Som Cata's dager går......

[Cata]

Jo, Mysan, Island er flott. Jeg fikk jo bare sett deler av Sørlandet da, men det var veldig bra. Så jeg tar gjerne en tur dit ved en senere anledning også.

Ikke minst på grunn av landets "helbredende egenskaper". Jeg bestilte jo turen fordi "magefølelsen" min sa at dette var det rette tidspunktet og jammen tror jeg ikke det stemmer. Har følt meg langt mindre deppa mens jeg var der, og i de to dagene jeg har vært hjemme etterpå. Merkelig. Kan ikke tilskrive det noe spesielt, for det var ikke noe spesielt som skjedde som skulle føre til at jeg føler meg bedre - men bedre er jeg. Ikke topp, men absolutt til å leve med. Ingen store grineanfall på en uke nå, selv om en og annen tåre lurer seg ut i ubevoktede øyeblikk. Jeg hadde "bare" en veldig koselig tur, men jeg føler meg altså bedre.

Merkelig.

Men det betyr at jeg skal fortsette å "høre på magen min". Så idag hadde jeg min 3. og siste psykologtime. Vi var begge enige om at hun ikke kan hjelpe meg. Hun kan bare hjelpe meg til bedre selvinnsikt - og for det første er den ganske bra fra før og for det annet mildner ikke det savnet etter mannen det minste. Faktisk blir jeg bare tristere av at hun sitter og spør meg "hva jeg vil prate om i dag". Det høres så patetisk ut. Så nå er jeg på egen hånd igjen. Legen kan ikke medisinere meg så det hjelper - ikke engang på søvnen, psykologen kan ikke bidra, akupunktur hjalp ikke det spøtt..... Så nå akter jeg å ha et "kontrollert sammenbrudd" hvis noe slikt finnes. Og jeg akter å bli sprø.

For det første så har jeg ingen planer om å komme meg ut og "levva livet". Ei heller gå tur eller trene på en stund. Jeg akter å stenge meg inne og begrave meg i bøker. Niks moro eller tiltak bare fordi jeg liksom "må". Jeg skal begynne med slike ting når jeg føler meg klar for det igjen og har lyst. Så skal jeg konsentrere meg om positive tanker om at det kommer til å gå bra med mannen og meg etterhvert. På den ene eller andre måten. Enten blir vi venner eller så ender vi opp som par igjen. Alle andre tanker er inntil videre "forbudt" uansett grad av realisme. Her skal jeg trø til med positive affirmasjoner. Uansett skader det ikke.

Og så tror jeg jeg skal kjøpe meg en kortstokk (Tarot) og evt. melde meg på spåkurs - hvis jeg kan finne ett. Nei, jeg tror fremdeles ikke på det. Ikke egentlig. Men siden jeg prøvde meg på visitt hos teletorg-spådame så har jeg selvsagt blitt nysgjerrig og lest en del om Tarot på nettet. Jeg er av den typen som er åpen for det meste, - og samtidig skeptisk til det meste. Selv om jeg er skeptisk til å spå fremtiden så ser jeg ikke bort fra at kortene kan virke selvutviklende. Vil tro at det setter i gang ganske mange bevisste og delvis ubevisste tankeprosesser når man sitter der og prøver å tolke kortene. Og før noen sier det, jeg er klar over at det høres merkelig ut å "forkaste" psykologen fordi jeg mener å ha god nok selvinnsikt, men samtidig vurdere å begynne med Tarot pga. selvutvikling. Men igjen er det noe med det der som føles "rett for meg".

Her er et typisk tilfelle av "veien blir til mens jeg går". Har satset på det mange ganger før og som oftest fungerer det, selv om jeg finner på ting underveis som ser litt rare ut for andre. Det lønner seg ofte. For mange år siden ble jeg rasjonalisert vekk fra min daværende jobb. Jeg bestemte meg for å satse på videre skolegang, men like før svaret kom om hvorvidt jeg kom inn på skole eller ei kom, så ble jeg forsøkt headhuntet til et firma som faktisk holdt på med ting jeg var utdannet til. Jeg valgte videre studier og temmelig mange rundt meg trodde jeg var blitt sprø. Tenk å si nei til fast jobb og heller gå en usikker fremtid som student i møte. Jeg fikk en stri skolestart. Måtte ha et sommerkurs for å friske opp et par fag - og jeg strøk i begge. Men jeg gav meg ikke og klarte videreutdannelsen med en temmelig respektabel snittkarakter. Nå er firmaet som gav meg jobbtilbudet nedlagt. Jeg sitter med bedre utdannelse og merkbart høyere lønn enn jeg ville hatt dersom jeg hadde valgt annerledes den gang da. Altså: Magefølelse er ofte lurt.

Ellers så holder forkjølelsen stand. Har blødd neseblod gjentatte ganger i dag (jada, Bettie, jeg har fått stikk i finger'n og jeg spiser jern). De stakkars slimhinnene er vel på sammenbruddets rand. Jaja, det gir seg vel om 2-3 dager. Og neimen om jeg har noe å klage over sånn rent helsemessig. I går fikk jeg høre nytt om en tidligere kollega av meg - fra en av mine fordums arbeidsgivere. Hun hadde fått kreft, men var nå på bedringens vei. Det viste seg å være sannhet med modifikasjoner. Hun hadde fått kreft og føler seg nå bedre enn på mange år - men legen har gitt henne bare noen få år igjen å leve. Og hun er tilsynelatende i kjempehumør. Snakket selv med henne for noen dager siden og merket ingen tegn til at noe var galt. Jeg skjønner ikke hvor folk tar styrken fra.

[Bettie]

Jeg tror man klarer det man må klare, Cata.

Det var en god reiseskildring du skrev. Jeg har ikke vært på Island selv - har bare sett bilder og film derfra, men det virker som et spennende land, og du opplevde jo ganske mye på den korte tiden du var der.

Du kan i hvert fall si at du prøvde en psykolog - men at det ikke er din greie i dette bildet. Det er jo en erfaring det også. Og jeg ser jo at du har ganske stor grad av selvinnsikt, da. Det er ikke det du trenger hjelp til. Savn kan ingen hjelpe deg med å få til å forsvinne. Det er det bare du og eventuelt tid som kan gjøre noe med, og det er du som bestemmer takten her.

Håper forkjølelsen finner ut at den skal trekke seg tilbake og ikke slå ut. Det er bra du har blitt stukket i fingeren og funnet ut hvilken kur du skal bruke når det gjelder jernmangel - ellers hadde jeg nok vært der med en liten påminning, ja.

Jeg ønsker deg en god fredagskveld.

[Cata]

Brrrrr, jeg fry-hy-hyser. Og jeg er rødøyd. Begge deler har forkjølelsen delvis skylda for, men det hjelper ikke at jeg skrudde ned varmen før jeg dro til Island og først nå husket jeg å skru den opp igjen.

Er litt mindre snufsete i dag, heldigvis, men desto mer hoste. Og det er ikke bra, for når jeg først begynner å hoste så fortsetter jeg i mange måneder. Har vært hos lege for det et par ganger, men de finner aldri noe galt.

På jobb går det framover. Nå risikerer jeg jammen å bli lånt ut til nabobedriften. Jeg har en utdannelse som de kan dra nytte av og i dag så hørte jeg et løselig forslag om at de kunne "leie" meg inn i en deltidsstilling for en periode. Lurer på om det blir noe av? Kunne jo vært moro å gjøre noe annet en periode. Dessuten er jeg tvangsutskrevet til et møte i Trønderhovedstaden om en måneds tid. Bra! Alt som korter tiden er bra.

Har definitivt blitt roligere til sinns - føles som om tiden med mannen har vært en drøm, det var for godt til å være sant og samtidig var det noe som ikke stemte det siste halve året. Samtidig føler jeg meg på irrasjonelt vis stadig sikrere på at ett eller annet kommer til å ordne seg med mannen til neste sommer. Merkelig følelse. Vel, egentlig skal det jo begynne å skje noe om ca. en uke fra nå hvis spådamen hadde rett. Tror det er gått 3 uker på onsdag og hun sa at det det kom en endring til det bedre om 3-4 uker. Tror egentlig ikke på det, men likevel er det litt spennende. Litt sånn....tenk om....?

Jaja, uansett har jeg den trøsten at det er nå snart gått en måned siden vi ble enige om denne pausen og tida har ikke gått så verst fort. Nå er det "bare" 8 måneder igjen.

Nå skal jeg slenge meg på sofaen med en bok en stund og så får jeg se om jeg setter meg ned og skriver "reisebrev" fra Island til slekt og venner. "Fremkalte" nettopp bildene jeg tok, dvs. jeg dumpet dem over på PC'n så da kan det være greit å skrive ned inntrykkene sammen med litt illustrasjoner.

Endret 14. oktober 2005 av Cata

[Luise]

Hei hei Cata

Ha' en bra helg :smilejente:

[Gjest gjest1]

Lørdagsklem med ønske om god bedring til deg, Cata. Ikke noe godt å gå å være hanglete..

[Gjest gjest1]

Da har man fått lest litt her inne og oppdatert seg. Spennende tur du har vært på! Blir jo litt misunnelig kan du si.

Orker ikke komme med dype meninger i dag, Cata - om det ene eller det andre. Men jeg vil ønske deg en god lørdag!

(Og kontrollerte sammenbrudd finnes.. tro meg... )

[Cata]

Forkjølet, syk, hodepine, kjærlighetssorg..... Kjip dag.

*tusler ut for å legge meg tidlig i dag*

Endret 15. oktober 2005 av Cata

[Bettie]

Huff da, Cata.

Forkjølelse er ikke noe ok. Du må huske på å drikke mye og pleie deg selv så godt du kan.

Så spennende å kanskje bli lånt ut til en annen bedrift. Nye erfaringer er nyttig å ta med.

Jeg håper formen din er bedre i dag - uansett - god bedring

[Cata]

Fanken. Jeg som begynte å føle meg litt bedre av kjærlighetssorgen i allfall, men i dag kom den tilbake med full styrke. Sikkert utløst av det fine været (i en ideell verden skulle mannen og jeg hatt en lat morgen, laget sen frokost og så tuslet en tur på stranda - i den samme ideelle verdenen finnes nemlig ingen forkjølelser).

Nå ser jeg ut som en krysning mellom en mops og monsteret til Frankenstein. Øynene er røde og opphovnet av gråt, og resten av meg er "hoven" av forkjølelse. Er kanskje bittelitt bedre i dag, men neimen om det er store fremskritt. Stemmen har jeg ikke testet for jeg har ikke snakket med noen i hele dag. Det går unna med Paracet, for hodepinen nekter å gi seg.

Leser pocketbøker og gremmes. Og så er jeg litt i det metafysiske hjørnet ennå. Filosoferer over dette med visualisering som jeg ikke helt vet om jeg tror på. Og lurer på hvordan det vil påvirke forholdet til mannen, dersom det virker. For til tross for at jeg er skeptiker, så er det et faktum at jeg har den utdannelsen jeg forestilte meg jeg skulle klare og jeg jobber på akkurat det stedet der jeg for mange år siden bestemte meg for at jeg skulle jobbe. Og, vel, utdannelsen greide jeg for det meste ved egeninnsats, men det å ansette meg var det vitterlig noen annen som gjorde. Så hvem vet. Jeg har på en måte oppnådd de målene jeg har satt meg. Det har ikke skjedd på et øyeblikk, men det har skjedd. Og det er ikke alt som i ettertid synes like lurt.

Lurer på om det samme kommer til å skje med mannen og meg? Jeg satser og satser og satser og en dag så er det virkelighet - og så endres ting slik at den virkeligheten blir noe helt annet enn det jeg satset på.

Vel, vel, jeg får gråte og vente videre. Ikke annet å gjøre foreløpig.

Men jeg håper forkjølelsen snart gir seg.....

[Smygel]

..............

Endret 15. januar 2009 av Smygel

[Cata]

Den andre jobben er foreløpig bare på "spekulasjonsstadiet", Swan. Om det blir en realitet gjenstår å se. Det kunne nok bli spennende ja, men samtidig så spørs det om kapasiteten holder. Tviler på om min faste jobb i praksis vil gi slipp på like stor prosent av meg som den andre bedriften vil "låne". Det blir nok helst noen prosenter dobbeltarbeid der. Og det er litt skummelt siden jeg var veldig nær på å møte den berømmelige veggen i fjor. Er litt skeptisk til hvor mye helsa tåler, selv om jeg pleier tåle ganske stor arbeidsbelastning.

Men hva det nå enn var som skulle skje om noen uker så var det definitivt i forhold til mannen - og nå er det vel ca. 1 uke igjen til jeg er inne i den perioden der ting skulle kunne skje. Har ikke den helt store trua på det, da, men jeg lover å rapportere dersom noe inntreffer. Særlig hvis det er noe positivt.

Men hun "så" jo utenlandsreisen, da. (Som jeg har vært inne på tidligere så skal det vel godt gjøres å spå feil dersom man spår noen en utenlandsreise nå for tiden....)

Må forresten innrømme at jeg i dag kontaktet mannen pr. jobbemail. Her om dagen fikk jeg nemlig rede på noe som han absolutt kunne ha nytte av å vite i studiesituasjonen så jeg tok sjansen. Jeg sendte kun "saksopplysningene" og ikke noe av personlig art, så jeg håper jeg får tilgivelse. Av og til blir det dumt uansett hva man gjør.

Ellers føles det som om forkjølelsen så smått begynner å trekke seg tilbake. Har ikke fullt så mye bomull i hodet i dag som jeg har hatt de andre dagene, men det å spise ertesuppe til middag med irritert hals var ikke dagens lureste løsning. Det ble host-host-host så snørr og tårer skvatt, da erteskallene begynte å sette seg fast i halsen. Fytterakker'n. Neste gang tror jeg jeg må satse på fløyelsgrøt....

[Gjest gjest1]

*Klapper Cata på hodet og ser stygt på forkjølelsesbasseluskene*

Forkjølelse er noe dritt, og det er godt du er litt bedre i dag. ( Men for å se det på den positive siden, omgangssyke er verre!!! Blir helt ødelagt jo.)

Nei, livet er ikke enkelt. De sier jo det at de som tør å elske er modige mennesker, for de risikerer dermed også å oppleve den største sorg. Det tror jeg på. Du er modig Cata, som turte det - selv om det er vondt nå. Men du kan tenke på følgende: han er ikke død. Det hadde kanskje vært enda verre? To: Du vet enda ikke hva som kan skje, og det kan gå begge veier, men vi satser på at det går bra, hæ? Du er jo en heidundranes flott dame, så hvorfor skulle han ikke komme krypende tilbake til deg etter en stund? Han innser nok hva han har gått glipp av snart!

Det er ikke greit å ha kjærlighetssorg, være forkjøla, usikker og føle seg nedbrutt og jævlig. Håper noen av tingene kan forvinne snart da. I mellomtiden kan du jo ha et kontrollert sammenbrudd her inne om det hjelper, for det blir ingen trusler om tvangsinnleggelse her altså!

Håper du tar imot denne lille her.

[Cata]

Forkjølelse er noe dritt, og det er godt du er litt bedre i dag. ( Men for å se det på den positive siden, omgangssyke er verre!!! Blir helt ødelagt jo.)

←

Heeeelt enig. Snufs & host er myyyye bedre enn omgangssyke. Jeg er faktisk svært takknemlig for at det ikke er noe slikt jeg har (uæh...tenk hvordan jeg ville vært etter en uke med omganssyke.....fyttegrøss ).

To: Du vet enda ikke hva som kan skje, og det kan gå begge veier, men vi satser på at det går bra, hæ? Du er jo en heidundranes flott dame, så hvorfor skulle han ikke komme krypende tilbake til deg etter en stund? Han innser nok hva han har gått glipp av snart!

←

Nemlig. Du har skjønt det! Jeg har bestemt meg for at det går bra og at han kommer tilbake når han har fått sortert tankene sine og blitt klar over at jeg er kvinnen han skal bli gammel sammen med. Men jeg håper for all del ikke at han kommer krypende. Det holder at han kommer løpende opp trappa med en bukett roser Det skjer nok ikke i morgen, men jeg har definitivt bestemt meg for at det kommer til å ordne seg når tiden er inne.

Tusen takk, Hope, det var ukas beste trøst . (Du gjør ære på nicket ditt )

[Gjest gjest1]

Heeeelt enig. Snufs & host er myyyye bedre enn omgangssyke.    Jeg er faktisk svært takknemlig for at det ikke er noe slikt jeg har (uæh...tenk hvordan jeg ville vært etter en uke med omganssyke.....fyttegrøss ).

Nemlig. Du har skjønt det! Jeg har bestemt meg for at det går bra og at han kommer tilbake når han har fått sortert tankene sine og blitt klar over at jeg er kvinnen han skal bli gammel sammen med. Men jeg håper for all del ikke at han kommer krypende. Det holder at han kommer løpende opp trappa med en bukett roser Det skjer nok ikke i morgen, men jeg har definitivt bestemt meg for at det kommer til å ordne seg når tiden er inne.

Tusen takk, Hope, det var ukas beste trøst . (Du gjør ære på nicket ditt    )

←

Vær så god, Cata. Ble nesten litt . Jeg har ikke så mye greie på kjærlighetssorg må innrømmes. Jeg er av de feige som ikke tør å gi hele meg til noen dessverre. Men jeg vet godt hva sorg er, motløshet og tristhet - og der kan jeg kanskje av og til ha noen setninger å komme med. Du klarer dette her, Cata! Helt sikkert.

Du er jo ikke akkurat så dårlig til å trøste du heller, for å si det sånn! Det er fint å ha noen subjekiv-objektive mennesker å tømme seg for av og til.

God natt!

[Bettie]

Hallo Cata

Håper forkjølelsen trekker seg helt tilbake. Jeg blir skikkelig syk (og synes skikkelig synd på meg selv) når jeg er forkjølet.

Kan ikke se at du gjorde noe galt ved å tipse mannen om noe han kunne ha bruk for i studiesituasjonen. Det er jo bare en rent saklig opplysning, ikke sant?

I og med du er en så bestemt dame som du er, og har tro på det du gjør, så skal du ikke se bort fra at visualisering kan gjøre susen.

God bedring, Cata

[Smygel]

.

Endret 10. mars 2009 av Smygel

[Cata]

Egentlig er det bare 2 dager til "endring kan begynne å inntreffe". Jeg har konsultert kalenderen og blitt enig med meg selv om at i morgen er det 3 uker siden spådamen kom med uttalelsen, og hun sa "3-4 uker". Ikke at jeg egentlig tror noe vil skje, men jammen skal jeg holde øynene åpne for alt som kan tolkes som positive tegn. (Jada, dere kan velge mellom "selvbedrag" eller "selvoppfyllende profeti").

Ellers er jeg fullt opptatt med å "heale" forkjølelse. Jammen hadde ikke visualiseringsboka et kapittel om selvhealing. Og da bihulebetennelsen (æsj) herjet som verst i natt kl. 2 og ørten doser nesespray var benyttet uten at det hjalp lenger enn et par timer ad gangen, så fant jeg ut at jeg fikk prøve teknikken. Om det var "selvhealingen", de ørten dosene eller rett og slett tida vites ikke, men verken under øyet roet seg jammen såpass at jeg slumret litt etterpå. Og i dag har det vært langt mindre rennende nese, selv om jeg fremdeles er såpass tett at jeg har gått rundt og høylytt ønsket at jeg var hund eller hest. Dem tar man nemlig livet av når de er sjuke nok.... Kommentaren fikk mine mannlige kolleger til vekselvis å se bestyrtet på meg og gapskratte.

Frk. "Tøff i Trynet" det er meg!

[Smygel]

.

Endret 10. mars 2009 av Smygel

[Cata]

Kan jo ha vært nesespray eller tusen papirlommetørklær som gjorde susen også da. Det som i allfall gjør susen her i kveld er ny og kjappere ADSL linje. Ikke at den var så dårlig den jeg hadde heller, altså, men det er litt mer futt nå.

Men, hei, kryss fingrene for positiv utvikling her de nærmeste ca. 8 dagene, da. All hjelp mottas med takk....-særlig når det er så lite påtrengende som kryssing av fingre hos mine trofaste dagbokvenner.

(Skitt, dette er visst kvelden for trykkfeil. Jeg må jo endre på alt jeg skriver, jo )

Endret 18. oktober 2005 av Cata

[Gjest gjest1]

Åh, blir spennende å se de nærmeste 8 dagene, da. Hva som skjer eller ikke. Jeg er selv også litt skeptisk til sånne spådamer, men man vet jo aldri. Enkelte ting er det rett og slett vanskelig å få en teoretisk forklaring på...

ADSL, ja. Du sier noe. Jeg ringte og sa opp sånn Internett Basis-dritt som jeg ikke har brukt på over et år, i dag. Har bare betalt uten å tenke på hva det var forno'. Jeg er så heldig å ha en snill nabo som gav meg tilgangspassord til det trådløse nettverket, så jeg surfer litt på hans bekostning rett og slett. Det dumme er at signalene er best på mammas soverom, og det blir jo litt trist å sitte i senga hennes flere timer daglig... Men jeg klarer meg!

Godt å høre at formen er bedre. Tett nese/hode/andre organer er ikke noe særlig. Får håpe du blir helt frisk innen noen få dager, så du har en bekymring mindre.

God natt, Cata!