AnonymBruker Skrevet 16. november 2015 #1 Skrevet 16. november 2015 Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal formulere denne problemstillingen, men jeg forsøker iallefall: Det jeg lurer på, er om dere tenker at forholdet mellom barn og foreldre er "symmetrisk"...altså om dere tenker at støtte og oppbacking skal gå like mye begge veier, eller om man som foreldre har en større "plikt" ift å støtte sine barn enn omvendt. Årsaken til ay jeg spør, er at jeg er så skuffet over min mor. Jg har tatt en beslutning som hun ikke er enig i, men som ikke på noen måte er skadelig for meg (eller noen andre). Hun har vist massiv motstand mot det jeg har bestemt mg for å gjøre, og viser null interesse for den delen av livet mitt. Jeg ønsker ikke å gå i detalj omkring hva det konkret dreier seg om, men det er mange som har reagert på hvordan hun oppfører seg nå. Jeg kan forstå at hun ikke er enig med meg i avgjørelsen, men jeg tenker at man som foreldre bør strekke seg langt for å sette egne behov tilside, og støtte sine barn, så lenge det ikke dreier seg om at de gjør ting som er skadelige/ulovlige etc selvfølgelig. Jeg er voksen (30+), så jeg klarer meg forsåvidt uten henne, og vi har vel aldri hatt et veldig nært forhold, men allikevel kjenner jeg at hun gjør meg både skuffet og sint med oppførselen sin. Er jeg helt urimelig????? Anonymkode: a5b89...6b4
AnonymBruker Skrevet 16. november 2015 #2 Skrevet 16. november 2015 Slik du reagerer ser det ut til at du tidligere har opplevd et ok forhold til din mor? Senk forventningene, så du slipper å bli skuffet. Jeg tenker på mine foreldre som gjennomsnittlige 3åringer. All atferd som ikke er trass og usaklighet er en bonus. Anonymkode: 729b6...354 1
AnonymBruker Skrevet 16. november 2015 #3 Skrevet 16. november 2015 Nei, det er ikke et symmetrisk forhold og (voksne)barn skal ikke ta ansvaret for den voksne sine følelser. Det er dysfunksjonelt. Hun kan like eller ikke like den avgjørelsen du har tatt, men det er ditt liv og ditt valg. Hun må akseptere at du er voksen og gjør hun ikke det så er det hennes problem. Det er sårt når man ikke får støtten man hadde håpet på og spesielt fra de nærmeste. En i min familie hadde en teori om at enten så gjør du som jeg vil eller så er du dårlig. Funket ikke spesielt bra. Anonymkode: abd17...b31
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå