Diskriminert av single mennesker

[Gjest totten]

Det er nok stor fare for at jeg ergrer på meg noen mennesker nå, men d får heller stå til

Jeg har lurt på noe lenge nå: Jeg er ikke singel, er forlåvet faktisk, har vært samboer i to år, og har ikke satt dato til før om enda noen år... jeg er også relativt ung, i begynnelsen av tyve årene dersom det hjelper dere med å danne et bilde av hva jeg skal snakke om.

Det jeg da lurer på er hvorfor jeg ofte blir møtt med nesten medlidende blikk når jeg forteller om min livssituasjon? Svært mange jenter har spurt meg om jeg ikke syntes dette er skummelt, det å binde seg og slikt. Og det er jo greit et noen er redde for slikt, men dette ser liksom ut til å være trenden for tiden.

Til og med jentene i sex og singelliv endte alle opp med partnere. Nå som jeg er samboer blir jeg plutselig ikke medregnet like mye når venner planlegger aktiviteter, jeg skal vist bare sitte hjemme og vaske klær og strikke som en annen steinalder kvinne nå jeg...

Så ja hovedpoenget er: Hvorfor blir jeg så alt for ofte møtt med denne nedlatende holdningen når jeg fortlller om at jeg er samboer og skal gifte meg? Det er da ingen nedverdigelse(er det et ord btw?) å inngå et partnerskap? For mange kvinner kan det virke som om det å ha en partner er kvinnenedverdigende og ikke passer inn med dagens samfunn sit sterke kvinnesyn...

For å sette det litt på spissen her: Har kvinnekampen gått for langt med tanke på den frie kvinne? Skal man ikke ha partner, men bare karriære nå for tiden for å ikke falle inn under en kvinneundertrykkende kjønsrolle?

[Bauche]

Jeg har også følt litt på det der med at jeg ikke får med meg alle happenings som mine single venninner driver på med....Som om de tror at jeg bare vil være sammen med kjæresten.....

Vi kan takke mange av våre "medsøstre", som plutselig slutter å ta kontakt med sine venner når de finner "mannen i sitt liv" (eller en av mennene evt...) - Jeg har selv opplevd flere slike, og kan ikke forstå hvordan det er mulig....

Det må vel bare bli opp til oss selv å ta initiativ til aktiviteter med vennene da.......

[Brunhilde]

Nei, at noen skal mene at det å gifte seg er mindreverdig får de ta på en egen kappe.

Når det gjelder å delta på og oppleve alt single venn(inn)er gjør så sier det seg vel selv at ikke dere heller kan få i pose og sekk?

Tenk etter, trådstarter, er du like flink til å ta kontakt med venn(inne)ene dine nå som før? Og syns du det er rart at de tror at dere som har kjæreste/samboer/ektefelle gjerne vil tilbringe tid sammen med dem, og kanskje fortrinnsvis i helgene? Jeg bare spør, svaret vet andre bedre enn meg...

[Arkana]

Dette har jeg aldri opplevd som samboer. Tvert i mot synes jeg single ofte er litt misunnelige og gir uttrykk for at de selv skulle ønske de hadde en kjæreste. Mange av den har vært singel i mange år. Og det sosiale er det ingenting i veien med, jeg er sammen med venninner og tar kontakt like ofte som før, eneste forskjell er at sambo ofte er med.

[Gjest totten]

Jeg tar like mye kontakt med vennene mine som før, men de tar oftere kontakt med sine singele venner igjen. De anntar jo bare, ofte uten å en gang spørre meg, at jeg bare vil sitte hjemme med samboeren min hver helg. De har også hevdet at det er et problem at smaboeren min blir med ut til tider. Jeg oppfører meg ikke annerledes om min samboer er til stede,er ikke sånn super irriterende nyforelsket liksom så jeg kan ikke akkurat se hvorfor dette er et problem heller. Det er jo ikke sånn at han blir med hver gang.

Men dette er ikke bare holdninger jeg har møtt av venner, men også av mennesker som jeg er bekjent med som jeg ikke har kontakt med på egenhånd. Har funnet ut at jeg unnlater å fortelle mer om forholdet mitt, annet en at det faktisk eksisterer, fordi dersom jeg for eksempel forteller at jeg vil hjem til han etter en by tur og lignende så er jeg "pisket" eller underdadig. Dersom jeg forteller at jeg skal stille opp for ham, uavhengig av hva årsaken bak det nå skulle være, så sier ofte blikk at de ser meg som en liten pike som passer rett inn i en gammaldags kjønsrolle. Dette er holdninger jeg så gutter mørtte før, men nå er det altså flere jenter som møter dem også...

Men jo jeg skal jobbel litt ekstra for å oppretholde kontakten med venner jeg har notert meg det enda litt nøyere. Kanskje det er jeg så må overbevise dem om at jeg enda er dem samme...

[Gjest Anonymous]

Totten; du er veldig ung. Mange mener kanskje du er for ung til å etablere deg. Det kan forklare blikkene.

Kanskje vennene dine ikke liker samboeren din? Det kan faktisk hende. Uansett er det ikke alltid sambore er velkommen.

hvir du drar hjem fra festligheter tidligere enn alle andre for å dra hjem til kjæresten, er det ikke rart de reagerer etterhvert...

[Gjest totten]

Mye mulig at du har et poeng. (går man hjem kl to om natten ser jeg ikke en grunn til å reager på det, men ok)

Men mye av det jeg egentlig prøvde å starte en diskusjon på var hvorfor jeg som samboer(da dette hende ofte før vi forlovet oss) blir møtt av negative holdninger blandt single. Jeg satte min sak som eksempel, men vet flere som i dagens samfunn som har følt seg ufrivillig plasert i en gammeldags kjønsrolle av andre fordi de har funnet seg en partner og ikke raver rundt på byen hver helg og flørter med gutter. Men kanskje er det dette de mener jenter på min alder skal gjøre?

For meg, og blandt mine venner, ser det i all fall ut til at singellivet er ideallivet, og den eneste måten å være en sterk kvinne på. Det var igrunn dette jeg ønsket å diskutere, ikke nødvendigvis så mye min sak personlig.

[Gjest i.i. *Fiona*]

Har venninner av ymse slag, single, date'ende, forlovet, gifte - alle kategorier. Og trenden er den samme over stort sett hele linja; har du en type, er du plutselig lei av bylivet og ikke så rastløs/sosial lenger. En venninne av meg var byens største flyfille; der hun var, var det fest. Hun ble ganske plutselig sammen med en fyr og dett var dett - jeg ringer ikk ehenne lenger når det gjelder enkelte ting, for å si det sånn, rett og slett for at hun sier rett ut at det ikke er interessant lenger.

En annen venninne har jobbet i utebransjen alltid, vært veldig selvstendig også i de forholdene hun har hatt frem til nå - nå er hun 27. Nå dater hun en fyr - og er plutselig gått under jorden.

At disse jentene plutselig våkner opp en dag når hverdagen kommer og lurer på hvorfor de ikke er regnet med lenger - velvel, jeg blir ikke overrasket. Det er bare blitt litt sånn da - at når en av jentene etablerer seg, mottar vi andre nyheten med blandete følelser - glad på hennes vegne, synd for gjegen; et medlem mindre.

Når vi er single, er det helt toppen - ingen vil egentlig ha noe "alvorlig" - så kommer det en eller annen fyr da, og skrur hodet rundt på en av oss, også er alt glemt. Det nye er kosekvelder, leie en film, søndagsmiddag hos foreldre, dåp, bryllup, konfirmasjoner i hverandres familier - ja, hele greia. Sånn er livet liksom.

SÅ hvis man tilhører unntaket, å ville være sosial på samme linje som før, så må man vel sende de signalene også da. Tror jeg.

Det er jo naturlig å endre litt preferanser når man endrer status da - jeg mener, et jentevorspiel med single jenter består mye av date og sex snakk, party og tjo og hei. Et vorspiel jeg var på for ikke så lenge siden med min "gamle" gjeng, de fleste av dem i forhold, noen med barn - vel, da gikk plutselig praten om gardiner, boliglån og den irriterende svigermoren.

Jeg mener - hva er morsomst...?

Beklager, jeg holder en knapp på singelvorspielet. MANGE blir litt "satte" så fort de får kjæreste. Andre ting som betyr noe osv.

Nå synes jeg ikke nødvendigvis at snakk om fyrer og sex er det ultimate for enhver anledning,altså - det er ikke poenget. Men legg merke til samtaleemner hos folk neste gang du møter dem - hvem snakker om hva, og hva vil du helst snakke om selv?

Invitér til jentefest da vel - og jag ut samboeren. Hvis han henger seg på når du gjør ting sammen med andre, kanskje det er grunnen til at du ikke blir bedt med. De tenker "ber vi henne, kommer sambo også - og da må vi ta med våre fyrer" e.l.?

Må være mulig å ha individuelle liv innenfor forholdet. Du setter deg vel ikke midt oppi hans kvelder med gutta?

[Gjest totten]

Fiona: takk for svaret, du hadde nok et par poeng å komme med som jeg noterte meg.

Irriterer meg likevel over å bare bli plasert inn i samme kategori som disse andre jentene som går under jorda når de får seg kjæreste, men som du sier man lærer jo grunnet sine erfaringer.

Skal gi et ekstra rop om at "hallais, er enda ung og vil ikke diskutere huslån og gardiner på vorspiel, så ikke glem meg". Sånn må man vel kanskje dersom man tilhører unntaket som du sier.

[Gjest Gjest]

Hehe, jo skjønner jo dere i parforhold som føler dere glemt også. Men tror nok det har noe med at de single er altfor vant til å få et "nei, vi skal på middag hos et vennepar"-svar o.l.

Alle, både single og par, bør nok bli flinkere til å ta i et tak, det er jo en grunn til at man opprinnelig ble venner, og da er det jo noe å ta tak i også.

Forstår også det med at folk utvikler seg og tilpasser seg en partner ettersom tiden går, men føler mange, ihvertfall jenter, har en tendens til å bli veldig i ett med kjæresten, prioritere han og hans interesser, begrave seg i klesvask ("for HAN gjør det jo ikke") og gjøre "parting".

Håper virkelig ikke jeg blir slik. Håper at jeg klarer å la alle klærne hans ligge på vaskerommet til de mugner fremfor å spille rollen som tjenestepike, at vi deler på oppgavene og evner å gjøre ting hver for oss.

I en annen tråd nevnte jeg kjæresten til en venninne som er i overkant av hva jeg tåler. Han VAR MEd på jentekveld han! Og verken han eller hun så ut til å ta noen notis av at det kanskje ble litt merkelig. Jentekveld heter jo nettopp dette for en grunn.

Men selv om det er viktig å dyrke egne venner og egne interesser blir det også desto viktigere at begge parter har noe slikt. hjelper liksom ikke at typen er på jakt hele høsten mens dama sitter hjemme foran TV-en heller...

Har noen venninner som har flotte kjærester. De kan være med av og til, men de evner også å stikke ut med gutta/gjøre andre ting når jeg ringer og spør om jenta og jeg skal på café. Dessuten er det så kule gutter at jeg helt fint kan ringe DE og finne på noe med bare de, og DA er lille meg fornøyd!

Vel, ble litt usammenhengende dette her, det sies om meg at jeg har så veldig mange ord - og alle sammen vil gjerne komme ut på en gang

[Gjest Anonymous]

Det jeg da lurer på er hvorfor jeg ofte blir møtt med nesten medlidende blikk når jeg forteller om min livssituasjon? Svært mange jenter har spurt meg om jeg ikke syntes dette er skummelt, det å binde seg og slikt. Og det er jo greit et noen er redde for slikt, men dette ser liksom ut til å være trenden for tiden.

....zipp, zapp....

For mange kvinner kan det virke som om det å ha en partner er kvinnenedverdigende og ikke passer inn med dagens samfunn sit sterke kvinnesyn...

/quote]

Takk feminismen og media for den.

[Christer]

Vi prøver igjen.

Det jeg da lurer på er hvorfor jeg ofte blir møtt med nesten medlidende blikk når jeg forteller om min livssituasjon? Svært mange jenter har spurt meg om jeg ikke syntes dette er skummelt, det å binde seg og slikt. Og det er jo greit et noen er redde for slikt, men dette ser liksom ut til å være trenden for tiden.

....zipp, zapp....

For mange kvinner kan det virke som om det å ha en partner er kvinnenedverdigende og ikke passer inn med dagens samfunn sit sterke kvinnesyn...

Takk feminismen og media for den.