Jeg er så redd og trist!

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvilke ord jeg skal skrive. Jeg vil bare skape en eller annen kontakt med et annet menneske her og nå, nå i natta liksom. Jeg er helt ... Jeg føler jeg må gi opp. 

Jeg er så lei, jeg klarer det ikke mer. Men jeg bryter ikke forum-reglene i alle fall. 

Jeg tenker at det beste hadde vært å sove, prøve igjen i morgen, men jeg får ikke sove. Jeg er så redd. Og det er ikke angsten denne gangen, men en annen type redsel, jeg vet ikke hva jeg kan kalle den. Jeg føler meg så alene, og det er jeg jo også. Men ikke på den vanlige måten, så uendelig alene liksom. Er det noen som kan se meg? Er det noen som kan høre meg? 

Jeg vet jeg kan ringe til hjelpetelefonen, og jeg tenker kanskje å gjøre det, men jeg klarer ikke holde fokuset nok til å ha en aktiv samtale føler jeg. Jeg trenger bare å vite at det er andre der ute. Andre som kanskje føler det samme, eller vet hvordan det er. Noen som kan fortelle meg at det går over, selv om jeg kanskje ikke tror på det. Jeg tror ikke dette går over. ... Jeg er så redd for at det ikke skal gå over! 

Denne tomheten. Jeg er så redd for at uansett om jeg klarer å møte noen nye mennesker, få nye venner, så vil jeg alltid bare huske hvor vondt det er. Og jeg vil alltid tenke på hvor vondt det er. Jeg kan ha armene deres rundt meg, men alt jeg enser er hvor vondt det er. 

Jeg er kvalm. Beklager at ordene er hulter til bulter, og dårlige setninger. 

Hva skal jeg gjøre. Jeg klarer ikke å føle det sånn mer. 

Anonymkode: 395cb...8f2

[AnonymBruker]

Du beskriver akkurat hvordan jeg har det nå. 

Er så ufattelig alene. Og tenker at jeg blir å føle meg bedre I morgen.  Men uansett hva så er den følelsen og tankene bak k meg. Og føler ingen ser meg eller forstår. For hvorfor lar de meg være alene da? 

Men eneste råd og tips jeg har er å finne noe som du virkelig esker å holde på med. Som gir energi og håp. Da har man værtfall noen minutter eller timer med håp

Anonymkode: 88672...85e

[AnonymBruker]

Du beskriver akkurat hvordan jeg har det nå. 

Er så ufattelig alene. Og tenker at jeg blir å føle meg bedre I morgen.  Men uansett hva så er den følelsen og tankene bak k meg. Og føler ingen ser meg eller forstår. For hvorfor lar de meg være alene da? 

Men eneste råd og tips jeg har er å finne noe som du virkelig esker å holde på med. Som gir energi og håp. Da har man værtfall noen minutter eller timer med håp

Anonymkode: 88672...85e

Takk for svar! 

Det ... hah. Det får meg ikke til å føle meg bedre at du også føler deg dårlig, men det er en liten trøst i å vite at man ikke er helt alene i å oppleve verden sånn. 

Jeg også tenker at morgendagen forhåpentligvis kommer med en liten bedring, derfor vil jeg bare sove! For da kan jeg komme til bedringen fortere. Men jeg får ikke sove. Jeg har noen sovetabletter jeg kan ta, men jeg vet jo at jeg ikke skal ta flere enn dosen sier, og jeg prøver jo å være fornuftig selv om jeg har det vondt. 

Jeg prøver å gjøre det du sier ellers. Jeg har interesser og prøver å bli oppslukt av dem når jeg kan. Men noen ganger, sånn som nå, så er alt bare vondt, og smerten krever å være i forgrunnen. 

Hva er det som gir deg håp da? 

Anonymkode: 395cb...8f2

[Heart]

Jeg kan se og høre dere begge to.

Det kjennes av og til ut som om det aldri skal gå over, kanskje fordi det ikke helt går an å forstå hvorfor det føles slik i utgangspunktet. Men det kan gå over, det kan jeg forsikre deg om.

Hva du bør gjøre, er ikke så lett for meg å si. Kanskje du trenger noen å snakke med, kanskje du trenger profesjonell hjelp, men jeg er nesten sikker på at du i hvertfall trenger å sove. Det pleier alltid å føles litt bedre etterpå.

[AnonymBruker]

Jeg kan se og høre dere begge to.

Det kjennes av og til ut som om det aldri skal gå over, kanskje fordi det ikke helt går an å forstå hvorfor det føles slik i utgangspunktet. Men det kan gå over, det kan jeg forsikre deg om.

Hva du bør gjøre, er ikke så lett for meg å si. Kanskje du trenger noen å snakke med, kanskje du trenger profesjonell hjelp, men jeg er nesten sikker på at du i hvertfall trenger å sove. Det pleier alltid å føles litt bedre etterpå.

Takk Heart! 

Jeg fikk teite tårer i øynene av svaret ditt. Jeg vet ikke om jeg kan tro deg på at det går over, men bare det at du sier det, å prøve å tro på deg, det hjelper litt. 

Jeg får profesjonell hjelp, og skal til psykologen min til uka. Noen ganger hjelper det å huske på at jeg får hjelp, og jeg får behandling. Men å gå å snakke med henne som får betalt ... det hjelper ikke alltid på det at jeg kjenner meg alene. Og på noen måter føles det enda mer håpløst, for jeg får jo behandling, men jeg blir ikke bedre. Alt er fremdeles så vondt. 

Du har helt rett i at jeg trenger å sove. Men jeg er så redd! Så utrolig, skikkelig redd. Og jeg klarer ikke slappe av. Pulsen går opp i 120 når jeg legger meg for å sove. 

Anonymkode: 395cb...8f2

[AnonymBruker]

Jo, psykologen tar seg betalt for å hjelpe deg, men husk at det er en grunn til at noen velger å bli psykolog, og den grunnen er gjerne at man ønsker å hjelpe.

Er det tillatt å ha dyr der du bor? Mange finner glede i et dyr, katten eller hunden (eller hva det måtte være) er der for deg, og du får et vesen å bry deg om og ta vare på. Og det er lettere å komme i kontakt med andre når du har dyr.

I stedet for å gruble, finn en god bok, og les litt. Se en film. Tenk på hva du har lyst på til middag i morgen, styr tankene inn på andre baner. Jeg vet det er lett å si, men ikke så enkelt å etterleve.

Jeg tenker på deg, og hadde jeg hatt deg i nærheten, skulle du fått en god klem.

Anonymkode: 6c862...73b