Gå til innhold

b12, angst og "uvirkelighetsfølelse"


AnonymBruker

Anbefalte innlegg


Heisann. 
Jeg håper sårt at noen vil gi meg gode råd, tips eller forklaringer i denne (rett ut) "forjævelige" perioden.  
Jeg er en jente i 20 årene som har slitt med angst og depresjon siden barndommen. 
Det som skiller denne perioden fra andre, er at jeg ikke har en smule ANELSE om hvorfor og hvor angsten kommer ifra. 
I tenårene var jeg utslitt og utbrent etter mye mobbing og trakassering. Det var ikke rart den lille kroppen min ikke tålte mer. 
Jeg sluttet på vidergående og la på meg 60 kg. trøstespising, det var det eneste jeg hadde. 
Heldigvis fikk jeg god oppfølging fra BUP og klarte å leve med angsten. Akseptere den! 
Etter en kombinasjon av medisiner og behandling ble jeg sakte men sikkert MYE bedre. 
(Dessverre la jeg på meg mange tunge kg, men panikk angsten, den var under kontroll)

Idag har jeg gått ned 58 kg. Jeg har begynt på skolen igjen og har en selvtillit og et selvbilde jeg ALDRI før har hatt. 
Jeg har mange venner, fantastisk familie og jeg vil si at dette er den beste tiden jeg har hatt i mitt liv (hvis du ser vekk ifra et turbulent forhold med samboer) .. 

I april begynte helvete igjen. 
Et panikkanfall kom brått og uventet på meg, på en ferie med venner. 
Jeg var OVERBEVIST om at noe var forferdelig gale med kroppen fysisk og at det umulig kunne være noe psykisk. 
Jeg hadde det jo bedre enn aldri før. Selvtillit på plass og rutiner på stell. 
Legen min (som jeg pr dags dato har byttet) fortalte meg at det var angst og jeg var bare litt "overbekymret". 
Kroppen min hadde jo tross alt vært igjennom mye (vekttap) det siste året og det var jo sant. 
Jeg prøvde å slå meg til ro og stole på legen min. 
Dette fungerte IKKE. Med tiden ble symptomene værre. Jeg begynte å se dårlig, huske dårlig og hadde ingen balanse i kroppen. 
Legen min skyldte igjen på angst. 
Etter mange mnd med slossing for å få legen min til å tro på meg, fant jeg ut at det eneste å gjøre var å bytte lege.
Jeg hadde lest litt rundt på nett og sett at symptomene mine lignet veldig på b12 mangel. 
Den nye legen tok testene og jeg fikk påvist b12 mangel som kunne forklare alt dette.
Jeg var overlykkelig. Jeg var så glad for at jeg fant grunnen og årsaken til denne ekle følelsen. 
Etter første sprøyte kjente jeg forbedring med EN gang. 
Desverre gikk effekten fort ut og jeg begynte å kjenne meg sliten igjen. 
Jeg fikk beskjed av legen om å ta nye blodprøver for å se om jeg eventuelt trenger en intensivkur og ikke kun 1 hver 3 mnd.Deretter kunne jeg heldigvis ta ny sprøyte og vente på svar.
Nå skal det sies at jeg kun har ventet i 4 dager, men hva i all verden er det som skjer?
Hvorfor går jeg rundt å føler at jeg ikke har bakkekontakt? skal ikke sprøyten hjelpe som den gjorde sist :( 
Jeg tenker av og til at jeg kanskje ligger i koma og at det jeg opplever nå ikke er ekte. 
*Sukk* jeg holder på å bli GAL :/ 

Dette var vel mye frem og tilbake, men jeg er helt fortvilet. 
Hva skjer? :( 


 

Anonymkode: 154bc...d18

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg tenker du kan ha godt av en ny runde med hjelp slik at du kan nøste litt mer opp. Få legen til å lage en god henvisning til dps hvor det også vektlegges at du hadde godt utbytte av hjelp hos bup tidligere. Slik du har det nå skal man ikke ha det

Anonymkode: b8120...b54

Lenke til kommentar
Del på andre sider

B12 mangel kan føles skikkelig kjipt! Både angstfølelse, nummenhet, sliten, trøtt. Jeg har hatt dette i kombinasjon med jernmangel, og klarte knapt å løfte armene. Å gå til postkassen var en prøvelse. Jeg måtte hvile lenge etter en tur dit. Middagen måtte klargjøres før ungene ble hentet i barnhagen, for ellers klarte jeg ikke det. 

Nå fikk jeg tabeletter og ikke sprøyter for å komme meg, så min bedring kom gradvis, men vil anbefale at du slapper av og ikke sliter deg ut i denne perioden. Det går over!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

B12 mangel kan føles skikkelig kjipt! Både angstfølelse, nummenhet, sliten, trøtt. Jeg har hatt dette i kombinasjon med jernmangel, og klarte knapt å løfte armene. Å gå til postkassen var en prøvelse. Jeg måtte hvile lenge etter en tur dit. Middagen måtte klargjøres før ungene ble hentet i barnhagen, for ellers klarte jeg ikke det. 

Nå fikk jeg tabeletter og ikke sprøyter for å komme meg, så min bedring kom gradvis, men vil anbefale at du slapper av og ikke sliter deg ut i denne perioden. Det går over!

Tusen takk for svar :) blir glad av at noen har opplevd lignende.... 

Anonymkode: 154bc...d18

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker du kan ha godt av en ny runde med hjelp slik at du kan nøste litt mer opp. Få legen til å lage en god henvisning til dps hvor det også vektlegges at du hadde godt utbytte av hjelp hos bup tidligere. Slik du har det nå skal man ikke ha det

Anonymkode: b8120...b54

Jeg har psykolog. En utrolig dyktig en også.  

Anonymkode: 154bc...d18

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...