Søvnparalyse

[AnonymBruker]

Hei, 

I dag ble jeg opplyst om søvnparalyse på et litt annet plan enn hva jeg trodde det egentlig var og jeg klarer ikke å sove nå. Jeg visste ikke at man kunne ende opp med å hallusinere og se for seg skikkelser og bli befølt av disse skikkelsene for dermed og bli kvalt til man klarte å våkne igjen. Dette er så uvirkelig og ubeskrivelig skummelt at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Har ikke sovet siden 10.30 i går tidlig og begynner å kjenne at det tar på. Klarer ikke å sove fordi jeg merker at jeg ikke får puste og våkner og da tør jeg ikke å sovne igjen i tilfelle jeg går inn i en søvnparalyse. Vil virkelig ikke oppleve dette siden jeg ikke tror jeg hadde taklet den frykten. Jeg er super mørkeredd og sover alltid med noe lys på. Ja, jeg burde nok snakke med lege eller psykolog om dette siden jeg er i begynnelsen av tjueårene og det er nok ikke normalt å være så redd. Har tidligere slitt med å stresse litt på innsiden noe som har påvirket søvnen fordi jeg har fått tilnærmet søvnapne selv om jeg ikke tror det er det. Kan vel være søvnapne i form av stressrelatert, men er veldig redd for å sovne nå pga det med søvnparalysen. Noen som har noen trøstende ord eller noe å komme med slik at jeg kanskje får sove i natt? Og vær så snill ikke si at det fort kan hende at hvis jeg sovner nå så vil jeg bli voldtatt av en mørk skygge eller noe, da blir jeg bare redd. 

Takk på forhånd! 

Anonymkode: 4327f...be1

[AnonymBruker]

Du kan trøste deg med at det er veldig få som opplever søvnparalyse i form av succubus og incubus som du beskriver her.
De fleste som opplever søvnparalyse får bare den følelsen at de er våkne men ikke kan røre på seg , og det er også bare en liten andel av mennesker som opplever gjennom livet så sjansen for å bli voldtatt og kvelt av en demon er svært liten
 

Anonymkode: fe890...321

[Belbus]

Søvnparalyse er noe jeg selv har opplevd veldig ofte, noen ganger flere ganger på en natt. Det er ikke så ille som det høres ut. Mine triks før var prøve å tenke på noe hyggelig eller telle sekunder når jeg opplevde det. Det jeg gjør hvis jeg opplever det nå er å bare slappe helt av. 

Husk at om det skjer er alt inne i hodet ditt. jeg kan kjenne på meg når det kommer noen ganger nå, og en brå bevegelse hindrer i at jeg kommer i paralysen. Det eneste jeg synes er ekkelt når jeg får det nå er om jeg ligger litt på siden med ansiktet ned, da får jeg litt Klaustrofobi

Endret 8. desember 2015 av Belbus

[AnonymBruker]

Hei, TS! Jeg er en av dem som sliter med søvnparalyse fra tid til annen, men slet veldig med det før. Jeg har opplevd veldig mye skummelt i mørket. Jeg var veldig redd for å sove før jeg visste hva jeg led av. Noen ganger må jeg sove med lyset på, men søvnparalyse opplever jeg veeeeldig sjelden i den forstand jeg nevnte over. Ingen av skikkelsene har voldtatt meg eller forsøkt å kvele meg, forresten. Hallusinasjonene varer som regel bare i noen få sekunder, selv om det kan føles lengre ut. Som regel opplever jeg bare at jeg ikke får røre meg, uten at det er noe mer enn en uggen følelse eller lydhallusinasjoner. Jeg har opplevd mye ekkelt, men det var kun ekkelt da jeg ikke visste hva det var. Nå som jeg vet hva søvnparalyse er, blir jeg sjelden redd uansett hva det skulle være. Dersom jeg klarer å slappe av, forsvinner paralysen fort og de eventuelle skumle hallusinasjonene mister sin effekt. Unngår jeg stress i hverdagen og tenker positive tanker før jeg legger meg, plages jeg lite av søvnparalyse. Dersom du er redd for å oppleve det, skal du vite at det er helt ufarlig, og ha i bakhodet hva søvnparalyse er (at det bare er hallusinasjoner) dersom du opplever det, så går det helt fint. 

Du bør oppsøke hjelp dersom du er oppriktig bekymret og det går utover søvnkvaliteten og livskvaliteten din. Til i kveld skal du bare slappe av. Se en god film, lese en bok, pleie deg selv (ta en god dusj), eventuelt ansiktsmaske og hjemmespa, høre på rolig musikk, drikke litt te og tenke på din egen velvære - og så eventuelt sove med lyset på. Ikke tving deg til å sove, bare forsøk å slappe av med et eller annet og så sovner du forhåpentligvis av deg selv. Noen ganger, dersom jeg blir litt ekstra redd, sover jeg på sofaen med et eller to lys på. Det kan være godt å komme seg ut av soverommet av og til. Da tar jeg med meg dynen og en fin bok og leser til jeg sovner. Dette går så fint, så!

Anonymkode: 4796b...483

[AnonymBruker]

Hei ts. Jeg har også opplevd søvnparalyse. Det kommer om jeg stresser veldig mye over lengre tid. Første gangen jeg fikk det var det så skummelt at jeg måtte ut av leiligheten og gå meg en tur. Fordi jeg følte noen var i leiligheten. Jeg var egentlig helt alene siden de jeg delte med var bortreist. Jeg hadde sovnet på sofaen etter skolen og det var mørketid. Husker at jeg "våknet " der jeg lå og alt så ut som det gjorde rundt meg, hver minste detalj. Og jeg kunne se en av de jeg delte med komme sakte ned trappa og bøye seg ned og se på meg, sånn creepy, og jeg prøvde å rope på hjelp og høre om han virkelig var der, men fikk jo ikke ut en lyd. En annen gang så jeg en svart katt komme mot meg,  husker nå ikke så mye mer. Meda jeg våknet lå jeg med hodet opp ned og trodde jeg hadde omblømert leiligheten i søvne.. Trodde et øyeblikk at veggen var gulvet og ble frustrert for at jeg ikke kom meg opp :p.

Så var det lyst ute og jeg sovnet i sengen min etter skolen. Så ser jeg han ene jeg bor med kommer inn på rommet mitt og tar mobilen min intil øret mitt. Ikke den mobilen jeg egentlig hadde da, men en jeg hadde for mange år siden. Så blir det bare borte og jeg synes jeg får en flue inn i øret mitt og prøver med all makt å lirke den ut. Da får jeg så panikk at jeg bare våkner.  

Anonymkode: 7ac27...b87

[Gjest Blomsterert]

Hei, 

I dag ble jeg opplyst om søvnparalyse på et litt annet plan enn hva jeg trodde det egentlig var og jeg klarer ikke å sove nå. Jeg visste ikke at man kunne ende opp med å hallusinere og se for seg skikkelser og bli befølt av disse skikkelsene for dermed og bli kvalt til man klarte å våkne igjen. Dette er så uvirkelig og ubeskrivelig skummelt at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Har ikke sovet siden 10.30 i går tidlig og begynner å kjenne at det tar på. Klarer ikke å sove fordi jeg merker at jeg ikke får puste og våkner og da tør jeg ikke å sovne igjen i tilfelle jeg går inn i en søvnparalyse. Vil virkelig ikke oppleve dette siden jeg ikke tror jeg hadde taklet den frykten. Jeg er super mørkeredd og sover alltid med noe lys på. Ja, jeg burde nok snakke med lege eller psykolog om dette siden jeg er i begynnelsen av tjueårene og det er nok ikke normalt å være så redd. Har tidligere slitt med å stresse litt på innsiden noe som har påvirket søvnen fordi jeg har fått tilnærmet søvnapne selv om jeg ikke tror det er det. Kan vel være søvnapne i form av stressrelatert, men er veldig redd for å sovne nå pga det med søvnparalysen. Noen som har noen trøstende ord eller noe å komme med slik at jeg kanskje får sove i natt? Og vær så snill ikke si at det fort kan hende at hvis jeg sovner nå så vil jeg bli voldtatt av en mørk skygge eller noe, da blir jeg bare redd. 

Takk på forhånd! 

Anonymkode: 4327f...be1

Har opplevd søvparalse en rekke ganger,og tenk deg da at det tok mange år før en lege kunne fortelle meg hva det var.Det er helt jævli ja,men så lærte han meg et triks:-ha et kode-ord som jeg tenker på,og tenk på det når jeg havner der.Og så skal du vite at det er ikke så mange som opplever det(mer enn en gang),så da er ikke sannsynligheten så stor for det.

Jeg jobber ofte veldig mye når jeg jobber,og regner med at det oftest kommer når jeg får altfor lite søvn,så ikke la vær å sove! Men som sagt,det er lite sannsynlig at det vil skje deg.

Men nå fikk du et tips,og ikke bli overtrøtt!

[Gjest Blomsterert]

Hei ts. Jeg har også opplevd søvnparalyse. Det kommer om jeg stresser veldig mye over lengre tid. Første gangen jeg fikk det var det så skummelt at jeg måtte ut av leiligheten og gå meg en tur. Fordi jeg følte noen var i leiligheten. Jeg var egentlig helt alene siden de jeg delte med var bortreist. Jeg hadde sovnet på sofaen etter skolen og det var mørketid. Husker at jeg "våknet " der jeg lå og alt så ut som det gjorde rundt meg, hver minste detalj. Og jeg kunne se en av de jeg delte med komme sakte ned trappa og bøye seg ned og se på meg, sånn creepy, og jeg prøvde å rope på hjelp og høre om han virkelig var der, men fikk jo ikke ut en lyd. En annen gang så jeg en svart katt komme mot meg,  husker nå ikke så mye mer. Meda jeg våknet lå jeg med hodet opp ned og trodde jeg hadde omblømert leiligheten i søvne.. Trodde et øyeblikk at veggen var gulvet og ble frustrert for at jeg ikke kom meg opp :p.

Så var det lyst ute og jeg sovnet i sengen min etter skolen. Så ser jeg han ene jeg bor med kommer inn på rommet mitt og tar mobilen min intil øret mitt. Ikke den mobilen jeg egentlig hadde da, men en jeg hadde for mange år siden. Så blir det bare borte og jeg synes jeg får en flue inn i øret mitt og prøver med all makt å lirke den ut. Da får jeg så panikk at jeg bare våkner.  

Anonymkode: 7ac27...b87

Ser ut til at vi opplever en del av det samme,kjente meg igjen her :-)

[AnonymBruker]

Søvnparalyse for min del er direkte smertefult. Pleier som regel å se, føle og høre giganiske hårette edderkopper eller slanger som biter meg når det først skjer.

Anonymkode: 38c6c...dfb

[Gjest livehappy]

Du kan trøste deg med at det er veldig få som opplever søvnparalyse i form av succubus og incubus som du beskriver her.
De fleste som opplever søvnparalyse får bare den følelsen at de er våkne men ikke kan røre på seg , og det er også bare en liten andel av mennesker som opplever gjennom livet så sjansen for å bli voldtatt og kvelt av en demon er svært liten
 

Anonymkode: fe890...321

Tusen takk for svar, det var betryggende å lese  

[AnonymBruker]

Søvnparalyse er noe jeg selv har opplevd veldig ofte, noen ganger flere ganger på en natt. Det er ikke så ille som det høres ut. Mine triks før var prøve å tenke på noe hyggelig eller telle sekunder når jeg opplevde det. Det jeg gjør hvis jeg opplever det nå er å bare slappe helt av. 

Husk at om det skjer er alt inne i hodet ditt. jeg kan kjenne på meg når det kommer noen ganger nå, og en brå bevegelse hindrer i at jeg kommer i paralysen. Det eneste jeg synes er ekkelt når jeg får det nå er om jeg ligger litt på siden med ansiktet ned, da får jeg litt Klaustrofobi

Uff da, det høres helt forferdelig ut, men bra du har funnet deg noen teknikker  Jeg opplevde ikke paralysen i går og er takknemlig for det, så tror og håper at jeg blir skånet fordi hjertet mitt ikke hadde tålt det. Hjertet mitt går i hundre for nesten ingenting. Men jeg tar til meg rådene i tilfelle det skjer en dag, tusen takk! Lurer på hvorfor noen får det ofte og andre ikke? 

Anonymkode: 4327f...be1

[Belbus]

Søvnparalyse for min del er direkte smertefult. Pleier som regel å se, føle og høre giganiske hårette edderkopper eller slanger som biter meg når det først skjer.

Anonymkode: 38c6c...dfb

Usj, jeg har også følt edderkopper, men ser ikke, men kjenner at tusenvis av edderkopper kryper opp i sengen og på meg noen ganger! Kjempeekkelt

[AnonymBruker]

Jeg har også opplevd søvnparalyse. Hørte tung pust og kjente en kropp oppå meg. Det var så ekkelt, klarte ikke å røre meg.

Har også hatt opplevelser i forbindelse med høy feber.

Anonymkode: 42f85...c1e

[AnonymBruker]

Hei, TS! Jeg er en av dem som sliter med søvnparalyse fra tid til annen, men slet veldig med det før. Jeg har opplevd veldig mye skummelt i mørket. Jeg var veldig redd for å sove før jeg visste hva jeg led av. Noen ganger må jeg sove med lyset på, men søvnparalyse opplever jeg veeeeldig sjelden i den forstand jeg nevnte over. Ingen av skikkelsene har voldtatt meg eller forsøkt å kvele meg, forresten. Hallusinasjonene varer som regel bare i noen få sekunder, selv om det kan føles lengre ut. Som regel opplever jeg bare at jeg ikke får røre meg, uten at det er noe mer enn en uggen følelse eller lydhallusinasjoner. Jeg har opplevd mye ekkelt, men det var kun ekkelt da jeg ikke visste hva det var. Nå som jeg vet hva søvnparalyse er, blir jeg sjelden redd uansett hva det skulle være. Dersom jeg klarer å slappe av, forsvinner paralysen fort og de eventuelle skumle hallusinasjonene mister sin effekt. Unngår jeg stress i hverdagen og tenker positive tanker før jeg legger meg, plages jeg lite av søvnparalyse. Dersom du er redd for å oppleve det, skal du vite at det er helt ufarlig, og ha i bakhodet hva søvnparalyse er (at det bare er hallusinasjoner) dersom du opplever det, så går det helt fint. 

Du bør oppsøke hjelp dersom du er oppriktig bekymret og det går utover søvnkvaliteten og livskvaliteten din. Til i kveld skal du bare slappe av. Se en god film, lese en bok, pleie deg selv (ta en god dusj), eventuelt ansiktsmaske og hjemmespa, høre på rolig musikk, drikke litt te og tenke på din egen velvære - og så eventuelt sove med lyset på. Ikke tving deg til å sove, bare forsøk å slappe av med et eller annet og så sovner du forhåpentligvis av deg selv. Noen ganger, dersom jeg blir litt ekstra redd, sover jeg på sofaen med et eller to lys på. Det kan være godt å komme seg ut av soverommet av og til. Da tar jeg med meg dynen og en fin bok og leser til jeg sovner. Dette går så fint, så!

Anonymkode: 4796b...483

Oi, jeg føler med deg som har opplevd det mye. Godt å høre at det ikke har vært noe sånn som jeg trodde da, for det hadde vært helt syykt!! USJ. Takk for gode tips, det har hjulpet meg! Jeg endte opp med å dra til ei venninne å sove der fordi jeg ikke kunne sove alene i går og det gikk helt fint selv om vi måtte sove med lyset halvveis på, men det gjør jeg nesten hele tiden uansett. Nå tror og håper jeg at det ikke vil være noe problem å sove i fremtiden, men vil allikevel prøve å snakke med psykolog eller noe, kanskje også få en hypnotisør til å hjelpe meg fra å få sånne dumme fantasier som jeg ofte har.. 

Tusen takk for godt svar, det hjalp meg

Anonymkode: 4327f...be1

[AnonymBruker]

Hei ts. Jeg har også opplevd søvnparalyse. Det kommer om jeg stresser veldig mye over lengre tid. Første gangen jeg fikk det var det så skummelt at jeg måtte ut av leiligheten og gå meg en tur. Fordi jeg følte noen var i leiligheten. Jeg var egentlig helt alene siden de jeg delte med var bortreist. Jeg hadde sovnet på sofaen etter skolen og det var mørketid. Husker at jeg "våknet " der jeg lå og alt så ut som det gjorde rundt meg, hver minste detalj. Og jeg kunne se en av de jeg delte med komme sakte ned trappa og bøye seg ned og se på meg, sånn creepy, og jeg prøvde å rope på hjelp og høre om han virkelig var der, men fikk jo ikke ut en lyd. En annen gang så jeg en svart katt komme mot meg,  husker nå ikke så mye mer. Meda jeg våknet lå jeg med hodet opp ned og trodde jeg hadde omblømert leiligheten i søvne.. Trodde et øyeblikk at veggen var gulvet og ble frustrert for at jeg ikke kom meg opp :p.

Så var det lyst ute og jeg sovnet i sengen min etter skolen. Så ser jeg han ene jeg bor med kommer inn på rommet mitt og tar mobilen min intil øret mitt. Ikke den mobilen jeg egentlig hadde da, men en jeg hadde for mange år siden. Så blir det bare borte og jeg synes jeg får en flue inn i øret mitt og prøver med all makt å lirke den ut. Da får jeg så panikk at jeg bare våkner.  

Anonymkode: 7ac27...b87

Neii, så ekkelt  Men det er vanlig å huske alt etterpå og man blir redd? Dere som opplever det må da være sterkere sjeler enn meg. Helt utrolig. Jeg ville vel løpt til legevakta eller sykehuset etterpå og spurt om jeg kunne få hjelp med å dø eller få lov å bo der eller noe, hadde aldri klart å være inne der det skjedde da. Synes selve opplegget med hvert fall hallusinasjonene ved søvnparalysen er helt merkelig. Det er jo rart at de fleste visstnok får bilde av samme slags figur og at de opplever disse tingene. Hva er hensikten med å bli så skremt? Er det noen årsak eller er det bare underbevisstheten som er syk? hehe, nei uff da. Dette er et spørsmål til alle, fordi jeg synes det med søvnparalyse er utrolig rart og gir ikke mening. 

Anonymkode: 4327f...be1

[AnonymBruker]

Har opplevd søvparalse en rekke ganger,og tenk deg da at det tok mange år før en lege kunne fortelle meg hva det var.Det er helt jævli ja,men så lærte han meg et triks:-ha et kode-ord som jeg tenker på,og tenk på det når jeg havner der.Og så skal du vite at det er ikke så mange som opplever det(mer enn en gang),så da er ikke sannsynligheten så stor for det.

Jeg jobber ofte veldig mye når jeg jobber,og regner med at det oftest kommer når jeg får altfor lite søvn,så ikke la vær å sove! Men som sagt,det er lite sannsynlig at det vil skje deg.

Men nå fikk du et tips,og ikke bli overtrøtt!

Det må ha vært helt jævlig å ikke vite hva det var.. om det var ekte eller ikke  nei uff altså.. Tusen takk, det hjelper å høre sånt. Jeg skal definitivt bli flinkere til å ta kroppen min i å stresse og ikke la noe påvirke søvnen min. 

Anonymkode: 4327f...be1

[AnonymBruker]

Uff da, det høres helt forferdelig ut, men bra du har funnet deg noen teknikker  Jeg opplevde ikke paralysen i går og er takknemlig for det, så tror og håper at jeg blir skånet fordi hjertet mitt ikke hadde tålt det. Hjertet mitt går i hundre for nesten ingenting. Men jeg tar til meg rådene i tilfelle det skjer en dag, tusen takk! Lurer på hvorfor noen får det ofte og andre ikke? 

Anonymkode: 4327f...be1

du...det er ikke farligere enn å ha ett mareritt. Og akkurat som mareritt så våkner du om det blir ille. Jeg sleit med det i årevis. Det kom når jeg var stressa og overtrøtt. Det er to enkle måter å våkne på. Puste dypt inn å slappe av slik at hodet også sovner eller intens konsentrasjon på å bevege deg, eks en finger. Føles håpløst, men det går til slutt og når du klarer det så snapper du ut av det. Jo flere ganger du snapper deg selv ut av det jo raskere går det.

Mitt råd om du er redd er å bare la vær å åpneøynene om du får det. Med kun lydhallusinasjoner er det ikke så halvgærent. Iallefall når man også tenker på det som våkne drømmer. For det er faktisk akkurat det det er. 

Anonymkode: ea683...a08

[AnonymBruker]

Neii, så ekkelt  Men det er vanlig å huske alt etterpå og man blir redd? Dere som opplever det må da være sterkere sjeler enn meg. Helt utrolig. Jeg ville vel løpt til legevakta eller sykehuset etterpå og spurt om jeg kunne få hjelp med å dø eller få lov å bo der eller noe, hadde aldri klart å være inne der det skjedde da. Synes selve opplegget med hvert fall hallusinasjonene ved søvnparalysen er helt merkelig. Det er jo rart at de fleste visstnok får bilde av samme slags figur og at de opplever disse tingene. Hva er hensikten med å bli så skremt? Er det noen årsak eller er det bare underbevisstheten som er syk? hehe, nei uff da. Dette er et spørsmål til alle, fordi jeg synes det med søvnparalyse er utrolig rart og gir ikke mening. 

Anonymkode: 4327f...be1

vet du ikke hva søvnparalyse egentlig er? Hvorfor du er lam og halusinerer? 

Anonymkode: ea683...a08

[AnonymBruker]

Jeg hadde søvnparalyse i perioder mellom jeg var 16-17 til jeg ble rundt 25 år, da avtok det kraftig. Jeg er nå i midten av 30-årene, og det hender fortsatt en sjelden gang at det skjer, og da er det fordi jeg har stresset mye over lang tid.

Jeg var _veldig_ plaget med det mellom 16 og 25, trodde jeg skulle bli gal til slutt. Jeg ble livredd for å sove.
Har lært meg til å ikke kjempe i mot, men bare ligge og puste til jeg klarer å bevege meg igjen.

Innimellom hører jeg en sint, ropende mannestemme under søvnparalysen, det gjør meg redd. Verst var det de første gangene, da fikk jeg regelrett sjokk og skjønte ikke hvor den kom fra. I senere år har jeg akseptert at den kommer innenfra, at det er underbevisstheten som skaper den. Da må jeg bare holde ut ropingen til jeg våkner.

Hater virkelig søvnparalyse, men heldigvis er det ikke farlig, det er bare veldig skremmende/ubehagelig.

 

Anonymkode: 614c4...42b

[AnonymBruker]

vet du ikke hva søvnparalyse egentlig er? Hvorfor du er lam og halusinerer? 

Anonymkode: ea683...a08

Joo, jeg har lest meg opp på det, dessverre... men er fortsatt visse ting som ikke er besvart føler jeg. Og dessuten, hvis man har et spørsmål så vet man som regel ikke svaret.. eller har jeg HELT feil? OMG

Spørsmålene mine forenklet, for deg siden du tydeligvis trenger det;

#1 - er det underbevisstheten vår som skremmer oss så intenst med vilje for at stresset skal gå ut av kroppen eller er det noe annet? 

#2 - hvorfor er det sånn at de fleste hallusinerer de samme "figurene", altså en mørk skikkelse (antakeligvis en mann), "the old hag", en skummel ekkel dritt som sitter på magen osv, det er jo drit ekkelt å tenke at hjernene våre får de samme "figurene". HVORFOR? 

#3 hvorfor er det for noen at de opplever at disse "figurene" utfører fysisk overgrep eller seksuelt overgrep? Det er jo hinsides vannvidd..

Det er disse spørsmålene jeg mener ikke er besvart.. Jeg forstår selve begrepet.......

 

Anonymkode: 4327f...be1

[AnonymBruker]

Jeg hadde søvnparalyse i perioder mellom jeg var 16-17 til jeg ble rundt 25 år, da avtok det kraftig. Jeg er nå i midten av 30-årene, og det hender fortsatt en sjelden gang at det skjer, og da er det fordi jeg har stresset mye over lang tid.

Jeg var _veldig_ plaget med det mellom 16 og 25, trodde jeg skulle bli gal til slutt. Jeg ble livredd for å sove.
Har lært meg til å ikke kjempe i mot, men bare ligge og puste til jeg klarer å bevege meg igjen.

Innimellom hører jeg en sint, ropende mannestemme under søvnparalysen, det gjør meg redd. Verst var det de første gangene, da fikk jeg regelrett sjokk og skjønte ikke hvor den kom fra. I senere år har jeg akseptert at den kommer innenfra, at det er underbevisstheten som skaper den. Da må jeg bare holde ut ropingen til jeg våkner.

Hater virkelig søvnparalyse, men heldigvis er det ikke farlig, det er bare veldig skremmende/ubehagelig.

 

Anonymkode: 614c4...42b

Æsj, det høres jo helt forferdelig ut.. Har skrevet ned noen spørsmål i et svar til et innlegg om du kan tenke deg svar på noe av det, for du nevner jo noe av det jeg lurer på. Synes det er sååå rart at man har typ samme opplevelser, som at det er noe innebygget. Og verst av alt at en søvnparalyse alltid er et mareritt. Men det ligger jo i ordet eller hva jeg har lest. Men synes søvnparalyse virker verre enn mareritt. Har heldigvis sjelden mareritt selv. Husker aldri drømmene mine.

Veldig godt å høre at det har dabbet av med årene. Må ha vært en ille periode  Jeg synes at det virker ille uansett selv om man vet at det ikke er ekte. Det virker jo mer som at underbevisstheten er forbanna på en eller noe. Vet ikke hvordan jeg skal ordlegge meg for å bli forstått. Håper noen forstår spørsmålene mine. 

Anonymkode: 4327f...be1