Tilgi utroskapen hans?

[AnonymBruker]

41 minutter siden, fisk31 skrev:

– Ja, jeg har en usunn avhengighet til han... Tror det kommer av to ting. Mest av 1. at han er så utilgjengelig, av/på og varm/kald, og at jeg var veldig forelsket. Hadde jeg fått mer bekreftelse, ville jeg ha roet meg, og brukt tankene på andre ting. 2. Samtidig er jeg en nok person som fokuserer mye på gutter og forhold. I dette forholdet har jo "han hatt makta". I andre likeverdige forhold har jeg slappet av mer.

Dette føler jeg er verdt litt mer refleksjon.

Han er varm/kald, og derfor blir forelskelsesopplevelsen forsterket. Lidenskapen og forelskelsen i slike forhold kan oppleves som ekstra sterk, fordi man konstant er anspent. Han har makten, og du tar på deg skylden for det som ikke fungerer. Tenker at dersom du er snillere, mer forståelsesfull, mer tiltrekkende, så vil han slutte å være utro, lyve, true. Det er i praksis de samme psykologiske mønstrene som skapes i alle disse forholdene. Man tenker at sin egen situasjon er så unik, men det stemmer ikke. Forsvarsmekanismene våre er ganske like, og hjernen vår spiller oss gjerne noen puss for at vi skal holde ut. Sannheten blir for vond, så vi finner på årsaker vi kan akseptere. F eks "Han er utro fordi han tar dop". Da kan han bare slutte, så er alt bra. Eller "Han er utro fordi jeg er så masete hjemme". Kjempefint, da kan jeg bare slutte å mase. Sannheten er kanskje "Han er utro fordi han mangler impulskontroll, empati, og grunnleggende repsekt for meg som person". Det er personlighetstrekk du ikke kan gjøre noe med. Da må du innse at du ikke er i stand til å reparere forholdet, og det er vanskelig, for som "hektet" er du vant til å føle at du har ansvaret for at alt fungerer.  Man føler at man alltid er på prøve, aldri vet om man er god nok, og i de øyeblikkene man opplever bekreftelse fra partneren, så blir det en beruselse som gjør forelskelsen sterkere. Oppturene forsterkes av alle nedturene. Ja, du ville ha roet deg av å få bekreftelse. Fordi du er avhengig av hva han mener. Han er den som har såret deg, så han er den eneste som kan gjøre det bra igjen? Et varm/kald-forhold fungerer ikke slik at du får det du trenger av en partner. Da hadde du ikke vært hektet. En av de store varsellampene i et dårlig forhold er at man føler man må holde ting som skjer skjult for de rundt seg, og at man konstant forsvarer partneren sin. Det tror jeg du gjør. Hvis du ringer foreldrene dine og sier "Han tar dop, stjeler penger fra meg, er utro, truer med å slå, kritiserer meg, lyver, og er nedlatende når jeg er emosjonell", hva tror du de hadde sagt da? Tror du de hadde syntes hans positive kvaliteter (som han helt sikkert har) veier opp for slik oppførsel? Jeg tror du er en oppegående, ressurssterk og empatisk person. Du kommer til å komme over ham, og det kommer til å gå helt fint. Jeg var i over ti år så avhengig og forelsket at jeg var sikker på at jeg kom til å dø uten ham. I dag vil jeg heller stikke en pinne i øyet enn å bruke tid på ham. Han er et lite menneske med dårlige sjelsevner. Det må da finnes mer kvalitetsfisker enn som så i dette havet, tenker jeg

Anonymkode: f2edd...26d

[AnonymBruker]

Hvordan går det med deg fisk31?

Anonymkode: 5986a...b5c

[fisk31]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan går det med deg fisk31?

Anonymkode: 5986a...b5c

Skulle ønske jeg kunne si at det går mye bedre nå, men jeg var skikkelig deppa i helgen. Måtte innom han en liten tur forrige uke. Han har skrevet flere meldinger der han sier "angrer, glad i deg, vil så gjerne ha deg i tilbake". Og selv om jeg vet at det ALDRI kan skje, så vekker det følelser i meg. Da jeg var hos han sier han det samme, men samtidig oppdaget at jeg at han kontaktet ei (ny) jente han hadde møtt (så det tilfeldig, satt ved siden av han i sofaen.) Jeg sa: "Du gjør jo som du vil - men da trenger du ikke lyve og si at du fortsatt elsker meg.". Det kan jo umulig være sant at han angrer såå mye, når han allerede er på sjekkern. Han er jo helt usunn når det gjelder damer? Vi har vært sammen i 2,5 år og slutt i 3 uker, også har jeg tatt han i å kontakte 4 jenter? Spesielt.
Vet at jeg aldri burde dratt innom han, båndene burde vært kuttet tvert, sorry.

Han ble skikkelig sint, og jeg ble lei meg. Det minte meg om vanskelighetene i forholdet vårt: Han skriver til jenter, jeg blir lei meg, han blir sur for at jeg er lei meg. Han sier. "fy faen, du maser om alt, er glad det ble slutt altså, jeg skal slette deg fra Facebook". Hans oppførsel gjør at jeg føler meg så verdiløs! Jeg kunne like godt vært død jeg liksom... og det for et menneske som jeg gjorde alt for i 2,5 år. Sykt. Selv om jeg ikke vil bli sammen igjen, så er det sårt.

Hun coachen jeg går hos, sa at denne mannen virker svært spesiell når det kommer til samvittighet og følelser. Få mennesker klarer å komme hjem etter et ONS med et smil om munnen og si at "jeg hadde det kjempegøy", og iskaldt kontakte dama dagen etterpå - uten å ha problemer med egen samvittighet og empati.

Burde vært enkelt å komme seg videre med en sånn mann, men jeg sliter litt med ensomhet og sorg. Sliten på jobben, deppa i selskap, osv. Redd for å slite ut vennene mine, jeg er enda ikke noe godt selskap for dem!
Andre rundt meg er etablert med lykkelige forhold og hus, jeg føler meg satt tilbake til null.
Føler meg helt forfedelig etter at han har behandlet meg som søppel. Hva skal jeg gjøre?

[fisk31]

Den 19.1.2016 at 10.32, AnonymBruker skrev:

Dette føler jeg er verdt litt mer refleksjon.

Han er varm/kald, og derfor blir forelskelsesopplevelsen forsterket. Lidenskapen og forelskelsen i slike forhold kan oppleves som ekstra sterk, fordi man konstant er anspent. Han har makten, og du tar på deg skylden for det som ikke fungerer. Tenker at dersom du er snillere, mer forståelsesfull, mer tiltrekkende, så vil han slutte å være utro, lyve, true. Det er i praksis de samme psykologiske mønstrene som skapes i alle disse forholdene. Man tenker at sin egen situasjon er så unik, men det stemmer ikke. Forsvarsmekanismene våre er ganske like, og hjernen vår spiller oss gjerne noen puss for at vi skal holde ut. Sannheten blir for vond, så vi finner på årsaker vi kan akseptere. F eks "Han er utro fordi han tar dop". Da kan han bare slutte, så er alt bra. Eller "Han er utro fordi jeg er så masete hjemme". Kjempefint, da kan jeg bare slutte å mase. Sannheten er kanskje "Han er utro fordi han mangler impulskontroll, empati, og grunnleggende repsekt for meg som person". Det er personlighetstrekk du ikke kan gjøre noe med. Da må du innse at du ikke er i stand til å reparere forholdet, og det er vanskelig, for som "hektet" er du vant til å føle at du har ansvaret for at alt fungerer.  Man føler at man alltid er på prøve, aldri vet om man er god nok, og i de øyeblikkene man opplever bekreftelse fra partneren, så blir det en beruselse som gjør forelskelsen sterkere. Oppturene forsterkes av alle nedturene. Ja, du ville ha roet deg av å få bekreftelse. Fordi du er avhengig av hva han mener. Han er den som har såret deg, så han er den eneste som kan gjøre det bra igjen? Et varm/kald-forhold fungerer ikke slik at du får det du trenger av en partner. Da hadde du ikke vært hektet. En av de store varsellampene i et dårlig forhold er at man føler man må holde ting som skjer skjult for de rundt seg, og at man konstant forsvarer partneren sin. Det tror jeg du gjør. Hvis du ringer foreldrene dine og sier "Han tar dop, stjeler penger fra meg, er utro, truer med å slå, kritiserer meg, lyver, og er nedlatende når jeg er emosjonell", hva tror du de hadde sagt da? Tror du de hadde syntes hans positive kvaliteter (som han helt sikkert har) veier opp for slik oppførsel? Jeg tror du er en oppegående, ressurssterk og empatisk person. Du kommer til å komme over ham, og det kommer til å gå helt fint. Jeg var i over ti år så avhengig og forelsket at jeg var sikker på at jeg kom til å dø uten ham. I dag vil jeg heller stikke en pinne i øyet enn å bruke tid på ham. Han er et lite menneske med dårlige sjelsevner. Det må da finnes mer kvalitetsfisker enn som så i dette havet, tenker jeg

Anonymkode: f2edd...26d

SPOT ON! Leste dette innlegget og syntes det var kjempebra, beklager sent svar. Dette er akkurat slik det føles. Jeg håper du har rett, i at jeg kommer til å komme over han.
Akkurat nå føler jeg meg så verdiløs og ubetydningsfull! Akkurat som om jeg er blitt brukt og kastet av en psykopat eller noe!
Følelsen: jeg er et så dårlig menneske at: han kunne være utro mot meg, ikke respektere meg, lyve til meg, han var aldri fornøyd og ville bare dø (mens vi var sammen også: når man sitter der i felles bolig og prøver å være en bra kjæreste, så blir det aldri bra nok). Jeg føler meg dårlig helt ned i føttene! Nå går han videre med fest og damer osv., får meg også til å føle meg ubetydningsfull. (Vel, damer har han jo vært åpen for gjennom hele forholdet vårt også...)

Foreldrene mine vet ALT: Ikke tidligere, men nå etter bruddet, så vet de det.

PS: Han snakker igjen om at han vil dø, og at han evt. ønsker å flytte til et avsidesliggende sted i landet, og ikke trives her i byen. Jeg spør om han er bekymret for rusproblemene sine. Han ble så forbanna! "Jeg bruker det bare på fest og tar cola kanskje 3 ganger i året, du tror du vet alt!"

Tidligere sa han: "vi bruker det kanskje 2 ganger i måneden (dette blir 24 ganger i året!) og det er blitt kjedelig å drikke alkohol uten dop. og jeg er bekyrmet for at vi ruser oss så ofte, det er dumt. Vi bruker kokain, amfetamin og ecstasy".

Historiene varierer veldig altså, og han har tidligere vist seg å ikke være til å stole på. Jeg burde jo blåse i hele fyren nå selvfølgelig, men er vel dette med avhengighet. Tenker altfor mye på han.

 

Endret 25. januar 2016 av fisk31

[AnonymBruker]

Det virker som du har en del kontakt med han enda. Da er det jo ikke rart du ikke kommer over han og fortsetter å ha det vondt. Han er tydeligvis AKKURAT den samme og viser null handling i samsvar med at han sier han savner deg og vil ha deg tilbake (nye damer, fester, doper seg enda, aggressiv, beskylder deg for ting osv). Kan det være en idè å bryte kontakten? Blokke han fra å ta kontakt via SMS, Facebook osv?

Anonymkode: 5986a...b5c

[fisk31]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det virker som du har en del kontakt med han enda. Da er det jo ikke rart du ikke kommer over han og fortsetter å ha det vondt. Han er tydeligvis AKKURAT den samme og viser null handling i samsvar med at han sier han savner deg og vil ha deg tilbake (nye damer, fester, doper seg enda, aggressiv, beskylder deg for ting osv). Kan det være en idè å bryte kontakten? Blokke han fra å ta kontakt via SMS, Facebook osv?

Anonymkode: 5986a...b5c

Takk for det synspunktet. Sånn sett ja, han beskylder meg for ting. Jeg må jo ha lov å bli lei meg (grunnet hans FÆLE oppførsel med nye løgner og falskhet). Du har helt rett, jeg burde ikke ha kontakt i det hele tatt! Men er vanskelig. Var så glad i han, og han var jo en stor del av mitt liv i 2,5 år. Da er det trist å blokke alt, liksom. Vet ikke om jeg klarer det.

Han klager alltid på min oppførsel: jeg maser, jeg er slitsom, jeg gråter. Hvorfor gjør jeg det? Fordi han lyver og sårer. Å være innom og se han gjøre liknende handlinger som før, minte meg bare på alt jeg har vært gjennom). Så beskylder han meg for å være vanskelig. Jeg har jo aldri gjort noe galt.

Vet ikke om han doper seg enda, han sier han har sluttet, Men blir dritforbanna når jeg spør om det kanskje er derfor han har problemer. Han sier fortsatt at han vil dø, osv. Og vil flytte langt vekke. Med sånne uttallelser ville jeg bare snakke med han og bryr meg jo på ett vis. At han fornekter rusproblemer er vel et typisk tegn på noen som har et problem, trodde jeg da men.

Venter pengene for bolig på konto, da kan nøklene overleveres, om en ukes tid. Etter det er det ingen praktiske ting som gjør at vi trenger å ha kontakt. Kommer til å bli vanskelig å kutte båndene HELT også, men det må jo til. Blir jo bare såret dersom han får seg ny dame, osv.

Lurer på hvor lang tid det tar å komme over hvis vi har NULL kontakt... Erfaringer?

Endret 25. januar 2016 av fisk31

[fisk31]

Ok, jeg jobber med saken.. Han sendte meg noen mld i dag, og spurte om jeg ville gå på skogstur med han (!)
Jeg svarte ikke, og da sa han: "Kan vi ikke være venner?"
Jeg skrev: "Nei, hvorfor skal vi det? Ingen interesse av det, vil ha venner som behandler meg bra".

Men denne satt langt inne altså! Litt vondt å kutte kontakten for godt, med en jeg har vært så glad, i og så opptatt av! Hva synes dere?

 

 

Endret 25. januar 2016 av fisk31

[Lauge]

12 minutter siden, fisk31 skrev:

Ok, jeg jobber med saken.. Han sendte meg noen mld i dag, og spurte om jeg ville gå på skogstur med han (!)
Jeg svarte ikke, og da sa han: "Kan vi ikke være venner?"
Jeg skrev: "Nei, hvorfor skal vi det? Ingen interesse av det, vil ha venner som behandler meg bra".

Men denne satt langt inne altså! Litt vondt å kutte kontakten for godt, med en jeg har vært så glad, i og så opptatt av! Hva synes dere?

 

 

Ett ord; applaus! 😊😊😊👏👏👏👏👏👏

[fisk31]

9 minutter siden, Lauge skrev:

Ett ord; applaus! 😊😊😊👏👏👏👏👏👏

Uff, var litt i tvil altså! Var sååå glad i og forelsket i han (ja, nærmest Hekta som dere i tråden vet). Så, det å skulle ha NULL kontakt med han sitter langt inne altså! Har man litt kontakt, så føler man liksom at båndene ikke er brutt for godt...

Men altså: dette er en fyr som har løyet og bedratt, vært utro, behandlet meg stygt- og jeg sitter igjen med økonomiske tap, måtte til legesjekk og selvtillit på bunn.....
Hva skal man med sånne venner? Holder vi kontakten, blir jeg sikkert bare såret over å se at han flørter med andre, følelsen av at han ikke vil ha meg tilbake (det å se likegyldighet), eller noe sånt?

Noen ganger er det lett å glemme hvor ille det er, det han faktisk har gjort mot meg...

Endret 25. januar 2016 av fisk31

[Jolene]

27 minutter siden, fisk31 skrev:

Uff, var litt i tvil altså! Var sååå glad i og forelsket i han (ja, nærmest Hekta som dere i tråden vet). Så, det å skulle ha NULL kontakt med han sitter langt inne altså! Har man litt kontakt, så føler man liksom at båndene ikke er brutt for godt...

Men altså: dette er en fyr som har løyet og bedratt, vært utro, behandlet meg stygt- og jeg sitter igjen med økonomiske tap, måtte til legesjekk og selvtillit på bunn.....
Hva skal man med sånne venner? Holder vi kontakten, blir jeg sikkert bare såret over å se at han flørter med andre, følelsen av at han ikke vil ha meg tilbake (det å se likegyldighet), eller noe sånt?

Noen ganger er det lett å glemme hvor ille det er, det han faktisk har gjort mot meg...

Stå på @fisk31 Du er rå!!!

[AnonymBruker]

Jeg tror den eneste løsningen er å kutte ALL kontakt. Hvis du vil komme deg videre. Skjønner at dette er vanskelig når kroppen lengter etter han. Jeg tror ikke du lengter etter HAN, men håpet om at det skulle gå bra. Du er nok som du sier hekta på det du vil han skal bli for deg. Når du klarer å kutte ut det håpet. Innser at dette ikke kan funke uansett hvor mye du vrir og vender på det, DA vil du merke at du klarer å komme deg videre. Det virker som du går et steg tilbake hver gang du har hatt kontakt med han/møtt han. Ønsker du deg et liv med familie slik du sier vennene dine har. Så må du klare å brenne alle broer med han der. Ute av syne ute av sinn, er et utrykk som stemmer ganske bra. Så lenge du vil ha han i livet ditt må du nesten godta å ha det vanskelig. Tror hodet ditt spiller def et puss når du tenker at det er han du vil ha. Veldig bra at du avviste den meldingen! Håper du klarer å kutte han ut snart!

Anonymkode: 5986a...b5c

[AnonymBruker]

Kanskje du ikke klarer å blokke han fordi du nyter meldingene om at han savner deg, vil ikke leve uten deg osv. Fordi du enda lengter etter bekreftelse fra han? Det du egentlig aldri fikk i forholdet?

Anonymkode: 5986a...b5c

[AnonymBruker]

Noen er bare veldig glad i den type spenning som din EKS har gitt deg, TS. Han er en klassiker på "IKKE-KJÆRESTE-MATERIALE".

Du kontakter han gang på gang, til tross for hvordan han er mot deg. Hekta eller ikke, jeg tror du er avhengig av følelsen han gir deg. 

Det er sikkert veldig krasst av meg og si, men kan liksom ikke se en annen grunn til at du gjentatte ganger utsetter deg for bullshittet hans.

Rett og slett pga spenning, og at du er avhengig av det. Sorry, jeg ønsker deg alt godt, men jeg ser tendenser.

Anonymkode: 13d8f...df1

[AnonymBruker]

Stå på ts, dette klarer du helt utmerket! Jeg er ikke nødvendigvis enig i at enhver utroskap skal føre til brudd, men han her har gått over mange flere streker enn kun den eskapaden. Jeg tenker det er lettere å gå hvis man får gjøre det på en verdig måte. Hvis han hadde beklaget det han har gjort, sagt at det overhodet ikke var din feil, og at du er en fantastisk dame som fortjener all lykke i verden. Når han først sårer deg, deretter kritiserer deg for å reagere på sviket, og så er så frem og tilbake med å være iskald og emaptisk, så er det klart det går litt i surr for deg. Når det er sagt, så synes jeg du har forlatt forholdet på en verdig måte. Han har fått mulighet til å takle dette på en voksen måte, men valgte ikke å gjøre det. Det er ikke noen vits for deg å beholde ham i livet. Han fremstår ikke som en man ønsker vennskapet til, og det er uansett altfor tidlig. Den største tjenesten du kan gjøre deg selv er å kutte alle bånd fullstendig. Jeg fikk omtrent abstinenser av å kutte ut min eks, men det er det som må til. Nå har du allerede gjort den tyngste jobben. Resten er bare tid. Det vil være enklere i morgen enn det var i dag, og om en måned er du et helt annet sted igjen. Om et år et nytt. Du er allerede over det verste!

Anonymkode: f2edd...26d

[AnonymBruker]

Den 17. januar 2016 at 15.39, AnonymBruker skrev:

 

Kutt kontakten med han ts! Det er det eneste som hjelper. Hvis du fortsetter som nå, vl du alltid ha han i bakhodet, og hva når du får vite at han har fptt ny dame, for den kommer nok etterhvert den og, utifra hvordan du forteller at han er , bekreftelsessyk. Du må få han ut av systemet NÅ!

Anonymkode: 70625...bd9

[Latifah]

Den 11/12/2015 at 13.05, Snuppi skrev:

 

Den 11/12/2015 at 12.43, fisk31 skrev:

Ja, helt klart... Jeg skulle egentlig stikke av da jeg fant det ut i forrige uke, men jeg klarte det ikke... ANGRER på at jeg ikke dro da med en gang!!

Elsker han sånn, så det var så vondt... Han synes sikkert det er rart at jeg kaster han ut nå (dersom jeg gjør det) siden jeg tilga i 1 uke, men det får være hans problem...

Tror nesten det er han som må dra, og jeg sitte i leiligheten... Foreldrene mine bor langt unna og vet ikke om jeg vil belaste venner med grininga mi... Men jeg kan dra til venner for 1-2 dager, tror dere det hjelper?

Takk for flotte svar, dere alle - det hjelper å skrive, for en som sitter her og er så deppa som jeg kan få blitt. Utroskap - det ultimate sviket.... å bli sviktet av din aller nærmeste. En fyr jeg elsker. Iblant virker det som han elsker meg også, så jeg blir totalforvirret. Han kysser, klemmer og holder rundt meg, og ser på meg mye. Hva driver han med.....

 

Hei du! Jeg vet hvordan du har det nå.

La meg oppklare en ting om menner:

Fine ord og klemming og kyssing slik han holder på,

det betyr ikke nødvendigvis det samme for menner slik som det gjør for kvinner.

Så hva skal du se etter?

Jo, HANDLINGENE hans, for å se om de matcher ordene.

 

Du får selv velge om du vil tilgi han eller ikke. 

Dersom du finner ut av at du vil gi han en ny sjanse.

Så la han JOBBE for det og gjøre seg fortjent til det. 

Deretter kan Du selv avgjøre er det bra nok eller ikke.

ETTER han har jobbet for det over lang lang tid. IKKE en uke! Ikke 1 måned.

Her snakker vi jobbing over lang tid!

 

Men her er det dop i bildet, da begynner det å bli mer komplisert.

For du kan ikke få ham til å slutte med det. Det valget må han ta selv.

Høres ut som du har kuttet han ut nå da.

 

Null kontakt er mye lettere enn å ha kontakt by the way!

 

 

 

 

Endret 26. januar 2016 av Latifah

[fisk31]

Tusen takk for igjen fantastiske svar, folkens! Jeg har kommet frem til en ting, og det er at, jeg kunne ikke ha gjort så mye annerledes. Jeg var meg selv, og har ikke vært uærlig, slem e.l. Han syntes tydeligvis ikke dette var bra nok: jeg var ikke spennende nok, attraktiv nok (for han), morsom nok, eller hva det enn var, som gjorde at han søkte jenter istedet. Ei venninne sa noe fint til meg:"Jeg tror ikke han skjønte hvilken bra jente han hadde, så snill og god og ressurssterk du er. Han kommer aldri til å finne noe bedre". Nå var jo dette sikkert sagt for å trøste meg: men såpass selvtillit må jeg ha, jeg er bra! Også følte jeg at jeg prøvde i det lengste. Virkelig, jeg godtok humørsvingninger og jeg stilte opp for han med hans vanskelige psyke. Jeg mistet en kar jeg var veldig glad i - men kunne ikke gjort noe mer for å beholde han. Jeg ga kanskje for lite motstand, godtok for mye. Men om jeg skulle ha vært strengere ville det blitt som en dragkamp, jeg ville ikke vært den jeg er. Håper jeg finner noen som setter pris på akkurat meg!

Det å være i et forhold som er skjevt, der du ikke blir sett og er evig "på prøve" fører til dårlig psyksik helse. Ingen skal føle at du ikke er bra nok!

Det at han var så mye sur og misfornøyd, gjorde at jeg ble påvirket, jeg ble masete, needy og som "en klut". Det ville jeg ikke blitt med en som bekreftet meg! Så eksen så egentlig ikke hvilken god kjæreste jeg kunne ha vært, men fikk frem mine verste sider. Da igjen ble han nok mindre forelsket i meg, siden han så meg med sine "briller".

Null kontakt er nok best, jeg skal ikke ta initiativ! Han tar litt kontakt enda, og kommer med setninger som "kosejenta", litt rart å skrive til en eks! Hvorfor liksom? Jeg tror han søker bekreftelse og kontroll, for han er det vel kult om han vet at jeg sørger over han - selv om han ikke vil ha meg, som han jo har vist. Og han savner nok vanen og tryggheten i meg. Tror han har et enormt bekreftelsesbehov ja, og et usunt syn på jenter! Jeg blir sikkert kjempelei meg hvis han får ny dame. Men får prøve å tenke at det er synd på henne- han slutter sikkert ikke med surhet og dop, tipper jeg.

[waco]

Den 16.1.2016 at 23.35, fisk31 skrev:

 

 

3 minutter siden, fisk31 skrev:

 

Null kontakt er nok best, jeg skal ikke ta initiativ! Han tar litt kontakt enda, og kommer med setninger som "kosejenta", litt rart å skrive til en eks! Hvorfor liksom? Jeg tror han søker bekreftelse og kontroll, for han er det vel kult om han vet at jeg sørger over han - selv om han ikke vil ha meg, som han jo har vist. Og han savner nok vanen og tryggheten i meg. Tror han har et enormt bekreftelsesbehov ja, og et usunt syn på jenter! Jeg blir sikkert kjempelei meg hvis han får ny dame. Men får prøve å tenke at det er synd på henne- han slutter sikkert ikke med surhet og dop, tipper jeg.

Tenk om han blir lykkelig med ei annen jente da? Hva skal du gjøre da? Gå rundt å surmule fordi at mennesker på kvinneguiden rådet det til sølibat og evig avhold bare fordi de aldri selv ville ha gjort det?

Jeg sier det motsatte av alle de andre her, - tvert om, - møt han. Tilbringe tid sammen med han. Vær så destruktiv som mulig. Og gjør alt hva du har lyst til.

- for hvordan ellers skal du gå lei?

[fisk31]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Stå på ts, dette klarer du helt utmerket! Jeg er ikke nødvendigvis enig i at enhver utroskap skal føre til brudd, men han her har gått over mange flere streker enn kun den eskapaden. Jeg tenker det er lettere å gå hvis man får gjøre det på en verdig måte. Hvis han hadde beklaget det han har gjort, sagt at det overhodet ikke var din feil, og at du er en fantastisk dame som fortjener all lykke i verden. Når han først sårer deg, deretter kritiserer deg for å reagere på sviket, og så er så frem og tilbake med å være iskald og emaptisk, så er det klart det går litt i surr for deg. Når det er sagt, så synes jeg du har forlatt forholdet på en verdig måte. Han har fått mulighet til å takle dette på en voksen måte, men valgte ikke å gjøre det. Det er ikke noen vits for deg å beholde ham i livet. Han fremstår ikke som en man ønsker vennskapet til, og det er uansett altfor tidlig. Den største tjenesten du kan gjøre deg selv er å kutte alle bånd fullstendig. Jeg fikk omtrent abstinenser av å kutte ut min eks, men det er det som må til. Nå har du allerede gjort den tyngste jobben. Resten er bare tid. Det vil være enklere i morgen enn det var i dag, og om en måned er du et helt annet sted igjen. Om et år et nytt. Du er allerede over det verste!

Anonymkode: f2edd...26d

Veldig bra innlegg, dette trengte jeg å høre! Til tider har han beklaget, sagt det ikke var min feil, og at han elsket meg, og han overøste meg med Elsker-meldinger idet han ble tatt for utroskap. Men: så neste dag kunne han være sur igjen, og var ikke på langt nær NOK lei seg og tålmodig og forståelsesfull, og klikket iblant over mine reaksjoner. Jeg har også abstinenser, som du skriver! Godt å høre at det er normalt. Var din eks også slem eller utro?

HÅPER at den tyngste jobben allerede er gjort, ja! Det er jo 2 mnd siden jeg oppdaget det største sviket og sjokket i mitt liv, kjærlighetssorgen er 2 mnd gjort, og jeg er innflyttet og Nesten alt det praktiske er ordnet (litt gjenstår. Å flytte er en diger jobb, spesielt når man er tappet for krefter og midt oppi en sorg!) 

Det jeg frykter litt er at det skal komme en enda større sorg når alle bånd er brutt osv. Er litt trist over å være alene i livet. Er jo i midten av 30-årene og alt jeg ønsket nå var å kose meg hjemme, være elsket og etablert. Er ferdig med singellivet, festing og backpacking liksom.. I dag er hans familie hos han, for første gang er han uten meg med dem, i en bolig som er ganske tom og ribbet for møbler, pynt, gardiner osv. Jeg fremstår sikkert som en bitch og han forteller sikkert negativt.

Er derfor glad jeg sendte foreldrene en melding nylig. Jeg sa ingenting om rus eller utroskap. Men skrev noe slikt:

Heisann. Jeg ville bare si at det var kjempehyggelig å møte dere. Var veldig glad i han, og ønsket egentlig ikke at det ble slutt. 
Håper alt står bra til hos dere! Dere er en fantastisk familie. Hilsen fra Meg 😊

Dette Ok, hva synes dere?

[fisk31]

7 minutter siden, waco skrev:

 

Tenk om han blir lykkelig med ei annen jente da? Hva skal du gjøre da? Gå rundt å surmule fordi at mennesker på kvinneguiden rådet det til sølibat og evig avhold bare fordi de aldri selv ville ha gjort det?

Jeg sier det motsatte av alle de andre her, - tvert om, - møt han. Tilbringe tid sammen med han. Vær så destruktiv som mulig. Og gjør alt hva du har lyst til.

- for hvordan ellers skal du gå lei?

Jeg skjønte ikke denne helt, jeg? Og det med sølibat og avhold? Sorry altså men.. Forklar gjerne 😊 er litt sliten i dag;)

ville nok føltes litt trist å se at en annen jente kan gjøre han lykkelig, noe jeg ikke klarte. Synes jo han er en nydelig gutt, så jeg blir nok ganske misunnelig på henne, og vil lure på hva som feilte meg liksom..

Endret 26. januar 2016 av fisk31