Jeg kommer til å bli døv..

[AnonymBruker]

Og det dreper meg.. Er allerede litt over halvt døv, men jeg hører uansett greit enda, uten høreapparat. Jeg studerer, men når jeg fant dette ut så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.. Drømmen er å jobbe innen helse, og det kan jeg ikke nå. Eksamen stryker jeg på. I tillegg til dette har jeg hatt ME halve livet, så dette i tillegg var bare en helt grusom nyhet. Jeg er 21 år, om noen lurer. Hvordan ville du taklet noe slikt?

Anonymkode: 76210...1b6

[AnonymBruker]

Personlig ville jeg fortsatt studiene ved hjelp av all den tilretteleggingen jeg har mulighet itl å få, og så hadde jeg spesialisert meg innenfor området hørselshemninger.
Da kunne jeg hjulpet andre i samme situasjon som meg selv.

Jeg forstår at det ser svart ut nå, men jeg er sikker på at alt ordner seg.  Etterhvert vil du klare å se løsningene i stedet for problemene, og da vil det bli mye bedre.

Anonymkode: 67dcb...f7d

[Gjest chisandra]

Høres ikke noe greit ut nå, men studer videre. Har du fått noen tidsangivelse på hvor lenge du vil beholde hørselen? Tenker at hvis det er en stund så vet man jo ikke hva forskere etc. kan få til. 

[AnonymBruker]

Klart du kan jobbe innen helse. Døve trenger også helsetilbud

Anonymkode: e96ef...ddc

[AnonymBruker]

Jeg ser for meg at du kan bli en kjemperessurs innen helsevesenet, tenk så flott det må være for andre døve å møte en ansatt som snakker tegnspråk og som forstår hvordan de har det. Å bli døv er ingen ønskelig situasjon, men etterhvert vil du forhåpentligvis klare å venne deg på tanken, og se litt lysere på det. Klem til deg <3

Anonymkode: 6ccb7...c21

[AnonymBruker]

Ikke gi opp. Du trengs innen helse, f.eks. innen språk, som logoped. Det trengs også logopeder til døve som f.eks. mister språket sitt etter f.eks. slag. 

Anonymkode: 44275...491

[super-s]

Høres ikke ut som en grei beskjed å få.. Jeg vet ikke hvordan jeg hadde reagert, men jeg ville nok begynt å forberede meg ved å lære tegnspråk og lære mest mulig om det å være døv. Og kanskje en psykolog kan hjelpe deg med å klare å akseptere det? Å klare å akseptere er nok en av de viktigste tingene man kan gjøre når det skjer ting man ikke kan kontrollere. Håper og tror at du  klarer å takle det!

 

Og så er jeg enig med dem som sier du kan bli en resurs som sykepleier, særlig for hørselshemmede pasienrer! Mange døve klarer dessuten å lese lepper, og har du en gang klart å snakke, klarer du det selv om du ikke hører noe. 

[AnonymBruker]

Ååh, tusen takk for støtten dere! Dette er ekstra sårt, siden hørselen min kunne ha blitt reddet, men noen ganger gjør også leger feil, sånn er det. Jeg går sykepleieutdanningen, og jeg kan jo ikke akkurat jobbe på vanlige sykehus naturligvis. Det finnes nok alltids en løsning og det skal nok gå fint. Dette blir en langsom prosess mot døvheten, omtrent 2-5 år. Med mindre det en gang går transplantere et helt mellomøre er det nok ingenting som kan gjøres. Tinnitusen er værst, den er høyere enn min egen stemme :-( Men, tusen hjertelig takk for støtten igjen! Skal definitivt sjekke ut alle alternativene ovenfor

Anonymkode: 76210...1b6

[ajarRun]

Jeg lærer mine elever at døve får de andre sansene sine forhøyet, aner ikke om det stemmer da. 

[AnonymBruker]

Jeg lærer mine elever at døve får de andre sansene sine forhøyet, aner ikke om det stemmer da. 

TS her! Det kan nok stemme, og det er jo positivt. Synd jeg ser veldig dårlig også haha (har linser ja)  Skal ikke være lett dette! 

Anonymkode: 76210...1b6

[ajarRun]

TS her! Det kan nok stemme, og det er jo positivt. Synd jeg ser veldig dårlig også haha (har linser ja)  Skal ikke være lett dette! 

Anonymkode: 76210...1b6

Da blir du vel veldig følsom eller får ekstremt god luktesans! Kanskje vi kan trene deg til å lukte kreft sånn som noen hunder gjør! Da kan du jobbe i helse.

[AnonymBruker]

Kjære TS.

Min mor var halv døv, men nå er hun helt døv. Det finnes muligheter da. Cochlea implantat f.eks. Min mor fikk dette for noen år siden, hun hører ikke lyder likt som vi - men hun kan høre. Hun har jobbet i mange år med dette, og det går flott for henne.

Anonymkode: 3ddc9...5ad

[AnonymBruker]

Da blir du vel veldig følsom eller får ekstremt god luktesans! Kanskje vi kan trene deg til å lukte kreft sånn som noen hunder gjør! Da kan du jobbe i helse.

Fantastisk! Min luktesans er allerede ganske bra, så nå kan jeg jo bare være skikkelig revolusjonerende og trenes opp til å oppdage kreft 

Kjære TS.

Min mor var halv døv, men nå er hun helt døv. Det finnes muligheter da. Cochlea implantat f.eks. Min mor fikk dette for noen år siden, hun hører ikke lyder likt som vi - men hun kan høre. Hun har jobbet i mange år med dette, og det går flott for henne.

Anonymkode: 3ddc9...5ad

Dessverre, Cochlea implantat er ikke for min type hørselstap, da hele mitt indre øre er vokst sammen i et bein. Trist å høre om din mor, er glad hun har nytte av dette. Klem! 

-TS

 

Anonymkode: 76210...1b6

[AnonymBruker]

Fantastisk! Min luktesans er allerede ganske bra, så nå kan jeg jo bare være skikkelig revolusjonerende og trenes opp til å oppdage kreft 

Dessverre, Cochlea implantat er ikke for min type hørselstap, da hele mitt indre øre er vokst sammen i et bein. Trist å høre om din mor, er glad hun har nytte av dette. Klem! 

-TS

 

Anonymkode: 76210...1b6

Må lære deg å lese på lepper da, er det min mor har gjort hele livet. Det er enklere - enn å forvente at alle du møter på skal lære seg tegnspråk.

Og neida det er ikke en trist ting, du kommer til å lære mye av dette og kunne lære andre enda mer. Gjør dette til noe positivt! 

Anonymkode: 3ddc9...5ad

[AnonymBruker]

Lær deg å lese på lepper  

Anonymkode: aceea...65f

[Epleskall]

Nei, så trist å lese hovedinnlegget ditt. Samtidig ser jeg jo i svarene dine over her, at du har masse humor. Det er jeg sikkert på kommer til å være en viktig egenskap hos deg i denne prosessen. 

Du spør hvordan vi hadde taklet noe slikt. Det er jo veldig vanskelig å sette seg inn i, men jeg er ganske sikker på at jeg hadde hatt behov for å sørge veldig over denne beskjeden, og snakke mye med mine nærmeste om det. Jeg har erfaring med "andre ting", og basert på det, kan jeg se for meg at jeg hadde grått over alt det vakre jeg hører rundt meg, og som jeg ikke kommer til å høre igjen i fremtiden osv. Jeg vet ikke hvordan det er for deg, men for meg hadde det nok vært viktig å gi meg selv tid og lov til å sørge over dette. 

Og så, som andre her oppe vektlegger, hadde jeg måttet tenke på mulighetene som fortsatt finnes. Folk blir døv, de mister synet, de blir lam, amputerer kroppsdeler, mister foreldre, ektefeller og barn. Og jeg tror de fleste ville ha sagt på forhånd at "det hadde jeg aldri taklet". Men så gjør jo heldigvis de fleste det. Sorgen blir stadig lettere å leve med, man finner andre måter å leve livene sine på, og mange opplever jo også å føle seg mer levende og takknemlig, til tross for sine tap og funksjonsnedsettelser.

Du har allerede henvendt deg til dine omgivelser for støtte, her inne på KG, du har ikke isolert deg og forsvunnet inn i vanskelighetene. Du setter ord på hvordan du opplever det, du bruker humor, og du tenker allerede på hvordan du skal løse dette, og skape et godt liv for deg selv likevel. Tror du ikke at dette er et godt utgangspunkt for å takle de utfordringene du har foran deg? 

Og hvis du stryker på eksamen nå, så la ikke det stå som et eksempel på at du ikke klarer det. Du er midt oppi en vanskelig periode, da blir eksamen plutselig litt banalt. Den kan du ta igjen. Folk stryker nå på eksamen av alle slags grunner. Vær raus med deg selv, gi deg selv rom til å finne fotfeste igjen, og bruk dem du har rundt deg.