Jeg er lei meg i dag fordi...

[altflyter]

Godt mulig det allerede finnes en slik tråd, men jeg fant den ikke, og er lei meg i dag, så dere får heller bare bli sur på meg.

Jeg er lei meg i dag fordi jeg føler at livet er en eneste stor prøvelse, jeg er alltid uheldig, klarer å rote meg bort i de verste situasjoner og er egentlig ganske drittlei. Så nå sitter jeg hjemme i leiligheten og stapper i meg sjokolade og potetgull fordi jeg syntes synd på meg selv... det hjelper litt!

Hvorfor er du trist i dag?

[ajarRun]

Jeg har ikke følelser, men jeg er irritert over at jeg må gå på butikken. Livet mitt føles som å ligge i en kano midt i atlanteren uten at det er vind eller noe. Fiskene under overflaten er folk, og vannet som beveger når jeg gynger i båten er mine "følelser". Solen er alderdommen som sakte men sikkert får meg til å svinne hen. Den er behagelig, og trygg. Som et enslig fyrtårn som drar meg inn i fortapelsens dal.

[AnonymBruker]

Jeg er lei meg i dag fordi jeg er i live.

Anonymkode: 3190b...976

[altflyter]

Jeg er lei meg i dag fordi jeg er i live.

Anonymkode: 3190b...976

Det var utrolig trist å høre  Selv om livet føles uhåndterlig av og til, så finnes det alltid det lille snevet av håp som holder oss gående. Om du klarer å finne det håpet, så vil du sakte men sikkert klare å klatre deg ut av en så trist tanke. Høres ut som svada, men det er sant 

Endret 6. desember 2015 av altflyter

[Daniel123]

Jeg er lei meg i dag fordi jeg var dritings igår, og er som følge bakfull og irritabel.

[AnonymBruker]

Fordi uansett hvor jeg går så er det et evig julemas! Både jobb og skole er pyntet opp og folk skryter av alle de spennende og hyggelige tingene de skal gjøre sammen med familie og venner. For en som er helt alene er denne tiden på året helt forferdelig.

Anonymkode: a1f1d...1fc

[Berit]

Jeg har ikke følelser, men jeg er irritert over at jeg må gå på butikken. Livet mitt føles som å ligge i en kano midt i atlanteren uten at det er vind eller noe. Fiskene under overflaten er folk, og vannet som beveger når jeg gynger i båten er mine "følelser". Solen er alderdommen som sakte men sikkert får meg til å svinne hen. Den er behagelig, og trygg. Som et enslig fyrtårn som drar meg inn i fortapelsens dal.

Du har følelser. Du kan føle irritasjon. Du kan føle trygghet. Du kan føle behageligheter. Du kan sikkert også føle smerte, fysisk som psykisk. Du kan sikkert føle glede og sorg, f.eks ved at noen dager er du mer glad enn andre dager. Noen dager er mer triste. Er det ikke sant? Du føler sikkert at noe er vakrereenn andre ting, noe er mer tiltrekkende. 

Du har følelser. Er det noen som har fortalt deg at du ikke har følelser? Hvorfor sier du det?

Endret 6. desember 2015 av Berit

[AnonymBruker]

Jeg er lei meg fordi jeg må leve.

Anonymkode: 206d3...8f8

[ajarRun]

Du har følelser. Du kan føle irritasjon. Du kan føle trygghet. Du kan føle behageligheter. Du kan sikkert også føle smerte, fysisk som psykisk. Du kan sikkert føle glede og sorg, f.eks ved at noen dager er du mer glad enn andre dager. Noen dager er mer triste. Er det ikke sant? Du føler sikkert at noe er vakrereenn andre ting, noe er mer tiltrekkende. 

Du har følelser. Er det noen som har fortalt deg at du ikke har følelser? Hvorfor sier du det?

Irritasjon kan jeg vel føle. Behageligheter er ikke følelser, ikke på den måten trist, glad eller redd er. Ei heller fysisk smerte er følelser i den forstanden. Glede og sorg opplever jeg ikke, får en overfladisk glede når jeg kjøper meg noe. Dagene er verken triste eller glade, de bare er. Preferanser er ikke følelser selv om vi sammenligner dem.

Psykologen min sier jeg har antisosial personlighetsforstyrrelse, mangel av følelser er et av symptomene.

[Berit]

Irritasjon kan jeg vel føle. Behageligheter er ikke følelser, ikke på den måten trist, glad eller redd er. Ei heller fysisk smerte er følelser i den forstanden. Glede og sorg opplever jeg ikke, får en overfladisk glede når jeg kjøper meg noe. Dagene er verken triste eller glade, de bare er. Preferanser er ikke følelser selv om vi sammenligner dem.

Psykologen min sier jeg har antisosial personlighetsforstyrrelse, mangel av følelser er et av symptomene.

Men opplever ikke du at du noen dager er mer glad, vil synge med til en musikk på radioen, har mer initiativ til å gjøre noe positivt?

Har en i familien som også har den diagnosen. Han svinger veldig i humøret. Han forelsker seg. Noen dager er han mer lei. Da sier han at han alltid er lei eller likegyldig i følelsene. Men jeg vet at han noen dager ser nærmest lykkelig ut. Han sier noen ganger at han er veldig glad i dag.

Jeg synes det er trist at du får et stempel på at du mangler følelser.

Er sikker på du kan føle et stikk av glede f.eks dersom noen gir deg et kompliment, nårt noen sier de liker deg. Eller er du likegyldig til det?

En overfladisk glede ved å kjøpe noe opplever vel de fleste av oss, og ofte er den veldig kortvarig. 

[ajarRun]

Men opplever ikke du at du noen dager er mer glad, vil synge med til en musikk på radioen, har mer initiativ til å gjøre noe positivt?

Har en i familien som også har den diagnosen. Han svinger veldig i humøret. Han forelsker seg. Noen dager er han mer lei. Da sier han at han alltid er lei eller likegyldig i følelsene. Men jeg vet at han noen dager ser nærmest lykkelig ut. Han sier noen ganger at han er veldig glad i dag.

Jeg synes det er trist at du får et stempel på at du mangler følelser.

Er sikker på du kan føle et stikk av glede f.eks dersom noen gir deg et kompliment, nårt noen sier de liker deg. Eller er du likegyldig til det?

En overfladisk glede ved å kjøpe noe opplever vel de fleste av oss, og ofte er den veldig kortvarig. 

Jeg har vel egentlig bra perioder, forelskelser opplever jeg og det er en av tingene som er et avbrekk av den tomme virkeligheten. Jeg er ikke trist, jeg er bare tom. Jeg har initiativ til å gjøre en ting mesteparten av tiden, i år har det vært trening men i det siste har jeg vært sliten pga vinteren. Selv om jeg føler ting er meningsløst og repetetivt gjør jeg det, jeg lager mat, henger med folk og gjør ting. 

Forhold begynner bra, men så endrer det seg til et spill der det eneste som interesserer meg er å bryte ned grensene til partneren. Når de forsvinner gjør det liksom ikke noe, ute av syne ute av sinn.

Har vært deprimert store deler av livet, men liker ikke å tenke på det. Men nå har det vært flatt i hele år. 

Ganske likegyldig til hva andre synes om meg, men jeg liker å skryte av mine prestasjoner.