Døden er så grusom.

[Gjest snoopy_93]

Jeg kommer aldri til å glemme deg, Snoopy 

awww 

[absinthia]

Det var vakre tanker. Selv tenker jeg at mitt liv ikke har noen innvirkning eller betydning, jeg bare en i mengden. Om jeg dør har det ikke noe å si. Jeg tror jeg skal begynne å tenke mer som deg. 

Anonymkode: a9299...e5c

Jeg kom egentlig på at man setter mer avtrykk etter seg enn man tror, da jeg i en veldig tøff periode av livet, der jeg helst bare ville forsvinne, begynte å tenke på mennesker som har utgjort en forskjell for meg og det var jammen mange, selv om noen av dem neppe aner hvem jeg er.  En del av disse ga meg innblikk som jeg har videreført til mine barn eller som en del av en generell holdning.

En av dem var en kjempehyggelig, smilende, dame, som var ekspeditør, på et bakeri, der jeg en sjelden gang pleide å drikke kaffe, mer enn ti år før. På den tiden var jeg en ung nybakt mor, på et sted jeg ikke kjente noen andre en samboeren min. Jeg var fryktelig ensom, men at dette mennesket, smilte og snakket med meg, gjorde alltid den dagen til en mye bedre dag, selv om jeg alltid har vært en glad person.  Jeg kunne faktisk leve på at jeg hadde hatt en samtale med ett annet voksent menneske i flere dager etterpå. 

Dessverreså kan man jo også skade generasjoner fremover om man påfører ett menneske lidelse. Mobber man f.eks  ett menneske, så kan man påføre dette angst, depresjoner og eventuelt også bidra til rusbruk, som skader både den som ble mobbet og eventuelle etterkommere, fordi den som ble mobbet sliter i ettertid.

Når det gjelder døden, så håper jeg at jeg er like klar for den som min bestemor var, når den kommer. Hun var såkalt " gammel og mett av dage" og var helt klar til avreise.  Det er perioden før, med mange plager, sykdommer og å være hjelpesløs, jeg er mest redd for . 

[Gjest Gjest_Obi-Wan Kenobi]

For en bullshit ting å si, ingen har den holdningen hvis døden plutselig tramper inn i livet.

Ja for alle mennesker er like. Og har samme holdning om alt. Dette er holdningen jeg har om døden. Hva du mener om det er meg totalt likegyldig.

[Millimani]

Man kan ikke huske noe man aldri har opplevd. 

Forskere har også funnet ut at nær-døden opplevelser hvor mennesker har erfart virkelighetstro "drømmer" hvor de møter avdøde slektninger egentlig bare er en elektrisk storm/utladning i hjernen som vedvarer i 30-60 sekunder etter at man er død. 

Og nei døden er ikke begynnelse på noe nytt. Døden er endelig og man opphører eksistere for evig og for alltid. 

Folk har forskjellig tro. For meg er døden noe jeg forbinder med et nytt kapittel. 

Forskere finner ut ditt og datt hele tiden. Å forske på noe som dette er vanskelig da ingen nødvendigvis vet hva som skjer etter døden. Man har nær døden-opplevelser, som f.eks. den som er tydelig presentert i boka og filmen "Himmelen er på orn'tli". Jeg kjenner også til et tilfelle med ei som hadde det jeg vil kalle nær døden-opplevelse. Hun var utsatt for en front mot front-kollisjon, men idet glasset singlet og hun ble kastet framover så var det et dødt familiemedlem som viste seg for henne. "Dette går bra. Jeg er glad i deg, du skal leve videre ***** ***" (Jeg velger å være litt sparsom med opplysninger her). Hun døde ikke. 

[Okapi]

Folk har forskjellig tro. For meg er døden noe jeg forbinder med et nytt kapittel. 

Forskere finner ut ditt og datt hele tiden. Å forske på noe som dette er vanskelig da ingen nødvendigvis vet hva som skjer etter døden. Man har nær døden-opplevelser, som f.eks. den som er tydelig presentert i boka og filmen "Himmelen er på orn'tli". Jeg kjenner også til et tilfelle med ei som hadde det jeg vil kalle nær døden-opplevelse. Hun var utsatt for en front mot front-kollisjon, men idet glasset singlet og hun ble kastet framover så var det et dødt familiemedlem som viste seg for henne. "Dette går bra. Jeg er glad i deg, du skal leve videre ***** ***" (Jeg velger å være litt sparsom med opplysninger her). Hun døde ikke. 

Man kan ikke forske direkte på det, men man kan observere lignende effekter fremprovosert i lab. Man kan også intervjue de som har disse opplevelsene, og krysseksaminere dette med sosiale og religiøse forventninger. Så langt har man funnet intet annet enn upålitelighet. Hvis man fortsatt vil basere sin åndelighet på slike anekdoter kan man kanskje prøve seg på en sånn Discworld-aktig "det du tror skjer, skjer"-holdningen, men jeg tror aldri jeg har hørt om noen som faktisk tror det.

[AnonymBruker]

Det som er ekstra surt er at mennesket vil mer enn sannsynlig doble gjennomsnitts levealder innen 50-70 år. Så de som kommer etter oss kommer til å nyte tiden mye lenger her i universet enn oss. 

Etter 2100 har teknologien kanskje kommet så langt at vi vil være udødelig. F.eks laste opp bevisstheten vår til datamaskin? Eller bytte ut organene våre med teknologi? De har nok også kurert kreft og reversert alderdom i celler.

Så på mange måter er det leit å tilhøre denne generasjonen og ikke de neste. Vi har nok gått glipp av et langt liv med bare noen tiår.

Men hva er så fint med det? Å leve evig? Hvorfor vil folk det? 

Anonymkode: a9299...e5c

Jeg håper jeg får et "kort" liv. Jeg vil ikke leve evig. Jeg vil gjerne leve til jeg når det som i dag er pappas alder, han er i sitt syvende tiår. Jeg er i mitt fjerde tiår. Det står i Gamle Testamentet om x antall personer som ble over 900 år. Det var før Jesus ble født. Vi tar nok igjen dem en dag? Sånn at vi som lever i dag, blir over 150 år, og de som lever to generasjoner etter oss blir 300 år, og sånn kan det fortsette. 

Det jeg synes er litt vanskelig å tenke på er at; etter at jeg er død sørger folk over "tapet". Men det går jo over og folk glemmer. Jeg vil jo ikke bli glemt? Jeg vil leve i minnene, jeg vil at folk skal sørge lenge samtidig som jeg vil de ikke skal sørge. 

Hvis man sørger for lenge så "dyrker" man sorgen, noe som ikke er bra. Det er helt naturlig med en sorg-prosess, men den må gå over en dag. Sorg og savn er på noen måter to forskjellige ting. Folk glemmer ikke selv om de slutter å sørge. Folk savner noen som er døde, men de lever videre i deres hjerter. Lever i minnene <3 

Anonymkode: 4540e...c1a

[AnonymBruker]

Jeg trenger å lufte dette. Døden streifer meg så ofte, og jeg får får frysninger så fort jeg går dybere ned i "ordet".

 

Jeg skal dø. Tanken om hva som skjer med meg etter død, skremmer meg ikke.

Men at jeg forsvinner for godt, og at verden fortsetter i milliarder av år, men at jeg er borte, er så grusom. Tenk at verden skal gå videre, og at jeg, virkelig JEG-et, er dødt for alltid. Tanken er så forferdelig. Den fortsetter, uten meg.

 

Skulle så inderlig ønske jeg trodde på noe etter død. At livet ikke stoppet. Det hadde hjulpet så mye.

Anonymkode: 0efa2...2fa

Irrasjonell bekymring. Du er død og vil ikke ha kapasitet til å bry deg om noe som helst. Hvorfor ikke bruke livet ditt på å leve i stedet for å bekymre deg over noe du ikke får gjort noe med? 

Anonymkode: 38d46...024

[AnonymBruker]

Jeg trenger å lufte dette. Døden streifer meg så ofte, og jeg får får frysninger så fort jeg går dybere ned i "ordet".

 

Jeg skal dø. Tanken om hva som skjer med meg etter død, skremmer meg ikke.

Men at jeg forsvinner for godt, og at verden fortsetter i milliarder av år, men at jeg er borte, er så grusom. Tenk at verden skal gå videre, og at jeg, virkelig JEG-et, er dødt for alltid. Tanken er så forferdelig. Den fortsetter, uten meg.

 

Skulle så inderlig ønske jeg trodde på noe etter død. At livet ikke stoppet. Det hadde hjulpet så mye.

Anonymkode: 0efa2...2fa

I vitenskapen sier man: "Energi kan ikke oppstå eller forsvinne, bare gå over i andre former"

Energi er det som driver kroppen, elektristeten som er i hjernen din. Det er når elektrisiteten i hjernen er borte at man er hjernedød, selv om resten av kroppen fungerer. Så du forsvinner ikke, selv som ateist. Du går over til noe annet.

Anonymkode: 6ff26...6e0

[AnonymBruker]

Når du blir eldre og mett av dage, så er det ikke så grusomt lengre. 

Anonymkode: c5514...0c1

[AnonymBruker]

I vitenskapen sier man: "Energi kan ikke oppstå eller forsvinne, bare gå over i andre former"

Energi er det som driver kroppen, elektristeten som er i hjernen din. Det er når elektrisiteten i hjernen er borte at man er hjernedød, selv om resten av kroppen fungerer. Så du forsvinner ikke, selv som ateist. Du går over til noe annet.

Anonymkode: 6ff26...6e0

Jo, DU forsvinner. Kroppens byggesteiner går over til noe annet, men det er ikke lenger DU. 

Anonymkode: 38d46...024

[AnonymBruker]

Jo, DU forsvinner. Kroppens byggesteiner går over til noe annet, men det er ikke lenger DU. 

Anonymkode: 38d46...024

Så hvorfor er hjernedød det samme som å være død da? Kroppen kan fungere uten "deg" der. 

Anonymkode: 6ff26...6e0

[AnonymBruker]

Så hvorfor er hjernedød det samme som å være død da? Kroppen kan fungere uten "deg" der. 

Anonymkode: 6ff26...6e0

Du er mer enn kroppen din. Kroppen kan fungere selv om bevisstheten ikke er intakt. 

Anonymkode: 38d46...024

[AnonymBruker]

Du er mer enn kroppen din. Kroppen kan fungere selv om bevisstheten ikke er intakt. 

Anonymkode: 38d46...024

jeg mente ikke kroppens "kjøtt og blod", men det som driver oss. Elektrisiteten/energien. Det er jo av mangel på denne aktiviteten at man er hjernedød.

Anonymkode: 6ff26...6e0

[AnonymBruker]

jeg mente ikke kroppens "kjøtt og blod", men det som driver oss. Elektrisiteten/energien. Det er jo av mangel på denne aktiviteten at man er hjernedød.

Anonymkode: 6ff26...6e0

Kroppen kan holdes intakt selv om hjernen er død. 

Anonymkode: 38d46...024

[AnonymBruker]

Kroppen kan holdes intakt selv om hjernen er død. 

Anonymkode: 38d46...024

det er jo det jeg mener :-p

Anonymkode: 6ff26...6e0

[minister-mio]

Ja for alle mennesker er like. Og har samme holdning om alt. Dette er holdningen jeg har om døden. Hva du mener om det er meg totalt likegyldig.

jeg føler det på samme måte ang hva du mener

[Okapi]

Så hvorfor er hjernedød det samme som å være død da? Kroppen kan fungere uten "deg" der. 

Anonymkode: 6ff26...6e0

Utgangspunktet ditt er galt. "Deg", eller bevisstheten din, er en funksjon av kroppen din. Kroppen din kan fungere (sånn tålig, med hjelp utenfra) uten bevisstheten din, men bevisstheten kan såvidt vi vet ikke eksistere uten kroppen. Prøv en datamaskinanalogi, der programmet er bevisstheten, og maskinvaren kroppen.

[AnonymBruker]

det er jo det jeg mener :-p

Anonymkode: 6ff26...6e0

Ja, men hva er poenget ditt?

Anonymkode: 38d46...024

[WubWub]

Folk har forskjellig tro. For meg er døden noe jeg forbinder med et nytt kapittel. 

Forskere finner ut ditt og datt hele tiden. Å forske på noe som dette er vanskelig da ingen nødvendigvis vet hva som skjer etter døden. Man har nær døden-opplevelser, som f.eks. den som er tydelig presentert i boka og filmen "Himmelen er på orn'tli". Jeg kjenner også til et tilfelle med ei som hadde det jeg vil kalle nær døden-opplevelse. Hun var utsatt for en front mot front-kollisjon, men idet glasset singlet og hun ble kastet framover så var det et dødt familiemedlem som viste seg for henne. "Dette går bra. Jeg er glad i deg, du skal leve videre ***** ***" (Jeg velger å være litt sparsom med opplysninger her). Hun døde ikke. 

Ja det er nettopp det forskning dreier seg om, å finne ut av "ditt og datt hele tiden" som du så ignorant kaller det.

Men det er den forskningen "om ditt og datt" som har gjort at vi lever dobbelt så lenge enn vi gjorde før de store medisinske gjennombruddene, det er forskningen om "ditt og datt" som har gjort at barne dødelighet er svimlende lav i forhold til hvordan det var for bare 100 år siden.

Det er forskning om "ditt og datt" som gjør at du kan sitte på internet. kjøre bil. være frisk og hygiensk ren. Det er forskning "om ditt og datt" som redder deg om du blir syk, ikke bønner. 

Uten forskning om "ditt og datt" hadde vi fortsatt bodd i huler. Det er kloke hoder som søker etter forståelse av verden og universet som har drevet menneskeheten fremover til stadig nye høyder. Ikke hoder som er forgiftet med overtro, religion fører bare til stagnasjon og dårlige kår. De verste landene i verden er de som er mest religiøse, de har mest fattigdom, sult og uro. De sekulære er de best utviklede. 

Det er fordi de sekulære nasjonene tok avstand fra religion å fokuserte mer på vitenskap. 

Så når forskere sier at de har oppdaget at det er en eksplosiv elektrisk utladning i hjernen som vedvarer i 30-60 sekunder etter døden har inntruffet så bør man ta det til seg.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor mennesker som tror på eventyr er så skeptisk til vitenskap og fakta men allikevel benytter seg av teknologi forskere har funnet opp. Det er hykleri så det synger. 

Om man virkelig tror på bibelen eller koranen så kan man vel be til gud når man blir syk istedenfor å dra på sykehus. Er man sterk nok i troen så vil vel gud redde en sant? 

[Millimani]

Selvsagt ber man. Men man trenger likevel hjelp