Venninne var ufin ang. min døde mor.

[Version 2.0]

Wow. Dette er jo en helt vanlig ting å si, ser ikke problemet? Dersom dere er venner vel og merke, noe du sier dere er. Som venninne kunne jeg gjerne sagt i en passende setting at hun kanskje tenker på at hennes døde mor aldri får se hennes barn. Om min mor var død hadde jeg tenkt den tanken angående egne barn, og jeg hadde sett på det som empatiserende dersom en av mine venner kunne forestilt seg hva jeg tenkte, at det er en sorg at ens egen mor aldri får se eller møte sine barnebarn. 

[AnonymBruker]

Det finnes folk som slenger ut idiotiske kommentarer støtt og stadig. Hadde en venninne som sa til en annen venninne ''du har ikke høy forbrenning'', og til meg ''du trenger ikke bekymre deg om skoleballet, ingen kommer til å be deg uansett'' (riktignok ble jeg bedt og ikke hun, litt komisk).

Mener ikke at det er greit over hodet, det jeg mener er at noen folk ikke har noe filter og sier det de tenker uten å tenke over det overhodet, så jeg tenker at du burde snakke med venninnen din om at dette er et sårt tema, og at hun burde være mer forsiktig med å snakke på den måten. Hvis hun tydelig ikke forstår dette, syns jeg du kan droppe henne, for da er hun virkelig ikke hvert det.

Anonymkode: 10532...240

[AnonymBruker]

Jeg kan forstå bakgrunnen for utsagnet, men jeg synes formuleringen er så uheldig at jeg ikke helt finner ord. Måten det er formulert på gjør at det gjerne oppfattes som ufint og sårende, særlig for noen som synes temaet er sårt i utgangspunktet. Dersom man vil vise forståelse kan man prøve å formulere et mer åpent spørsmål/nøytralt utsagn der man ikke tillegger venninnen bekymringer/såre tanker. Dette spørsmålet er lukket og ledende der man legger sitt eget tankesett over på venninnen. Dette er fryktelig uheldig i en slik situasjon. Å komme med såre bemerkelser som vedkommende allerede er fullt klar over er heller ikke det beste. Da er det bedre at vedkommende selv tar initiativ til en slik samtale. Jeg synes det er merkelig å komme med slike utsagn helt ut av det blå, slik som TS skriver at venninnen gjorde. 

Anonymkode: 23903...165

Vi vet ikke hvordan dette ble formulert, bare hvordan TS husker det.

 

Anonymkode: d6d7f...ce6

[AnonymBruker]

Min mor døde da jeg var ung, men vi hadde et utrolig nært forhold og jeg har lært meg etter en lang stund å takle sorgen. Det går bra med meg nå, men jeg liker ikke å prate om henne med noen som ikke kjente hvordan hun var som person.

Så har vi min venninne, vi satt å pratet løst og fast før hun bryter ut og sier "ja, fordi du tenker vell på at din mor aldri får se dine barn?". Nå skal ikke jeg ha barn, hvertfall ikke med det første, men jeg ble så satt tilbake av at hun sa det. Det var så sårende å høre, jeg er klar over det liksom, du trenger ikke å trøkke det i trynet mitt. Jeg reagerte ikke der og da fordi jeg ble så lamslått, men jeg har tenkt på det i ettertid og jeg blir så provosert. Hun vet jo at det er et sårt tema, hvorfor slenge det i trynet mitt?

Men problemet nå er at det har gått litt tid siden det skjedde, så det er litt dumt å ta det opp igjen og for å være ærlig så tror jeg ikke hun skjønner hva jeg mener med at det var sårende. Er det feigt av meg å trekke meg tilbake i vennskapet? Hva ville du ha gjort?

Anonymkode: b7fc4...269

Du setter virkelig begrensninger både for deg og de rundt deg. Moren din døde ikke igår liksom, og livet ditt må gå videre.

Hvordan forventer du at de rundt deg skal forholde seg til din døde mor? Du sier at du ikke vil snakke om henne til noen som ikke kjente henne. Det betyr da at du ikke snakker om henne med personer du har blitt kjent med etter hennes død. Er ikke det trist da. 

Lurer også på om du har fortalt de som ikke kjente henne at du ikke vil snakke om din mor til dem? For det bør du faktisk informere de om, i tillegg informere de om at du er ekstremt hårsår der. Det syns jeg faktisk at du skylder de sånn at ikke flere går rett i baret...

Anonymkode: 6b579...11b

[Mari Y]

Kom kanskje litt feil ut. Kan rett og slett hende hun ikke tenkte seg om. Du burde kanskje snakke med henne, og forklare henne at du synes det var sårende. Ville nok ikke kuttet henne ut, med det første. 

[AnonymBruker]

Total asosial oppforsel og vedkommende maatte ha kommet med ektefolt unnskyld for aa si noe slikt. Har man IQ over 40 skjonner man at slikt sier man ikke. Tydelig tegn paa asosial personlighets forstyrrelse aa spy ut slikt med et smil. 

Anonymkode: ed256...a31

[AnonymBruker]

Total asosial oppforsel og vedkommende maatte ha kommet med ektefolt unnskyld for aa si noe slikt. Har man IQ over 40 skjonner man at slikt sier man ikke. Tydelig tegn paa asosial personlighets forstyrrelse aa spy ut slikt med et smil. 

Anonymkode: ed256...a31

Skal man da late som at moren til ts aldri har eksistert da? Må jo være trist det enn at hun snakkes om. Problemet ligger heller hos ts. Hun må virkelig jobbe med seg selv. 

Anonymkode: 6b579...11b

[altflyter]

Jeg tolker dette som om hun rett og slett sa noe dumt uten å tenke seg om. Kanskje hun er veldig usikker og dermed slengte med leppa rett og slett fordi hun vet hvor vanskelig dette er for deg og prøver å sette seg inn i det... om enn på en klønete måte. Det er når det er vanskelig å vite hva man skal si at man lett sier noe lite gjennomtenkt.

Jeg ville ikke droppet henne som venn, jeg ville satt meg ned med henne og fortalt hvor sårende du må oppleve det. Kanskje det var hennes klønete måte å vise at hun tenker på deg?

[wintergirl]

Lurer på om ts har snakket med sin venninne jeg? 

[AnonymBruker]

Har faktisk snakket med henne, sa bare at jeg ikke hadde lyst å snakke om at min mor var død eller negative minner rundt det. Hun sa "eeh javel". Så sånn var det. Men det var visst drama i gjengen nå fordi hun hadde snakket stygt om den nye leiligheten til vår felles venninne det var litt krangling der. Kanskje hun ikke har de filterne de andre har.

Og ja, jeg er hårsår fordi det er et sårt tema og mange forjævelige minner rundt det. Men syntes fortsatt at det var en ufin greie å ta opp midt i en samtale, er da fullt klar over at hun er død. Jeg var der jo, jeg så alt. Er som å si til ei som ikke kan ha barn midt under en samtale om noe trivielt "er du ikke lei deg for du ikke kan få barn når du ser på alle de andre som får barn?". Sier ikke det seg selv da? Hva er vitsen med å prate om sånne dritt ting? Skjønner ikke hvorfor det er så viktig å prate om sånt faenskap, er ikke alle som vil det. Så jeg står fortsatt på mitt om at det var en dum ting å ta opp, selvom dere er uenige. Der går min egne personlige grense.

Og noen av disse svarene var jo helt på trynet. "Kom deg over det?". Jeez.

- TS

Anonymkode: b7fc4...269

[AnonymBruker]

Har faktisk snakket med henne, sa bare at jeg ikke hadde lyst å snakke om at min mor var død eller negative minner rundt det. Hun sa "eeh javel". Så sånn var det. Men det var visst drama i gjengen nå fordi hun hadde snakket stygt om den nye leiligheten til vår felles venninne det var litt krangling der. Kanskje hun ikke har de filterne de andre har.

Og ja, jeg er hårsår fordi det er et sårt tema og mange forjævelige minner rundt det. Men syntes fortsatt at det var en ufin greie å ta opp midt i en samtale, er da fullt klar over at hun er død. Jeg var der jo, jeg så alt. Er som å si til ei som ikke kan ha barn midt under en samtale om noe trivielt "er du ikke lei deg for du ikke kan få barn når du ser på alle de andre som får barn?". Sier ikke det seg selv da? Hva er vitsen med å prate om sånne dritt ting? Skjønner ikke hvorfor det er så viktig å prate om sånt faenskap, er ikke alle som vil det. Så jeg står fortsatt på mitt om at det var en dum ting å ta opp, selvom dere er uenige. Der går min egne personlige grense.

Og noen av disse svarene var jo helt på trynet. "Kom deg over det?". Jeez.

- TS

Anonymkode: b7fc4...269

Du må virkelig innse at det er du som er utenfor "normalen" her, at det er du som stiller "unormale" krav til omverdenen. Selvsagt er det greit at du sørger over din mor, men det er da ganske normalt å snakke om de døde. Synes det er mere trist om man ikke skal snakke om de. Og som jeg nevnte tidligere i tråden, hun døde liksom ikke igår. 

Anonymkode: 6b579...11b

[AnonymBruker]

Hun tenkte seg sikkert ikke seg om  viss hun ikke har gjordt det fler ganger da..

Anonymkode: bb423...0e1

[Anglofil]

Jeg tenker det nok var mest ubetenksomt sagt, og at hun kanskje ikke mente det slik du oppfattet det som. Samtidig mener jeg at hvis dere er gode venninner så bør hun også tåle å høre at du syntes det var ugreit. Jeg kunne kanskje sagt noe slik selv uten at det var vondt ment, samtidig ser jeg godt din side også. Derfor ville ihvertfall jeg satt pris på å få tilbakemelding om det, for det siste man ønsker er jo å såre sin venninne (ihvertfall er det slik for meg).

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Jeg har nylig mistet faren min, og noe av det aller såreste er selvsagt det at han aldri får møte mine eventuelle barn. Men jeg føler det helt motsatt av TS og hadde ikke reagert negativt på en slik kommentar(selvfølgelig avhengig av toneleie og konntekst). Helt generelt føler jeg det er mye mye mye sårere at folk aldri snakker om ham - jeg synes selv det er påtrengende og alltid måtte ta det opp selv. 

Jeg hadde altså opplevd en kommentar av dette slaget eller en slik om det å bli fulgt opp kirkegulvet som et oppriktig forsøk på empati vedr. en situasjon en ikke selv kan sette seg inn i.

Det er helt klart folk sier mye dumt i forbindelse med dødsfall. Jeg reagerer for eksempel på slik som "det går vel bedre nå" og "går det bra med deg?" med et tonefall som på en måte krever at det skal gå bra, at vedkommende ikke takler at det egenltig ikke skal gå bra.

Men min konklusjon er altså at det er mye bedre at folk sier noe enn at de ikke gjør det. Og min erfaring er at 99% av de som kommer med kommentarer om min far gjør det i aller beste mening, de vet kanskje ikke bare helt hva de skal si. 

Av og til er det faktisk bedre å ikke si noe. Hvis man ikke vet hva man skal si er det vel bedre å si og vise at man er der for vedkommende. Man kan selvsagt plumpe ut med noe dumt en gang i blant, men da bør man også plukke det opp ganske raskt. En slik reaksjon som TS kom med er nok ikke så vanskelig å tyde. 

Det er nok litt viktig å tenke på hvor forskjellig man er. Hvem er det man egentlig skal ta mest hensyn til? En selv eller den sørgende? Lukkede og ledende spørsmål kan være greit, men det kan gjerne virke litt provoserende. Lukkede og ledende spørsmål indikerer at man forstår hvordan man har det. Det gjør man ikke. Dette er nok en fordel å tenke litt på i fremtiden. 

Anonymkode: a313b...aaa

[AnonymBruker]

Har faktisk snakket med henne, sa bare at jeg ikke hadde lyst å snakke om at min mor var død eller negative minner rundt det. Hun sa "eeh javel". Så sånn var det. Men det var visst drama i gjengen nå fordi hun hadde snakket stygt om den nye leiligheten til vår felles venninne det var litt krangling der. Kanskje hun ikke har de filterne de andre har.

Og ja, jeg er hårsår fordi det er et sårt tema og mange forjævelige minner rundt det. Men syntes fortsatt at det var en ufin greie å ta opp midt i en samtale, er da fullt klar over at hun er død. Jeg var der jo, jeg så alt. Er som å si til ei som ikke kan ha barn midt under en samtale om noe trivielt "er du ikke lei deg for du ikke kan få barn når du ser på alle de andre som får barn?". Sier ikke det seg selv da? Hva er vitsen med å prate om sånne dritt ting? Skjønner ikke hvorfor det er så viktig å prate om sånt faenskap, er ikke alle som vil det. Så jeg står fortsatt på mitt om at det var en dum ting å ta opp, selvom dere er uenige. Der går min egne personlige grense.

Og noen av disse svarene var jo helt på trynet. "Kom deg over det?". Jeez.

- TS

Anonymkode: b7fc4...269

Jeg er helt enig med deg. Man reagerer ulikt, og jeg synes det er hårreisende at flere her mener at du overreagerer og er for hårsår. 

Anonymkode: a313b...aaa

[AnonymBruker]

Du må virkelig innse at det er du som er utenfor "normalen" her, at det er du som stiller "unormale" krav til omverdenen. Selvsagt er det greit at du sørger over din mor, men det er da ganske normalt å snakke om de døde. Synes det er mere trist om man ikke skal snakke om de. Og som jeg nevnte tidligere i tråden, hun døde liksom ikke igår. 

Anonymkode: 6b579...11b

For et usympatisk innlegg. 

Anonymkode: a313b...aaa

[Vampen]

Jeg tror at når det gjelder sorg og tap, så er det viktig å skille mellom hva som faktisk kom ut og meningen bak. Rett og slett fordi sier så himla mye rart til mennesker som har mistet noen. Sannsynligvis fordi de er usikre på hva de faktisk skal si. Jeg har laget en egen mental boks for ting som kom helt idiotisk ut, men som jeg velger å tro var godt ment. For å snu på det, tror du venninna di mente noe vondt med det hun sa? 

[Gjest Booker]

Du må virkelig innse at det er du som er utenfor "normalen" her, at det er du som stiller "unormale" krav til omverdenen. Selvsagt er det greit at du sørger over din mor, men det er da ganske normalt å snakke om de døde. Synes det er mere trist om man ikke skal snakke om de. Og som jeg nevnte tidligere i tråden, hun døde liksom ikke igår. 

Anonymkode: 6b579...11b

Herregud, du er jo helt på trynet her. Hvorfor må hun prate om noe som hun ikke vil prate om!? Ufølsomt!

[AnonymBruker]

Jeg synes det var veldig ubetenksomt av henne å i det hele tatt si dette, uavhengig av konteksten. Sånn sier man vel ikke til noen man kaller en venn. Kunne ikke falle meg inn å si dette til noen egentlig, men som noen over her nevner: noen snakker uten å tenke først. Dette høres ut som en sånn impulskommentar, altså en kommentar som ikke har vært gjennom filteret der dårlig folkeskikk og ufrivillig sårende kommentarer normalt siles ut. Hun mente det sikkert ikke, men helt ærlig så bør det ikke komme noe særlig mer slikt fra den kanten. Jeg tenker at alle kan drite seg ut og si dumme ting, og et par ganger er greit, men ikke mange ganger altså. Da setter du ned foten. For din egen del.

Prøv å vær litt raus med både deg selv og henne denne gangen, men ikke la henne slippe unna med flere slike dustekommentarer. I mellomtiden kan du kanskje prøve å vri det litt over på å minnes moren din på en god måte isteden for å irritere deg over hva venninnen din sa. På den måten blekner de dumme ordene kanskje litt, mens minnet om moren din blir klarere?  

Anonymkode: 79cd7...c2b

[AnonymBruker]

Skal man da late som at moren til ts aldri har eksistert da? Må jo være trist det enn at hun snakkes om. Problemet ligger heller hos ts. Hun må virkelig jobbe med seg selv. 

Anonymkode: 6b579...11b

SPROYT!  Fy f hvor tett I hodet og hvor svart maa hjerte vaare om man ikke forstaar venninnen er like empatisk som en stein/ dummer seg loddrett ut!. Tror du ikke TS vet moren ikke vil vaare der?!   " problemet ligger his TS"?! JA !moren er dod og det gjor vondt. Skal man gi f I din kalde JAAVLIGE verden.  Kom med kniv og kutt opp Saar folk har " problemet er Jo ikke ditt, du bare konstanterer fakta".  Foraktelig!.

, 

Anonymkode: ed256...a31