Kjøp av hus, foreldrene sitt

[AnonymBruker]

Hei, samboeren min skal kjøpe seg inn i huset til foreldrene sine. Jeg har ikke blitt tilbud og være med på dette. Han mener at han skal kjøpe det, så skal jeg betale husleie til han, som selvfølgelig vil bli brukt til hans lån.

Jeg har jo lest om sånne "feller" før. For hvis det evt skulle bli slutt mellom oss så står jeg der "med skjegget i postkassa". Har jo inventar men. Og jeg tror heller ikke samboeren min hadde betalt noe tilbake til meg hvis det skulle blitt slutt. 

Jeg vurderer og se etter ett eget sted og bo, må jo leie uansett, men jeg føler det er bedre å gi pengene til vilt fremmede enn og betale min samboers lån, for noe som blir hans ikke mitt. Husleien vi har nå er helt grei, og jeg tror den vil gå litt opp når han har fått lånet sitt og skal nedbetale det. Jeg er ikke sur eller noe for at jeg ikke har fått være med på dette. Men det går litt på at man er sammen og ønsker og leve livet sammen, vi vil jo også ha barn. Men sånn som situasjonen kommer til å bli så ser det ganske mørkt ut. For jeg blir og flytte så fort han har kjøpt. 

Jeg lurte på om noe har vært i noe lignende situasjon? Hva gjorde du evt? Er dere blitt enig om det økonomiske osv? 

Anonymkode: e7923...3ec

[Gullik]

Fortell ham hva du skrev her vil være en bra start.

[AnonymBruker]

Det har jeg gjort. Sa det senest idag tidlig med moren hans til stedet. Så ja, litt sånn oppgitt situasjon. Jeg føler ikke at man setter forholdet så veldig høyt, med tanke på at det ikke virker som om det bryr han. Jeg vet han reagerer hvis jeg starter å putte tingene mine i bananesker. 

Eneste han har nevnt i denne saken er at han skal kjøpe seg inn og da er det han som kan komme og kreve husleie. Dette nevnte han isted med moren tilstede og da sa jeg bare at, jeg har ikke tenkt til å bli boende her for å betjene ditt lån.

Anonymkode: e7923...3ec

[nelipot]

Hadde samboeren min foreslått noe sånt for meg hadde jeg kvittet meg med ham og skaffet meg et eget sted å bo. 

 

 

[AnonymBruker]

TS; ja du sier noe der. Det føles litt sånn bruk og kast egentlig, fin vinn vinn situasjon for han. 

Anonymkode: e7923...3ec

[peppermyntete]

Hadde samboeren min foreslått noe sånt for meg hadde jeg kvittet meg med ham og skaffet meg et eget sted å bo. 

 

 

Enig med deg nelipot! Jeg hadde ikke gått med på en sånn "avtale", og fy så såret jeg hadde blitt om en person jeg var sammen med hadde foreslått noe sånt! Ikke søren om jeg skal kaste tusenvis av kroner ut av vinduet så samboeren min kan bli gjeldfri mens jeg ikke har igjen en eneste krone for det! 

[Britt Banditt]

Hvor lenge har dere vært sammen? Kjøpe seg inn i huset til foreldrene? Skal de fortsette å eie det også? 

Hvor mye er det meningen at du skal betale i leie? Og hvor høyt lån kommer han til å ha? Eneste muligheten her er vel at du får en lav leie ift. hans lån. Du skal jo i hvert fall IKKE betale avdragene på lånet hans (det er direkte sparing til han). Noe av renten + halvparten av strøm, internett, tv etc er rettferdig. 

[AnonymBruker]

Dette tenker jeg kommer an på hvor lenge dere har vært sammen.

Ville man uansett kjøpt bolig sammen og planlegger barn/generell fremtid sammen hadde ikke leie vært aktuelt. Er det et ferskt forhold type mindre enn 2-3 år så er det innafor å ha en kortere periode med leie, og avtale om å kjøpe seg inn etter en stund.

 

Anonymkode: 8f0f7...c29

[AnonymBruker]

Nja, her skal han kjøpe seg inn i foreldrehjemmet, alså i scenarioet at du får kjøpe deg inn, verdiøkning over noen år, det blir slutt og han må kjøpe deg ut. Har han ikke råd til det, grunnet verdistigning og eventuell utbedring dere har gjort som også skal 50/50 deles på tilbakebetalingen, så kan det være han ikke ha råd, og han må selge, så står foreldrene der, med bolig der nå vilt fremmede kjøper en andel. Det er en absolutt ikke ønsket situasjon, og det er det de beskytter seg mot. Det må jo du også ha forståelse for TS! De vil ikke risikere å miste barndomshjemmet sitt.

Anonymkode: 7e1a5...258

[AnonymBruker]

TS; Vært sammen og samboere i 5 år. 

Ja han kjøper deg inn i moren sitt hus, altså hans barndomshjem. Jeg vet ikke hva eksakt husleie vil bli, men kjenner jeg han rett kommer van til og si 50/50. Det blir vel ett lån på rundt 1,5-/2mill. 

Hvis ditt scenario stemmer, hva med at han kunne prøvd å sagt noe om det? Istedet for at han tar så "lett" på det. Og gnir det inn så og si hver dag at snart så eier han, det er hans, hans mitt. Og ja vi har hat planer om å skulle kjøpe noe sammen, vekk fra foreldre. Men han ser det vel som er grei deal for deg selv når han får dette tilbudet.

Anonymkode: e7923...3ec

[ekkoet]

Få han en ekstra god pris hos foreldrene?

Jeg ser i tilfelle problemet ved at du skal kjøpe deg inn sammen med ham, forholdet blir slutt og du krever markedstakst på din del.

 

 

[AnonymBruker]

Han får til den prisen taksten er satt. 

Ja det forstår jeg også at kan skje. Men det blir så ja tragisk, hvis man tenker at man skal starte ett liv sammen og ønsker og kjøpe noe sammen. Det suger ganske hardt og kaste flere tusen ut av vinduet til noe som blir noen andres og hvis det blir slutt så har han kanskje halvert lånet sitt med min hjelp og jeg får ikke et eneste rødt øre.

 

Er det noen som har vært samboer med en som har eid? Kan man ikke komme ganske dårlig ut av det? 

 

Anonymkode: e7923...3ec

[AnonymBruker]

Jeg synes det er feil tankegang at man skal for all del ikke betale husleie til samboer, for da får han nedbetalt lånet sitt. Men å leie en tilfeldig plass å betale husleie er helt ok. Man nedbetaler sånn sett lånet til eier av bolig der også. Synes det er en kortslutning der jeg. 

En husleie til samboer er en super rimelig husleie der man betaler 50/50 av renteutgifter, strøm, internett/tv, mens hos en utleier betaler man markedspris som ofte er blodpris. 

Anonymkode: 7e1a5...258

[AnonymBruker]

Da jeg kjøpte leide min daværende samboer hos meg. Jeg betalte lånet og han fellesutgiftene, men vi hadde en samboerkontrakt som sa at han skulle ha 50% av verdistigningen (vi pusset opp) pluss et beløp hvis det ble slutt. Nå er vi imidlertid gift, og vi har en kontrakt på at 50% av boligen er hans (lånet står fortsatt kun på meg, dette justerer vi når vi skal flytte neste år).  

Dette funket for oss. Ser at det er litt spesielt siden det er snakk om barndomshjemmet, men hvis han ikke er villig til å diskutere alternativer, hadde jeg ikke vært særlig interessert I å gi ham en krone. 

Anonymkode: a293f...87f

[Gjest snoopy_93]

Hadde min kjære gjort noe slikt så tror jeg faktisk at jeg også hadde funnet et annet sted å bo. Hvis jeg skal flytte inn i et hus som er "vårt", så skal fader meg jeg være med på moroa og kanskje stå som "deleier" (Er best kjent med kontrakt for bil ) OG hjelpe til med lånet. Hvis ikke hadde jeg ikke ansett det som "Vårt" men "Ditt".. Ser også for meg ved fremtidig krangel at han hadde kommet med noe tull som "Det er mitt hus!" 

[AnonymBruker]

TS; handler litt om prinsipp. Jeg vil ikke ende opp hjemløs uten en krone? Er ikke for å være gjerri eller bo gratis. Dette er noe vi har snakket om lenge, at vi vil kjøpe noe sammen også vekk fra foreldre. Og jeg forstår at for han er dette bra deal. Men for meg nei.

 

Fremtidig krangel ja, så er nok det kortet det lett og trekke noe som også er usmakelig og barnlig😲

Anonymkode: e7923...3ec

[Veslefrikk]

Det er jo naturlig at du skal betale en form for husleie til ham. Er vel ikke meningen at han skal stå for alle utgiftene og du bo gratis.

Det naturlige er vel om du betaler halvparten av rentene, kommunale avgifter, strøm, tv og internett. Det koster jo å bo om du skal leie av noen andre også.

[AnonymBruker]

Ved å bo sammen med ham betaler du nesten halvparten av det du ville betalt om du bodde alene. Disse pengene setter du inn på høyrentekonto. Hvis det blir slutt bruker du disse pengene på å kjøpe deg en liten leilighet. 

Anonymkode: e4199...c5d

[AnonymBruker]

Jeg flyttet inn til min man med et barn der han har to. Han eide huser. Vi valgte å gifte oss og skrev samtidig en kontrakt hvor jeg eier  1/3 av huset, på tross at jeg ikke kunne skyte inn noe særligmed penger. Jeg betalte ca 100000kr. Vi valgte det slik med tanke på at alle barna skulle få likt ved tanke på arv, eller hvis ekteskapet ryker. For han blir det et tap, men han ser ikke på det slik, han ønsker ikke at jeg skal stå på bar bakke om noe skjer. Før jeg fide en del av huset, betalte jeg ikke leie. Jeg bidro heller med mat og klær ol. til alle sammen. Jeg ville ikke akseptert å betale ned på hans lån, og risikere at jeg sto uten noe ved et brudd eller dødsfall.

Anonymkode: 7bedb...37c

[AnonymBruker]

Jeg ville tenkt at da kan han bare bo der alene i barndomshjemmet sitt og ha det så godt.

Og høyrentekonto?! Hvilken høyrentekonto har du, som om 20 år vil ha gitt samme avkastning som å putte dem inn i bolig?

Anonymkode: c7132...789