Helseangst

[Luna31]

Forrige uke ble jeg plutselig redd for å ha kreft i noen føflekker som verken har forandret seg eller har andre symptomer. Så ble jeg redd for noen klumper jeg har hatt i mange år. Skal til legen om noen dager, men det har jo tatt helt av! Er ikke like redd, men har begynt å lete etter klumper og om jeg finner en kjertel som f.eks er litt større enn de andre blir jeg bekymret for at det er kreft!

 

noen som har vært gjennom det samme?

 

tar imot alle råd!

 

 

[AnonymBruker]

Først og fremst.

Ikke søk " føflekk kreft" på google.

Når du har vært hos legen og fått klarsignal på at du ikke har kreft, så gjør det det du kan for å ikke la uvanene som kommer med  å ha helseangst få manifistert seg i hodet ditt. Hvis du venner deg til å ha et altfor stort fokus på at noe kan være galt med helsen din blir situasjonen vanskeligere å bryte ut av.

Bare stopp toget av tanker om kreft med en gang de dukker opp:) Hadde et familiemedlem som hadde helseangst og hun utsate seg selv for mye stress og pine fordi hun dyrket sin egen frykt. Spesielt gjennom google da hun plutselig ble et leksikon på alle symptomer til alle forkjellige typer kreft. Tipper alle kan gjenkjenne seg i noen kreftsymptomer uten å ha kreft så hvis dette er noe du stresser over så sier det seg selv at å gjennkjenne seg i disse er dårlig for deg.

 

 

 

Anonymkode: 24e54...ba4

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du beskriver, har selv hatt helseangst i en periode etter jeg mistet en person som stod meg nær. Hvis jeg f.eks. så en artikkel om kreft i en avis, måtte jeg trykke meg inn på den for å lese. Jeg ble i det hele tatt veldig opphengt i sykdommer og var ofte inne på Norsk Helseinformatikk for å lese om årsaker, symptomer og prognose.

Akkurat som deg, ble jeg også bekymret for føflekkene; "kunne jeg være helt sikker på at de ikke hadde forandret seg?". Jeg begynte å klemme og kjenne på kroppen min etter kuler osv. Man vil alltid finne noen kuler og ujevnheter, og selv om jeg leste om hva dette mest sannsynlig var, ble jeg veldig opphengt i "enn hvis". Enn hvis jeg var blant de få prosentene der dette faktisk var kreft og at jeg unnlot å oppsøke legen siden alle andre fortalte meg at det neppe var noe å bekymre seg over. Hva ville det bety? Jo, at kreften fikk utvikle seg og spre seg slik at jeg kunne risikere å dø. Jeg forstod etter hvert at dette var angst da jeg ble veldig redd og kunne begynne å gråte av de minste "symptomer". Det var også slik at selv om legen sjekket føflekkene mine og sa at de så fine ut, så fant jeg noe nytt til neste gang; en kul, vondt i brystet, problemer med magen osv. 

Det jeg gjorde var å fortelle dette til fastlegen min og h*n var veldig forståelsesfull. H*n sa at jeg kunne skrive ned det jeg bekymret meg over og så kunne vi sammen gå gjennom dette når jeg hadde legetime. For meg var dette en betryggelse og jeg følte meg aldri så "lett" som når jeg hadde vært hos legen. Jeg oppsøkte også psykolog for å snakke om selve angsten. Det som er, er at de følelsene man får kan man ikke gjøre noe med, hvis du først har blitt redd kan du ikke skru redselen av. Men, det vi kan gjøre noe med er tankene våre. I stedet for å la hodet ditt spinne videre på tankene om sykdom og død, så kan man aktivt velge å stoppe tankene ved å f.eks. sette på en musikkvideo eller gjøre noe som tvinger deg til å tenke på noe annet. Altså, når du merker at du kverner om sykdommer igjen, avbryt tankene med en gang og gjør noe annet. Jeg som hadde et problem med at jeg hele tiden leste om kreft og sykdommer skulle ikke klikke meg inn på de artiklene som omhandlet sykdommer. I begynnelsen var dette vanskelig siden det "klødde" i fingrene, men jeg nektet meg selv å gjøre det. Kom det tanker om sykdommer, død osv. "Stopp!", og jeg reiste meg opp å gjorde noe annet for en liten stund. Dette gjentok jeg igjen og igjen, og det tok faktisk ikke lang tid før dette forbedret seg betraktelig. 

Noe annet psykologen sa; hvis man har faktiske symptomer er det helt vanlig å bli litt bekymret, da oppsøker man lege og får det sjekket. Hvis man har helseangst leter man ofte mer etter symptomer og finner noe nytt hele tiden å bekymre seg over.

Jeg anbefaler deg at samtidig som du er hos legen din for å sjekke føflekker og kuler, fortell h*n at du har begynt å kjenne etter og engste deg mer for sykdommer. Selv angrer jeg ikke på at jeg tok det opp med legen og ble fortalt at de aller, aller fleste blir kvitt helseangsten, det viste seg å stemme for meg også. 

Lykke til! 

  

 

Anonymkode: 5c952...3aa

[Luna31]

Takk! Det siste nå er at jeg tror jeg kanskje har funnet noen k

 

TakkJeg kjenner meg veldig igjen i det du beskriver, har selv hatt helseangst i en periode etter jeg mistet en person som stod meg nær. Hvis jeg f.eks. så en artikkel om kreft i en avis, måtte jeg trykke meg inn på den for å lese. Jeg ble i det hele tatt veldig opphengt i sykdommer og var ofte inne på Norsk Helseinformatikk for å lese om årsaker, symptomer og prognose.

Akkurat som deg, ble jeg også bekymret for føflekkene; "kunne jeg være helt sikker på at de ikke hadde forandret seg?". Jeg begynte å klemme og kjenne på kroppen min etter kuler osv. Man vil alltid finne noen kuler og ujevnheter, og selv om jeg leste om hva dette mest sannsynlig var, ble jeg veldig opphengt i "enn hvis". Enn hvis jeg var blant de få prosentene der dette faktisk var kreft og at jeg unnlot å oppsøke legen siden alle andre fortalte meg at det neppe var noe å bekymre seg over. Hva ville det bety? Jo, at kreften fikk utvikle seg og spre seg slik at jeg kunne risikere å dø. Jeg forstod etter hvert at dette var angst da jeg ble veldig redd og kunne begynne å gråte av de minste "symptomer". Det var også slik at selv om legen sjekket føflekkene mine og sa at de så fine ut, så fant jeg noe nytt til neste gang; en kul, vondt i brystet, problemer med magen osv. 

Det jeg gjorde var å fortelle dette til fastlegen min og h*n var veldig forståelsesfull. H*n sa at jeg kunne skrive ned det jeg bekymret meg over og så kunne vi sammen gå gjennom dette når jeg hadde legetime. For meg var dette en betryggelse og jeg følte meg aldri så "lett" som når jeg hadde vært hos legen. Jeg oppsøkte også psykolog for å snakke om selve angsten. Det som er, er at de følelsene man får kan man ikke gjøre noe med, hvis du først har blitt redd kan du ikke skru redselen av. Men, det vi kan gjøre noe med er tankene våre. I stedet for å la hodet ditt spinne videre på tankene om sykdom og død, så kan man aktivt velge å stoppe tankene ved å f.eks. sette på en musikkvideo eller gjøre noe som tvinger deg til å tenke på noe annet. Altså, når du merker at du kverner om sykdommer igjen, avbryt tankene med en gang og gjør noe annet. Jeg som hadde et problem med at jeg hele tiden leste om kreft og sykdommer skulle ikke klikke meg inn på de artiklene som omhandlet sykdommer. I begynnelsen var dette vanskelig siden det "klødde" i fingrene, men jeg nektet meg selv å gjøre det. Kom det tanker om sykdommer, død osv. "Stopp!", og jeg reiste meg opp å gjorde noe annet for en liten stund. Dette gjentok jeg igjen og igjen, og det tok faktisk ikke lang tid før dette forbedret seg betraktelig. 

Noe annet psykologen sa; hvis man har faktiske symptomer er det helt vanlig å bli litt bekymret, da oppsøker man lege og får det sjekket. Hvis man har helseangst leter man ofte mer etter symptomer og finner noe nytt hele tiden å bekymre seg over.

Jeg anbefaler deg at samtidig som du er hos legen din for å sjekke føflekker og kuler, fortell h*n at du har begynt å kjenne etter og engste deg mer for sykdommer. Selv angrer jeg ikke på at jeg tok det opp med legen og ble fortalt at de aller, aller fleste blir kvitt helseangsten, det viste seg å stemme for meg også. 

Lykke til! 

  

 

Anonymkode: 5c952...3aa

[Version 2.0]

Helseangst? Det heter vel hypokondri? 

Jeg er hypokonder. Har dårlige og litt bedre perioder, men bekymrer meg mer eller mindre daglig for helsen min. Mine største bekymringer er hvor vidt jeg har HIV eller er i ferd med å utvikle blodpropp el hjerteinfarkt. Vet det er fullstendig tåpelig, men likevel kan disse irrasjonelle bekymringene bli så sterk at jeg blir sterkt prega av de, en sjelden gang har jeg fått panikkanfall. 

[Luna31]

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du beskriver, har selv hatt helseangst i en periode etter jeg mistet en person som stod meg nær. Hvis jeg f.eks. så en artikkel om kreft i en avis, måtte jeg trykke meg inn på den for å lese. Jeg ble i det hele tatt veldig opphengt i sykdommer og var ofte inne på Norsk Helseinformatikk for å lese om årsaker, symptomer og prognose.

Akkurat som deg, ble jeg også bekymret for føflekkene; "kunne jeg være helt sikker på at de ikke hadde forandret seg?". Jeg begynte å klemme og kjenne på kroppen min etter kuler osv. Man vil alltid finne noen kuler og ujevnheter, og selv om jeg leste om hva dette mest sannsynlig var, ble jeg veldig opphengt i "enn hvis". Enn hvis jeg var blant de få prosentene der dette faktisk var kreft og at jeg unnlot å oppsøke legen siden alle andre fortalte meg at det neppe var noe å bekymre seg over. Hva ville det bety? Jo, at kreften fikk utvikle seg og spre seg slik at jeg kunne risikere å dø. Jeg forstod etter hvert at dette var angst da jeg ble veldig redd og kunne begynne å gråte av de minste "symptomer". Det var også slik at selv om legen sjekket føflekkene mine og sa at de så fine ut, så fant jeg noe nytt til neste gang; en kul, vondt i brystet, problemer med magen osv. 

Det jeg gjorde var å fortelle dette til fastlegen min og h*n var veldig forståelsesfull. H*n sa at jeg kunne skrive ned det jeg bekymret meg over og så kunne vi sammen gå gjennom dette når jeg hadde legetime. For meg var dette en betryggelse og jeg følte meg aldri så "lett" som når jeg hadde vært hos legen. Jeg oppsøkte også psykolog for å snakke om selve angsten. Det som er, er at de følelsene man får kan man ikke gjøre noe med, hvis du først har blitt redd kan du ikke skru redselen av. Men, det vi kan gjøre noe med er tankene våre. I stedet for å la hodet ditt spinne videre på tankene om sykdom og død, så kan man aktivt velge å stoppe tankene ved å f.eks. sette på en musikkvideo eller gjøre noe som tvinger deg til å tenke på noe annet. Altså, når du merker at du kverner om sykdommer igjen, avbryt tankene med en gang og gjør noe annet. Jeg som hadde et problem med at jeg hele tiden leste om kreft og sykdommer skulle ikke klikke meg inn på de artiklene som omhandlet sykdommer. I begynnelsen var dette vanskelig siden det "klødde" i fingrene, men jeg nektet meg selv å gjøre det. Kom det tanker om sykdommer, død osv. "Stopp!", og jeg reiste meg opp å gjorde noe annet for en liten stund. Dette gjentok jeg igjen og igjen, og det tok faktisk ikke lang tid før dette forbedret seg betraktelig. 

Noe annet psykologen sa; hvis man har faktiske symptomer er det helt vanlig å bli litt bekymret, da oppsøker man lege og får det sjekket. Hvis man har helseangst leter man ofte mer etter symptomer og finner noe nytt hele tiden å bekymre seg over.

Jeg anbefaler deg at samtidig som du er hos legen din for å sjekke føflekker og kuler, fortell h*n at du har begynt å kjenne etter og engste deg mer for sykdommer. Selv angrer jeg ikke på at jeg tok det opp med legen og ble fortalt at de aller, aller fleste blir kvitt helseangsten, det viste seg å stemme for meg også. 

Lykke til! 

  

 

Anonymkode: 5c952...3aa

Takk. Det er utrolig slitsomt! Det nyeste nå var noen kjertler sendt i kroppen som var litt større enn de andre. Jeg skjønner selv hvor dumt det er, men likevel klarer jeg ikke la være å beskymret meg!