Anorektikere..

[AnonymBruker]

Jeg lurer på en ting jeg alltid har lurt på.. Anorektikere.. 
Hvordan syn har anorektikere på seg selv? Altså, ser de den samme personen som andre ser, bare at de synes de er for tykke og vil bli tynnere, eller ser andre mennesker en HELT annen person en de gjør i speilet? 

Har alltid lurt på det! Grunnen til at jeg spør er at jeg er pårørende til en anorektiker, og jeg klarer ikke å forstå hva hun ser i speilet!

Anonymkode: 39789...61d

[AnonymBruker]

Personlig så jeg meg selv som styggere og større hver eneste dag jeg var syk. Riktignok de gangene jeg stod ved speilet sammen med andre jenter ble jeg sjokket over hvor spinkel jeg var, men når jeg skulle bekrefte dette foran speilet hjemme alene så var jeg svær og full av fettvalker. 

Er helt frisk nå da  

Anonymkode: 9dd19...739

[AnonymBruker]

Jeg så meg selv, men jeg klarte ikke se at jeg var tynn. I speilbildet var jeg for tykk og hadde masse fett på kroppen. Drev og tok bilder av kroppen min hver eneste dag, og hvis jeg så at jeg hadde litt mer fett på en plass, straffet jeg meg selv med å ikke spise på lang tid.

Anoreksia er en grusom sykdom og jeg er så glad jeg klarte å komme meg ut av det.

Klem til deg som er pårørende 

Anonymkode: 6de3e...b9c

[Mimmii]

Personlig så jeg meg selv som styggere og større hver eneste dag jeg var syk. Riktignok de gangene jeg stod ved speilet sammen med andre jenter ble jeg sjokket over hvor spinkel jeg var, men når jeg skulle bekrefte dette foran speilet hjemme alene så var jeg svær og full av fettvalker. 

Er helt frisk nå da  

Anonymkode: 9dd19...739

Så andre mennesker ser helt annerledes på kroppen til en anorektiker, enn vedkommede gjør selv? 

Så fint at du har blitt frisk! Har skjønt at det ikke er så enkelt! Gratulerer

Endret 1. desember 2015 av Mimmii

[AnonymBruker]

Jeg ser fett når jeg ser i speilet og føler meg generelt stor, men når jeg ser bilder av meg selv ser jeg hvor tynn jeg er. Det ser helt jævlig ut.

Anonymkode: d6fe3...eb4

[Gjest supernova_87]

Dette bildet er vel ganske beskrivende. De ser fett steder ingen andre ser det. Kanskje det å lese om body dysmorphic disorder kan hjelpe deg å forstå. 
Spoiler viser bilde av anorektisk/svært tynn jente. Kan være triggende.  

 

 

[AnonymBruker]

Jeg synes det er så trist og se, og jeg gir all min medfølelse for de som sliter med denne sykdommen! Synes det er alt for mange mennesker som rister på hodet av sykdommen! 

 Jeg fikk en gang høre at anorektikere ser det samme i speilet som menneskene på gata fks ser, bare at de med denne sykdommen oppfattet det som tykt.  Men er forferdelig om de ser fett der ingen andre ser det.. 

Anonymkode: 39789...61d

[AnonymBruker]

Da jeg var anorektisk så jeg at jeg var tynn, men der andre tenkte (og sa) "æsj, skinn og bein" tenkte jeg at tynnhet var estetisk vakkert. Jeg syntes aldri at jeg var vakker, for jeg var ikke tynn nok. Og jeg ville automatisk zoome inn på alle stedene på kroppen som trengte forbedring. Jeg visste at jeg var den tynneste nesten overalt hvor jeg beveget meg, og møtte jeg noen som var tynnere enn meg falt jeg helt sammen. Derfor var den første tiden i behandling veldig krevende for jentene jeg så der var like tynne eller tynnere enn meg. Helt forskrudd tankegang. Det er nesten som en slags psykose.

Anonymkode: ccec2...aa4

[Gjest Tamsi]

Jeg så på meg selv i speilet fra alle mulige vinkler og i alle slags posisjoner. Fant "valker" absolutt overalt, jeg vet de var små, men kjentes så store under hendene, og det var alt jeg klarte å se på i speilet. Hver eneste gang jeg gikk forbi et speil drog jeg genseren opp for å sjekke at magen så ok ut. Det gjorde den vanligvis ikke. Andre så beina som stakk ut her og der mens jeg fokuserte på om jeg kunne holde meg rundt låret med hendene. Mamma kommenterte, og jeg forstod det ikke.

[AnonymBruker]

Jeg syntes alltid jeg så veldig stor ut, jeg syntes jeg hadde kjempestore lår og kjempestor rumpe. Overarmene var også grusomt svære. Jeg var rett og slett skikkelig tykk. Dvs, jeg trodde det frem til jeg og ei venninne jeg alltid syntes var så fin og slank stod ved siden av hverandre i speilet. Da fikk jeg sjokk av hvor tynn jeg var. Da veide jeg ca 40 kg (er 160 høy).

Er frisk nå, og gikk veldig fort opp da jeg først begynte å legge på meg, så jeg er litt i øvre sjiktet av normal BMI, så jeg skal gå ned litt, men jeg har god kommunikasjon med legen så det ikke klikker for meg igjen. 

Anonymkode: 4526e...9de

[AnonymBruker]

Tror det kommer litt an på. Jeg har aldri hatt alvorlig anoreksi, laveste BMI 16, men var veldig forstyrret i hodet. Jeg tror jeg så meg selv som jeg var, samme som i dag, bare at jeg har et litt annet ideal enn mange andre? Altså at jeg synes det er mest kledelig på meg selv å være litt smalere enn gjennomsnittet. Jeg hadde/har en ganske utrent kropp selv om jeg alltid har vært kjempeslank, så jeg tror ikke nødvendigvis det var størrelsen jeg hatet, bare det faktum at jeg hadde litt for mye fett i forhold til muskler. Så løsningen da var selvfølgelig å trene styrke, ikke gå ytterligere ned i vekt. Tror faktisk den teorien gjelder for mange jenter. Er så mange som synes de er så chubby, når de egentlig kun burde strammet opp litt!

Anonymkode: f4bf6...884

[pantora]

Jo mer jeg gikk ned i vekt, jo tykkere syntes jeg at jeg så ut. Stirret på meg selv i speilet helt til kroppen min fylte hele speilbildet. Ikke bokstavelig talk, men jeg kan ikke forklare det, man blir helt fucka i hodet av undervekt/underernæing. Har gått opp 20 kilo og er mer komfortabel med kroppen min enn jeg var på noe annen vekt

[EliseAngelica]

Jeg hadde alvorlig anoreksi for noen år tilbake og jo tynnere jeg ble jo mer ''misfornøyd'' ble jeg. Jeg såg aldri meg selv som tykk, men heller ''helt normal''. Og følte meg ihvertfall ikke direkte slank , men normalvektig.   Du som er pårørende vil Bety masse for hun den dag hun selv oppfatter sykdommen. Håper hun kommer ut av det livet snart og er tilbake ... Bare det å være med henne og vise at du vil være med hun betyr mye

[Fandenivoldsk]

Det ER veldig vanskelig å forklare, jeg tenkte også "men de må jo se selv hvor tynne de er?" før jeg var der selv og alt jeg så i speilet var et berg av fett. Man blir helt gæren. Venninnene mine, som jeg kunne misunne fordi jeg syns de var så tynne, veide 20-25 kg mer enn meg og allikevel følte jeg meg dobbelt så stor. Hettejakker som var baggy på meg, fikk venner av meg såvidt til å glide opp, men jeg så fortsatt ikke noe annet enn en feit person i speilet. Det er helt merkelig, og jeg syns selv det er utrolig at tankegangen kan fuckes så til de grader opp!

Endret 4. desember 2015 av Fnisu

[kisskissbangbang]

Når jeg var bevisst på at det var meg jeg så, syntes jeg at var tjukk. Når jeg så glimt av meg i et speil, på et bilde eller i et butikkvindu så jeg at jeg var tynn, helt til jeg innså at det var meg selv jeg så på. Helt snålt, jeg vokste helt konkret i speilet der jeg stod. 

Dessuten var jeg livredd for å innse at jeg var tynn, for da var jeg redd for å bli for komfortabel, begynne å spise igjen og vli tjukk

[AnonymBruker]

Så du selv når du ble tynnere? Altså klarte du å se at du var noen kilo lettere? 

Anonymkode: 39789...61d

[Sebrastriper]

Jeg så selv at jeg ble tynnere, etterhvert som kiloene raste av. Men jeg syntes ikke jeg var tynn nok. Når jeg så at jeg ble tynnere ville jeg gå ned enda litt til. Og enda litt til. Utfordret på en måte meg selv. 

I dag er jeg frisk, og når jeg ser bilder fra den tiden kan jeg ikke fatte og begripe at jeg ville se sånn ut. Utrolig glad for at jeg klarte å komme meg ut av det! 

[Taklampe]

Jeg ser fett når jeg ser i speilet og føler meg generelt stor, men når jeg ser bilder av meg selv ser jeg hvor tynn jeg er. Det ser helt jævlig ut.

Anonymkode: d6fe3...eb4

 

Endret 7. desember 2015 av Taklampe

[Taklampe]

Som oftest føler jeg meg ikke feit. Men jeg føler jeg aldri kan bli tynn nok, og jeg blir desperat etter å gå ned mer hele tiden. Jeg kan se meg i speilet, og jeg kan se ribbenene. Men likevel føler jeg meg ikke tynn nok. Det som er merkelig er at jeg ofte får sjokk når jeg ser bilder av meg selv. Jeg blir like overrasket hver gang, fordi jeg alltid ser tynnere ut på bilder enn om jeg ser meg i speilet. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn. Jeg ser ikke noe fleskeberg når jeg ser meg selv i speilet. Som sagt føler jeg meg ikke feit. Men jeg har enkelte dager hvor jeg føler meg tykkere enn andre dager, og disse dagene kan jeg se på kroppen min og få veldig dårlig selvfølelse..

[AnonymBruker]

Som oftest føler jeg meg ikke feit. Men jeg føler jeg aldri kan bli tynn nok, og jeg blir desperat etter å gå ned mer hele tiden. Jeg kan se meg i speilet, og jeg kan se ribbenene. Men likevel føler jeg meg ikke tynn nok. Det som er merkelig er at jeg ofte får sjokk når jeg ser bilder av meg selv. Jeg blir like overrasket hver gang, fordi jeg alltid ser tynnere ut på bilder enn om jeg ser meg i speilet. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn. Jeg ser ikke noe fleskeberg når jeg ser meg selv i speilet. Som sagt føler jeg meg ikke feit. Men jeg har enkelte dager hvor jeg føler meg tykkere enn andre dager, og disse dagene kan jeg se på kroppen min og få veldig dårlig selvfølelse..

Gud hjelpe meg for en sykdom! Ei jeg kjenner føler seg diiger, og mener hun er tykk enda hun bruker XXS i jeans, man er vel ikke tykk om man bruker XXS i jeans????

Anonymkode: 39789...61d