Tilgi utroskapen hans?

[AnonymBruker]

Det virker jo som om du egentlig har bestemt deg for å bli hos ham, TS. Da synes jeg du skal stå for det valget.

Du har fått mange svar om hva du burde gjøre, og hvorfor. Mer enn det kan ikke vi KG-ere si eller gjøre, det er du som må handle i denne situasjonen. Vil du ikke være enda en dame som bruker sine beste år på en klassisk drittsekk, og ende opp sliten og bitter, så flytter du ut nå i helgen. Ja, det er vondt, men det er millioner av folk som har klart akkurat det samme før deg. Det er ikke magi, det er bare å fysisk gå ut den døren og ikke se seg tilbake. 

Det er meningsløst av deg å ramse opp alt det hyggelige han har gjort de siste dagene.. Det er ingen her som har påstått at en drittsekk alltid er slem, det handler om helheten. Det hjelper ikke at han lager god middag og sier at han elsker deg, når han også knuller andre damer, lyver og svikter deg. Denne mannen mangler noe veldig viktig; han mangler integritet og verdighet. Det er ingen kosekvelder eller fine ord som kan veie opp for det.

Å være i et forhold hvor man blir spilt trill rundt og hvor man aldri kan føle seg trygg, er dårlig for den psykiske helsen. Det spiser opp selvfølelse og glede, som en sykdom. Man blir bitter. Ditt indre velvære må være viktigere enn en forelskelse.

Jeg begynner å tvile, men jeg håper du faktisk gjør ord om til handling og gjør det slutt. Vær en sterk og modig kvinne, ikke en svak, feig og stakkarslig en som bare utsetter og utsetter å ta kontroll over sitt eget liv.

 

Anonymkode: 33f8b...c69

[Florence]

Det virker jo som om du egentlig har bestemt deg for å bli hos ham, TS. Da synes jeg du skal stå for det valget.

Du har fått mange svar om hva du burde gjøre, og hvorfor. Mer enn det kan ikke vi KG-ere si eller gjøre, det er du som må handle i denne situasjonen. Vil du ikke være enda en dame som bruker sine beste år på en klassisk drittsekk, og ende opp sliten og bitter, så flytter du ut nå i helgen. Ja, det er vondt, men det er millioner av folk som har klart akkurat det samme før deg. Det er ikke magi, det er bare å fysisk gå ut den døren og ikke se seg tilbake. 

Det er meningsløst av deg å ramse opp alt det hyggelige han har gjort de siste dagene.. Det er ingen her som har påstått at en drittsekk alltid er slem, det handler om helheten. Det hjelper ikke at han lager god middag og sier at han elsker deg, når han også knuller andre damer, lyver og svikter deg. Denne mannen mangler noe veldig viktig; han mangler integritet og verdighet. Det er ingen kosekvelder eller fine ord som kan veie opp for det.

Å være i et forhold hvor man blir spilt trill rundt og hvor man aldri kan føle seg trygg, er dårlig for den psykiske helsen. Det spiser opp selvfølelse og glede, som en sykdom. Man blir bitter. Ditt indre velvære må være viktigere enn en forelskelse.

Jeg begynner å tvile, men jeg håper du faktisk gjør ord om til handling og gjør det slutt. Vær en sterk og modig kvinne, ikke en svak, feig og stakkarslig en som bare utsetter og utsetter å ta kontroll over sitt eget liv.

 

Anonymkode: 33f8b...c69

Word.

Jeg kan ikke fatte og begripe at du føler det er vanskelig å velge. 

Endret 20. november 2015 av Florence

[fisk31]

Det virker jo som om du egentlig har bestemt deg for å bli hos ham, TS. Da synes jeg du skal stå for det valget.

Du har fått mange svar om hva du burde gjøre, og hvorfor. Mer enn det kan ikke vi KG-ere si eller gjøre, det er du som må handle i denne situasjonen. Vil du ikke være enda en dame som bruker sine beste år på en klassisk drittsekk, og ende opp sliten og bitter, så flytter du ut nå i helgen. Ja, det er vondt, men det er millioner av folk som har klart akkurat det samme før deg. Det er ikke magi, det er bare å fysisk gå ut den døren og ikke se seg tilbake. 

Det er meningsløst av deg å ramse opp alt det hyggelige han har gjort de siste dagene.. Det er ingen her som har påstått at en drittsekk alltid er slem, det handler om helheten. Det hjelper ikke at han lager god middag og sier at han elsker deg, når han også knuller andre damer, lyver og svikter deg. Denne mannen mangler noe veldig viktig; han mangler integritet og verdighet. Det er ingen kosekvelder eller fine ord som kan veie opp for det.

Å være i et forhold hvor man blir spilt trill rundt og hvor man aldri kan føle seg trygg, er dårlig for den psykiske helsen. Det spiser opp selvfølelse og glede, som en sykdom. Man blir bitter. Ditt indre velvære må være viktigere enn en forelskelse.

Jeg begynner å tvile, men jeg håper du faktisk gjør ord om til handling og gjør det slutt. Vær en sterk og modig kvinne, ikke en svak, feig og stakkarslig en som bare utsetter og utsetter å ta kontroll over sitt eget liv.

 

Anonymkode: 33f8b...c69

jeg skal gå fra han, og jeg skal si fra når jeg har gjort det   Jepp, dere på KG har gitt masse råd, og det er ikke meningen å være en person som ikke følger rådene... Tror bare dette er en prosess jeg må gå igjennom. Jeg må være 100% sikker før jeg tar valget og faktisk går... etter en sånn opplevelse er man i sjokk og trenger tid på å bearbeide det... En del av prosessen synes jeg er å fortelle om alt det fæle han har gjort, for å få bekreftet for meg selv at det rette er å forlate han... hvert eneste innlegg og synspunkt fra dere hjelper!

Det at du skriver han mangler integritet og verdighet, synes jeg er interessant.... Mener du da som et karaktertrekk? Jeg sliter med tanken på at han bare ikke er interessert i meg.... Men kan være enig i at dersom han hadde vært en bra mann, ville han - uansett hva mot forholdet - handlet på en mer redelig måte?

I morgen er vi bedt på fest med felles venner.... det blir en prøvelse altså! Kan ikke nekte han å dra dit heler....

[fisk31]

PS. Hadde jeg vært 10 år yngre, så hadde jeg kanskje tenkt at vi flytter fra hverandre for en periode, så kan jeg tenke over saken litt.... At vi kan selve boligen etter nyttår, f eks. Nå føler jeg at det er enten-eller, et valg må tas. Siden jeg er noen år over 30, så må jeg gjøre det mens jeg ennå er ung nok til å evt møte en annen jeg kan få familie med... Tiden begynner å renne ut! Drømmen er å treffe en i samme livssituasjon, som ikke er redd for forpliktelser. Han jeg er med nå, er mest opptatt av festing, nachspiel, og når vi er hjemme er det mye sinne og depresjoner som gjelder...

[RockyRose]

TS, du må slutte å antyde at ein alder av "noen år over 30" er grunn nok til å leve i eit ulukkelig og destruktivt forhold. Mange finn sin livs kjærleik i den alderen, ofte eldre. Mamma fann mannen sin etter 18 år gift med pappa. Ho var 36år, skilt med 4 born, og fann mannen i sitt liv året etter. Dei er fortsatt saman, og gifta seg ifjor. Slutt å tenk på alle grunnar for å vere i dette forholdet, tenk heller kun på alle grunnar som får deg til å ville reise! Og du seier sjølv du skal reise, du må berre bli heilt sikker først? Når du seier du skal reise, så er du sikker. Du er berre redd for å vere aleine, men det må no vere hundre gongar betre å vere aleine enn å vere med ein sånn manipulerande og stygg mann som dette!

[fisk31]

TS, du må slutte å antyde at ein alder av "noen år over 30" er grunn nok til å leve i eit ulukkelig og destruktivt forhold. Mange finn sin livs kjærleik i den alderen, ofte eldre. Mamma fann mannen sin etter 18 år gift med pappa. Ho var 36år, skilt med 4 born, og fann mannen i sitt liv året etter. Dei er fortsatt saman, og gifta seg ifjor. Slutt å tenk på alle grunnar for å vere i dette forholdet, tenk heller kun på alle grunnar som får deg til å ville reise! Og du seier sjølv du skal reise, du må berre bli heilt sikker først? Når du seier du skal reise, så er du sikker. Du er berre redd for å vere aleine, men det må no vere hundre gongar betre å vere aleine enn å vere med ein sånn manipulerande og stygg mann som dette!

ja.... Tusen takk! Hovedgrunnen er jo at jeg er glad i og forelsket i han da (og et lite håp om at han vil forbedre seg, og at dette var en engangshendelse). Men godt å høre og sant det, at alder er ingen hindring  

En liten del av meg synes nå at selv om dette blir jævlig, så er jeg også litt spent på hva som venter rundt neste sving :-D

Det er så synd at han velger å være slem og manipulerende. Da får han jo en sliten og tiltaksløs "klut" av en dame, istedenfor å få frem det beste i meg. Vi er nok litt forskjellige også. Skal sies at flere ganger har han bedt meg å bli med ut på byen, mens jeg har valgt å slappe av hjemme. Så at forholdet endte med å bli dårlig, kan jo ha hatt mange grunner da. hadde han vært trofast, kunne jeg ha blitt hos han livet ut, jeg... 😥

[AnonymBruker]

oi, her er det også mye jeg kjenner igjen... Jeg har også spurt min type flere ganger om: "vil du bli singel? Så bli det da vel, bare du er ærlig mot meg. Vil du ha andre damer, så kan du ikke være sammen med meg". Men nei, han vil ikke bli singel og påstår han elsker meg... 

Jeg blir heller ikke kysset ordentlig! Altså da tenker jeg tungekyss og klining, får sånne kyss på munnen.. Vi kjærtegner og koser mye, da. Jeg tok det tungt da jeg fikk vite at han hadde klina med denne jenta. (hun fortalte alt, da vi har felles kjente. Hun ante ikke at han hadde dame; for han hadde sagt at han var singel). han hadde vært skikkelig pushy i senga, sa hun. Vondt vondt...

for en dust du var sammen med! Hvordan gikk det i etterkant? Håper ikke han har klart å ødelegge flere jenter 😡 

Hvor lang tid tok det før du fikk det bra igjen? Jeg er litt redd for at jeg aldri kommer til å klare å stole på noen gutt igjen...

Det sies at når man er i destruktive forhold, så blir ens egne grenser flyttet på... Altså i starten da han chattet med gamle flammer, ville jeg egentlig slå opp. Jeg sverget på at dersom det der skjer igjen, så er det slutt. (jeg synes egentlig å skrive med gamle flammer er dumpegrunn i seg selv). Hadde han vært utro da, ville jeg garantert dumpet han, det vet jeg. Nå ett år senere, sitter jeg og vurderer å tilgi noe som er tusen ganger verre! 😡

De siste dagene har han vært helt eksemplarisk. Lagd god mat, handlet, vært blid og hjelpsom. Er jeg litt avvisende, blir han spørrende og lei seg med en gang... Nå prøver han å rette opp det han har gjort... Han skal ha for det, da.

Merker at jeg er lat, sur og tiltaksløs.... Får ikke lyst til å gjøre det hyggelig hjemme når han har gjort noe sånt. Orker ingenting! 

I etterkant fikk han ny dame, som han prøvde å få meg til å møte gjentatte ganger. Tok henne med på jobben min osv, men jeg stakk ut bakdøra så har ikke møtt henne. Ba han la meg være for alles skyld. Vi har ingen kontakt idag. Han er pappa til to små tvillinger nå. Jeg håper virkelig at han har forandra seg etter de kom til verden. 

Jeg brukte ett år, men fikk meg en rebound i løpet av noen uker. Etter noen mnd med han var jeg klar for å være alene. Det gikk et halvt år til og jeg møtte min samboer. Ca 1-1,5 år etter bruddet var jeg sammen med min samboer og er kjempe lykkelig!

Anonymkode: 90dfd...a7a

[AnonymBruker]

Det er helt utrolig at noen vil seg selv så vondt som du TS!

Han der typen din bruker og misbruker deg til de grader! Og når du sier til han at du VIL gjøre det slutt så mange ganger du har gjort nå, blir det som å rope ulv ulv.

Det du trenger å si til han, og følge opp: JEG GJØR DET SLUTT. VI ER OVER OG UT. KOM DEG TIL H******* UT.

Kontakt megler i morgen og be om vurdering og selg!

 

Alt det praktiske ordner seg uansett på en eller annen måte.

Unnksyld, jeg blir bare så forbanna over å høre/lese noen som setter seg selv såå langt ned!!

Kom deg ut av forholdet, bygg deg opp og lev ett lykkelig og langt liv! :D

Anonymkode: f3767...075

[AnonymBruker]

Jeg har lest mye av tråden, men ikke alt. Det inntrykket jeg sitter igjen med er at han ikke har noen respekt for deg. Jeg vet ikke hvorfor, men det er et veldig dårlig tegn. Han tror at han kan tillate seg å gjøre mot deg som han vil, og han forventer at du vil godta det. Han vet at han har taket på deg, han har makta. Og derfor kan han bestemme alle premissene. Jeg vet ikke hva som kan være motivasjonen hans for å fortsette i forholdet, som du også er inne på. Men det kan være at han liker selve makten han har over deg, og i tillegg har han bekvemmelighetsgrunner som gjør at det er greit for han å være i dette forholdet. Det som er så skummelt er at han vil bare dra deg lengre og lengre. Først er det prat med gamle flammer, så er det utroskap på byen, hva blir det neste? Det at han er sur og hakkete er også et veldig dårlig tegn. Min ex var alltid sur og hakkete, og det endte med brudd etter at jeg hadde holdt ut i mange år. Vil absolutt ikke anbefale det, og du må ikke få barn med han. Det vil bli et rent helvete. Nå vil han ikke ha barn heller, og det sier jo også noe om han synes jeg. Han vet at du ønsker deg barn, men han vil ikke være med på det. Han høres veldig egoistisk ut, og det er godt for han å ha total makt over deg. Jeg er helt sikker på at han ikke elsker deg, for da hadde han ikke behandlet deg sånn. Jeg synes den beskrivelsen av hvordan han var når han kom hjem etter å ha vært borte en helg, og du spurte om han hadde savnet deg, var veldig opplysende. Ville du svart han sånn hvis situasjonen var omvendt? Nei, du ville svart: Ja, jeg har savnet deg! For jeg elsker deg, og jeg er så glad for at å se deg igjen! Nei, TS han elsker deg ikke, og kommer aldri til å gjøre det. Akkurat det trenger du ikke å tvile på. Og da sier resten seg selv hva du må gjøre. Jeg var gjennom et langt og tungt brudd med min ex, men jeg kommer meg gjennom det dag for dag. Det vil du også gjøre, det er helt sikkert. Du virker som en veldig snill og god person, og du vil det beste for alle ser det ut som. Nå må du ville det beste for deg selv også! Lykke til

Anonymkode: c585f...cdf

[Laleh]

Jeg har vært der du er nå selv faktisk. Var samboer med en som hadde meg rundt lillefingeren. Gav meg veldig lite bekreftelse. Nedprioriterte meg gang på gang. Var vanskelig å kommunisere med. Kom med små sårende kommentarer og oppførte seg på en måte som gjorde meg sjalu, svak og fikk en  selvtillit som var på bånn. Det gikk så langt at jeg ble deprimert.  Han oppførte seg akkurat som han du beskriver. Hver gang jeg hadde bestemt meg for å gjøre det slutt klarte han å overbevise meg om at alt skulle bli så mye bedre. Levde i håpet om at han egentlig elsket meg. At han lovet meg gull og grønne skoger. Han var også sjarmerende og god til tider. Men bare når det var opp til han eller når han var redd for å miste meg. Jeg var veldig betatt av denne mannen og usikkerheten han gav meg fikk meg til å få en falsk følelse av at jeg måtte kjempe for han. At spenningen var forelskelse.

Så fikk jeg vite at han hadde vært utro, over tid. Det var bare èi dame (men sikkert flere som jeg ikke vet om). Jeg kasta han ut på dagen og lempa alt han hadde av klær (det var nesten alt han hadde) til Fretex. Det var jeg som eide leiligheten. Han prøvde å grine seg til å få meg tilbake i nesten et halvår etterpå. Da var jeg så sikker på at det var riktig at jeg holdt meg iskald. Han gråt, maste, snakka om hvor fælt han hadde det, hvor høyt han elsket meg, gi meg èn sjanse til, han angret så fælt osv. Jeg skjønner jo nå at det var BULLSHIIIIT! Det var bare et spill for han. Kommer aldri til å forstå at han gadd. Vet om flere som har opplevd lignende som meg og deg. Jeg har enda til gode å høre en historie der en av partene har oppført seg slik også har de skjerpet seg od de levde lykkelig i alle sine dager. Han er akkurat samme mannen i dag har jeg forstått....! Det eneste jeg angrer på i dag var at jeg ikke gikk før. Se bort i fra utroskapet var jo det langt i fra bra nok!!

Jeg var også redd for om jeg kom til å stole på noen igjen. Var mannevond og brukte tid på å komme over det. Hadde det veldig vondt en periode. Men det ble faktisk omvent. Ett år senere ca, fant jeg mannen som jeg er sammen med i dag. Bare med å være seg selv får han meg til å være trygg. Jeg er så vant med å ha det dritt i er forhold at det å være sammen med en "normal" og snill mann er nok til at jeg føler han gir meg kjempebekreftekse hver dag. Han viser med hele seg at det er MEG han vil ha og lar meg være akkurat som jeg er. Han får frem det beste i meg og vi har det kjempefint sammen:) Nå har vi planer om å starte familie<3 Jeg er 30.

 

Så ut i fra det du beskriver så har du 3 valg etter min mening:

1. Bli hos han. Da vet jo du hvordan det blir; omtrent sånn det har vært og er nå eller verre.

2. Tenke på det litt til, bli litt mer klut, ha det litt mer vondt, ødelegge deg litt mer og bruke mer tid på å bygge deg opp igjen. Sørge for at han får herje med deg litt til. Angre litt mer i ettertid. 

Eller 

3. Ha respekt for deg selv, høre på 99% av rådene du har fått. Gi livet ditt en sjanse til å bli bra igjen og GÅ NÅ! I DAG! KOM DEG VIDERE! 

 

Så kan du bruke KG. til å få råd om hvordan du skal takke sorgen etterpå:) eller praktiske ting.

[Laleh]

*Takle sorgen, ikke takke. 

[fisk31]

Ja... Det er så vondt å vite at han ikke elsker meg! Veldig falskt av han, og frekt å bruke opp min tid når han ikke mener det han sier. Jeg tror nok han er glad i meg da, på en eller annen måte. Ellers hadde han vel ikke giddet å tilbringe mye tid med meg, siden han har mange venner og tydeligvis draget på damene... Han synes nok jeg er snill, også er det komfort og leiligheten da... En gang vi hadde kranglet sa jeg: "du kan jo finne noen annen, hvis det er det du vil". Da svarte han: "vet ikke om noen andre hadde holdt ut med meg". Han har et poeng der: nå har han funnet en som gidder hans sinne og psykiske problemer...

takk for innleggene og at dere deler av deres erfaringer! At noen har vært der jeg er, og senere fått det bra, er stor motivasjon for meg.

Jeg har jo lært endel også av dette forholdet. Jeg har nok vært litt needy og klengete, bedt om mye bekreftelse. Når man får lite av det, blir det mas om mer - også blir det en ond sirkel man havner i 😫

den kommentaren etter at han hadde vært 5 dager på reise var fæl. Tror han føler at jeg ga han for lite frihet og pusterom. Kanskje det er en av grunnene til at han var utro...

[Florence]

Ja... Det er så vondt å vite at han ikke elsker meg! Veldig falskt av han, og frekt å bruke opp min tid når han ikke mener det han sier. Jeg tror nok han er glad i meg da, på en eller annen måte. Ellers hadde han vel ikke giddet å tilbringe mye tid med meg, siden han har mange venner og tydeligvis draget på damene... Han synes nok jeg er snill, også er det komfort og leiligheten da... En gang vi hadde kranglet sa jeg: "du kan jo finne noen annen, hvis det er det du vil". Da svarte han: "vet ikke om noen andre hadde holdt ut med meg". Han har et poeng der: nå har han funnet en som gidder hans sinne og psykiske problemer...

takk for innleggene og at dere deler av deres erfaringer! At noen har vært der jeg er, og senere fått det bra, er stor motivasjon for meg.

Jeg har jo lært endel også av dette forholdet. Jeg har nok vært litt needy og klengete, bedt om mye bekreftelse. Når man får lite av det, blir det mas om mer - også blir det en ond sirkel man havner i 😫

den kommentaren etter at han hadde vært 5 dager på reise var fæl. Tror han føler at jeg ga han for lite frihet og pusterom. Kanskje det er en av grunnene til at han var utro...

Du snakker og snakker og snakker, men det er jo ikke noe tak i deg i det hele tatt. 

[fisk31]

Du snakker og snakker og snakker, men det er jo ikke noe tak i deg i det hele tatt. 

Jupp... Tror man må være i samme situasjon for å forstå det fullt ut... Min måte i denne fasen er vel å snakke om det. Uansett, på mandag skal jeg bo hos en venninne for noen dager. Synes det er vanskelig å si Hadet for alltid, samler mot...

[Florence]

Jupp... Tror man må være i samme situasjon for å forstå det fullt ut... Min måte i denne fasen er vel å snakke om det. Uansett, på mandag skal jeg bo hos en venninne for noen dager. Synes det er vanskelig å si Hadet for alltid, samler mot...

Selvfølgelig er det vanskelig, du må bare gjøre det. Du haler og drar i det og gjør det bare verre for deg selv. 

[fisk31]

Helt klart! Skulle ønske jeg hadde bare gjort det med en gang etter det han gjorde 😫

I kveld er det fest med felles venner... Han er kjekk, sosial, morsom og alt det der 😩 Gruer meg.... 

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med en fyr som aldri ga komplimenter eller noen form for positiv tilbakemelding. Jeg kunne bruke timer på å pynte meg å han lettet knapt ett øyenbryn. Men han hadde ungen problemer med å fortelle meg hvor deilige alle andre damer var... Jeg kunne spørre om ett kyss å fikk beskjed om å vente til reklamepausen eller "ikke akkurat nå". Han ville nesten bare bli sugd og ikke ha sex, jeg måtte nesten trygle om å få litt nærhet. 

Alt dette førte til at jeg fikk ekstremt dårlig selvtillit og jeg ble hos han mye lengre enn jeg burde fordi jeg tenkte at da hadde jeg ihvertfall noen og det var nok ingen andre som ville det. Jeg følte meg etterhvert ukomfortabel i min egen kropp og begynte å skamme meg over hvordan jeg så ut og personligheten min måtte jo være elendig. Jeg sluttet å være med venner og med å gå ut, hele verden min dreide seg om han. 

En dag gikk jeg ut alikevel med noen kollegaer. Han ene var utrolig sjarmerende og fortalte meg hvor flott og hyggelig han synes jeg var, jeg fikk en oppvåkning og innså at det var flere der ute som var både hyggeligere, finere og snillere og slo opp dagen etter. I ettertid kan jeg virkelig ikke begripe hvorfor jeg var sammen med han så lenge. Dårlig selvtillit spiller det virkelig ett puss og to!

Anonymkode: 3c9a4...d92

[Laleh]

Blir trist av å høre hvor lite du bryr deg om deg selv:/ Nå vet du hvordan han er, du vet han ikke elsker deg, du vet han lyver, at han hadde sex med en annen for kort tid siden,ville møte henne igjen, behandler deg generelt veldig dårlig. Også tviler du på hva du skal gjøre. Drar på fest sammen med han i kveld. Det riktige hadde i grunnen vært at du fikk gå på den festen og at han holdt seg unna. Men det er sikkert helt urealistisk for han å tilby seg. Virker ikke som du ser ting klart i det hele tatt. Eller så er du en sånn som romantiserer smerte og drama. Håper du klarer å komme deg ut av det snart, før du ødelegger deg selv helt! Lykke til<3 Ikke vits å si noe mer.

[fisk31]

Ja... Takk for innleggene, og det er veldig nyttig å høre om andres erfaringer! Ja, kunne ikke nekte han den festen.. Var litt redd for å drikke alkohol etter det som har skjedd, men gikk greit.. Mange av de andre vet ikke noe.. Jeg hadde brukt masse tid på å pynte meg (føler meg heller ikke sett, som AB over her også forteller om). Tror ikke typen la merke til det.. En av karene på festen sa: "for en pen dame du har" til min samboer. Samboeren svarte ikke så mye på det tror jeg.

Jeg vet at han sliter med psykiske problemer, og virkelig burde fått hjelp. Kan psykisk sykdom føre til utroskap?

[Bringebæret]

Men herregud, kvinnfolk! Slutt å vær så tafatt og gjør det for guds skyld SLUTT med denne mannen. 

 

Vil du deg selv så vondt? Jeg håper du tar til vettet, for akkurat nå synes jeg ikke synd på deg mer.