Tilgi utroskapen hans?

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar alle sammen! Det betyr mye for meg! Jeg må bare legge til at ellers, så er han alt jeg har drømt om... Kjekk og sjarmerende, sosial, men liker samtidig hjemmekvelder med meg... Som jeg kommer til å savne filmkveldene våre! Jeg er i 30-årene og det frister lite å starte på nytt...! Drømmer om barn og familie... Dette er vel neppe noe jeg kan få med han her, da. Han er en flott fyr som alle vennene mine liker kjempegodt - bortsett fra dette her, da..

Ja - hva tenker dere om det? Jeg har pratet og grått veeeldig mye altså (hver dag) så han føler seg mast på. Men hallo, det må han vel tåle etter et sånt svik?
Dere skulle ha sett alle meldingene han har sendt med  "hvor mye han elsker meg, trenger det, kan ikke leve uten deg". Helt sprøtt! Han trodde vel at jeg aldri i livet ville funnet ut av uroskapen, siden han kom hjem "ikke sååå sent" og det var helt tilfeldig at jeg fikk vite det (måtte litt "detektivarbeid" til der)... Er også redd for at det samme kan ha skjedd før... En gang kom han hjem klokka 8 på morgenen, men sa det var nachspiel med kompiser...

Jeg tilga. Jeg har aldri angret eller vært bitter for mitt valg. Jeg hadde angret om jeg hadde sagt det var over. 

Dette kommer dere dere igjennom, ts. Livet består av så mye mer enn de gode dagene, dette er DU sterk nok til å komme deg over! 

Men du MÅ slutte å gråte! Jeg vet det er forferdelig vondt å høre, men det er for din skyld. Skal du komme deg videre, må du sette en grense, legge ting bak deg og se fremover. Det gjør så uendelig vondt, men dette klarer du. <3 Klem. 

Anonymkode: b5fd8...c0a

[fisk31]

Jeg tilga. Jeg har aldri angret eller vært bitter for mitt valg. Jeg hadde angret om jeg hadde sagt det var over. 
Dette kommer dere dere igjennom, ts. Livet består av så mye mer enn de gode dagene, dette er DU sterk nok til å komme deg over! 

Men du MÅ slutte å gråte! Jeg vet det er forferdelig vondt å høre, men det er for din skyld. Skal du komme deg videre, må du sette en grense, legge ting bak deg og se fremover. Det gjør så uendelig vondt, men dette klarer du. <3 Klem. 

Anonymkode: b5fd8...c0a

Men du, hvordan var deres forhold før du tilga? Hadde mannen din løyet om noe før? Innrømte han selv sidespranget? Var det snakk om et forhold på si, eller one night stand? Hvordan har dere det i ettertid? Stoler du på han?

Tusen takk alle sammen! Jeg gråter her jeg sitter, er fullstendig utmattet... Orker ikke engang sette på vaskemaskinen...

Men, jeg setter stor pris på alle svar, og veldig fint å få belyst det fra flere sider!  For det er klart, om jeg hadde kunnet se inn i fremtiden: og kjæresten var alltid trofast, og vi hadde fått det fint igjen - så ville jeg selvfølgelig ha beholdt han. 

Endret 16. november 2015 av fisk31

[makkapakka]

han vil blånekte neste gang også...

[fisk31]

Ja - tror dere det er ingen mulighet for at dette er siste gangen?
Hvis han har så behov for andre damer, hvorfor gjør han det ikke bare slutt da?
PS. Han ser porno også, men hang meg ikke så mye opp i det... 

Er vel som noen av dere sier: han vil ha meg som dørmatte, og slippe å forlate det trygge samboerlivet.
Det ENESTE positive oppi dette, er vel at han ikke skrev mer med denne jenta og prøve å møte henne igjen.

PS: Ikke lett å gå fra en som man er kjempetiltrukket av, og koser seg sammen med... For meg er han mer enn nok. Jeg er nok mer glad i han, enn det han er i meg. Vi kunne jo hatt det så fint sammen! Er så lei meg!

Endret 16. november 2015 av fisk31

[AnonymBruker]

Men du, hvordan var deres forhold før du tilga? Hadde mannen din løyet om noe før? Innrømte han selv sidespranget? Var det snakk om et forhold på si, eller one night stand? Hvordan har dere det i ettertid? Stoler du på han?

Tusen takk alle sammen! Jeg gråter her jeg sitter, er fullstendig utmattet... Orker ikke engang sette på vaskemaskinen...

Men, jeg setter stor pris på alle svar, og veldig fint å få belyst det fra flere sider!  For det er klart, om jeg hadde kunnet se inn i fremtiden: og kjæresten var alltid trofast, og vi hadde fått det fint igjen - så ville jeg selvfølgelig ha beholdt han. 

Vi hadde et litt vanskelig forhold fra før av. Han har veldig hissig temperament, og blir sur for småting... Pluss at han er mye på byen med gutta, mtp at han faktisk har samboer...

Han leide seg en hore på nett for å finne ut av ting. Han fortalte meg det en helt vanlig dag, etter å ha vært hos legen med mistanke om han hadde fått klamydia mm. Jeg måtte sjekke meg, se om jeg hadde fått noe. Han la seg flat, la alle kortene på bordet. Verden der og da raste sammen. jeg har aldri følt meg så verdiløs og dum. Å avslutte og skille oss var derimot aldri aktuelt, det var det første jeg sa. Dagen etter reiste jeg hjem til mamma. Følte alle så på meg, at det sto skrevet i pannen min at jeg hadde en mann som var utro. Gråt mine tårer i bilen. Skrek og var fullstendig ferdig. Jeg var der i 2 dager. Reiste hjem. Da var jeg ferdig. Sa til min mann at dette er siste gang vi snakker om det, alle kortene skal på bordet, han måtte love at det aldri skulle skje igjen, da går jeg. Det er kun meg, min mann og mamma, som vet. Slik skal det fortsette. Jeg kommer aldri til å si det til noen, og det beste tipset mamma gav meg var å ikke snakke med andre, for rådene som kommer er kanskje ikke de en vil ha. Jeg ville vite hvordan vi skulle komme oss videre sammen, ikke høre at nå måtte jeg gå. 

Forholdet vårt før; gift, ingen barn, stabilt samliv, hadde det fint, ler og koste oss. En genuin og ekte kjærlighet. Jeg er i slutten av tjueårene, han midten av tredve. 

NÅ: vi er nærere hverandre enn noensinne. Jeg føler meg sterkere fordi jeg tilga, klarer å legge bak meg noe så vanskelig. Det synes jeg er stort, vet mange er uenige. Men jeg vil ha barn med denne mannen, jeg vil bli gammel med denne mannen, da kan ikke min bitterhet komme i veien for min lykke. 

Jeg har verken før eller senere stilt spørsmålstegn ved hva han gjør når jeg ikke er der. Jeg stoler på han, jeg har ikke noe valg. 

Vil en, så klarer en å komme seg gjennom dette. Dere er ikke unike, det hjelper å tenke at det er flere som har gått igjennom det samme. 

Anonymkode: b5fd8...c0a

[AnonymBruker]

Jeg tilga. Jeg har aldri angret eller vært bitter for mitt valg. Jeg hadde angret om jeg hadde sagt det var over. 
Dette kommer dere dere igjennom, ts. Livet består av så mye mer enn de gode dagene, dette er DU sterk nok til å komme deg over! 

Men du MÅ slutte å gråte! Jeg vet det er forferdelig vondt å høre, men det er for din skyld. Skal du komme deg videre, må du sette en grense, legge ting bak deg og se fremover. Det gjør så uendelig vondt, men dette klarer du. <3 Klem. 

Anonymkode: b5fd8...c0a

At livet består av mer enn de gode dagene betyr ikke at man skal være en dørmatte og tilgi et slikt svik. 

Anonymkode: 6222f...e19

[AnonymBruker]

Han leide seg en hore på nett for å finne ut av ting. Han fortalte meg det en helt vanlig dag, etter å ha vært hos legen med mistanke om han hadde fått klamydia mm. Jeg måtte sjekke meg, se om jeg hadde fått noe. Han la seg flat, la alle kortene på bordet. Verden der og da raste sammen. jeg har aldri følt meg så verdiløs og dum. Å avslutte og skille oss var derimot aldri aktuelt, det var det første jeg sa. Dagen etter reiste jeg hjem til mamma. Følte alle så på meg, at det sto skrevet i pannen min at jeg hadde en mann som var utro. Gråt mine tårer i bilen. Skrek og var fullstendig ferdig. Jeg var der i 2 dager. Reiste hjem. Da var jeg ferdig. Sa til min mann at dette er siste gang vi snakker om det, alle kortene skal på bordet, han måtte love at det aldri skulle skje igjen, da går jeg. Det er kun meg, min mann og mamma, som vet. Slik skal det fortsette. Jeg kommer aldri til å si det til noen, og det beste tipset mamma gav meg var å ikke snakke med andre, for rådene som kommer er kanskje ikke de en vil ha. Jeg ville vite hvordan vi skulle komme oss videre sammen, ikke høre at nå måtte jeg gå. 
Forholdet vårt før; gift, ingen barn, stabilt samliv, hadde det fint, ler og koste oss. En genuin og ekte kjærlighet. Jeg er i slutten av tjueårene, han midten av tredve. 

NÅ: vi er nærere hverandre enn noensinne. Jeg føler meg sterkere fordi jeg tilga, klarer å legge bak meg noe så vanskelig. Det synes jeg er stort, vet mange er uenige. Men jeg vil ha barn med denne mannen, jeg vil bli gammel med denne mannen, da kan ikke min bitterhet komme i veien for min lykke. 

Jeg har verken før eller senere stilt spørsmålstegn ved hva han gjør når jeg ikke er der. Jeg stoler på han, jeg har ikke noe valg. 

Vil en, så klarer en å komme seg gjennom dette. Dere er ikke unike, det hjelper å tenke at det er flere som har gått igjennom det samme. 

Anonymkode: b5fd8...c0a

En mann som leier seg hore for å finne ut av ting ja.. Uff.. At du i det hele tatt kjøper det 

Anonymkode: 6222f...e19

[AnonymBruker]

At livet består av mer enn de gode dagene betyr ikke at man skal være en dørmatte og tilgi et slikt svik. 

Anonymkode: 6222f...e19

Jeg er ingen dørmatte. Jeg valgte å legge sviket bak meg, og fortsette livet sammen med mannen jeg elsker og vil være sammen med. 

En vet hva en har, en vet ikke hva en får om en velger å avslutte. 

Anonymkode: b5fd8...c0a

[AnonymBruker]

En mann som leier seg hore for å finne ut av ting ja.. Uff.. At du i det hele tatt kjøper det 

Anonymkode: 6222f...e19

Ja, jeg kjøper det. Liten vite å diskutere dette videre, da mitt forhold ikke er oppe til diskusjon. 

Anonymkode: b5fd8...c0a

[fisk31]

Han leide seg en hore på nett for å finne ut av ting. Han fortalte meg det en helt vanlig dag, etter å ha vært hos legen med mistanke om han hadde fått klamydia mm. Jeg måtte sjekke meg, se om jeg hadde fått noe. Han la seg flat, la alle kortene på bordet. Verden der og da raste sammen. jeg har aldri følt meg så verdiløs og dum. Å avslutte og skille oss var derimot aldri aktuelt, det var det første jeg sa. 

NÅ: vi er nærere hverandre enn noensinne. Jeg føler meg sterkere fordi jeg tilga, klarer å legge bak meg noe så vanskelig. Det synes jeg er stort, vet mange er uenige. Men jeg vil ha barn med denne mannen, jeg vil bli gammel med denne mannen, da kan ikke min bitterhet komme i veien for min lykke. 

Anonymkode: b5fd8...c0a

Oi, det må jeg si var virkelig stort av deg å tilgi... Hadde jeg aldri klart, tror jeg. Når han allerede har en kjæreste, hvordan kan man leie seg en hore da... Ellers takk for gode tips: hvis jeg skulle velge å tilgi, så er dette fint å huske på.
TS

PS: Jeg føler på en måte at kjæresten min har gjort valget her... Enda så mye man ønsker å tilgi, så blir det veldig vanskelig når du vet at kjæresten din har pult en annen!!

[AnonymBruker]

Ja, jeg kjøper det. Liten vite å diskutere dette videre, da mitt forhold ikke er oppe til diskusjon. 

Anonymkode: b5fd8...c0a

Skummelt at du oppfordrer ts til å tilgi. At din mann ikke har vært utro igjen er bra, men typen til Ts virker som noe helt annet. Han, i motsetning til din mann, løy og blir sint fordi hun ikke blir "ferdig" med dette.

Jeg hadde en utro eks. Han lå med eksdama. Jeg tilga, men etter seks måneder gjorde han det igjen. Han ble sinna da jeg reagerte med tårer og sinne begge gangene. Null forståelse, annet enn at han lovte ting skulle bli bedre. At det var i fylla. At han ikke mente det. At jeg var den eneste for han. Vel, fool me once, shame on you. Fool me twice, shame on me. Jeg gikk, og nå er jeg sammen med en helt fantastisk mann. 

Anonymkode: 90dfd...a7a

[fisk31]

Ja, jeg kjøper det. Liten vite å diskutere dette videre, da mitt forhold ikke er oppe til diskusjon. 

Anonymkode: b5fd8...c0a

Det er sant! Jeg (TS) fortsetter gjerne å diskutere mitt forhold  Da jeg ikke har tatt et endelig valg enda....
Føler for å kose meg sammen med han i helgen, som vi pleier... Kose oss med film... Eller kaste han ut?!
Høres sikkert sprøtt ut, men når man ikke ser det utenfra, og følelser er inne i bildet så....

[AnonymBruker]

Oi, det må jeg si var virkelig stort av deg å tilgi... Hadde jeg aldri klart, tror jeg. Når han allerede har en kjæreste, hvordan kan man leie seg en hore da... Ellers takk for gode tips: hvis jeg skulle velge å tilgi, så er dette fint å huske på.TS

PS: Jeg føler på en måte at kjæresten min har gjort valget her... Enda så mye man ønsker å tilgi, så blir det veldig vanskelig når du vet at kjæresten din har pult en an
 

en klarer det en vil klare. Han fikk funnet ut av ting, jeg ble sveket, livet går videre. Det er rart at når en står midt oppi det, så var det "enkleste" å si at dette legger vi bak oss. Det som er slitsomt er jo å gråte! 

Men jeg er som kjent mest glad for at jeg ikke tok forholdet mitt opp til diskusjon på et forum. Da hadde nok ikke vi vært sammen idag. En blir preget av andre mennesker sin oppfatning om hvem en er og hva en skal gjøre. 

Ønsker dere lykke til, Ts, men prøv å ta en pause fra tårene. Du kan ikke være utslitt når du skal ta en av de avgjørelsene som kommer til å bety mest for deg.  

Anonymkode: b5fd8...c0a

[AnonymBruker]

Det er sant! Jeg (TS) fortsetter gjerne å diskutere mitt forhold  Da jeg ikke har tatt et endelig valg enda....
Føler for å kose meg sammen med han i helgen, som vi pleier... Kose oss med film... Eller kaste han ut?!
Høres sikkert sprøtt ut, men når man ikke ser det utenfra, og følelser er inne i bildet så....

Gjør det! Så ser du hvordan det er å bare være sammen slik dere pleier! ALT kan ikke handle om det vonde, det er deilig å ikke tenke så mye også.  

Anonymkode: b5fd8...c0a

[AnonymBruker]

Skummelt at du oppfordrer ts til å tilgi. At din mann ikke har vært utro igjen er bra, men typen til Ts virker som noe helt annet. Han, i motsetning til din mann, løy og blir sint fordi hun ikke blir "ferdig" med dette.

Jeg hadde en utro eks. Han lå med eksdama. Jeg tilga, men etter seks måneder gjorde han det igjen. Han ble sinna da jeg reagerte med tårer og sinne begge gangene. Null forståelse, annet enn at han lovte ting skulle bli bedre. At det var i fylla. At han ikke mente det. At jeg var den eneste for han. Vel, fool me once, shame on you. Fool me twice, shame on me. Jeg gikk, og nå er jeg sammen med en helt fantastisk mann. 

Anonymkode: 90dfd...a7a

Jeg oppfordrer først og fremst til å ikke diskutere med fremmede over et forum. Og dette med gråtingen, for det hjelper ingen. Det kjenner du deg sikkert igjen i også, at en blir så forferdelig sliten. Klarer ikke tenke eller fungere. 

Trist at det skjedde igjen, men godt at du gikk og fant lykken på ny. jeg hadde nok gjort det samme om ting skjer igjen, men i mitt hodet skjer det ikke igjen.Det er sånn jeg må tenke for å klare å fokusere på at jeg valgte riktig. Og det er vel der jeg er, det finnes ingen fasit, enhver må ta sitt eget valg uavhengig av hva alle andre måtte mene. 

Anonymkode: b5fd8...c0a

[Jolene]

Min eneste tanke, er vel egentlig å ta et valg om å tilgi eller gå fra hverandre. Fokuser litt på deg selv de neste dagene, gjør ting som gjør deg glad. Reis gjerne bort til noen du kjenner godt. Rens hodet rett og slett. Når du kan smile og le av noe, DA er du klar for å kunne ta valget ditt.

[AnonymBruker]

Han løy til deg og nektet for at det skjedde helt til han ikke kunne skjule det mer. Altså hadde han tenkt å holde dette skjult for deg om han hadde kunnet. For alt du vet har sette skjedd før også, uten at du har fått vite om det. Du har jo til og med tatt han i å prøve seg på andre jenter tidligere. Han fortjener ikke din tilgivelse.

Fant selv ut at min tidligere kjæreste hadde vært utro mot meg på nyttårsaften for noen år siden, og dette imens jeg var gravid. Han sa det aldri skulle skje igjen, men så nøyaktig ett år senere så fersker jeg han igjen. Jeg hev han ut ganske raskt etterpå. Man er ikke utro mot noen man elsker og respekterer, ts. 

Selv om det gjør vondt så kan du ikke bare la han slippe unna med å såre deg gang på gang. Om du velger å tilgi så må du sørge for at han skjønner at du ikke er til å tråkke på! Men jeg ville nok bare gjort det slutt hadde jeg vært deg. Jo før du kvitter deg med han, jo før kan du finne deg en mann som faktisk er verdt å satse på. 

Anonymkode: c2ea2...b99

[frøkenoverfølsom]

"Takk for i går". Edru mld til ei jente han var utro mot meg med? Nei vet du hva. Syns å starte over som du sier, men jeg hadde ikekk lart å stole på ham igjen. Særlig ikke hvis han blånektet som du sa. Uff... Håper det går bra med deg <3

[fisk31]

Fy faen, dette er vanskelig altså!

i dag er han kjemperomantisk og søt, og vil liksom gjøre alt for at vi skal være sammen... Og jeg klarer ikke å la han gå..,

en annen ting er at jeg ønsker meg barn en gang i fremtiden, og det gjør ikke han... Så, et dødfødt forhold, tilsier faktaene. 

[AnonymBruker]

Kjære deg, jeg får så vondt av deg! Klem!

 

Jeg skal ikke råde deg til verken det ene eller det andre, men situasjonen minner litt om mitt første ekteskap.

 

Han var utro for første gang (som jeg vet om) da vår førstefødte var baby. Neste gang som jeg vet om, var ikke før 7 år senere, men jeg hadde den dårlige magefølelsen ved flere anledninger mellom de to episodene, men jeg valgte å ikke ta hensyn til den, så jeg vet ikke om det var noen mellom dem. Mest sannsynlig var det det, men det bryr jeg meg ikke om i dag.

 

Jeg ble helt ødelagt av det. Ingen kunne vite, for det var min skam at jeg ikke var bra nok, pen nok, slank nok, spennende nok til å være den eneste for ham.

 

Etter 13 år brøt jeg ut, og jeg var et vrak emosjonelt, full av skam over min egen verdiløshet. Etter bruddet oppdaget jeg at jeg fortsatt var attraktiv, og etterhvert møtte jeg min tvillingsjel, den mannlige utgaven av meg selv, men jeg trengte nesten et år på å bli trygg nok på meg selv til å tørre å bli sammen med ham. Det første året var en lykkerus, blandet med en usigelig angst over at han skulle oppdage hvor verdiløs jeg var og gå, men han var verdens mest tålmodige og sa og gjorde alle de riktige tingene. Bare det at han bad meg sjekke ting på mobilen, f.eks. mens han kjørte bil var veldig beroligende og tryggende for meg.

 

Jeg er fortsatt litt lei meg for at jeg ikke klarte å nyte lykken fullt ut det første året jeg var sammen med min ektemann. Hvis jeg hadde gått før, så hadde jeg kanskje greid å bygge opp tryggheten inne i meg før jeg gikk inn i et nytt forhold.

 

Du sier at det går ut over selvfølelsen din, og jeg kjenner den følelsen veldig godt. Han der typen din har chattet med gamle flammer før, og du har tidligere hatt dårlig magefølelse etter nachspiel. Jeg tror dessverre ikke dette er første gangen han har vært utro, og neppe siste gangen heller. Jo lengre du blir og jo mer utroskap du tolererer, desto mer vil det gå ut over selvfølelsen din. Jeg håper ikke du ender opp som meg. Jeg har det veldig godt i dag og har det veldig fint med min nye mann, men veien dit har vært lang og vanskelig.

 

Lykke til, uansett hva du bestemmer deg for, og jeg håper at kjæresten din viser seg tilliten verdig hvis du bestemmer deg for å tilgi ham.

Anonymkode: 84537...2c4