Døden er så grusom.

[Lutetium 71]

Ja det er nettopp det forskning dreier seg om, å finne ut av "ditt og datt hele tiden" som du så ignorant kaller det.

Men det er den forskningen "om ditt og datt" som har gjort at vi lever dobbelt så lenge enn vi gjorde før de store medisinske gjennombruddene, det er forskningen om "ditt og datt" som har gjort at barne dødelighet er svimlende lav i forhold til hvordan det var for bare 100 år siden.

Det er forskning om "ditt og datt" som gjør at du kan sitte på internet. kjøre bil. være frisk og hygiensk ren. Det er forskning "om ditt og datt" som redder deg om du blir syk, ikke bønner. 

Uten forskning om "ditt og datt" hadde vi fortsatt bodd i huler. Det er kloke hoder som søker etter forståelse av verden og universet som har drevet menneskeheten fremover til stadig nye høyder. Ikke hoder som er forgiftet med overtro, religion fører bare til stagnasjon og dårlige kår. De verste landene i verden er de som er mest religiøse, de har mest fattigdom, sult og uro. De sekulære er de best utviklede. 

Det er fordi de sekulære nasjonene tok avstand fra religion å fokuserte mer på vitenskap. 

Så når forskere sier at de har oppdaget at det er en eksplosiv elektrisk utladning i hjernen som vedvarer i 30-60 sekunder etter døden har inntruffet så bør man ta det til seg.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor mennesker som tror på eventyr er så skeptisk til vitenskap og fakta men allikevel benytter seg av teknologi forskere har funnet opp. Det er hykleri så det synger. 

Om man virkelig tror på bibelen eller koranen så kan man vel be til gud når man blir syk istedenfor å dra på sykehus. Er man sterk nok i troen så vil vel gud redde en sant? 

Intuition leads to flat earth society & bloodletting; experiments lead to men on the moon & microsurgery - Seth Mnookin.

+1 for bra innlegg.

[Gjest Mats]

Sånn som jeg har det nå så gleder jeg meg. Har aldri vert redd for døden og synes ikke det virker grusomt. Vi merker ikke at vi er borte likevel. Vi har det ikke vondt. Jeg hadde ikke klart å levd evig.

[AnonymBruker]

Det må være virkelig tungt å bære på disse tankene. klem 

hva er du a? flyktningerhjelpen? hvem hjelper flyktninger?

Anonymkode: 93540...3e5

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å forholde seg til døden. Og det er vanskelig å vite hvordan man reagerer på å vite at man skal dø innen kort tid.

Jeg jobber med mennesker som skal dø, de fleste er gamle som har levd et langt liv. Men nesten alle er redd for å dø. De har mye angst mens de enda er bevisste og de er urolig når de ikke er bevisste. Og mange av disse var mett av dage før de forsto at døden var nær. 

Jeg forstår tankene dine TS, det er rart å vite at alt fortsetter uten en selv. Og det er vondt å tenke på at man ikke skal være der for familie og venner. 

Klem

Anonymkode: c862b...606

[AnonymBruker]

Det er kanskje merkelig å si det, men når eldre dør så syns jeg døden er en fin og fredelig ting.

Gitt at jeg får leve til jeg blir gammel er jeg ikke redd for hva døden vil bringe. Og jeg har blitt ennå mindre redd for det etter at jeg mistet min bestemor til kreften. Den dagen hun endelig fikk død sovnet hun stille inn, bokstavelig talt. Hun la seg ned, lukket øynene og sluttet å puste. Hun hadde det vondt. Da døden tok over, forsvant også all smerte.

Jeg tror det er noe etter døden, jeg tror jeg får se igjen mine kjære som har gått i forveien.

Men jeg håper ikke jeg må dø før barna har vokst opp og blitt trygge voksne.

Hadde en kompis tidligere, som ikke var troende og ikke trodde på et liv etter døden. Han sa følgende: "Jeg tror egentlig ikke det er noe liv etter døden, heller ikke at vi møter de vi har mistet. Men etter xx døde må jeg tro, ihvertfall håpe, at jeg engang skal få se han igjen. Tanken på at han er borte for alltid er for vanskelig"

Anonymkode: 0faca...e98