Gå til innhold

Tilgi utroskapen hans?


fisk31

Anbefalte innlegg

Ta å kjenn godt på følelsen av håpløshet og ensomhet, det er i realiteten denne følelsen du kommer til å sitte med resten av ditt liv hvis du får barn med denne psykopat-wannabe'n. 

 

Anonymkode: 698e8...30e

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg leste litt mer om det med Borderline, og tror faktisk det kan ligge noe der. Selvsagt har jeg ikke greie på det, og vi kan ikke synse og sette diagnoser på folk, men leste denne artikkelen om ei jente som hadde vært i 2-årig forhold med en slik fyr, og kjente igjen så mye!
http://www.lommelegen.no/legesvar/borderline-og-forhold

Svaret fra legen her er ganske så interessant, synes jeg:
- De med Borderline er preget av ustabile og kortvarige forhold, og er preget av raseri utbrudd og intense følelser.
-I tillegg kan de ha en tendens til å idealisere og devaluere andre. Enten er de bare flotte, eller så er de drittsekker og ikke verdt noe. (Han kaller ofte andre drittsekk / drittkjerring).
– Dette er slitsomt å leve med. Partneren vil jo da hele tiden bli utsatt for overdreven kritikk.
– Når det gjelder dette med langvarige forhold, så er det vanskelig fordi de er sensasjons avhengige og impuls styrte og derfor kjeder seg fort. I tillegg er jo seksuell utagering og flyktige opplevelser typisk for en borderline.
Det blir da vanskelig å bind seg og forplikte seg over lengre tid. 2 år kan være en slik kortvarig periode de holder ut, men ikke så mye mer.

– Borderline profiterer på at du er klar, tydelig og grense settende i din atferd. Håper du klarer dette. (Dette har da ikke jeg vært).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Bnb skrev:

Vet ikke hva som er mest trist; de patetiske 'forklaringene' hans, eller det faktum at du ikke etter 38 sider skjønner at det bare er tidsspørsmål før han er utro mot deg igjen. Lykke til når den dagen kommer og du er 40+ og i tillegg har mast på han unge. 

Synes også det er trist! Noe av grunnen til lang tråd, er jo at det stadig kommer mange flotte svar, virker som om mange gidder å engasjere seg :)
Har printet ut mange av sidene fra KG, gjør at jeg står i stormen. Tror faktisk at jeg ville vært sammen med han enda, om det ikke var for dere på forumet. Vi vet jo ikke om han kommer til å være utro igjen, da?? Enig med deg i at det er sannsynlig.
Og at det ikke er lurt å mase på han en unge (når jeg er 40 er han dessuten 35, og vil jo da ha sjans på langt yngre damer enn meg - frykter det også, med en såpass overfladisk fyr, som kjeder seg lett).
 

 

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Huff, jeg ser at du sliter, TS. Det er også veldig forståelig! Som jeg nevnte i mitt forrige innlegg, så er du nok en smule naiv. Det høres sikkert utrolig nedlatende ut, men vet du, det er mange naive mennesker ute i verden! Det gjør ikke deg mindre verdt som menneske!

Jeg vil gjerne gi deg en hjemmelekse. Denne uken når han er vekk, skal du ikke tenke over det positive. Jeg vil at du skal skrive ned hver minste lille ting han har sagt og gjort, som er negativt. F.eks: "Han er nedlatende mot meg, nesten hver dag", eller "han lytter aldri til det jeg sier, og respekterer meg ikke!" OG, "han fortjener meg ikke". Ting som det.

Etter du har gjort det, vil jeg at du skal si til deg selv at du er VERDT noe. Du er bedre enn han, du fortjener bedre enn han, og du vil være i et forhold hvor du er lykkelig - ikke nedbrutt som du er nå. 

Si dette til deg selv hver dag, før du legger deg. Først får du ut alt på papir hva du mener er negativ, og deretter forsterker du dette ved å si til deg selv at jo - du er GOD NOK! Du trenger vitterlig ikke en fyr som det i livet ditt, og JO - jeg kommer til å bli lykkelig en dag.

Ikke gruble over det han sier og gjør - han fortjener det ikke. Han fortjener ikke at du sitter hjemme og undrer deg over ting. Please, TS, gjør dette! :) 

Anonymkode: 13d8f...df1

Dette var et lurt råd! Skal gjøre det. Tror forresten man kan bli ekstra naiv (er vel håpet som ligger i grunn) dersom man blir forelsket. Helt klart - han fortjener det ikke! Jeg har rett til å kose meg og gjøre helt andre ting enn å tenke på han ;)

 

8 timer siden, seriouslyforreal skrev:

Det er irrelevant om han elsker deg eller ikke. Du romantiserer dette med følelsene hans for mye. Kan han være så stygg mot deg som han bare vil, så lenge du tror han elsker deg? Nei! Ta ansvar for deg selv og bestem deg for å være en person som ikke finner seg i å bli behandlet på denne måten!

Bra poeng dette også! Jeg er en drømmer og romantiker (som alltid håper på en lykkelig slutt, hehe). NEI, han skal ikke få være mer stygg mot meg nå. I dag tidlig var det deilig å våkne uten en kar som var sur, Jeg hadde forsovet meg litt, og han hadde garantert blitt dritforbanna for dette, hadde han vært til stede. I tillegg er jeg en analysernede person, grubler og ser ting fra alle mulige vinkler... Slitsomt, ja! Passer dårlig da med en forholdskrise!

Endret av fisk31
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, daemonia skrev:

Hold ut littegrann til nå TS! Snart slipper du å bo midt oppi alle minner. Du får snart en ny start! I mellomtiden skal du nyte julen sammen med familie, og kanskje ta en vennekveld i romjula. For å slappe av og kople ut. Du må samle deg nå. 

På nyåret flytter du inn i leiligheten din, og da bør kontakten kuttes tvert. Og vi skal være her for deg og hjelpe deg med å holde igjen. Vi har ingen interesse av å holde deg borte fra ham bare fordi. Men vi ser at han ikke er bra for deg og har interesse av å hjelpe DEG med å få det bedre :)

Jeg forstår godt at julen er tøff for deg, men hold fokus på det positive, og gjør det beste ut av det. Sett deg ned og se på Disneyfilmene på TV2 i morgen, kos deg med Askepott, og kjør ut tidlig til der du skal feire jul. Kos deg og skjem bort deg selv litt :)

Håper du klarer å få en fin jul til tross for alt Fisk31. Det fortjener du! 

Takk, så snille dere er! En liten del av meg begynner faktisk å glede seg LITT til en ny start i den nye leiligheten. Skal på en fest i romjula som jeg gleder meg veldig til. Skal få unna mye av det praktiske i romjula, lettere når han er bortreist (selv om jeg ikke kan bo der offisielt før nyttår, dette pga praktiske ting som ikke er på plass før dette).

Følelsene svinger. Og fortsatt sitter jeg og venter, eller hadde blitt veldig glad, dersom det skulle tikke inn en melding fra han på telefonen min... Er nok blitt "avhengig" av han ja... En slik "hekt"-type "forelskelse" som vi har skrevet om tidligere i tråden. Dette er tydeligvis ikke lett å bli kvitt!

Takk for gode lykkeønskninger! God jul til alle dere som har støttet meg!

Endret av fisk31
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer med en liten liste av positive ting til deg, som du bør både tenke over og fokusere på @fisk31:

  • Du skal feire julen med noen som er glad i deg og som vil deg vel.
  • Du skal på koselig fest i romjulen.
  • Du skal snart overta en ny leilighet.
  • Du får en ny start i 2016.
  • Du får friheten tilbake.
  • Du slipper trusler om vold, sinne og annet.
  • Du kan finne tilbake til deg selv.
  • Du kan glede deg over å innrede og stelle i nytt hjem.
  • Du har muligheten til å treffe en ny?
  • Du kan kose deg med gode venner.
  • Du kan rett og slett unne deg noe du har hatt lyst til lenge.
  • Du slipper bekymringer omkring utroskap og annet.
  • Du er god nok.
  • Du er bra nok.
  • Du fortjener å bli elsket og verdsatt både av deg selv og en ny potensiell partner.

Dette er faktisk ting du bør fokusere på. Jeg vet hvor lett det er å sitte å analysere alle situasjoner, men hva hjelper en analyse dersom du ikke får svar? Han har dratt deg gjennom nok dritt nå, på tide at du tar tilbake makten over deg selv:klem:

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mer til @fisk31 :
 

  • Du er sterkere enn du tror - bare se på hva du allerede har fått til (slått opp, kjøpt nytt sted å bo, reflektert mye, tatt flere steg ut og på veien mot noe nytt).
  • Du har mange muligheter og dører som står åpne i framtiden. Alt er ikke "over" fordi om dette forholdet skar seg.
  • Du virker som en snill, omtenksom og god person. 
  • Du er VERDIFULL! Aldri glem det!
     

Anonymkode: 579e2...54b

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg synes du skal være så takknemlig for at du ikke er økonomisk avhengig! Mange kan ikke gå fra sin utro og verre partner rett og slett fordi de ikke har råd. Du er selvstendig og sterk! Dette har du greid såååå bra!

Anonymkode: a1706...392

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, folkens! <3
Ang økonomi: Jeg har en god jobb og mye jeg er er stolt over å ha oppnådd på det området der!!
MEN: jeg har jo mistet HELT konsentrasjonsevne og arbeidsevne det siste året eller så, og er nå veldig bekymret for dette. Tror mine kolleger har merket at arbeidsevnen ikke er den samme som før.

Dette har brutt meg helt ned! Mulig jeg er veldig svak, som lar det la så gå innpå meg! Tips til hvordan gjøre det bedre i jobben og ellers, selv om tankene spinner og jeg har sorg?

Tror jeg er blitt utslitt av dette:
• Konstant usikkerhet på om han vil ha meg eller ikke / kommer til å dumpe meg
• Hans humørsvingninger, kjefting og nedsettende kommentarer
• Dette, pluss null positiv feedback, har gjort at jeg føler meg som en dårlig person.
• Dermed orker jeg ikke trene, ikke pynte meg og gjøre det beste ut av meg selv = føler meg enda verre.

Og nå får jeg plutselig en søt og koselig "Glad i deg, savner deg"-melding fra han. Jeg er bare så forvirret. Er svak for han selv om jeg vet han ikke har god innvirkning på meg.
Nå vet jo ikke han hvor han har meg, og har jo mistet meg så å si. Forrige jul hørte jeg ikke så mye - når han "har meg i sin hule hånd", så gidder han ikke legge mye jobb i meldingene heller.

Endret av fisk31
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, fisk31 skrev:

Tusen takk, folkens! <3
Ang økonomi: Jeg har en god jobb og mye jeg er er stolt over å ha oppnådd på det området der!!
MEN: jeg har jo mistet HELT konsentrasjonsevne og arbeidsevne det siste året eller så, og er nå veldig bekymret for dette. Tror mine kolleger har merket at arbeidsevnen ikke er den samme som før.

Dette har brutt meg helt ned! Mulig jeg er veldig svak, som lar det la så gå innpå meg! Tips til hvordan gjøre det bedre i jobben og ellers, selv om tankene spinner og jeg har sorg?

Tror jeg er blitt utslitt av dette:
• Konstant usikkerhet på om han vil ha meg eller ikke / kommer til å dumpe meg
• Hans humørsvingninger, kjefting og nedsettende kommentarer
• Dette, pluss null positiv feedback, har gjort at jeg føler meg som en dårlig person.
• Dermed orker jeg ikke trene, ikke pynte meg og gjøre det beste ut av meg selv = føler meg enda verre.

Og nå får jeg plutselig en søt og koselig "Glad i deg, savner deg"-melding fra han. Jeg er bare så forvirret. Er svak for han selv om jeg vet han ikke har god innvirkning på meg.
Nå vet jo ikke han hvor han har meg, og har jo mistet meg så å si. Forrige jul hørte jeg ikke så mye - når han "har meg i sin hule hånd", så gidder han ikke legge mye jobb i meldingene heller.

Det vil nok ikke bli noe problem å rette opp ovenfor arbeidsgiver. Be om å få snakke med sjefen. Legg kortene på bordet. Du har vært i et dårlig forhold som har påvirket deg langt mer på en negativ måte enn hva du var klar over. 
Det er over, du går ikke tilbake, og du kan endelig fokusere 100% på arbeidsoppgavene dine. 

De punktene du lister opp her er jo grunnen til at du har prestert dårligere dette året enn ellers. Disse punktene er også grunnen til det du kaller for svakhet. Det er ikke du som er svak, det er han som er en manipulativ drittsekk som ikke hadde kjent igjen et flott menneske og en verdifull partner om det så hoppet opp og beit ham i ræva. 

For å takle å gå videre og bearbeide den dårlige selvfølelsen du sitter med nå bør du kanskje ta et par timer hos en psykolog. De fleste kommuner har et offentlig tilbud for de som behøver det, men det kan hende at det kun er for krisesituasjoner. 
Ellers er det vel ikke så mange timene du trenger at det blir uoverkommelig å ha noen timer hos en privatpraktiserende. 

Ikke bekymre deg, og fokuser på disse flotte punktene som Jolene listet opp til deg. For det er det som er situasjonen nå. 
Du skal omgi deg med de du er glad i og som er glad i deg. Du får tilbake et godt sosialliv, og det er mange muligheter som ligger foran deg i året som kommer :)

 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Jolene sin liste var kjempebra, tusen takk! Og takk for støtten @daemonia
Helt riktig - man får gjerne flere sosiale muligheter - det er en av fordelene ved å være singel. Litt for tidlig å starte opp med nettdating, men kan jo evt gjøre det når den tid er inne... Må komme over dette først...

Dere her inne er så bra! :)
Jeg skal ta en prat med arbeidsgiver, men tenkte jeg skulle si at det har vært et vanskelig samlivsbrudd, og kanskje holde meg til det.. Forklarer ikke et dårlig år, men iallfall de håpløse siste ukene:(
Jeg vet om en dyktig coach som jeg ska gå til for å berbeide disse tingene... Burde sikkert ha psykolog, men lang venteliste, stive priser, osv. Tror at coach også kan være bra :)

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare du har effekt av hva det nå måtte være så er det så klart godt nok :)

Plutselig ser du at å slappe av og snakke ut med venninner er det som er best for deg også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, fisk31 skrev:

Jo, men jeg skjønner ikke hvorfor det er sååå viktig for han at jeg tar han tilbake - når han ellers viser med utroskap osv at han ikke elsker meg... Takk for at du sier det: fortsetter jeg, så blir jeg enda mer nedbrutt. Har du erfart noe liknende?

 Borderline, leste om det nå, interessant og skremmende.. Hvis han har det, så er kanskje ikke selvmordspratet hans såååå usaklig som jeg tipper det er.. Han snakker av og til om at han ønsker å utføre vold på andre også... (Tror aldri han kommer til det, men hvem vet). Han har også selv sagt at han frykter han kan ha en diagnose, men nekter å oppsøke helsevesenet for å få hjelp / finne ut av det. Utad blant andre er han svært velfungerende.

Takk for KG! Helt supert i en vanskelig situasjon.

Dersom han virkelig har Borderline, står det endel om at Kjærlighetsforhold er vanskelige for dem..

Kanskje er det sånn at han virkelig elsker meg, og egentlig ikke mener å bryte meg ned...?

En person med Borderline er ikke istand til å elske på normal måte, men de kan bli avhengige og er redde for å bli forlatt.

De bruker mest energi på å fungere normalt og tanker rundt problemene sine.

For en person som deg er det umulig å få et forhold til å fungere med en sånn person, fordi du er altfor naiv, svak og mangler grensesetting. rett og slett.

Anonymkode: fba57...c7d

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den 23. desember 2015 at 16.15, AnonymBruker skrev:

En person med Borderline er ikke istand til å elske på normal måte, men de kan bli avhengige og er redde for å bli forlatt.

De bruker mest energi på å fungere normalt og tanker rundt problemene sine.

For en person som deg er det umulig å få et forhold til å fungere med en sånn person, fordi du er altfor naiv, svak og mangler grensesetting. rett og slett.

Anonymkode: fba57...c7d

Ja, jeg lurer på om det kan være noe sånt. Her er noen stikkord for det som har skjedd/vært snakket om den siste tida:

Utroskap, selvmordstanker, depresjon, sinneanfall, voldstanker, samlivsbrudd, økonomiske tap og flytting, kjærlighetssorg, løgner, manipulering.

Jeg er fortsatt veldig lei meg, er knust, og kroppen føles helt utslitt! Som om jeg klapper sammen. 

Skal på fest i kveld. Håper jeg klarer å legge bort dette og å ta frem livsgleden i kveld.. Litt av en jul dette har vært! Jeg skulle så gjerne hatt et stabilt og langvarig forhold - ser på venner og de rundt meg, som er så lykkelige og etablerte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Den 12.11.2015 at 11.23, fisk31 skrev:

Min kjæreste hadde one night-stand med ei jente på byen. Jeg fikk vite det gjennom felles kjente, men typen blånektet og løy helt til alle fakta var på bordet og det ikke var mulig å lyve mer.

Han hadde også sendt jenta en sms dagen etter, men uten å prøve å møtes igjen.

Nå sier han at han angrer veldig og bare elsker meg. Jeg elsker han og vil slett ikke bli singel.. Men tanken på et så stort svik.. Hva gjør jeg? 

Han var ikke villig til å fortelle deg sannheten før han ble tvunget til det. Han angrer kun på å bli tatt og alt bråket det medførte. Virker ikke som om han angrer på at han såret deg.

Hadde han kommet til deg og innrømmet det vært en annen sak. 

Han vil rett og slett ikke bli singel, det er et settback og kjipt liv. Vil han bare være med deg fordi det er komfortabelt ? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest cheshirecat
3 minutter siden, fisk31 skrev:

Ja, jeg lurer på om det kan være noe sånt. Her er noen stikkord for det som har skjedd/vært snakket om den siste tida:

Utroskap, selvmordstanker, depresjon, sinneanfall, voldstanker, samlivsbrudd, økonomiske tap og flytting, kjærlighetssorg, løgner, manipulering.

Jeg er fortsatt veldig lei meg, er knust, og kroppen føles helt utslitt! Som om jeg klapper sammen. 

Skal på fest i kveld. Håper jeg klarer å legge bort dette og å ta frem livsgleden i kveld.. Litt av en jul dette har vært! Jeg skulle så gjerne hatt et stabilt og langvarig forhold - ser på venner og de rundt meg, som er så lykkelige og etablerte...

..først av alt: IKKE se på de rundt deg som er så "lykkelige og etablerte".. Du aner ikke hva som foregår bak deres kulisser, det kan være både utroskap,løgner, mistillit, usikkerhet,krangling, manipulering  osv osv  i mange av de "lykkelige og etablerte" parforholdene. Det er et sitat som går noe i dur av "alle vil såre deg, du må bare velge de som er verdt det".. Og det tror jeg er sant. Fordi alle mennesker gjør feil og fuckups før eller siden, og er du noen nære vil du dermed bli såra. Selvfølgelig er alt snakk om grader her; betyr ikke at man skal akseptere hva som helst, men det er til syvende og sist ditt liv. Du som skal leve det hver dag. For meg er det elementære å generelt ha mange bra dager. Jeg er jo en som tilga, og jeg har aldri angret. Valget var å leve uten en mann jeg visste jeg elsket og ville elske for resten av mitt liv (- altså leve et miserabel liv med kjærlighetssorg, savn og lengsel, alltid sammenligne andre menn med ham og lure på hva som kunne ha vært..)  - eller tilgi, risikere å bli såra igjen og eventuelt angre, men da gå videre derifra. Du må jo velge mellom to "onder"; leve miserabel uten ham eller potensielt miserabelt med ham. Andre kan si at savnet og hjertesorgen går over, men det vet egentlig ikke de. De føler ikke dine følelser. Ingen kan garantere hvor lenge du til savne ham. Jeg sier ikke du skal tilgi og glemme alt og fortsette forholdet, men at du fortsatt elsker ham og vakler mellom ønsket om å være i et forhold med ham og det å gå fordi du er blitt så grundig såra; er med andre ord helt greit og forståelig. Og for Guds skyld; jeg gjentar megselv: slutt å se på/sammenlign deg/dere med andre.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg valgte å gå min vei slet jeg lenge med tankene om det var det rette og om jeg burde gitt forholdet en ny sjangse, fordi han sendte fine mld og ringte ofte. 

Lang historie kort: 

Jeg gikk mange runder med meg selv, før jeg tilslutt la nr hans i mobbefilteret for å slippe å få mld av han. Og jeg sperret nr hans fra å ringe inn. 

😊😊  

Ha tro på deg selv og stol på magefølelsen din. 

Jeg lever etter en enkel regel hva anngår mennesker:

Hvis jeg sitter tappet for positiv energi og dårlig til sinns etter å ha tilbrakt tid sammen med noen, da er det  personligheter/mennesker jeg velger å ikke bruke mer tid på. 

 

 

 

Anonymkode: 5dcfd...f81

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Den 23. desember 2015 at 16.15, AnonymBruker skrev:

 

Tusen takk for gode svar! Jeg savner han skikkelig, nå er han på juleferie. Går det an å ta en prat med han på tlf, der jeg spør hva han føler?

Vil du fortsette forholdet vårt og satse? Kommer du til å holde deg trofast? Savner du meg? Hvis ikke du er helt seriøs på dette, så må jeg nesten flytte vekk herfra innen du kommer hjem. 

Jeg har kjøpt leilighet og planen var å flytte dit 30., men har mulighet til å leie den ut. Hadde tenkt å flytte og gå fra han, men kjenner nå at savnet river i kroppen, og det etter bare 4 dager! Vi pleier å ha mye kos, klem og fysisk kontakt. Tøft å våkne alene, vet ikke hvordan jeg vil takle å leve uten han.

Er en slik telefonsamtale å anbefale? Jeg vet jo ikke om han vil svare ærlig.

Magefølelsen spiller meg et puss. Tenkte det var best å gå fra han, men så er det slik at Jeg elsker jo han. Problemet har jo vært at Han ikke elsker meg (virker det som siden han var utro).

 

Endret av fisk31
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, fisk31 skrev:

Tusen takk for gode svar! Jeg savner han skikkelig, nå er han på juleferie. Går det an å ta en prat med han på tlf, der jeg spør hva han føler?

Vil du fortsette forholdet vårt og satse? Kommer du til å holde deg trofast? Savner du meg? Hvis ikke du er helt seriøs på dette, så må jeg nesten flytte vekk herfra innen du kommer hjem. 

Jeg har kjøpt leilighet og planen var å flytte dit 30., men har mulighet til å leie den ut. Hadde tenkt å flytte og gå fra han, men kjenner nå at savnet river i kroppen, og det etter bare 4 dager! Vi pleier å ha mye kos, klem og fysisk kontakt. Tøft å våkne alene, vet ikke hvordan jeg vil takle å leve uten han.

Er en slik telefonsamtale å anbefale? Jeg vet jo ikke om han vil svare ærlig.

Magefølelsen spiller meg et puss. Tenkte det var best å gå fra han, men så er det slik at Jeg elsker jo han. Problemet har jo vært at Han ikke elsker meg (virker det som siden han var utro).

 

@fisk31 IKKE RING HAN! Hva godt vil egentlig komme av dette? Det er normalt å savne noen, men tenk etter alle tingene han har gjort mot deg:

  • Vært utro OG sendte en melding til henne dagen etter, EDRU
  • Truet deg med vold
  • Truet deg med selvmord
  • Vært nedlatende
  • Prioriterer å gå ut på byen
  • Han snakker ikke pent om deg til kompiser
  • La skylden over på deg for at forholdet tok slutt (både til deg og foreldrene sine)
  • Vil ikke ha barn, det vil du
  • Er hele tiden på søken etter noe bedre
  • Bruker økonomi som en grunn til at du skal bli - han har ikke råd til å bli boende i leiligheten dere har delt frem til nå
  • Du har ikke kunnet prestere like bra de siste ukene på jobb eller privat
  • Han nektet å kunne jobbe seg gjennom utroskapen med deg, i stedet for så valgte han å legge skyld over på deg, truet med både det ene og det andre og nektet å snakke om ting.
  • etc

Dette klarer du! Ja, det gjør vondt. Derimot så kan du jo tenke over ting som faktisk er bra?

  • Du er verdifull og fortjener ikke en som drar deg ned både psykisk og emosjonelt
  • Du fortjener å finne en mann som forguder deg
  • Du har muligheten til å få en helt ny start på 2016
  • Du skal snart flytte inn i en ny leilighet
  • Du fortjener å finne en mann som faktisk VIL ha barn
  • Du fortjener å være i et godt og trygt forhold

Dette er ikke liv laga. VIL du virkelig være sammen med en du aldri vet hvor du har han? Som ikke vil ha barn? Som liker tryggheten med deg, men som ikke holder seg trofast? Det er vondt når et forhold tar slutt, for da kommer også tvilen om man gjorde rett. Etter alt du har skrevet her inne, vil jeg påstå at du har gjort alt rett. Denne mannen er deg rett og slett ikke verdig.

Så, hvordan skal du klare deg uten han? Du har greid deg utmerket uten han i over 30 år, dette skal du fint kunne klare. Når det er så mye problemer etter bare 2 små år sammen, da er det faktisk ikke et forhold som er verdt å redde. Han er i hvertfall ikke interessert i å redde forholdet, det har han vist mange ganger til nå. Så hvorfor skal du holde fast ved et glansbilde av noe som kunne vært? For per nå, er det nettopp det du gjør. Du klamrer deg til håpet om alt som kunne vært, men realiteten er en helt annen. Les litt i tråden, tenk over ting folk har svart deg, men tenk også over hvordan det har vært de siste ukene. Tar du han tilbake nå, vil han aldri ha noe respekt over deg, nettopp fordi du da er en dørmatte som lar deg tråkke på. Det er helt vanlig altså å klamre seg fast til håpet og glansbildet av alt som kunne vært. Derimot så er det ingen konstruktiv tankerekke. For når alt kommer til alt, vil man virkelig leve i et forhold hvor en går å håper på at alt skal bli bedre snart? Det er i hvertfall ikke sunt for den psykiske og fysiske helsen din.

Og helt til sist, pust med magen. Dette skal du greie. Hvorfor? Fordi du er langt tøffere enn du tror:klem:

  • Liker 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neineineinei! 

Det er mange andre ting som er galt er enn bare denne utroskapen, som jo er stor nok i seg selv. 

Nå må du skjerpe deg. Hva var stikkordene den siste tiden sa du? Vold og selvmordstanker osv osv. Du er jo totalt selvutslettende om du går videre med denne mannen. De fleste brudd som kommer brått på vil gjøre vondt og nå er det eneste du kan gjøre å stå i smerten - det kommer til å bli BEDRE! 

For all del flytt ut Og prøv å stable selvtilliten din på beina igjen, nå er du farlig nær å gjøre en stor feil! Tror det er på tide at du leser tråden fra begynnelsen igjen. 

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk fantastiske dere, dette var virkelig gode svar! Synes det er vanskelig å finne styrken til å utføre praktiske gjøremål når jeg er i sorg og "nede for telling!" Er også litt skuffet over at han ikke kjemper for meg. Han vet han er farlig nær å miste meg, likevel ikke hørt noe i dag og i går (han ringte de 2 dagene før det). Hver gang jeg får melding, håper jeg det er fra han... tror han ble litt lei av meg den siste tiden. Jeg hadde jo sjekket tlf hans, og i tillegg så var jeg slitsom når jeg repeterte dette med utroskapen.. Noe jeg hadde god grunn til, men..

På festen i går følte jeg meg så mislykket, nå vet jo noen om utroskapen.. Og det er ikke kult å plutselig bli singel i midten av 30-årene... Men det verste er at Hjertet og kroppen fortsatt elsker han!

jeg klarte meg bra før jeg møtte han, men hadde aldri vært så forelsket før... Dere har selvsagt helt rett!

men siden 1 sak alltid har 2 sider, har jeg tenkt endel over ting jeg burde gjort annerledes i forholdet vårt. Jeg burde gjort mer innsats for å bli kjent med hans venner. Var bedt med kvelden da utroskapen skjedde, men "som vanlig" var jeg sliten og ble hjemme. Han synes vel det var spennende med livlige partyjenter. 

jeg burde også ha kvernet og grublet mindre på ting. Etter den chattingen hans, tok jeg det opp ofte med han, det førte ikke godt med seg.

Ja, jeg har vel hele tiden følt at han har vært "på utkikk etter noe bedre". Vet ikke om jeg har hatt rett i det, var ikke så mange tilfeller jeg tok han i å kikke på nettet, men noen.. Mulig jeg overtolket hele greia, også var denne ene ONS hans eneste feiltrinn..

Men, så fant jeg også denne meldingen for noen uker siden: "Hallå, hvordan går det med deg?" Til en dame med skikkelig puppebilder... Kan tyde på en han hadde kontakt med Ila vårt forhold? Han har jo hatt meg de siste 2,5 årene..

I dag går alt i spinn for meg og jeg er veldig lei meg for gjentakelser osv, alt er kaos!! Dere har selvfølgelig rett, unnskyld for at jeg ikke greier å bare ta en Beintøff avgjørelse og stå ved det!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...