Tilgi utroskapen hans?

[Gjest hulderjenta]

18 minutter siden, fisk31 skrev:

PS. Skal sies at dersom man skal kunne gå videre etter utroskap, så må den bedratte parten legge det bak seg. Og jeg gjorde jo ikke det. Jeg "maste og gnålte" om utroskapen hver dag i 2 måneder omtrent. Så kan jo hende at han ikke vil ha meg pga. mas.... Han var jo heller ikke særlig forståelsesfull, da.

FEIL. 

Skal man gå videre etter utroskap, så er det den som har bedratt som skal legge seg paddeflat og gjøre alt i sin makt for å få forholdet til å overleve. Den som har blitt bedratt har all rett til å føle seg såret, til å være sint, til å stille spørsmål, til å ønske å prate om det (eller ikke ønske å prate om det akkurat der og da). Naturligvis skal det ikke være slik resten av forholdet, om man nå bestemmer seg for å tilgi og gå videre. Men man har all mulig rett til å sørge og bearbeide det som har skjedd en god stund etterpå, før man legger det bak seg.

[daemonia]

20 minutter siden, fisk31 skrev:

Jeg tror faktisk ikke han vil ha meg tilbake heller, jeg. Nå skrev han dette:

(Jeg spurte: hva mente du med de meldingene jeg fikk i går? Var det for at du ønsker å få oss tilbake, eller mest for å si unnskyld? Han sa: "begge deler". Men så skrev han dette:

"Savner deg og er glad i deg. Men sånt med barn osv. gjør meg usikker på om det er rett. Og kanskje jeg har ødelagt for mye. Kanskje vi skal gå videre hver for oss. Men det er så trist. Savner å holde deg. Jeg har grått mye pga. anger og skam. Og savn. Gråt masse i går. Savner deg."

Jeg tenkte det var best å få klarhet i ting, så jeg spurte. Siden vi diskuterte det her uansett. Da trenger jeg ikke å gruble mer over det. Var jo hele tiden redd for at han kanskje ikke virkelig elsket meg, og da gjorde han nok ikke det da.
Uansett, han er en forvirrende fyr som leker med folks følelser!
Det ser vi jo nå igjen?!

For disse meldingene i går ga jo klare hint om at han fortsatt elsker meg og ikke ønsket at jeg skulle flytte. Men så i dag så skrev han også:
"Det var kanskje riktig, men det strider veldig imot hva jeg føler".

Angrer at jeg i det hele tatt spurte! Dette ga jo han bare makten til å "dumpe" meg på nytt og at jeg ikke er bra nok. For å si det sånn... De fine ordene sa han nok bare for å føle seg bedre selv, evt skape sympati....

 

 

Nå har du i hvert fall fått oppklart hva han mente. Og du vet at han egentlig ikke vil ha barn. Det er jo ett av dine største ønsker. Som vi også har sagt flere ganger: Dere er tydeligvis ikke den beste matchen. Dessverre. Men føles det ikke bra å få en slags oppklaring?

Og når han skriver "Det var kanskje riktig, men det strider veldig imot hva jeg føler". 
Hva tenker du han mener med dette? At han ikke har hatt de rette følelsene? Det er mulig han har fått en klarere forståelse for de følelsene han har hatt eller ikke hatt nå. Eller tenker du at han mener at han vet at bruddet er riktig? Begge tolkninger er riktige slik jeg ser det. Du får ikke hva du ønsker ut av det forholdet, og da er det heller ikke riktig. Begge parter skal få det de ønsker. Det er det som er et forhold. 

Og til sist: 
Nei, du har ikke blitt dumpet på nytt. Og det er ikke det samme som å si at du ikke er bra nok. Det er å si at han endelig har skjønt at han ikke er bra nok for deg! 
Det er klart at du har det tøft nå, men du vil klare deg gjennom det. NÅ har du jo også fått noen flere svar, og du kan begynne å legge alt bak deg. 

[lillsunshine]

20 minutter siden, fisk31 skrev:

Jeg tror faktisk ikke han vil ha meg tilbake heller, jeg. Nå skrev han dette:

(Jeg spurte: hva mente du med de meldingene jeg fikk i går? Var det for at du ønsker å få oss tilbake, eller mest for å si unnskyld? Han sa: "begge deler". Men så skrev han dette:

"Savner deg og er glad i deg. Men sånt med barn osv. gjør meg usikker på om det er rett. Og kanskje jeg har ødelagt for mye. Kanskje vi skal gå videre hver for oss. Men det er så trist. Savner å holde deg. Jeg har grått mye pga. anger og skam. Og savn. Gråt masse i går. Savner deg."

Jeg tenkte det var best å få klarhet i ting, så jeg spurte. Siden vi diskuterte det her uansett. Da trenger jeg ikke å gruble mer over det. Var jo hele tiden redd for at han kanskje ikke virkelig elsket meg, og da gjorde han nok ikke det da.
Uansett, han er en forvirrende fyr som leker med folks følelser!
Det ser vi jo nå igjen?!

For disse meldingene i går ga jo klare hint om at han fortsatt elsker meg og ikke ønsket at jeg skulle flytte. Men så i dag så skrev han også:
"Det var kanskje riktig, men det strider veldig imot hva jeg føler".

Angrer at jeg i det hele tatt spurte! Dette ga jo han bare makten til å "dumpe" meg på nytt og at jeg ikke er bra nok. For å si det sånn... De fine ordene sa han nok bare for å føle seg bedre selv, evt skape sympati....

PS. Skal sies at dersom man skal kunne gå videre etter utroskap, så må den bedratte parten legge det bak seg. Og jeg gjorde jo ikke det. Jeg "maste og gnålte" om utroskapen hver dag i 2 måneder omtrent. Så kan jo hende at han ikke vil ha meg pga. mas.... Han var jo heller ikke særlig forståelsesfull, da.

 

 

 Nei, han argumenterer rasjonelt her. Det er ikke noe av det han sier her, som tilsier at han ikke elsker deg. Tvertimot legger han ut at han føler mye (men det er fremdeles bare ord), at han rasjonelt sett ser at det er problemer (spørsmålet om barn er et veldig viktig spørsmål i livet og han kan fremdeles elske deg selv om han personelig ikke ønsker barn). Utifra disse rasjonelle argumentene, kommer han likevel frem til at han synest det er vanskelig, fordi han føler og savner deg så sterkt. Det vitner om sterke følelser. 

Du har nok veldig dårlig selvtillitt, for du mistolker og ser alt i den verste mening her. Du prøver alt du kan for å finne argumenter på at han ikke elsker deg, for å finne grunner, der du ikke kan finne det. Jeg kan ikke skjønne annet at det også beror på selvtilliten din. Så selv om han selv har gjort mye for å vise at han ikke elsker deg, så gjør du det verre med selvtilitten din. Det er ikke bare han som må oppsøke hjelp og jobbe med seg selv, men det er noe du også må gjøre. 

[AnonymBruker]

@fisk31Du sier at du har vært usikker på deg selv, sjalu, masete, mye lei deg, deprimert osv. At du har blitt en versjon av deg selv som du ikke liker. Har dette skjedd gjennom dette forholdet eller før? Hvis det er på grunn av dette forholdet er det så fall er det en tydelig varsellampe! Jeg har vært akkurat sånn selv. Men fant ut etter jeg kom meg vekk fra eksen at jeg slettes ikke var deprimert eller sjalu av person. Jeg mistet meg selv fullstendig i dette forholdet. 

I forholdet har han som du vet om:

- vært humørsyk, mye sur og aggressiv

- nedprioritert deg gang på gang for å feste med kompiser

- vært veldig nedlatende mot deg

- bedratt deg for penger

- tatt dop månedlig bak din rygg

- vært utro uten å tilstå ( du måtte finne det ut selv, og han kontaktet denne jenta etter utroskapet).

Her er det utrolig mye å jobbe med!! Hvis du føler det er en sjans til å bygge opp igjen dette forholdet må dere bruke tid. Det første jeg ville krevd er at han HANDLER. Det er veldig lett å snakke. Han kan bestille terapitime til dere aller først. Gjør han det har han gjort en konkret handling for å redde forholdet. Til nå har det KUN vært tomme ord. Dere må spille med åpne kort hele veien. Hvis du ønsker tilgang på mobilen hans, Facebook osv. Synes jeg han burde ofre det for å vinne tilbake tilliten din. Men tenk deg godt om før du gir han en sjanse til! Du må til slutt tilgi og du må godta et liv uten barn. Dette er en stor ting å ofre hvis man ønsker det! Men sånn er det hvis du ønsker å være i er forhold med han.

Alternativet er at du virkelig ønsker å gå videre. Fokusere og jobbe med deg selv og egen selvverd. Få hjelp av noen profesjonelle. Men da må du kutte denne mannen HELT ut. Du kommer deg ikke videre slik du holder på nå. Spekulasjoner og jevnlig kontakt. Du kommer til å gå rett i kjelleren snart. Så en ting er sikkert, du bør virkelig forandre situasjonen fra slik den er nå. 

Anonymkode: 5986a...b5c

[Gjest hulderjenta]

^ Han truet vel med vold også, om jeg ikke husker feil? Og har i alle fall truet med selvmord nå i ettertid. Dette er ting sov også bør få varsellampene til årets blinke. 

[fisk31]

1 time siden, lillsunshine skrev:

 Nei, han argumenterer rasjonelt her. Det er ikke noe av det han sier her, som tilsier at han ikke elsker deg. Tvertimot legger han ut at han føler mye (men det er fremdeles bare ord), at han rasjonelt sett ser at det er problemer (spørsmålet om barn er et veldig viktig spørsmål i livet og han kan fremdeles elske deg selv om han personelig ikke ønsker barn). Utifra disse rasjonelle argumentene, kommer han likevel frem til at han synest det er vanskelig, fordi han føler og savner deg så sterkt. Det vitner om sterke følelser. 

Du har nok veldig dårlig selvtillitt, for du mistolker og ser alt i den verste mening her. Du prøver alt du kan for å finne argumenter på at han ikke elsker deg, for å finne grunner, der du ikke kan finne det. Jeg kan ikke skjønne annet at det også beror på selvtilliten din. Så selv om han selv har gjort mye for å vise at han ikke elsker deg, så gjør du det verre med selvtilitten din. Det er ikke bare han som må oppsøke hjelp og jobbe med seg selv, men det er noe du også må gjøre. 

Jeg synes egentlig han driver litt med mind-fucking, jeg!? Han vet at jeg har sterke følelser for han, og spiller litt på dette. En dag fortelle meg at: "Jeg er verdens beste jente, han vil aldri finne noen så bra som meg, han elsker meg egentlig enda og NÅ skal han kutte ut alt av andre damer, og han håper ikke jeg møter noen ny..."

Og når jeg spør dagen etter om hva han egentlig mente, så vil han likevel at vi skal gå hver vår vei. Hadde han virkelig elsket meg og jeg vært DEN RETTE, så hadde han vel aldri sluppet meg? Til tross for dette med barn osv.? Nei, jeg vet ikke jeg. Har en følelse av at han hele tiden har væt usikker på hva han ville, og om det finnes noe bedre der ute. Jeg tror helt ærlig at han nå vil være fri til å møte andre damer, jeg. Dårlig gjort av han å prøve å stoppe meg fra å flytte ut osv. Når han uansett ikke var seriøs på forholdet.

Og da synes jeg det er dårlig gjort å tulle med hodet mitt?! Sånne søte meldinger gjør jo at jeg (siden jeg har så sterke følelser for han), nesten vurderer å gå tilbake til han. Dersom han NÅ har skjønt alvoret og vil forandre seg, slik han ga inntrykk av. Han liker sikkert å ha makt, liker sikkert å være den som kan si: "Nei, jeg vil ikke ha deg allikevel". Jeg gikk jo fra han. Nå hadde han sjansen til å ta makten tilbake, eller hva?

Men jeg bør jo forsåvidt være glad for det egentlig. Han har jo vist med dop, utroskap, selvmordsprat, voldstanker og generelt dårlig behandling, at han ikke er noe å spare på. Og ved å gjøre det gjentatte ganger, null respekt og motivasjon, jeg var ikke viktig nok for han. NÅ slipper jeg å ta sjansen på han igjen.

@hulderjenta : ja, det stemmer, flere ganger har han gjort det. (sagt at "hvis du sier det en gang til, så slår jeg deg" og snakket om selvmord mange ganger.)

Og alle dere her inne har rett. Blokkering osv. er nok det som skal til. Tankekjøret må stoppe, men er ikke så lett... Føles som å miste / slippe sitt livs kjærlighet, dette. Dere har også helt rett i at jeg bør få hjelp til å takle alt dette, og jeg er i gang med å få hjelp.

Endret 2. februar 2016 av fisk31

[fisk31]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

@fisk31Du sier at du har vært usikker på deg selv, sjalu, masete, mye lei deg, deprimert osv. At du har blitt en versjon av deg selv som du ikke liker. Har dette skjedd gjennom dette forholdet eller før? Hvis det er på grunn av dette forholdet er det så fall er det en tydelig varsellampe! Jeg har vært akkurat sånn selv. Men fant ut etter jeg kom meg vekk fra eksen at jeg slettes ikke var deprimert eller sjalu av person. Jeg mistet meg selv fullstendig i dette forholdet.

Alternativet er at du virkelig ønsker å gå videre. Fokusere og jobbe med deg selv og egen selvverd. Få hjelp av noen profesjonelle. Men da må du kutte denne mannen HELT ut. Du kommer deg ikke videre slik du holder på nå. Spekulasjoner og jevnlig kontakt. Du kommer til å gå rett i kjelleren snart. Så en ting er sikkert, du bør virkelig forandre situasjonen fra slik den er nå. 

Anonymkode: 5986a...b5c

Ja, det er kommet frem dårlige sider av meg selv som jeg ikke liker. Sjalu og kontrollerende, masete, sinna. De sidene tror jeg ikke at jeg hadde. Med et trygt forhold så hadde ikke jeg vært sjalu, det er jeg ganske sikker på. Men jeg er av natur anlyserende, grublete, kvernete... Så det er mye jeg MÅ jobbe med selv også, uavhengig av han. Jeg har aldri hatt psykiske problemer før. Men har lett for å bli tankefull og lei meg, er veldig følsom....

Hvor lang tid tok det før du fant tilbake til deg selv, og kom over forholdet ditt?

Og du har helt rett: jeg må virkelig forandre situasjonen hvis jeg skal komme videre..... Ikke så lett..

Endret 2. februar 2016 av fisk31

[fisk31]

3 timer siden, daemonia skrev:

Nå har du i hvert fall fått oppklart hva han mente. Og du vet at han egentlig ikke vil ha barn. Det er jo ett av dine største ønsker. Som vi også har sagt flere ganger: Dere er tydeligvis ikke den beste matchen. Dessverre. Men føles det ikke bra å få en slags oppklaring?

Og når han skriver "Det var kanskje riktig, men det strider veldig imot hva jeg føler". 
Hva tenker du han mener med dette? At han ikke har hatt de rette følelsene? Det er mulig han har fått en klarere forståelse for de følelsene han har hatt eller ikke hatt nå. Eller tenker du at han mener at han vet at bruddet er riktig? Begge tolkninger er riktige slik jeg ser det. Du får ikke hva du ønsker ut av det forholdet, og da er det heller ikke riktig. Begge parter skal få det de ønsker. Det er det som er et forhold. 

Det spm handlet om flyttingen. Så jeg tror han mener at: "Det var kanskje riktig at du flyttet ut (mtp. rasjonelt sett, at han ikke ønsker barn, og at han har ødelagt for mye). Mne det strider imot hva jeg føler (at han fortsatt har følelser og er glad i meg, og egentlig ville at jeg skulle ha vært der)... Noe sånt....

Istad skrev han noe mer: "Jeg må få hjelp før jeg kan være i et forhold"

Flere som synes at han driver med Mind-fucking, eller er det jeg som er litt sprø? Han kunne jo latt være å skrive alt det pene om at jeg er verdens beste, osv. Jeg trodde ihverttall at ingen gutt ville la en som han virkelig elsket, gå.

Endret 2. februar 2016 av fisk31

[AnonymBruker]

Jeg var litt som du. Klarte ikke å slippe taket helt, men gikk tilbake til han fordi han lovet bot og bedring. Han klarte å skjerpe seg en stund, men så var han inn i samme sporet igjen. Løyner, manipulasjon og trakassering. Fant ut at han hadde vært utro også etterhvert. Flere ganger med samme dama. Da fikk jeg nok! Jeg ville ikke ha han i livet mitt mer. Da tok det kanskje et par, tre måneder før jeg var over han. Men alt jeg gikk gjennom og bitterheten fordi jeg hadde kastet bort så mye tid på en som gjorde meg så mye vondt, tok lang tid å komme over. Over et år, selv om det ble gradvis bedre og bedre. Det som funket for meg var å kutte han ut HELT. Blokka han og lot vær å snoke på livet hans. Det vekket bare vonde minner. Nå er jeg sammen med verdens beste mann og til sommeren venter vi vårt første barn😄 Jeg er lykkelig og har funnet igjen den tillitsfulle og glade jenta som jeg egentlig er.

 

Det er helt naturlig at du har vært lei deg, sint, masete og deppa etter alt han har latt deg gjennomgå! Han har ikke gitt deg i nærheten mulighet til å bearbeide utroskapen. Hvis du virkelig tror at dette kan repareres må dere gjennom en lang prossess slik som jeg skrev tidligere. Begynn med at han fikser seg og dere terapi. Personlig håper jeg virkelig at du kutter han ut. Men det er jo ditt valg. Og det virker ikke som du klarer å gi slipp. 

Anonymkode: 5986a...b5c

[lillsunshine]

6 timer siden, fisk31 skrev:

Jeg synes egentlig han driver litt med mind-fucking, jeg!? Han vet at jeg har sterke følelser for han, og spiller litt på dette. En dag fortelle meg at: "Jeg er verdens beste jente, han vil aldri finne noen så bra som meg, han elsker meg egentlig enda og NÅ skal han kutte ut alt av andre damer, og han håper ikke jeg møter noen ny..."

Og når jeg spør dagen etter om hva han egentlig mente, så vil han likevel at vi skal gå hver vår vei. Hadde han virkelig elsket meg og jeg vært DEN RETTE, så hadde han vel aldri sluppet meg? Til tross for dette med barn osv.? Nei, jeg vet ikke jeg. Har en følelse av at han hele tiden har væt usikker på hva han ville, og om det finnes noe bedre der ute. Jeg tror helt ærlig at han nå vil være fri til å møte andre damer, jeg. Dårlig gjort av han å prøve å stoppe meg fra å flytte ut osv. Når han uansett ikke var seriøs på forholdet.

Og da synes jeg det er dårlig gjort å tulle med hodet mitt?! Sånne søte meldinger gjør jo at jeg (siden jeg har så sterke følelser for han), nesten vurderer å gå tilbake til han. Dersom han NÅ har skjønt alvoret og vil forandre seg, slik han ga inntrykk av. Han liker sikkert å ha makt, liker sikkert å være den som kan si: "Nei, jeg vil ikke ha deg allikevel". Jeg gikk jo fra han. Nå hadde han sjansen til å ta makten tilbake, eller hva?

Men jeg bør jo forsåvidt være glad for det egentlig. Han har jo vist med dop, utroskap, selvmordsprat, voldstanker og generelt dårlig behandling, at han ikke er noe å spare på. Og ved å gjøre det gjentatte ganger, null respekt og motivasjon, jeg var ikke viktig nok for han. NÅ slipper jeg å ta sjansen på han igjen.

@hulderjenta : ja, det stemmer, flere ganger har han gjort det. (sagt at "hvis du sier det en gang til, så slår jeg deg" og snakket om selvmord mange ganger.)

Og alle dere her inne har rett. Blokkering osv. er nok det som skal til. Tankekjøret må stoppe, men er ikke så lett... Føles som å miste / slippe sitt livs kjærlighet, dette. Dere har også helt rett i at jeg bør få hjelp til å takle alt dette, og jeg er i gang med å få hjelp.

Å velge å få barn eller ikke er et såpass stort valg i livet at selv om man er aldri så glad i hverandre, kan uenighet på dette feltet absolutt være nok til å bryte. Selv om man elsker noen veldig høyt. Hvor langt skal man gå om man absolutt ikke har lyst på barn? Det er ikke noe man kan revansere, har man først fått barn. Det er et kjempeviktig valg.

Kanskje føler han også at han ikke vil være en god far. Og helt ærlig, sånn som den fyren høres ut så skal du være glad for at han ikke føler for å få barn. Det vil være veldig tøft om han holder på sånn som han gjør, og vanligvis blir ting mye verre når man får barn og skal dele ansvar. Han virker å være veldig egoistisk, og sannsynet for at han ville forsette å legge skyld over på deg når dere hadde fått barn, er stor. Ja, kanskje han til og med hadde funnet på å unnskylde fremtidig utroskap med at han ikke får det han trenger seksuelt hjemme. "Vi har jo aldri sex lenger etter vi fikk barn", så lager han seg unnskyldninger for å være utro, han føler seg kanskje berettigt til det. 

Tenk gjennom det, sånn som han er nå, ser du for deg en framtid med han med barn, der dere får et godt hjem, uten drama, der barnet får det godt, der dere deler ansvar? 

Du kan heller tolke det sånn at han ønsker for deg, at du skal få ønsket ditt om barn oppfylt med en bra mann. Han sier jo selv at han ikke fortjener deg, fordi han ikke kan gi deg det du vil, men samtidig sier han (jeg er ikke helt overbevist om at han mener det) at han kjenner på de gjenstridige følelsene dette skaper, fordi han på den ene siden vil være med deg, men på den andre siden ikke føler at han fortjener deg. 

Jeg kan ikke si om han mind-fucker deg og sier sånne ting for å få deg tilbake og at han egentlig ikke mener det. Men du fordeler skyld over på han som heller ikke er riktig, selv om han tidligere har behandlet deg skikkelig dårlig. Du tillater nemlig han å ta kontakt, så du forsetter å gi dette destruktive forholdet næring. Du oppfordrer han til videre kontakt når du svarer han og spør hva han mener. Du bruker alt for mye energi på å tolke hva han mener. Selv om det skulle bety at han faktisk mener alvor denne gangen, så synest jeg du skal la være. Rett og slett fordi du overanalyserer og tolker alt i verste mening nå. Du har så mye mistillitt som ligger til grunn (det er jo forståelig at du føler det sånn) at om du bestemmer deg for å prøve, så vil dette følge deg videre i forholdet og det vil alene kanskje ødelegge et nytt forhold. Det skal veldig mye til for at du klarer å tilgi han. Du må jobbe med deg selv, selvtillitten din. Uansett hva. Denne måten du bruker energi på og overtolke vil følge deg inn i neste forhold, derfor er det viktig at du får han på avstand og oppsøker hjelp. 

Endret 2. februar 2016 av lillsunshine

[AnonymBruker]

@fisk31, hvorfor i all verden holder du fortsatt kontakten med han? Han går fra varmt til kaldt fra time til time og dag til dag. Han gjør deg ikke noe godt på noe som helst plan. Han varierer utrolig med måten han henvender seg til deg, alt fra ydmyk ett øyeblikk til å hate deg som pesten det neste. Slett han, blokkerer han, bli kvitt han!!!

Du seigpiner deg selv, du analyserer analysene dine som du har analysert sikkert 1000 ganger tidligere. Du kommer deg ikke vidre, men står i stedet på stedet hvil og spinner deg mer og mer fast i gjørma. Det kommer ikke noe som helst godt ut av at du fortsatt har kontakt med han. Slett han, kom deg ut av leiligheten. Meld deg inn som frivillig ett sted, frivillighetssentralen, røde kors, amnesty. De har lokallag de fleste steder i landet. Her vil du treffe andre mennesker, få andre input i livet ditt. Og ikke minst, du får TANKENE dine over på andre saker.

Beklager krassheten (nok en gang), men du går så sinnsykt rundt grøten og virker som du egentlig trenger å komme deg ut av den 'triste-ensomme-forelska-meg-som-lager-enhver-unnskylding-for-å-ha-kontakt-med-personen-som-ødelegger-meg'.

 

Og ta kontakt med fastlegen din for å få henvisning til psykolog. Du trenger å snakke med en profesjonell person. Det er bare så mye KG kan gjøre for en person.

Du kan komme deg videre, men for å gjøre det må du slutte å dvele på fortiden. Du kommer aldri til å forstå han, og selv om du hadde forstått det, så hadde ikke handlingene hans vært mer rikitig av den grunn. Nå er det på tide at du bruker ryggraden din, rett deg opp, se framover, se lyset som er på vei som så gjerne vil skinne på deg også! Du klarer dette! Stå på!!

Anonymkode: f3767...075

[fisk31]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

@fisk31, hvorfor i all verden holder du fortsatt kontakten med han? Han går fra varmt til kaldt fra time til time og dag til dag. Han gjør deg ikke noe godt på noe som helst plan. Han varierer utrolig med måten han henvender seg til deg, alt fra ydmyk ett øyeblikk til å hate deg som pesten det neste. Slett han, blokkerer han, bli kvitt han!!!

Du seigpiner deg selv, du analyserer analysene dine som du har analysert sikkert 1000 ganger tidligere. Du kommer deg ikke vidre, men står i stedet på stedet hvil og spinner deg mer og mer fast i gjørma. Det kommer ikke noe som helst godt ut av at du fortsatt har kontakt med han. Slett han, kom deg ut av leiligheten. Meld deg inn som frivillig ett sted, frivillighetssentralen, røde kors, amnesty. De har lokallag de fleste steder i landet. Her vil du treffe andre mennesker, få andre input i livet ditt. Og ikke minst, du får TANKENE dine over på andre saker.

Beklager krassheten (nok en gang), men du går så sinnsykt rundt grøten og virker som du egentlig trenger å komme deg ut av den 'triste-ensomme-forelska-meg-som-lager-enhver-unnskylding-for-å-ha-kontakt-med-personen-som-ødelegger-meg'.

 

Og ta kontakt med fastlegen din for å få henvisning til psykolog. Du trenger å snakke med en profesjonell person. Det er bare så mye KG kan gjøre for en person.

Du kan komme deg videre, men for å gjøre det må du slutte å dvele på fortiden. Du kommer aldri til å forstå han, og selv om du hadde forstått det, så hadde ikke handlingene hans vært mer rikitig av den grunn. Nå er det på tide at du bruker ryggraden din, rett deg opp, se framover, se lyset som er på vei som så gjerne vil skinne på deg også! Du klarer dette! Stå på!!

Anonymkode: f3767...075

Bra innlegg. Det er dette jeg mener med at han mindfuckwr meg, slik han varierer og er varm og kald! Bra du ser hva jeg mener. Han er jo gal, slik han svinger?

vil understreke at jeg har masse bra i livet mitt og å fylle fritiden med! En god jobb, supre venner, dyr, osv- og flere som har lyst til å date meg!😉 

Egentlig har jeg ikke tid til å tenke på denne karen i det hele tatt, men gjør det likevel! 🙈 jeg er veldig melankolsk, romantisk.... Osv. Sliter. 

Må løpe i et møte nå, men svarer det andre etterpå 😊

[seriouslyforreal]

9 timer siden, cheshirecat skrev:

Spør om han er villig til å prøve terapi og la deg få innsyn i de delene av livet han har skjult for deg (FB, mobil, dop osv) driter i om damene på KG blir sure for at jeg sier det, men folk KAN endre seg viss de er villige. Ikke alt er manipulasjon og jævelskap. Noen ganger er folk forvirra og usikker og gjør dumme ting. Viss du fortsatt føler du elsker ham så lenge etter brudd kan du vurdere hva du blir mest glad av: tanken på å være med ham eller uten ham. Kanskje var dette "vekkeren" han trengte som gjør at han er villig til endring denne gangen. 

Dette syns jeg var et elendig råd. Det er ikke snakk om et enkeltstående tilfelle av utroskap her. Det dreier seg om en mann som gjennom hele forholdet har vært manipulerende og emosjonelt ustabil, som bruker narkotika jevnlig og som slettes ikke har vært noen god partner for TS. De har vært sammen i kort tid, er ikke gift og har ingen barn sammen. Han sa jo han ikke ville ha barn, før utroskapen dukket opp da, da var han jo plutselig villig til å vurdere det (manipulasjonsteknikk). Som TS har kjent han har han aldri vært normal, så han har ikke "plutselig blitt forvirret og usikker". Han viser en stor mangel på selvinnsikt og har svært begrenset evne til å føle empati for TS. Hadde han vært empatisk hadde han latt henne gå. Disse to tingene gjør at terapi vil ha lite for seg for denne karen. At TS skal gå tilbake til ham og få han med i terapi vil i såfall bare gi henne falskt håp, forsterke hans grep om henne, og forlenge dette forløpet mer enn nødvendig. Det virker som du kommer med dette forslaget ut ifra din personlige erfaring etter utroskap, men jeg har en anelse om at tilfellene knapt kan sammenlignes. Eksen til TS har ikke et normalt følelsesliv som alle oss andre! TS, jeg håper du fortsetter å prøve å holde deg unna ham, du vil bare tape på å forsøke mer med denne fyren. 

[AnonymBruker]

1 time siden, seriouslyforreal skrev:

Dette syns jeg var et elendig råd. Det er ikke snakk om et enkeltstående tilfelle av utroskap her. Det dreier seg om en mann som gjennom hele forholdet har vært manipulerende og emosjonelt ustabil, som bruker narkotika jevnlig og som slettes ikke har vært noen god partner for TS. De har vært sammen i kort tid, er ikke gift og har ingen barn sammen. Han sa jo han ikke ville ha barn, før utroskapen dukket opp da, da var han jo plutselig villig til å vurdere det (manipulasjonsteknikk). Som TS har kjent han har han aldri vært normal, så han har ikke "plutselig blitt forvirret og usikker". Han viser en stor mangel på selvinnsikt og har svært begrenset evne til å føle empati for TS. Hadde han vært empatisk hadde han latt henne gå. Disse to tingene gjør at terapi vil ha lite for seg for denne karen. At TS skal gå tilbake til ham og få han med i terapi vil i såfall bare gi henne falskt håp, forsterke hans grep om henne, og forlenge dette forløpet mer enn nødvendig. Det virker som du kommer med dette forslaget ut ifra din personlige erfaring etter utroskap, men jeg har en anelse om at tilfellene knapt kan sammenlignes. Eksen til TS har ikke et normalt følelsesliv som alle oss andre! TS, jeg håper du fortsetter å prøve å holde deg unna ham, du vil bare tape på å forsøke mer med denne fyren. 

Du skriver som om du kjenner denne mannen ut og inn! Jeg synes ikke noe om de som er besserwissere og gir skråsikre råd til ei usikker jente, noe jeg har sett gang på gang i denne tråden! Når en gir råd er det nettopp råd det er, men fler av dere skriver som at om hu ikke følger det dere sier, så er det forferdelig galt! Det virker ekkelt og manipulerende, selvom dere sikkert mener det godt! Men det er ikke grunn til å komme med skråsikre betegnelser på mannen dere ikke kjenner og som dere ikke har hørt versjonen til. Jeg synes du virker veldig usikker på deg selv ts, og når jeg leser svarene dine virker det som du skal være enig i alt du blir rådet til uten å tenke selv. Jeg synes ikke en skal ta viktige livsvalg pga svar i en forumtråd!

Anonymkode: 2127f...c6d

[AnonymBruker]

Flere virker også irriterte og oppgitte når hun ikke har kuttet han ut, og jeg synes det grenser til hersketeknikk over en usikker og sårbar person.., sånn, ferdig! Slutter å følge denne nå...

Anonymkode: 2127f...c6d

[Gjest hulderjenta]

Men å fortsette forholdet til en som truer med vold, lyver, stikker unna penger, bruker narkotika, truer med selvmord osv (i tillegg til å lyve om å være singel på byen og være utro da, naturligvis)  -  DET synes du er verdt å oppmuntre og virker som en god ide, altså? 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, hulderjenta skrev:

Men å fortsette forholdet til en som truer med vold, lyver, stikker unna penger, bruker narkotika, truer med selvmord osv (i tillegg til å lyve om å være singel på byen og være utro da, naturligvis)  -  DET synes du er verdt å oppmuntre og virker som en god ide, altså? 

Det var absolutt ikke det jeg skrev...

Anonymkode: 2127f...c6d

[AnonymBruker]

5 timer siden, fisk31 skrev:

Ja, det er kommet frem dårlige sider av meg selv som jeg ikke liker. Sjalu og kontrollerende, masete, sinna. De sidene tror jeg ikke at jeg hadde. Med et trygt forhold så hadde ikke jeg vært sjalu, det er jeg ganske sikker på. Men jeg er av natur anlyserende, grublete, kvernete... Så det er mye jeg MÅ jobbe med selv også, uavhengig av han. Jeg har aldri hatt psykiske problemer før. Men har lett for å bli tankefull og lei meg, er veldig følsom....
 

Jeg er også veldig analyserende og grublete, men vet du hva - selvrespekt har jeg også! Hadde en fyr behandlet meg slik din eks har behandlet det, så hadde jeg blokkert han fra alt av sosiale medier og gått videre med sorgen. Det er lettere og bearbeide sorg når du ikke har han SÅ tilgjengelig som du har han nå. Hvis du fortsetter i dette tempoet, er jeg redd det blir en "hvordan tolke dette?/hørte fra han..."-tråd all over again om noen år. Dét er farlig besettelse, det.

Jeg sammenligner deg overhode ikke med noen, men tenk deg om... Seriøst.

Anonymkode: 13d8f...df1

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er også veldig analyserende og grublete, men vet du hva - selvrespekt har jeg også! Hadde en fyr behandlet meg slik din eks har behandlet det, så hadde jeg blokkert han fra alt av sosiale medier og gått videre med sorgen. Det er lettere og bearbeide sorg når du ikke har han SÅ tilgjengelig som du har han nå. Hvis du fortsetter i dette tempoet, er jeg redd det blir en "hvordan tolke dette?/hørte fra han..."-tråd all over again om noen år. Dét er farlig besettelse, det.

Jeg sammenligner deg overhode ikke med noen, men tenk deg om... Seriøst.

Anonymkode: 13d8f...df1

Ts har selvrespekt hun også!! Alle er ulike å kommer over brudd på ulik måte og noen bruker lenger tid enn andre. 

Anonymkode: 2127f...c6d

[fisk31]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts har selvrespekt hun også!! Alle er ulike å kommer over brudd på ulik måte og noen bruker lenger tid enn andre. 

Anonymkode: 2127f...c6d

Hehe, takk! Jeg har jo ikke tatt han tilbake, vært nær han eller noe sånt! Jeg bor i egen leilighet og vi har bare chattet og meldet litt... Men det er klart, det er jo en måte å holde på kontakten og er enig i at det er feil...

Han har jo sikkert sin versjon også som noen påpeker. Mulig han ble litt lei av min usikre og grublete natur. Likevel regner jeg med han skammer seg over utallige løgner (det synes jeg er verst faktisk, å aldri vite sannheten!), utroskap, true med å slå dama, nedprioritere henne, være nedlatende og stikke unna penger fra felleskontoen...

Han skrev sist: "jeg var veldig glad i deg, selv om det sikkert virket som jeg ikke er det".

plutselig har han fått selvinnsikt i saken, det synes jeg var litt rart, og jeg tenkte: Hva er det han vil oppnå nå?