Tilgi utroskapen hans?

[AnonymBruker]

helt enig, mange trekk ved han som ikke er bra...Jeg har ikke vært intim med han etter dette. Uff, litt ekkel tanke. 

Jeg er ikke sammen med han for å bli forsørget, jeg tjener mer enn han 😉

Jeg har veldig lyst på barn, men innser at jeg ikke kan få det med han her. Jeg samler styrke til å ta en avgjørelse nå. Blir jeg hos han, må jeg nok godta å bli barnløs.

Ingen som tror at dette KAN bli en engangshendelse, slik han hevder? Han har aldri vært utro før (tror og håper jeg) og han er ingen typisk kjekk casanova på byen, synes jeg. Han har chattet med tidligere flammer, og det er absolutt ikke bra, men ikke vært til sengs tror jeg...

Kan jo hende han har fått seg en oppvekker, hvem vet... skulle ønske jeg kunne se i framtida.. Dersom han Aldri sårer meg igjen, kunne jeg gitt det en sjanse...

Anonymkode: 4417b...608

[Juniper]

Hvis en bruker her inne var enig med deg og trodde det var en engangshendelse, ville du da lagt mer vekt på det enn de 50-100 her inne som mener han er notorisk utro, løgner, tyv og helt uforbedrelig? 

En annen ting. Jeg ville anbefalt deg å dumpe han selv om han ikke var utro. Les alt du selv har skrevet om han og forholdet, og kjenn etter. Hvordan har du følt deg det siste året, sa du?

[fisk31]

Hvis en bruker her inne var enig med deg og trodde det var en engangshendelse, ville du da lagt mer vekt på det enn de 50-100 her inne som mener han er notorisk utro, løgner, tyv og helt uforbedrelig? 

En annen ting. Jeg ville anbefalt deg å dumpe han selv om han ikke var utro. Les alt du selv har skrevet om han og forholdet, og kjenn etter. Hvordan har du følt deg det siste året, sa du?

Dere har selvfølgelig rett 😊 

Man blir blendet av forelskelse, og håp og drømmer. Og sannheten er så forjævlig at jeg ikke vil ta den innover meg, ikke vil innse. På en god dag er han blid, kosete, oppmerksom, lager god mat til oss, osv. Jeg er veldig følsom, så kan godt hende jeg misoppfatter enkelte ting. Men utroskapen, den er jo ren og skjær fakta.

[Juniper]

Dere har selvfølgelig rett 😊 

Man blir blendet av forelskelse, og håp og drømmer. Og sannheten er så forjævlig at jeg ikke vil ta den innover meg, ikke vil innse. På en god dag er han blid, kosete, oppmerksom, lager god mat til oss, osv. Jeg er veldig følsom, så kan godt hende jeg misoppfatter enkelte ting. Men utroskapen, den er jo ren og skjær fakta.

Jeg tror de aller fleste mennesker har enkelte positive sider. Selv de verste despoter. 

Men det hjelper ikke om det er negative sider som ødelegger det positive. 

Du trenger egentlig ikke å "ta" han på noe som helst. Du trenger bare si at "det forholdet jeg befinner meg i nå reduserer livskvaliteten min" og så går du videre. 

Husk at de forelskeslignende hekt-følelsene dine er sterkest når du ser han. Løsningen er avstand, og at du finner ting å fylle tidrn din med så du ikke tenker så mye. 

[fisk31]

Jeg tror de aller fleste mennesker har enkelte positive sider. Selv de verste despoter. 

Men det hjelper ikke om det er negative sider som ødelegger det positive. 

Du trenger egentlig ikke å "ta" han på noe som helst. Du trenger bare si at "det forholdet jeg befinner meg i nå reduserer livskvaliteten min" og så går du videre. 

Husk at de forelskeslignende hekt-følelsene dine er sterkest når du ser han. Løsningen er avstand, og at du finner ting å fylle tidrn din med så du ikke tenker så mye. 

takk Juniper, synes du har så mange kloke tanker. Tipper at du jobber med mennesker? 😊 Det samme gjelder flere her inne - er rørt over at så mange følger tråden min og kommer med råd 😊

Håper bare ikke typen ser den, hehe.. Det ville vært litt krise.,

det er sant. Og hvis jeg trenger noe annet å ta han på, så kan jeg jo bare si: "du var utro".

Ja. Men å ikke skulle se han (på lenge eller for alltid) fremkaller frykt hos meg... Det er en ekkel tanke. Og jeg er en person som tenker veldig mye fra før av, og grubler.. Denne hendelsen var ikke bra for meg.. 😔

Men det er klart, å bli hos han stenger jo alle andre muligheter også. Sist helg da jeg var ute, møtte jeg noen som spurte om jeg var singel. Da kunne jeg jo kanskje ha fått meg en date, men jeg liker best å være ærlig om ting 😊

Uff, livet kan være vanskelig.. Og består av de valgene vi tar... Skulle ønske dere kunne sett han og hvor oppriktig han virker, så dere kunne forstått hvorfor avgjørelsen er vanskeligere.. 

[Juniper]

takk Juniper, synes du har så mange kloke tanker. Tipper at du jobber med mennesker? 😊 Det samme gjelder flere her inne - er rørt over at så mange følger tråden min og kommer med råd 😊

Håper bare ikke typen ser den, hehe.. Det ville vært litt krise.,

det er sant. Og hvis jeg trenger noe annet å ta han på, så kan jeg jo bare si: "du var utro".

Ja. Men å ikke skulle se han (på lenge eller for alltid) fremkaller frykt hos meg... Det er en ekkel tanke. Og jeg er en person som tenker veldig mye fra før av, og grubler.. Denne hendelsen var ikke bra for meg.. 😔

Men det er klart, å bli hos han stenger jo alle andre muligheter også. Sist helg da jeg var ute, møtte jeg noen som spurte om jeg var singel. Da kunne jeg jo kanskje ha fått meg en date, men jeg liker best å være ærlig om ting 😊

Uff, livet kan være vanskelig.. Og består av de valgene vi tar... Skulle ønske dere kunne sett han og hvor oppriktig han virker, så dere kunne forstått hvorfor avgjørelsen er vanskeligere.. 

Skriver på mobil, så det er litt vanskelig å kommentere alt. 

Bra du forstår hensikten med kritiske kommentarer. Det er i første rekke for å vekke deg litt. 

Jeg tror du trenger å gå nærmere inn i den frykt-reaksjonen. Hva er det du frykter? At han elsker deg mindre enn du elsker han? Ja, han gjør det. At han kan finne på å gå videre raskt? Stor sjanse for det siden han ikke elsker deg. At du selv tvinges til å innse at du har brukt masse følelser på en som ikke fortjener det? Ja, du har det. Og så videre. 

Jeg er sikker på at han er en Oskar verdig når han starter med å overøse deg med kjærlighetserklæringer. Det gjør det ikke mer ekte. 

Jeg tror du bare må røske av plasteret her og få det gjort. Ja, det blir jævelig. Det unngår du nok ikke. Men jo før du starter jo før har du jobbet deg igjennom det!

[fisk31]

Skriver på mobil, så det er litt vanskelig å kommentere alt. 

Bra du forstår hensikten med kritiske kommentarer. Det er i første rekke for å vekke deg litt. 

Jeg tror du trenger å gå nærmere inn i den frykt-reaksjonen. Hva er det du frykter? At han elsker deg mindre enn du elsker han? Ja, han gjør det. At han kan finne på å gå videre raskt? Stor sjanse for det siden han ikke elsker deg. At du selv tvinges til å innse at du har brukt masse følelser på en som ikke fortjener det? Ja, du har det. Og så videre. 

Jeg er sikker på at han er en Oskar verdig når han starter med å overøse deg med kjærlighetserklæringer. Det gjør det ikke mer ekte. 

Jeg tror du bare må røske av plasteret her og få det gjort. Ja, det blir jævelig. Det unngår du nok ikke. Men jo før du starter jo før har du jobbet deg igjennom det!

Men kan vi være helt sikker på at han ikke elsker meg? Noen kan jo være utro selv om de er glade i partneren sin. Pga f eks psykiske problemer, at de gjorde en tabbe fordi "dama i baren var fin og tilgjengelig, sexlivet hjemme var kjedelig, og jeg var full" og noen angrer jo helt jævlig etterpå... jeg er glad dere vekker meg, og dere har mest sannsynlig rett. Men jeg tenker som så at egentlig, så er han den eneste som kan svare på om han elsker meg eller ikke? (Forventer ikke et ærlig svar da, for han sier jo at han gjør det)

Men du: når jeg kommer dit at jeg skal røske av plasteret" (enig med deg, slike ting må skje fort når man først har tatt avgjørelsen), så er denne tråden her gull verdt!! For som du sier, det kommer til å bli helt jævlig! 

[AnonymBruker]

Tror ingen her som verken kjenner deg eller han, kan si noe sikkert om han elsker deg eller ikke. MEN utifra det du beskriver så tror ikke jeg at han elsker deg slik de fleste legger i begrepet å elske noen. Han virker skikkelig selvsentrert og manipulerende.ingen behandler noen de elsker sånn..! Og hvis han er en manipulator (Google det gjerne) så har han ikke forutsetninger til å elske noen. Han klarer bare å se seg selv og føler ikke det samme som et "normalt" menneske.

Du sier at du kunne ønske vi kunne sett han og hvor oppriktig han er. Det er nettopp det de er mestere på! De er eksperter til å bryte ned mennesker de har bruk for på en finurlig måte. Vrir ting over på dem. Og får de til å bli avhengige av deres positive oppmerksomhet. Og spiller på alle strenger når de er redd for å miste grepet om folk. Det virker som du gjør det så lett for han. Er usikker, lite konsekvent og synes nesten synd på han. Snakker deg selv ned og virker veldig forvirra rett og slett (Dette er ikke kritikk, skjønner at du er følsom og har det vanskelig). Tror det er mange som er og har vært i en slik situasjon. Et perfekt offer for slike personer.

Du må nesten bare ta et valg; stålsette deg og få det jævlig en stund. Bite tenna sammen og komme deg videre. Skrape sammen restene av "kluten" og bygge deg opp igjen sakte men sikkert med hjelp av  positive mennesker rundt deg som vil deg bare godt. Og ganske sikkert møte en god mann som får frem det beste i deg og setter pris på deg akkurat som du er. En som bare vil ha deg og ønsker seg familie. Tenk som du vil takke deg selv senere!!

Eller leve i en berg og dalbane av følelser. Gi fra deg drømmen om barn og familie. Leve med en som har vært utro. Som ikke gjør i nærheten av nok til å rette opp i feilen sin. Som juger og lurer Penger av deg. Som du aldri har vært trygg på og som tydeligvis gjør deg veldig usikker, sjalu og svak. Risikere at han er utro igjen og er den som går fra deg til slutt. Men som du er sååå forelska i. Noe jeg tror er en forelskelse i en illusjon av hva du håper han kan bli for deg.

Jeg er sikker på at hvis du ikke går nå, så gjør du det bare verre for deg selv. Han vil sikkert godgjør deg en stund til også er det påan igjen. Og jeg tviler sterkt på at han ikke kommer til å være utro igjen. Han har sikkert flere også som du nok aldri kommer til å få vite om. Du sier jo at han har kontakta tidligere flammer...!!!

Det jeg har skrevet nå, er sikkert vondt. Det er bare noe jeg tror ut i fra sånn du beskriver det. Men det er ikke din feil og det er ikke du som ikke er bra nok, fin nok, sterk nok osv. Det er HAN som er en dritt. kommer nok til å være sånn i alle forhold han får fremover. 

Sånn..puh, dette ble langt! Men litt frustrert.

Anonymkode: 5986a...b5c

[fisk31]

Tror ingen her som verken kjenner deg eller han, kan si noe sikkert om han elsker deg eller ikke. MEN utifra det du beskriver så tror ikke jeg at han elsker deg slik de fleste legger i begrepet å elske noen. Han virker skikkelig selvsentrert og manipulerende.ingen behandler noen de elsker sånn..! Og hvis han er en manipulator (Google det gjerne) så har han ikke forutsetninger til å elske noen. Han klarer bare å se seg selv og føler ikke det samme som et "normalt" menneske.

Du sier at du kunne ønske vi kunne sett han og hvor oppriktig han er. Det er nettopp det de er mestere på! De er eksperter til å bryte ned mennesker de har bruk for på en finurlig måte. Vrir ting over på dem. Og får de til å bli avhengige av deres positive oppmerksomhet. Og spiller på alle strenger når de er redd for å miste grepet om folk. Det virker som du gjør det så lett for han. Er usikker, lite konsekvent og synes nesten synd på han. Snakker deg selv ned og virker veldig forvirra rett og slett (Dette er ikke kritikk, skjønner at du er følsom og har det vanskelig). Tror det er mange som er og har vært i en slik situasjon. Et perfekt offer for slike personer.

Du må nesten bare ta et valg; stålsette deg og få det jævlig en stund. Bite tenna sammen og komme deg videre. Skrape sammen restene av "kluten" og bygge deg opp igjen sakte men sikkert med hjelp av  positive mennesker rundt deg som vil deg bare godt. Og ganske sikkert møte en god mann som får frem det beste i deg og setter pris på deg akkurat som du er. En som bare vil ha deg og ønsker seg familie. Tenk som du vil takke deg selv senere!!

Eller leve i en berg og dalbane av følelser. Gi fra deg drømmen om barn og familie. Leve med en som har vært utro. Som ikke gjør i nærheten av nok til å rette opp i feilen sin. Som juger og lurer Penger av deg. Som du aldri har vært trygg på og som tydeligvis gjør deg veldig usikker, sjalu og svak. Risikere at han er utro igjen og er den som går fra deg til slutt. Men som du er sååå forelska i. Noe jeg tror er en forelskelse i en illusjon av hva du håper han kan bli for deg.

Jeg er sikker på at hvis du ikke går nå, så gjør du det bare verre for deg selv. Han vil sikkert godgjør deg en stund til også er det påan igjen. Og jeg tviler sterkt på at han ikke kommer til å være utro igjen. Han har sikkert flere også som du nok aldri kommer til å få vite om. Du sier jo at han har kontakta tidligere flammer...!!!

Det jeg har skrevet nå, er sikkert vondt. Det er bare noe jeg tror ut i fra sånn du beskriver det. Men det er ikke din feil og det er ikke du som ikke er bra nok, fin nok, sterk nok osv. Det er HAN som er en dritt. kommer nok til å være sånn i alle forhold han får fremover. 

Sånn..puh, dette ble langt! Men litt frustrert.

Anonymkode: 5986a...b5c

AB over: kjempebra innlegg!! Tusen takk! 😘

Skal lese mer om manipulator - jeg tror nok han kan være det... Setter stor pris på at dere virkelig har tatt dere tid til å lese, og sette dere inn i min situasjon... Og jeg tror definitivt at jeg er et perfekt "offer" dersom det er manipulator han er.. Han er nok ikke psykopat, men jeg har vært innom tanken på Narcissist.

Om ikke det, så er han en vanlig fyr som oppfører seg på en kjip måte. Som ikke vet helt hva han vil, er umoden og ikke forelsket i sin samboer. 

Skulle ønske jeg var litt yngre, da ville dette ha vært lettere! Kjipt å være singel i 30-årene, de fleste vennene mine har småbarn og er opptatt med egne ting. Men det er klart, blir bare verre om jeg venter enda noen år... Selvfølelsen forteller at jeg kanskje ikke vil møte noen ny og god mann. Har hatt noen forhold før, men synes det er så mye som må til for å klaffe. Jeg har ihvertfall lært endel om hva jeg skal se etter, og hva jeg ikke skal godta. Dersom han er sur og hakkete, nedverdigende eller jeg tar han i å være innom nettdating etc- uansett: dersom noen varsellamper blinker tidlig i forholdet, bør man avslutte det med en gang! 

[AnonymBruker]

Ps. Må legge til en ting. Den kvelden han var utro, og da han kom hjem sent (jeg trodde han var på gutte-nachspiel) og jeg spurte hvordan han hadde hatt det, så sa han: "dette var kjempegøy og veldig vellykket!!"

Han pleier alltid å si at han har hatt bra kvelder med gutta, men husker jeg bet meg merke i hvor utrolig entusiastisk han var da han kom hjem denne natta. Vondt å tenke på i ettertid, når jeg tenker på hvor han kom hjem fra...

Virker ikke som om han har samvittighet i det hele tatt... (Dette var før han ble tatt)

Anonymkode: 4417b...608

[AnonymBruker]

Det siste du skriver her ts, er varsellamper lang vei. Tipper han mangler empati?

Har du noen ganger konfrontert han? Eller slipper han alltid unna med forståelse ifra deg, når dere er uenige, når han ikke får det som han vil, så du må gi deg til slutt? Har du opplevd at han kan bli ordentlig sint? Type klikke? 

Anonymkode: 70625...bd9

[fisk31]

Det siste du skriver her ts, er varsellamper lang vei. Tipper han mangler empati?

Har du noen ganger konfrontert han? Eller slipper han alltid unna med forståelse ifra deg, når dere er uenige, når han ikke får det som han vil, så du må gi deg til slutt? Har du opplevd at han kan bli ordentlig sint? Type klikke? 

Anonymkode: 70625...bd9

ja, jeg mener at han mangler empati. Jeg føler at jeg hele tiden har vært en snill og god kjæreste, og gjort alt jeg kan for han. Om han så ikke er forelsket, ikke tenner på, eller hva det nå er - så burde han ha hatt litt medfølelse over å ha såret en som er glad i han. Han var riktignok veldig full da han kom hjem den natta, men likevel...

Han kan bli veldig, veldig sint - ja, klikke med raserianfall. Over ting han ikke trives med i hverdagen (uavhengig av forholdet), han klikker over trege bilister f eks. Han fikk også raserianfall da jeg tok han i løgn. Synes han har lett for å lyve (her må alle bevis på bordet før han innrømmer) og blir han tatt for det, så blir han sint.

Ja- når vi er uenige, så har det hendt at jeg gir meg, for å bevare husfreden...

Endret 20. november 2015 av fisk31

[AnonymBruker]

ja, jeg mener at han mangler empati. Jeg føler at jeg hele tiden har vært en snill og god kjæreste, og gjort alt jeg kan for han. Om han så ikke er forelsket, ikke tenner på, eller hva det nå er - så burde han ha hatt litt medfølelse over å ha såret en som er glad i han. Han var riktignok veldig full da han kom hjem den natta, men likevel...

Han kan bli veldig, veldig sint - ja, klikke med raserianfall. Over ting han ikke trives med i hverdagen (uavhengig av forholdet), han klikker over trege bilister f eks. Han fikk også raserianfall da jeg tok han i løgn. Synes han har lett for å lyve (her må alle bevis på bordet før han innrømmer) og blir han tatt for det, så blir han sint.

Huff, det var dette jeg var redd for...Er det ofte du ikke orker å si han imot, fordi du vet at han da kan klikke, og at ting skal gå på hans premisser?

Anonymkode: 70625...bd9

[fisk31]

Huff, det var dette jeg var redd for...Er det ofte du ikke orker å si han imot, fordi du vet at han da kan klikke, og at ting skal gå på hans premisser?

Anonymkode: 70625...bd9

ja, det hender det, at jeg blir redd at han kan klikke... Har måttet løpe ut av soverommet et par ganger fordi han er sint. Han har aldri slått noen (men har slått til en dørkarm en gang fordi han ble sint). Så mye går på hans premisser.

Noe du tenker på vedrørende dette? Dette ble visst en tråd som handlet om mer enn bare utroskapen hans. Takk for super hjelp 😊

Samtidig så er det enkelte ganger jeg merker at når jeg står på egne bestemte meninger, så respekterer han meg mer. Ingen som respekterer dørmatter.. Likevel, slitsomt med et sånt spill.. Savner et trygt og stabilt forhold.

[AnonymBruker]

Klart du har blitt en dørmatte, klut (kall det hva man vil) etter å ha levd en stund i et sånt forhold! Du er sikkert veldig følsom og måten du skriver på og takker hele tiden hver gang noen svarer, så virker du som en god person:) Det er normalt og et sunt tegn å utvikle sterke følelser for mennesker. Det er normalt å bli lei seg, usikker og sjalu når man er sammen med en mann som er slik du beskriver det. Og det er normalt å grue seg til, og få det veldig vondt når man må bryte ut av en relasjon man har hatt over tid. (Selv om det er en dårlig relasjon). Det er litt rart med det, men man vil ofte bli ved det man er vant med. Selv om man er vant med å ha det vanskelig og leve i håpet om at det blir bedre. Men i det forholdet du beskriver så blir det helt sikkert ikke bedre. Det er alt i alt bare destruktivt for deg. Jeg er ganske sikker på at du ikke er en dørmatte lenger hvis du bare våger å gå. Kvitter deg med det som mater usikkerheten din og svakhetene dine. Men det vil du nok ikke se før i ettertid. Før du tør å prøve det. Men da råder jeg deg til å fjerne han HELT fra livet ditt. Hvis ikke går det sikkert mye lengre tid.

Det at du har bikka 30 trenger ikke å ha noe å si. Kanskje du har funnet en mann om ett år. Kanskje du er singel, trygg på deg selv og har det helt fint alene. Kanskje du har barn om tre år med en som elsker deg. Umulig å si. Men det som virker sikkert er i hvert fall at du aldri vil komme dit så lenge du er sammen med den mannen du er sammen med nå! 

Huff det eneste jeg ser på som negativt med at du går fra han, er at han mest sannsynlig kommer til å skape flere dørmatter og kluter rundt om kring😷

Men hva har du tenkt at du skal gjøre egentlig? Tror det er ganske tydelig hva folk råder deg til å gjøre her i hvert fall. Men det hjelper ingenting hvis du ikke ønsker det selv..

Anonymkode: 5986a...b5c

[AnonymBruker]

ja, det hender det, at jeg blir redd at han kan klikke... Har måttet løpe ut av soverommet et par ganger fordi han er sint. Han har aldri slått noen (men har slått til en dørkarm en gang fordi han ble sint). Så mye går på hans premisser.

Noe du tenker på vedrørende dette? Dette ble visst en tråd som handlet om mer enn bare utroskapen hans. Takk for super hjelp 😊

Samtidig så er det enkelte ganger jeg merker at når jeg står på egne bestemte meninger, så respekterer han meg mer. Ingen som respekterer dørmatter.. Likevel, slitsomt med et sånt spill.. Savner et trygt og stabilt forhold.

Jeg hadde en eks som jeg trodde var den kjekkeste mannen på jord. Det var kjærlighet ved første blikk. Han var alt; kjekk, sjarmerende og ekstremt intelligent. Det eneste han ikke var, var snill. Han endret plutselig væremåte. Han ønsket å feste mer, feste uten meg og henge med kompiser. Han snakket nedlatende til meg, fikk meg til å føle meg verdiløs, men samtidig fikk han meg til å tro at jeg kunne forandre meg for han. Bli en han ønsket å være sammen med. Han kunne si ting som at jeg ikke var den rette for han, at han ikke ønsket en framtid med meg, men at noen helt sikkert kom til å akseptere alle mine feil. Han sa jeg drepte all glede i han. At når middagen sto klar på bordet etter jobb var det for å gi han dårlig samvittighet. At han hadde gode dager, men smilet forsvant i det han gikk over dørstokken hjemme. Hvis jeg ble lei meg ble han sinna og mente at jeg gnålet. Han hatet å se meg gråte. Han ble rett og slett forbanna. Jeg var STYGG når jeg gråt og gjorde det bare for å gi han dårlig samvittighet. Jeg husker så godt hvordan han hadde kveldsvakt og jeg sto klar med mat hjemme til han. Han var så sulten, men han kom ikke hjem. Vel vitende om at maten sto klar. Jeg bodde i et kollektiv mesteparten av forholdet vårt, og etter en tid måtte han flytte inn på grunn av økonomiske årsaker. Han har i ettertid av forholdet sagt at han bare "holdt ut" så lenge fordi det gagnet han økonomisk. Når han ble sinna ble han nesten farlig. Han kunne jage meg opp i et hjørne, skrike av full hals så spyttet hans traff huden min. Husker jeg gravde hodet i armene mine, for å beskytte meg selv. Han slo ofte i veggen ved siden av meg. Samtidig skrek han hvor fæl jeg var. At jeg gjorde han til et råttent menneske. Det var alltid min feil. 

Hvis jeg ankom et utested med venninner hvor han var, så ignorerte han meg alltid. Han flørtet og spanderte drinker på andre jenter. Kjeft fikk jeg da jeg kom hjem, for å ikke "stole" på han. Jeg tok han aldri i å være utro, men ei venninne av meg har i ettertid sagt han prøvde seg på henne. Jeg har også erfart at flere ukjente jenter har kommet bort for å beklage, de "visste ikke han hadde dame", så jeg har nok noen mistanker. Jeg kom meg ut av forholdet ved rett og slett å være så nedbrutt at jeg innså at nok var nok. Det måtte være bedre å være alene, enn å få fortalt hvor dårlig person en er hver dag. Han tok ikke bruddet pent. 

Din kjæreste har mange likhetstrekk med min eks. Jeg er fsktisk til dags dato litt redd for å møte min eks. Han brøt meg så sønder og sammen. Det er derfor jeg er bekymret for deg.

Anonymkode: 90dfd...a7a

[fisk31]

Klart du har blitt en dørmatte, klut (kall det hva man vil) etter å ha levd en stund i et sånt forhold! Du er sikkert veldig følsom og måten du skriver på og takker hele tiden hver gang noen svarer, så virker du som en god person:) Det er normalt og et sunt tegn å utvikle sterke følelser for mennesker. Det er normalt å bli lei seg, usikker og sjalu når man er sammen med en mann som er slik du beskriver det. Og det er normalt å grue seg til, og få det veldig vondt når man må bryte ut av en relasjon man har hatt over tid. (Selv om det er en dårlig relasjon). Det er litt rart med det, men man vil ofte bli ved det man er vant med. Selv om man er vant med å ha det vanskelig og leve i håpet om at det blir bedre. Men i det forholdet du beskriver så blir det helt sikkert ikke bedre. Det er alt i alt bare destruktivt for deg. Jeg er ganske sikker på at du ikke er en dørmatte lenger hvis du bare våger å gå. Kvitter deg med det som mater usikkerheten din og svakhetene dine. Men det vil du nok ikke se før i ettertid. Før du tør å prøve det. Men da råder jeg deg til å fjerne han HELT fra livet ditt. Hvis ikke går det sikkert mye lengre tid.

Det at du har bikka 30 trenger ikke å ha noe å si. Kanskje du har funnet en mann om ett år. Kanskje du er singel, trygg på deg selv og har det helt fint alene. Kanskje du har barn om tre år med en som elsker deg. Umulig å si. Men det som virker sikkert er i hvert fall at du aldri vil komme dit så lenge du er sammen med den mannen du er sammen med nå! 

Huff det eneste jeg ser på som negativt med at du går fra han, er at han mest sannsynlig kommer til å skape flere dørmatter og kluter rundt om kring😷

Men hva har du tenkt at du skal gjøre egentlig? Tror det er ganske tydelig hva folk råder deg til å gjøre her i hvert fall. Men det hjelper ingenting hvis du ikke ønsker det selv..

Anonymkode: 5986a...b5c

Bra innlegg dette også! 🎉 Takk for påminnelsen: om jeg blir i dette, er det ihvertfall helt sikkert at jeg ikke har funnet en som elsker meg om 3 år. Hvis jeg blir i dette forholdet, så er vel alternativene: enten at han sårer meg dypt igjen - eller han er utro uten at jeg finner det ut. Eller: han har skjerpa seg og blitt bedre, men jeg kan likevel aldri stole på han, og får ikke barn. 

Jeg vil helst finne en livspartner. Han her er utro etter 2 år - hva gjør han etter 10-20 år, liksom?

Som du sier kan man også være lykkelig alene. Før jeg traff han her, hadde jeg det ihvertfall bedre enn jeg har det nå, og så mye mer opplagt ut. Husker jeg savnet kjærligheten, men hadde ihvertfall ikke de helt store tingene å bekymre meg for...

Jeg er litt redd for at denne opplevelsen vil skape problemer for resten av livet... Jeg kommer alltid til å huske det, og hvordan blir det å stole på neste mann..? Må ihvertfall jobbe mye meg selv, og tenke at jeg ikke er den eneste som har opplevd dette 😩

Ja - det innlysende er jo at jeg burde gå fra han! Jeg kommer nok til å gjøre det. Vil bare være heeelt sikker på at avgjørelsen er rett før den tas.

Vet det er naivt, men det er en liten stemme som hvisker til meg: hva om det er sant at han aldri kommer til å gjøre det igjen og at han angrer sykt, og at han virkelig er glad i meg (slik han sier) og at han har fått seg en lærepenge...

Tror likevel jeg kommer til å gå! Skulle ønske dette hadde skjedd før vi faktisk kjøpte bolig sammen! 

Hvis jeg går fra han, så er det nok sannsynlig at han sårer flere jenter rundt omkring, ja... Med mindre han finner ei han virkelig forelsker seg i... Hvem vet! Kanskje han ville vært utro uansett.. Jeg er ihvertfall forvirret!

[fisk31]

Jeg hadde en eks som jeg trodde var den kjekkeste mannen på jord. Det var kjærlighet ved første blikk. Han var alt; kjekk, sjarmerende og ekstremt intelligent. Det eneste han ikke var, var snill. Han endret plutselig væremåte. Han ønsket å feste mer, feste uten meg og henge med kompiser. Han snakket nedlatende til meg, fikk meg til å føle meg verdiløs, men samtidig fikk han meg til å tro at jeg kunne forandre meg for han. Bli en han ønsket å være sammen med. Han kunne si ting som at jeg ikke var den rette for han, at han ikke ønsket en framtid med meg, men at noen helt sikkert kom til å akseptere alle mine feil. Han sa jeg drepte all glede i han. At når middagen sto klar på bordet etter jobb var det for å gi han dårlig samvittighet. At han hadde gode dager, men smilet forsvant i det han gikk over dørstokken hjemme. Hvis jeg ble lei meg ble han sinna og mente at jeg gnålet. Han hatet å se meg gråte. Han ble rett og slett forbanna. Jeg var STYGG når jeg gråt og gjorde det bare for å gi han dårlig samvittighet. Jeg husker så godt hvordan han hadde kveldsvakt og jeg sto klar med mat hjemme til han. Han var så sulten, men han kom ikke hjem. Vel vitende om at maten sto klar. Jeg bodde i et kollektiv mesteparten av forholdet vårt, og etter en tid måtte han flytte inn på grunn av økonomiske årsaker. Han har i ettertid av forholdet sagt at han bare "holdt ut" så lenge fordi det gagnet han økonomisk. Når han ble sinna ble han nesten farlig. Han kunne jage meg opp i et hjørne, skrike av full hals så spyttet hans traff huden min. Husker jeg gravde hodet i armene mine, for å beskytte meg selv. Han slo ofte i veggen ved siden av meg. Samtidig skrek han hvor fæl jeg var. At jeg gjorde han til et råttent menneske. Det var alltid min feil. 

Hvis jeg ankom et utested med venninner hvor han var, så ignorerte han meg alltid. Han flørtet og spanderte drinker på andre jenter. Kjeft fikk jeg da jeg kom hjem, for å ikke "stole" på han. Jeg tok han aldri i å være utro, men ei venninne av meg har i ettertid sagt han prøvde seg på henne. Jeg har også erfart at flere ukjente jenter har kommet bort for å beklage, de "visste ikke han hadde dame", så jeg har nok noen mistanker. Jeg kom meg ut av forholdet ved rett og slett å være så nedbrutt at jeg innså at nok var nok. Det måtte være bedre å være alene, enn å få fortalt hvor dårlig person en er hver dag. Han tok ikke bruddet pent. 

Din kjæreste har mange likhetstrekk med min eks. Jeg er fsktisk til dags dato litt redd for å møte min eks. Han brøt meg så sønder og sammen. Det er derfor jeg er bekymret for deg.

Anonymkode: 90dfd...a7a

uff, dette var vondt å lese. Var dere sammen lenge? Eksen din hørtes skikkelig fæl ut. Så ekkelt, der levde du jo under voldelige forhold, selv om han ikke slo deg direkte! Bra du kom deg vekk!! Ble han veldig lei seg eller sinna da du gjorde det slutt?? Det er så rart med denne typen gutter. De behandler oss fælt - men de vil ha oss likevel, og klarer ikke å leve uten oss...

Min samboer ønsket også å henge mye mer med kompiser det siste året, og å feste uten meg. En gang jeg vurderte å bli med, sa han: "jeg driter vel i om du blir med eller ikke". 

Så forferdelige ting han sa til deg og gjorde mot deg! Hvor lenge hadde dere vært sammen før han begynte med det?

Min samboer blir også sint hvis jeg er lei meg, og Hater at jeg gråter! Og det har jo blitt noen tårer i dette forholdet... kjenner veldig godt igjen det du forteller der!

Min type har nok ikke sagt fullt så slemme ting som det din eks gjorde. Men han har fått meg til å føle meg verdiløs. Jeg husket en gang han kom hjem etter 5 dager på reise. Jeg spurte om han hadde savnet meg. Han sa: "faen til mas, man kan da reise bort en helg uten gnål om å savne". Tror han synes jeg er for "klengete". Da han kom hjem hadde jeg shinet kåken, pyntet meg litt, og laget favorittmiddagen hans. Han stirret mye i mobilen mens vi spiste. Jeg spurte om reisen og ville holde samtalen i gang, og han sa: "er du sur eller?" Alt var visst min feil. Jeg hadde gledet meg til kjæresten skulle komme hjem, til kos og armkrok. For han var det tydeligvis bare mas.

Ganske tydelig at han er mindre glad i meg, enn jeg er i han... 😡 

ps. Å kunne skrive om dette, og å få deres meninger, føles som ren terapi. Føler at mange bryr seg om meg her, det er godt 😘

 

[AnonymBruker]

uff, dette var vondt å lese. Var dere sammen lenge? Eksen din hørtes skikkelig fæl ut. Så ekkelt, der levde du jo under voldelige forhold, selv om han ikke slo deg direkte! Bra du kom deg vekk!! Ble han veldig lei seg eller sinna da du gjorde det slutt?? Det er så rart med denne typen gutter. De behandler oss fælt - men de vil ha oss likevel, og klarer ikke å leve uten oss...

Min samboer ønsket også å henge mye mer med kompiser det siste året, og å feste uten meg. En gang jeg vurderte å bli med, sa han: "jeg driter vel i om du blir med eller ikke". 

Så forferdelige ting han sa til deg og gjorde mot deg! Hvor lenge hadde dere vært sammen før han begynte med det?

Min samboer blir også sint hvis jeg er lei meg, og Hater at jeg gråter! Og det har jo blitt noen tårer i dette forholdet... kjenner veldig godt igjen det du forteller der!

Min type har nok ikke sagt fullt så slemme ting som det din eks gjorde. Men han har fått meg til å føle meg verdiløs. Jeg husket en gang han kom hjem etter 5 dager på reise. Jeg spurte om han hadde savnet meg. Han sa: "faen til mas, man kan da reise bort en helg uten gnål om å savne". Tror han synes jeg er for "klengete". Da han kom hjem hadde jeg shinet kåken, pyntet meg litt, og laget favorittmiddagen hans. Han stirret mye i mobilen mens vi spiste. Jeg spurte om reisen og ville holde samtalen i gang, og han sa: "er du sur eller?" Alt var visst min feil. Jeg hadde gledet meg til kjæresten skulle komme hjem, til kos og armkrok. For han var det tydeligvis bare mas.

Ganske tydelig at han er mindre glad i meg, enn jeg er i han... 😡 

ps. Å kunne skrive om dette, og å få deres meninger, føles som ren terapi. Føler at mange bryr seg om meg her, det er godt 😘

 

Vi var sammen i 1,5 år. Dette begynte vel 7-8 måneder inn i forholdet. Jeg spurte han gjentatte ganger i krangler "Vil du bli singel?? Så bli singel da vel! Jeg skal ikke stå i veien for deg", men han ønsket ikke bli singel. Kalte meg idiot for å foreslå det. Det var vel ting som at han sluttet å kysse meg jeg la merke til først. Vi sluttet å holde hender, han sluttet å kjærtegne. Vi hadde sex og vi kunne spoone om morgenen, for det likte han. Men jeg gikk nesten ett år uten å bli kysset. Du vet, sånn ordentlig kyss. Kosing under sex ser jeg ikke på som intimitet egentlig. 

Han ble sinna da det ble slutt. Han påsto det var masse med familien og venner, det ble for mye om dette skulle komme ut i offentligheten. Han ønsket at vi skulle stå i et forhold på sosiale medier, og jeg gikk med på det en stund, men så slo det meg - nei vettu hva, jeg er singel og hvis jeg ønsker å ytre det så gjør jeg det. Jeg skifta statusen min, og noen timer senere sto han på døra mi forbannet. Jeg hadde "ødelagt alt"! 

Anonymkode: 90dfd...a7a

[fisk31]

Vi var sammen i 1,5 år. Dette begynte vel 7-8 måneder inn i forholdet. Jeg spurte han gjentatte ganger i krangler "Vil du bli singel?? Så bli singel da vel! Jeg skal ikke stå i veien for deg", men han ønsket ikke bli singel. Kalte meg idiot for å foreslå det. Det var vel ting som at han sluttet å kysse meg jeg la merke til først. Vi sluttet å holde hender, han sluttet å kjærtegne. Vi hadde sex og vi kunne spoone om morgenen, for det likte han. Men jeg gikk nesten ett år uten å bli kysset. Du vet, sånn ordentlig kyss. Kosing under sex ser jeg ikke på som intimitet egentlig. 

Han ble sinna da det ble slutt. Han påsto det var masse med familien og venner, det ble for mye om dette skulle komme ut i offentligheten. Han ønsket at vi skulle stå i et forhold på sosiale medier, og jeg gikk med på det en stund, men så slo det meg - nei vettu hva, jeg er singel og hvis jeg ønsker å ytre det så gjør jeg det. Jeg skifta statusen min, og noen timer senere sto han på døra mi forbannet. Jeg hadde "ødelagt alt"! 

Anonymkode: 90dfd...a7a

oi, her er det også mye jeg kjenner igjen... Jeg har også spurt min type flere ganger om: "vil du bli singel? Så bli det da vel, bare du er ærlig mot meg. Vil du ha andre damer, så kan du ikke være sammen med meg". Men nei, han vil ikke bli singel og påstår han elsker meg... 

Jeg blir heller ikke kysset ordentlig! Altså da tenker jeg tungekyss og klining, får sånne kyss på munnen.. Vi kjærtegner og koser mye, da. Jeg tok det tungt da jeg fikk vite at han hadde klina med denne jenta. (hun fortalte alt, da vi har felles kjente. Hun ante ikke at han hadde dame; for han hadde sagt at han var singel). han hadde vært skikkelig pushy i senga, sa hun. Vondt vondt...

for en dust du var sammen med! Hvordan gikk det i etterkant? Håper ikke han har klart å ødelegge flere jenter 😡 

Hvor lang tid tok det før du fikk det bra igjen? Jeg er litt redd for at jeg aldri kommer til å klare å stole på noen gutt igjen...

Det sies at når man er i destruktive forhold, så blir ens egne grenser flyttet på... Altså i starten da han chattet med gamle flammer, ville jeg egentlig slå opp. Jeg sverget på at dersom det der skjer igjen, så er det slutt. (jeg synes egentlig å skrive med gamle flammer er dumpegrunn i seg selv). Hadde han vært utro da, ville jeg garantert dumpet han, det vet jeg. Nå ett år senere, sitter jeg og vurderer å tilgi noe som er tusen ganger verre! 😡

De siste dagene har han vært helt eksemplarisk. Lagd god mat, handlet, vært blid og hjelpsom. Er jeg litt avvisende, blir han spørrende og lei seg med en gang... Nå prøver han å rette opp det han har gjort... Han skal ha for det, da.

Merker at jeg er lat, sur og tiltaksløs.... Får ikke lyst til å gjøre det hyggelig hjemme når han har gjort noe sånt. Orker ingenting!