Burde jeg sykmelde meg?

[meeruf]

Heisann folket. 

Først vil jeg bare si det at jeg er mann, og ikke kvinne. Jeg vet dette er ett forum for kvinner, men det finnes rett og slett ikke noe lignende forum for menn, hvor jeg kan ta opp det jeg skal ta opp nå.

Denne historien starter høsten 2013, hvor jeg skadet hørselen ganske ille under ett dykk. Resultatet ble at jeg mistet hørselen på ett øre, og at jeg fikk en forferdelig øresus med på kjøpet. Denne øresusen holdt nesten på å ta livet av meg. Jeg hadde en jumbojet i øret konstant i fire måneder i strekk før den startet å roe seg. I denne perioden spiste jeg blant annet en hel pakke med sovetabletter fordi jeg hadde fått nok (heldigvis gikk det bra, var bare 10 tabletter i pakken). Forsøket var 100% spontant og oppriktig, og hadde jeg hatt flere piller, hadde jeg ikke vært her idag. Disse fire månedene er veldig traumatisk for meg og jeg hadde ingen idé om hvordan noen kunne holde ut med dette. Etter en stund slo dama opp også, fordi hun ikke orket mer av 'klaginga mi'. 

 

Spol frem til dag. (2 år siden jeg fikk øresusen). Jeg klarer helt fint å leve med øresusen nå. Jeg har blitt vant til den og den har heldigvis gått litt ned i volum. Problemet idag er hele denne opplevelen har vært utrolig traumatisk for meg. Jeg så døden i hvitøyet ett par ganger for å si det slik. Idag sliter jeg med veldig mye smerter i kroppen. Det kan være hva som helst. De kommer og går helt ut av det blå. Jeg er utrolig mye sliten, jeg har mistet over 10kg i vekt (veier nå 50kg og jeg er 180 høy). Jeg er ofte så sliten at når jeg reiser meg ser jeg stjerner.

Jeg har ofte vondt i brystet (stråling, trykk i brystet etc) og har mye hjertebank. Hodepiner er jevnlig, mest spennings hodepiner. Følelsen av sult har jeg ikke kjent på en evighet, sexlyst er forsvinnende liten og jeg kan også slite med å i det hele tatt få den opp. Jeg klarer kanskje å løpe 100m før jeg faller om i utmattelse. Jeg tror alle disse symptomene jeg opplever nå kan spores tilbake til den traumatiske opplevelsen jeg hadde. Når jeg går til jobb, må jeg opp en lang trapp. Når jeg er kommet til toppen kjennes det ut som bein og armer skriker etter oksygen. Jeg er helt helt ute av form også. 

 

Hvorfor sykmeldte seg? Jeg ser ingen annen grunn på hvordan jeg skal bli bedre. Hver dag jeg kommer hjem fra jobb er jeg er helt kake. Jeg klarer ikke å gjøre noe som helst. Går rett i koma, og blir der til jeg må på jobb igjen. Skal også sies at jeg mistet jobben den dagen jeg skadet hørselen, fordi jobben krevde god hørsel. Siden jeg ikke tålte støy i den perioden jeg skadet hørselen. Fikk jeg meg en stille nattvakt jobb på ett hotell litt utafor Oslo. Jobber der fortsatt, og nattarbeidet har gjort meg veldig usosial etc. 

Det jeg har lyst til å gjøre mens jeg er sykmeldt er å rett og slett torturere meg tilbake i form. Spise til jeg brekker meg for å legge på meg, trene hardt slik at jeg får igjen kondisjonen min. Kutte ut med alt ferdig mat drit jeg holder på med nå rett og slett fordi jeg ikke har energi til noe annet. Dette er ting jeg ikke kan gjøre nå, siden jeg jobber 7 dager på og 7 dager av, natt. I fri uka mi er jeg stort sett utslitt etter forrige nattjobbing periode. 

 

Idag svimte jeg av når jeg reiste meg fra kjøkken stolen og skulle hente noe i kjøleskapet. Noe som resulterte i at nesten alt falt ut og knuste. Kanskje ett hint på at jeg burde gjøre noe snart, og ikke bare håpe på at det går snart over, slik taktikken har vært til nå? 

 

Så, burde jeg sykmeldte meg? 

 

[Gjest Citronella]

Er det lenge siden du var til lege? Kan du love meg at du bestiller time til fastlegen din på mandag? Be om akuttime. Og om du synes det er vanskelig å forklare hva du sliter med, så skriv med akkurat hva du skriver her. Jeg ønsker deg alt godt.

[meeruf]

Heisann. 

Legen min er klar over alt dette. Han var med meg gjennom hele skrekkhistorien. Problemet den gangen, er at leger kan ikke gjøre noe med øresus. Finnes ingen kur. 

Smertene i ettertid har jeg ikke vært hos lege for. jeg bare antar at det er smertene er en reaksjon på alt som har skjedd de siste to årene. Jeg tror også litt av smerten kan være fordi jeg brukte og prøvde mye idiotiske piller jeg fikk fra legen når det sto på som verst. Pillene gjorde meg nummen og apatisk. Sluttet ganske fort med det, bedre å føle noe enn ingenting. 

Brukte også litt for mye sovepiller en periode, var jo umulig å sove med alt den støyen i hodet. 

Endret 21. november 2015 av meeruf

[meeruf]

Jeg tror en annen grunn til at jeg har bare latet som ingenting å latt dette blir verre og verre. Er fordi forandringen har skjedd ganske gradvis. Så jeg har egentlig bare antatt at hver jævligere dag som kommer, er den nye normalen, på en måte. Hadde dette kommet over natten, så hadde det nok vært litt av ett sjokk. 

[Gjest StripeyPanda]

Du må til lege og forklare alle disse symptomene, vekttapet og smertene! Ja, man kan oppleve fysiske ting etter en traumatisk opplevelse, men her kan jeg ikke tro at det er bare det som er årsaken. Du er jo alvorlig undervektig, ingen lungekapasitet, og smerter her og der til tider? Bestill legetime på mandag, kom deg inn så fort som mulig og få utredet dette. Du trenger ikke leve slik, jeg håper du tar tak i ting og får deg selv bedre! 

[AnonymBruker]

Jeg tenker du må snu på spørsmålet: du må utredes for de andre symptomene, og eventuelt bli videresendt for utredning av psykiske lidelser også(f.eks PSTD eller generell angst/depresjon).

Det kan være psykosomatisk, eller itillegg noe annet. Dette må utredes.

Etter dette kan sykemelding være aktuelt for å ta en helomvending. Men jeg tror ganske sikkert psykolog(intens behandling muligens hos dps?) er viktig her.

Anonymkode: d73f3...65b

[Pinkee]

Sykmelding er opp til lege å iverksette, men du må snarest inn til fastlegen din og legge alle kort på bordet. Ingen her kan gi noen råd om hvorfor du har det slik, men du har det i alle fall så ille at lege er rette plassen.

Som en annen her var inne på, det er ikke sikkert det du sliter med i dag har sammenheng med dykkerulykken, det kan være noe helt annet.

Håper du får hjelp til å finne ut av ting, å gå å slite uten helt å vite hvorfor, er dobbelt slitsomt. 

[AnonymBruker]

Det finnes behandling. Jeg har fått apparat som jeg skal bruke. Dekket av NAV. Fikk tilbud om et annet også, et slags høreapparat. I tillegg har jeg fått henvisning til fysioterapeut som skal hjelpe meg, jeg har også fått masse muskelspenninger som følge av dette. Hvor bor du? Kanskje jeg kan hjelpe deg med å anbefale ØNH som tar dette seriøst og gir deg muligheter/troen tilbake på at du kan fungere i det daglige.

Anonymkode: 7c0be...5a7

[Hattivatti]

Mye av plagene høres jo ut som bivirkning av underærnæring(svimmer, svimer av, sliten). Ta turen til legen snarest og legg alle kortene på bordet. Skriv deg gjerne en liste og ta med slik at du husker alt.  

Kanskje psykolog også hadde vert en veldig god ide for å få bearbeide ting. 

[AnonymBruker]

Skal du sykemeldes må det være under tett oppfølging av lege slik at noen følger med på fremgangen din. Ukentlig veiing hos lege er feks et alternativ. En sykemelding kan fort bli en hvilepute og du kan bli mer deprimert og mer syk. 

Noe drastisk må skje i livet ditt, men planen om å torturere srg tilbake i form høres ikke bra ut. Du burde få råd fra legen om hvordan du kan legge opp et løp for deg selv for å ikke gjøre enda mer skade på kroppen din. 

Anonymkode: 179e2...807

[Cata]

Enig med de øvrige, ta turen til legen og forklar de nye symptomene. Det er ikke det minste rart du er i dårlig form når du er så undervektig som du beskriver. Ei heller at du svimer av i hytt og pine. Dessuten må du  (dvs. legen) finne ut av hva smertene skyldes og eventuelt behandle dem . 

[minister-mio]

Du burde snakke med legen din om dette

[AnonymBruker]

Kanskje du burde sykdmelde deg, men ikke uten å bli henvist til behandling. Psykiatrisk behandling for depresjon og tap av arbeidsplass og hørsel, samt ørelege for å utrede hva som kan gjøres med hørselen. Kanskje kan et høreapparat hjelpe mot både tinnitus og hørselstap. Å presse seg maksimalt høres ut som en dårlig idé. Legen burde også utrede det voldsomme vekttapet.

Anonymkode: 9125b...bdf

[meeruf]

God morgen folkens. 

Litt oppklaringer her: 

Jeg er 99.9% sikker på at det ikke er noe psykisk galt. Jeg har alltid vært sterk psykisk, oppvokst i en bra familie og fått nok av kjærlighet. Så i topplokket er nok alt i orden. Den episoden med sovepiller var ett engangstilfelle og ikke noe som definerer meg som person ellers. 

Dette er nok symptomer som springer ut fra stress og sikkert litt håpløshet etter skaden. Det var en skade som virkelig satt alt på hodet. Livet gikk fra dag til natt på ett blunk. Selvfølgelig, jeg bli ikke påkjørt av en buss. Men, hvis en nål treffer deg på riktig sted, kan det gjøre like mye skade. 

Å ta noe piller for muligens depresjon er også helt uaktuelt. Så alvorlig er den uansett ikke. Jeg har sett hva disse 'anti' pillene gjør med folk. Min tante gikk på dette i noen år og hun var helt apatisk. 

Nå har jeg sendt en mail til arbeidsgiver å forklart situasjonen, og forberedt henne på at jeg muligens blir borte en god stund. Jeg har også bestemt meg for å stikke til legen på tirsdag. 

 

 

 

[AnonymBruker]

God morgen folkens. 

Litt oppklaringer her: 

Jeg er 99.9% sikker på at det ikke er noe psykisk galt. Jeg har alltid vært sterk psykisk, oppvokst i en bra familie og fått nok av kjærlighet. Så i topplokket er nok alt i orden. Den episoden med sovepiller var ett engangstilfelle og ikke noe som definerer meg som person ellers. 

Dette er nok symptomer som springer ut fra stress og sikkert litt håpløshet etter skaden. Det var en skade som virkelig satt alt på hodet. Livet gikk fra dag til natt på ett blunk. Selvfølgelig, jeg bli ikke påkjørt av en buss. Men, hvis en nål treffer deg på riktig sted, kan det gjøre like mye skade. 

Å ta noe piller for muligens depresjon er også helt uaktuelt. Så alvorlig er den uansett ikke. Jeg har sett hva disse 'anti' pillene gjør med folk. Min tante gikk på dette i noen år og hun var helt apatisk. 

Nå har jeg sendt en mail til arbeidsgiver å forklart situasjonen, og forberedt henne på at jeg muligens blir borte en god stund. Jeg har også bestemt meg for å stikke til legen på tirsdag. 

 

 

 

Men det at du faktisk gikk til det skrittet å ta en overdose, selv om det var et engangstilfelle, sier noe om situasjonen du er i. Du trenger nødvendigvis ikke "lykkepiller", men kanskje noen å snakke med for å bearbeide det du har gått gjennom. 

Mye av grunnen til dine fysiske plager er nok sannsynlig, som nevnt over, grunnet undervekten.

Anonymkode: 85c1c...6db

[AnonymBruker]

Men det at du faktisk gikk til det skrittet å ta en overdose, selv om det var et engangstilfelle, sier noe om situasjonen du er i. Du trenger nødvendigvis ikke "lykkepiller", men kanskje noen å snakke med for å bearbeide det du har gått gjennom. 

Mye av grunnen til dine fysiske plager er nok sannsynlig, som nevnt over, grunnet undervekten.

Anonymkode: 85c1c...6db

Nei, det er nok grunnet øresusen. Jeg har det selv, og folk aner ikke hvordan det påvirker andre ting.

TS, det er bra at du skal til lege. Få legen til å henvise deg til en øre/nese/hals-spesialist for øresusen. I tillegg en fysioterapeut. Det er folk som jobber med å behandle tinnitus. Den går ikke vekk, men det går an å få behandling som hjelper deg til å legge mindre merke til den.

Det er godt at du tar din egen helse på alvor nå, du er ingen pyse av den grunn.

Anonymkode: 7c0be...5a7

[AnonymBruker]

Nei, det er nok grunnet øresusen. Jeg har det selv, og folk aner ikke hvordan det påvirker andre ting.

TS, det er bra at du skal til lege. Få legen til å henvise deg til en øre/nese/hals-spesialist for øresusen. I tillegg en fysioterapeut. Det er folk som jobber med å behandle tinnitus. Den går ikke vekk, men det går an å få behandling som hjelper deg til å legge mindre merke til den.

Det er godt at du tar din egen helse på alvor nå, du er ingen pyse av den grunn.

Anonymkode: 7c0be...5a7

Så du tenker at undervekt og mest sannsynlig næringsmangel ikke har noe med å være svimmel og å svime av å gjøre? Om det ikke forårsaker det, så gjør det det nok ikke bedre i alle fall. 

Anonymkode: 85c1c...6db

[Mari Y]

Hei, dette var ille å høre. Håper det bedrer seg:) Mitt forslag er at du kontakter fastlege eller den lokale legevakt, men du kan sikkert også skrive inn til Klara Klok.no(men du må under 25 år), eller Lommelegen.no, eller Doktoronline.no, dersom det er for tungvindt å komme seg ut, eller du ikke har penger til taxi. 

[Mari Y]

På Lommelegen.no, Klara Klok og Doktoronline kan du sikkert også få bedre svar:) så hadde uansett forhørt meg litt der:)

[meeruf]

Nei, det er nok grunnet øresusen. Jeg har det selv, og folk aner ikke hvordan det påvirker andre ting.

TS, det er bra at du skal til lege. Få legen til å henvise deg til en øre/nese/hals-spesialist for øresusen. I tillegg en fysioterapeut. Det er folk som jobber med å behandle tinnitus. Den går ikke vekk, men det går an å få behandling som hjelper deg til å legge mindre merke til den.

Det er godt at du tar din egen helse på alvor nå, du er ingen pyse av den grunn.

Anonymkode: 7c0be...5a7

Yeah. Øresus er noe man ikke kan forstå hvordan er med mindre man har opplevd det selv. Snakker ikke ikke da om den sjenerte pipinga man har etter en natt på byen, men en jumbojet i hodet 24/7, fra morgen til kveld, non stop. 

Øresusen er uansett ikke ett problem lenger. Den har roet seg i volum og har egentlig blitt ganske vant til det. ØNH er sløsing med penger etter man har vært der en gang å blitt utelukket for alvorlig ting, etter det er det ingenting de kan gjøre bortsett fra å gi deg ett klapp på skulderen og ønske deg lykke til.