Tilgi utroskapen hans?

[Bringebæret]

Farlig nær å miste deg?

 

Har han ikke allerede mistet deg?

Du har kjøpt ny leilighet, familien hans vet det er over (og venner av deg).

Du vurderer da vel ikke å bli hos han? Våkne opp nå!

[fisk31]

18 minutter siden, Bringebæret skrev:

Farlig nær å miste deg?

 

Har han ikke allerede mistet deg?

Du har kjøpt ny leilighet, familien hans vet det er over (og venner av deg).

Du vurderer da vel ikke å bli hos han? Våkne opp nå!

Ja, men han stod fast ved dette ønsket om at vi kunne leie ut denne nye, og si til dem at vi hadde ombestemt oss. Det er jo lov å ombestemme seg. Jeg synes han kunne ha kjempet mer da! 

uff... Jeg vurderer det, fordi jeg fortsatt er forelsket... Er bare så redd for at jeg Aldri vil komme over han. Og for at han faktisk er en forandret mann og ikke gjør dette igjen.. Kan vi vite det?

Jeg føler meg så dum som skriver dette, etter å ha fått så mange fantastiske råd. Men er bare ærlig. Forelskelse er syke greier.

Endret 26. desember 2015 av fisk31

[got2go]

Neeeeei, ikk gå tilbake til han! Du sier at du skulle ønske at han hadde kjempet mer for deg, han har jo ikke kjempet i det hele tatt! Han bare surmuler og er stressa, fordi at å ha deg i livet sitt er et enklere alternativ enn å slå opp. Han er er opptatt av at han ikke kan sitte med leiligheten alene, enn å bry seg om hvordan du har det.

 

Tro meg, du kan bli like forelska i andre menn, ikke nøy deg med denne drittfyren her og nei-- han kommer ALDRI til å forandre seg. Ikke på så kort tid bare fordi at du har kjøpt leilighet.

 

Det eneste du kommer til å oppnå med å ta han tilbake er å vise han hvor enkelt det er for han å manipulere deg. 

 

Du har vært så sterk hittil ts, kjemp videre! Det kommer bare til å bli enklere fremover når du slipper å se han hver dag.

[fisk31]

2 timer siden, got2go skrev:

Neeeeei, ikk gå tilbake til han! Du sier at du skulle ønske at han hadde kjempet mer for deg, han har jo ikke kjempet i det hele tatt! Han bare surmuler og er stressa, fordi at å ha deg i livet sitt er et enklere alternativ enn å slå opp. Han er er opptatt av at han ikke kan sitte med leiligheten alene, enn å bry seg om hvordan du har det.

 

Tro meg, du kan bli like forelska i andre menn, ikke nøy deg med denne drittfyren her og nei-- han kommer ALDRI til å forandre seg. Ikke på så kort tid bare fordi at du har kjøpt leilighet.

 

Det eneste du kommer til å oppnå med å ta han tilbake er å vise han hvor enkelt det er for han å manipulere deg. 

 

Du har vært så sterk hittil ts, kjemp videre! Det kommer bare til å bli enklere fremover når du slipper å se han hver dag.

Ja, det er nok sant... Når jeg har snakket med han på tlf, så synes jeg han har virket litt uengasjert og mutt.... Sier at han savner meg og alt det der, men virker ikke som det kommer fra hjertet.... Skjønner? 

Lurer sånn på om han kan ha noen form for Borderline personlighetsforstyrrelse, eller ha litt trekk fra psykopat.. Dette er jo så slemt hva han har gjort! Eller så er han bare en drittsekk uten empati for andre. Eller, så er det jeg som ikke er verdt å være i er forhold med. Har sikkert tatt livet av han med masing! (Men hvis han hadde gitt klare svar og vist mer følelser, så hadde jeg jo ikke trengt å mase).

Veldig bra innlegg fra dere! 🌷 settes stor pris på! Jeg trodde aldri at noe kunne gjøre så vondt som dette her altså!

Endret 26. desember 2015 av fisk31

[AnonymBruker]

Neeeei! Ikke gjør det. Da er det du som legger deg flat for han igjen. Det er jo han som virkelig burde kjempet for deg!

Anonymkode: 5986a...b5c

[fisk31]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Neeeei! Ikke gjør det. Da er det du som legger deg flat for han igjen. Det er jo han som virkelig burde kjempet for deg!

Anonymkode: 5986a...b5c

Uff ja! Han har jo kjempet litt (ville ikke gi opp selv om jeg hadde kjøpt leil, men ville leie den ut) og det er mange ganger han har vært lei seg (og sint) pga alt som har skjedd. Men ja, han burde virkelig ha kjempet!

Så kanskje det ikke er så viktig for han likevel. Uff, vanskelig å forklare alt om hendelsesforløpene her. Jeg synes det er vondt å se at han koser seg og fester osv i jula. Skjønner jo det at han må gå videre, men vondt..

Hvorfor må alt være så komplisert? Jeg fant en fyr jeg ville dele livet med, vi har hatt mange gode dager sammen også, med masse kos. Vi valgte å flytte sammen og satse på hverandre. Så velger han å være så deprimert og sinna iblant - pluss UTRO.

Så vil han allikevel være sammen. Men han er jo den som har ødelagt hele greia mellom oss! Hva driver han Egentllg med?!

Kjærlighetssorgen er blitt verre enn jeg kunne forestilt meg. Hvor lang tid før det vil gå over, tror dere? 💔

[AnonymBruker]

Nei vettu hva???? Jeg vet ikke om jeg skal bli mest sint, eller mest skuffa over hva du skriver i de to siste innleggene!!!

 

Gå tilbake til han? Hva i huleste er det du er så forbanna redd for ved å dra fra han???
Du høres alt annet en utdannet ut!!! Se for h****** å bruk den hjernen din!!!!! Nå er det på tide at du bruker den fornuften du er skapt med.

Se å pakk sammen sakene dine og stikk.

Det eneste du skal snakke med XEN(!!!!!!!) din om, er fordeling av boet!!!!

 

Hvis du går tilbake til den lille dritten der, ja da får du akkurat ett slikt liv. Ett drittliv!!! Ta deg sammen kvinnfolk!!!!!

Anonymkode: f3767...075

[AnonymBruker]

Spørsmålet om hvor lang tid kjørlighetssorgen tar, så er det helt opp til deg. SLik du holder på nå så vil det ta lang tid.

Kom deg ut og kutt all bånd, så vil du se at det blir bedre og bedre. Til sommeren så vil du nok ha smilet ditt godt plantet på deg igjen

Anonymkode: f3767...075

[Grønn Frosk]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei vettu hva???? Jeg vet ikke om jeg skal bli mest sint, eller mest skuffa over hva du skriver i de to siste innleggene!!!

 

Gå tilbake til han? Hva i huleste er det du er så forbanna redd for ved å dra fra han???
Du høres alt annet en utdannet ut!!! Se for h****** å bruk den hjernen din!!!!! Nå er det på tide at du bruker den fornuften du er skapt med.

Se å pakk sammen sakene dine og stikk.

Det eneste du skal snakke med XEN(!!!!!!!) din om, er fordeling av boet!!!!

 

Hvis du går tilbake til den lille dritten der, ja da får du akkurat ett slikt liv. Ett drittliv!!! Ta deg sammen kvinnfolk!!!!!

Anonymkode: f3767...075

Må faktisk si meg helt enig med AB her. Du har brukt lang tid på å fordøye dette, og klare å bryte. Du vet hvor dårlig fyren er for deg. Du vet han kommer til å være utro igjen og fortsette med dårlig behandling av deg. Om du fortsatt vakler nå så tror jeg kanskje problemene her ikke bare ligger til han, men også at du har behov for hjelp med tanke på din utrolig dårlige selvtillit og manglende selvstendighet. 

[Sidsel]

Kjærlighetssorg går fortere over om man jobber målrettet med den, denne boka her hjalp meg i hvert fall :-)

Og IKKE gå tilbake til ham!

Endret 26. desember 2015 av Sidsel

[fisk31]

Hva jeg er redd for å savne, jo det er jo: jeg har jo sterke følelser for han og er fortsatt forelsket. Veldig tiltrukket og vant til mye fysisk kontakt, og synes han er en søt fyr. Også er jeg kanskje redd for forandringen ved å bli alene plutselig. 

Om han kommer til å være utro igjen? Hva mener du, hvordan kan jeg vite det for sikkert? 

Ellers skjønner jeg at man kan bli både frustrert og sint over at jeg vingler igjen. Er ikke stolt over meg selv der, bare ærlig. Som sagt: siden jeg fortsatt elsker han, og vi ikke kan vite med sikkerhet at han kan være utro igjen, så blir det vanskelig. 

Takk for boktips, genialt, det kan jeg virkelig trenge! 

Også enig i at jeg trenger nok hjelp for dette. Dårlig selvtillit stemmer - kan det være en grunn til at han oppførte seg så dårlig mot meg?

[RockyRose]

Problemet ditt ts er at du fokusera alt for mykje på utroskapen, det er faktisk ikkje det du burde bryte for, og det er det dei færraste her legg vekt på i råda til deg. Du må lese over alt du har skrive om denne mannen, korleis han behandlar deg. Du skriv fleire gongar "eg er redd for..." viss du gjer ditt og datt. Du skal aldri vere redd i eit forhold, korkje for at han skal vere utro, skade deg, klikke eller ta livet sitt. Mannen din er i stand til å gjere alt det. Dersom du går tilbake veit du kva du får: eit forhold med ein manipulerande og destruktiv mann som kjem heim 4 om natta etter ein fuktig kveld på byen, truar deg med vold og sjølvmord, og du kan aldri ta born inn i det livet. Til slutt missar du venar og familie, for gjett kva, han kjem til å øydeleggje dei forholda og. Gjer deg sjølv ei teneste, vis dette innlegget til foreldra dine, for er dei riktig kloke vil dei aldri gje deg mogelegheiten til å øydeleggje livet ditt ilag med denne mannen!

[fisk31]

19 minutter siden, RockyRose skrev:

Problemet ditt ts er at du fokusera alt for mykje på utroskapen, det er faktisk ikkje det du burde bryte for, og det er det dei færraste her legg vekt på i råda til deg. Du må lese over alt du har skrive om denne mannen, korleis han behandlar deg. Du skriv fleire gongar "eg er redd for..." viss du gjer ditt og datt. Du skal aldri vere redd i eit forhold, korkje for at han skal vere utro, skade deg, klikke eller ta livet sitt. Mannen din er i stand til å gjere alt det. Dersom du går tilbake veit du kva du får: eit forhold med ein manipulerande og destruktiv mann som kjem heim 4 om natta etter ein fuktig kveld på byen, truar deg med vold og sjølvmord, og du kan aldri ta born inn i det livet. Til slutt missar du venar og familie, for gjett kva, han kjem til å øydeleggje dei forholda og. Gjer deg sjølv ei teneste, vis dette innlegget til foreldra dine, for er dei riktig kloke vil dei aldri gje deg mogelegheiten til å øydeleggje livet ditt ilag med denne mannen!

Tusen takk for et veldig fint og tankevekkende innlegg! Godt poeng, at man skal aldri være redd! Noen ganger har jeg, i redsel, gått og lagt meg til å sove på et annet rom, fordi han var så sinna.

Og du, ja! Jeg er redd for mitt forhold til venner og familie også. Jeg var ikke mye til selskap i jula; satt der sliten og deprimert, og ga ikke dem mye positivt akkurat! Blir både kjedelig å være sammen med, pluss at jeg har behov for å snakke om problemer. Da blir det ikke koselig for dem. Men jeg klarer ikke late som om jeg her det bra!

Og nå som mange vet at han har vært utro - vil kanskje mange se ned på meg dersom jeg tar han tilbake, også?

[Lauge]

7 timer siden, fisk31 skrev:

Var bedt med kvelden da utroskapen skjedde, men "som vanlig" var jeg sliten og ble hjemme. Han synes vel det var spennende med livlige partyjenter. 

Nei nei og NEI, fisk31, du skal ikke tenke på at du burde gjort noe som helst annerledes, enn at du burde dumpet ham så, så SÅ mye tidligere! Denne fyren var IKKE utro fordi du ikke var med på byen. Denne fyren oste røde varsellamper. Han hadde vært utro før eller siden, og dette ville IKKE vært siste gang. Denne fyren trenger hjelp for å kunne fungere i et ordentlig forhold i fremtiden. 

Stå på, dette greier du! Sorgen blir mindre etterhvert som du legger dette bak deg 👍👍

[AnonymBruker]

Ikke tro at noen forventer at du er glad og lykkelig i en sørgende stund, for der forventer de faktisk ikke, selv om det kanskje virker slikt. Finn noen å prate med det om, gjerne en som også kan hjelpe deg med å bygge opp selvtilliten din i tillegg. Få dritten ut av systemet ;-)

Anonymkode: a1706...392

[Sidsel]

16 minutter siden, fisk31 skrev:

Og nå som mange vet at han har vært utro - vil kanskje mange se ned på meg dersom jeg tar han tilbake, også?

Ja, venninner blir innmari slitne av venninner som stadig går tilbake til den samme idioten og blir behandlet dårlig. Det er helt fint å være der for ei venninne som går gjennom en vanskelig periode, men når hun igjen og igjen med fullt overlegg går tilbake til vanskelighetene sine, så blir man rimelig lei. Så om du ikke vil gå fra ham for din egen del, så kanskje for venner og familie? De savner deg garantert slik du var da du var trygg og glad! Tenk så glade de blir når de får igjen den blide og koselige venninna si!

Endret 26. desember 2015 av Sidsel

[fisk31]

Takk for gode råd, alle sammen! Og @Sidsel Ja, det er viktig med hva venner tenker også. Vennene er jo noe av det viktigste vi har. De synes det er Ok å lytte og gi råd: men når de gir de samme rådene og man fortsatt ikke lytter (og går fra han), så blir de irriterte og oppgitt. Å ha en mann som behandler deg så dårlig, gir så mange konsekvenser... Jeg håper bare ingen ser ned på og baksnakker meg, liksom: "der er hun jenta som han typen var utro mot og ikke ville ha".

[Sidsel]

Folk som dømmer og baksnakker andre mennesker på den måten skal du uansett ikke bry deg om. At de har det så dårlig med seg selv at de må trykke ned andre er ikke ditt problem. Konsentrer deg om å gjøre det som er bra og riktig for deg.

[Gjest Canario]

Jeg har nå brukt søndagskvelden min på å lese denne tråden. Jeg ser mange varsellamper, både hos deg og hos han. 

Du trenger å komme deg bort fra denne mannen, kutte all kontakt å komme deg videre. Han drar deg ned i søla, og sparker deg hvis du prøver å komme deg opp igjen. Du unnskylder oppførselen hans gang på gang, til tross for at du ikke har gjort noe galt.  Hva så om du har hatt dårlig selvtillit under sex? Betyr det at det er greit å ligge med noen andre?  Og uansett hvor mye du har mast om utroskapet så har han ingen rett til å bli sur over det. Det er han som har driti seg ut, han som har ødelagt det dere hadde og du har null skyld i det! 

Jeg kjenner meg selv igjen i mye av det du skriver. Jeg var sammmen med og levde med en fyr som ikke var helt god i hodet i 6år. Han formet meg litt som han ønsket, og når jeg tok han for å sende bilde av seg selv naken (og motta) med en annen dame endte det opp med at jeg gråt og sa unnskyld. Han klarte å vri det meste over på meg, og jeg unnskyldte han overfor venninner gang på gang. Jeg skulle jo ikke sagt ditt hadde jeg ikke terget han hadde han ikke dytta meg, og skreket til meg.   Jeg forlot han ikke,  for jeg var jo klin overbevist om at jeg hverken fortjente bedre eller kunne få meg noen bedre.  Ikke fordi han fortalte meg at jeg var stygg og fæl, men pga måten han behandlet meg på og hvordan han fikk meg til å tro at det var jeg som var den stygge slemme ulven som gjorde at han oppførte seg slik. 

Ja det var fine stunder. Vi hadde det gøy og vi hadde det morro men fy søren så mye jeg vridde hodet mitt over den mannen. Han var helt fantastisk de første årene, også ble jeg sagte men sikkert mer og mer "kuet"  og det ble verre og verre å gå. Jeg ser det samme med din eks, små tegn  som nesten garantert vil utvikle seg og bli verre og verre med tiden. Han vil ikke bli den mannen du forelsket deg i.. 

Jeg elsket han ikke til slutt, men var livredd for å forlate han og bli alene. Så jeg ble værende med en fyr som behandlet meg som dritt med jevne mellomrom, og var kjempesnill i ny og ne.  Typisk psykopat så alle andre elsket han jo.    

Omsider møtte jeg en annen mann som jeg falt for. Var aldri utro, men fikk et spark i ræva og dumpet han. Det ble til et levende helvete, han flyttet ikke med en gang så kveld etter kveld så gråt han, skrek, var lei seg, var sint osv. Prøvde alt i boka for å få meg til å bli,  forfulgte meg, truet flere ganger med å ta livet sitt osv osv.  Jeg gruet meg til å være hjemme når han var det, fordi han enten truet med å ta sitt eget liv, ville ha oss sammen igjen, eller fortelle meg at jeg og han nye aldri ville vare og at jeg kunne glemme å komme krypende tilbake om et halvt år.   

Det var rett og slett helt jævlig. Hadde jeg ikke funnet en ny hadde han greid å manipulere meg tilbake. Ikke fordi jeg elsket han, men fordi jeg var overbevist om at jeg ikke kunne leve uten han. Fordi han konstant gav meg dårlig samvittighet og la skylden over på meg. Jeg er fortsatt sammen med han som fikk meg til å bryte og jeg ser nå klarere enn noen gang hvor jævlig det forholdet var. Min samboer respekterer meg og behandler meg pent. Kjefter ikke, krangler ikke, legger ikke ting på meg.  Han er slik som en kjæreste skal være.. 

Eksen gikk forøvrig fra å skulle ta livet sitt fordi han ikke kunne leve uten meg, til å finne en ny på en mnd. 

Nå ble dette veldig langt, og mye om meg.  Jeg har mine tvil om at du vil ta dette så veldig til deg, da jeg ser du konstant konmer med forsvar ovenfor eksen din. Nei han er ikke drømmemannen din. Du finner garantert drømmemannen din. 

Det eneste rådet jeg har til deg, det mener jeg av hele mitt hjerte.  Flytt, slett han og blokker han på alt av Facebook ogsånt. Ha null kontakt, overhode.  Kutt han fullstendig ut. Det kommer til å bli tøft men jeg lover deg at det er det du trenger!  Hvis det er slik at du ikke ser selv hvor syk mannen er, og faktisk ønsker å prøve på nytt så venter du med det. Bo fra hverandre i et halvt år, kutt han ut også får du se senere. Men jeg kan garantere deg at han går videre med en gang, for han vil ha et nytt offer med en gang. Han kommer til å finne seg en ny med en gang  for han gir faen i deg. 

Du må kutt han fullstendig ut uansett hvor vondt det gjør. Du ser det ikke selv men  han har deg tvinnet rundt lillefingeren sin og hvis du opprettholder kontakt kommer han til å manipulere deg tilbake. Du kan få mye bedre, og du fortjener mye bedre, du må bare få avstand og tid så du innser det selv.   Bor du i Vestfold, ta gjerne kontakt. Tar vi gjerne en kaffe og tupper deg i ræva. 

Endret 27. desember 2015 av Canario

[fisk31]

24 minutter siden, Canario skrev:

Jeg har nå brukt søndagskvelden min på å lese denne tråden. Jeg ser mange varsellamper, både hos deg og hos han. 

Du trenger å komme deg bort fra denne mannen, kutte all kontakt å komme deg videre. Han drar deg ned i søla, og sparker deg hvis du prøver å komme deg opp igjen. Du unnskylder oppførselen hans gang på gang, til tross for at du ikke har gjort noe galt.  Hva så om du har hatt dårlig selvtillit under sex? Betyr det at det er greit å ligge med noen andre?  Og uansett hvor mye du har mast om utroskapet så har han ingen rett til å bli sur over det. Det er han som har driti seg ut, han som har ødelagt det dere hadde og du har null skyld i det! 

Jeg kjenner meg selv igjen i mye av det du skriver. Jeg var sammmen med og levde med en fyr som ikke var helt god i hodet i 6år. Han formet meg litt som han ønsket, og når jeg tok han for å sende bilde av seg selv naken (og motta) med en annen dame endte det opp med at jeg gråt og sa unnskyld. Han klarte å vri det meste over på meg, og jeg unnskyldte han overfor venninner gang på gang. Jeg skulle jo ikke sagt ditt hadde jeg ikke terget han hadde han ikke dytta meg, og skreket til meg.   Jeg forlot han ikke,  for jeg var jo klin overbevist om at jeg hverken fortjente bedre eller kunne få meg noen bedre.  Ikke fordi han fortalte meg at jeg var stygg og fæl, men pga måten han behandlet meg på og hvordan han fikk meg til å tro at det var jeg som var den stygge slemme ulven som gjorde at han oppførte seg slik. 

Ja det var fine stunder. Vi hadde det gøy og vi hadde det morro men fy søren så mye jeg vridde hodet mitt over den mannen. Han var helt fantastisk de første årene, også ble jeg sagte men sikkert mer og mer "kuet"  og det ble verre og verre å gå. Jeg ser det samme med din eks, små tegn  som nesten garantert vil utvikle seg og bli verre og verre med tiden. Han vil ikke bli den mannen du forelsket deg i.. 

Jeg elsket han ikke til slutt, men var livredd for å forlate han og bli alene. Så jeg ble værende med en fyr som behandlet meg som dritt med jevne mellomrom, og var kjempesnill i ny og ne.  Typisk psykopat så alle andre elsket han jo.    

Omsider møtte jeg en annen mann som jeg falt for. Var aldri utro, men fikk et spark i ræva og dumpet han. Det ble til et levende helvete, han flyttet ikke med en gang så kveld etter kveld så gråt han, skrek, var lei seg, var sint osv. Prøvde alt i boka for å få meg til å bli,  forfulgte meg, truet flere ganger med å ta livet sitt osv osv.  Jeg gruet meg til å være hjemme når han var det, fordi han enten truet med å ta sitt eget liv, ville ha oss sammen igjen, eller fortelle meg at jeg og han nye aldri ville vare og at jeg kunne glemme å komme krypende tilbake om et halvt år.   

Det var rett og slett helt jævlig. Hadde jeg ikke funnet en ny hadde han greid å manipulere meg tilbake. Ikke fordi jeg elsket han, men fordi jeg var overbevist om at jeg ikke kunne leve uten han. Fordi han konstant gav meg dårlig samvittighet og la skylden over på meg. Jeg er fortsatt sammen med han som fikk meg til å bryte og jeg ser nå klarere enn noen gang hvor jævlig det forholdet var. Min samboer respekterer meg og behandler meg pent. Kjefter ikke, krangler ikke, legger ikke ting på meg.  Han er slik som en kjæreste skal være.. 

Eksen gikk forøvrig fra å skulle ta livet sitt fordi han ikke kunne leve uten meg, til å finne en ny på en mnd. 

Nå ble dette veldig langt, og mye om meg.  Jeg har mine tvil om at du vil ta dette så veldig til deg, da jeg ser du konstant konmer med forsvar ovenfor eksen din. Nei han er ikke drømmemannen din. Du finner garantert drømmemannen din. 

Det eneste rådet jeg har til deg, det mener jeg av hele mitt hjerte.  Flytt, slett han og blokker han på alt av Facebook ogsånt. Ha null kontakt, overhode.  Kutt han fullstendig ut. Det kommer til å bli tøft men jeg lover deg at det er det du trenger!  Hvis det er slik at du ikke ser selv hvor syk mannen er, og faktisk ønsker å prøve på nytt så venter du med det. Bo fra hverandre i et halvt år, kutt han ut også får du se senere. Men jeg kan garantere deg at han går videre med en gang, for han vil ha et nytt offer med en gang. Han kommer til å finne seg en ny med en gang  for han gir faen i deg. 

Du må kutt han fullstendig ut uansett hvor vondt det gjør. Du ser det ikke selv men  han har deg tvinnet rundt lillefingeren sin og hvis du opprettholder kontakt kommer han til å manipulere deg tilbake. Du kan få mye bedre, og du fortjener mye bedre, du må bare få avstand og tid så du innser det selv.   Bor du i Vestfold, ta gjerne kontakt. Tar vi gjerne en kaffe og tupper deg i ræva. 

Hei! Så kult innlegg, interessant å høre andres historier! Jeg tenker jo så masse på dette, hele tiden....

eksen din gikk fra å ville ta livet sitt pga dere, til å finne en ny etter 1 mnd. Jeg tror at min også garantert vil finne på noe sånt. Han er liksom såååå deppa, og samtidig så er han ute og fester til langt utover stengetid, og bruker iblant å ruse seg på fester. Vet ikke hvor ofte, men.

og ja- han er veldig flink til å legge skylda på meg! Jeg har jo vært veldig fram og tilbake på om jeg vil kutte ut eller ikke - og han blir nok enda mer forbanna når han ser at tingene mine er vekke når han kommer hjem. Jeg gruer meg til det!!! Men som du sier: HAN har jo ødelagt det vi hadde sammen!!! Så uansett om jeg vingler og er forvirra, fordi jeg elsket han (tror jeg), så har han jo egentlig ingen rett til å bli sur.... Årsak til brudd er jo hans egen oppførsel. 

Hvilke varsellamper ser du hos meg, dårlig selvtillit og sånt? Innser at jeg trenger hjelp til å jobbe med meg selv.

Så hyggelig at du fant en kar som virkelig fortjener deg! 😀 håper det skjer meg også etterhvert...

Bor ikke der, hvis ikke ville jeg blitt med på kaffe😉

Endret 27. desember 2015 av fisk31