter du å være feig, du går til kamp for å redde forholdet du har til moren til barnet. I barnets ideelle verden fortsetter mamma og pappa å være sammen. Den drømmen er det ikke forsvarlig å knuse før du har prøvd å redde den med alle mulige midler.

Nok med "...", sett deg ned og skriv en liste over ting du vil snakke med kjæresten din om etter at barnet har lagt seg i kveld. Sett ord på hva som er vanskelig, finn ut hva du kan gjøre for å få det bedre, hva dere som par kan gjøre for å få det bedre. Hva trenger du ut av et forhold? Hvorfor forelsket du deg i denne dama i utgangspunktet? Tenk positivt, bruk positive ord. Gå forholdet ditt etter sømmene og finn ut hvor det gikk feil. Hvorfor gikk det feil?

Det er jo det som er greia, INGENTING kan "sikkre fremtiden" hun kan sitte og si hva som helts nå og like enkelt ta det tilbake når det måtte passe henne. Jeg har ingen rettigheter. Jeg ønskerikke å være i ett forhold med henne, da det ikke er noen følelser der.

Anonymkode: ab3fc...844

[Britt Banditt]

Hvorfor er følelsene borte da? Det kan faktisk være mulig å få de følelsene tilbake, men da må du/dere jobbe for det. Å bare gå fra noen uten å engang ha prøvd å løse ting er jo bare feigt. Hvis du slipper dette som en bombe på henne så kan du heller ikke regne med at hun vil være samarbeidsvillig.