Venninne var ufin ang. min døde mor.

[AnonymBruker]

Min mor døde da jeg var ung, men vi hadde et utrolig nært forhold og jeg har lært meg etter en lang stund å takle sorgen. Det går bra med meg nå, men jeg liker ikke å prate om henne med noen som ikke kjente hvordan hun var som person.

Så har vi min venninne, vi satt å pratet løst og fast før hun bryter ut og sier "ja, fordi du tenker vell på at din mor aldri får se dine barn?". Nå skal ikke jeg ha barn, hvertfall ikke med det første, men jeg ble så satt tilbake av at hun sa det. Det var så sårende å høre, jeg er klar over det liksom, du trenger ikke å trøkke det i trynet mitt. Jeg reagerte ikke der og da fordi jeg ble så lamslått, men jeg har tenkt på det i ettertid og jeg blir så provosert. Hun vet jo at det er et sårt tema, hvorfor slenge det i trynet mitt?

Men problemet nå er at det har gått litt tid siden det skjedde, så det er litt dumt å ta det opp igjen og for å være ærlig så tror jeg ikke hun skjønner hva jeg mener med at det var sårende. Er det feigt av meg å trekke meg tilbake i vennskapet? Hva ville du ha gjort?

Anonymkode: b7fc4...269

[AnonymBruker]

Min mor døde da jeg var ung, men vi hadde et utrolig nært forhold og jeg har lært meg etter en lang stund å takle sorgen. Det går bra med meg nå, men jeg liker ikke å prate om henne med noen som ikke kjente hvordan hun var som person.

Så har vi min venninne, vi satt å pratet løst og fast før hun bryter ut og sier "ja, fordi du tenker vell på at din mor aldri får se dine barn?". Nå skal ikke jeg ha barn, hvertfall ikke med det første, men jeg ble så satt tilbake av at hun sa det. Det var så sårende å høre, jeg er klar over det liksom, du trenger ikke å trøkke det i trynet mitt. Jeg reagerte ikke der og da fordi jeg ble så lamslått, men jeg har tenkt på det i ettertid og jeg blir så provosert. Hun vet jo at det er et sårt tema, hvorfor slenge det i trynet mitt?

Men problemet nå er at det har gått litt tid siden det skjedde, så det er litt dumt å ta det opp igjen og for å være ærlig så tror jeg ikke hun skjønner hva jeg mener med at det var sårende. Er det feigt av meg å trekke meg tilbake i vennskapet? Hva ville du ha gjort?

Anonymkode: b7fc4...269

Nei, det er ikke feigt av deg. Jeg ville gjort det samme

Anonymkode: ef82c...a47

[Gjest Booker]

Hun er ikke en venn hvis hun sier sånt.

[Rosa Sitron]

Jeg kunne nok sagt det samme uten at jeg mente noe vondt med det. Det tror jeg mange kunne gjort.

[peppermyntete]

Du bør heller si fra til henne enn å bare drite i vennskapet i alle fall. Det var kanskje bare en dum glipp fra hennes side, jeg tror i alle fall ikke hun gikk inn for å såre deg! Snakk med henne!

[Gjest Margit Spat]

Jeg kunne nok sagt det samme uten at jeg mente noe vondt med det. Det tror jeg mange kunne gjort.

Signerer denne. Dette kunne jeg også sagt, og det i aller beste mening. Det kommer an på sammenhengen det ble sagt i, og måten det ble sagt på, men da jeg leste det tenkte jeg virkelig ikke på at dette var ufint. 

Er det en ørliten sjanse for at du overreagerer?

[AnonymBruker]

Hun sa en dum ting. Vil anta at hun ikke tenkte over hva hun sa, hun har kanskje ikke opplevd et dødsfall i så nær familie selv? Hvis dette gjentar seg ofte ville jeg vurdert å ta det opp med henne og eventuelt trukket meg fra vennskapet. men ikke dump venninnen din på grunn av en dum kommentar. 

Anonymkode: 94e80...6e3

[AnonymBruker]

Hva snakket dere om rett før hun sa dette?

Anonymkode: fa6e1...f50

[AnonymBruker]

Signerer denne. Dette kunne jeg også sagt, og det i aller beste mening. Det kommer an på sammenhengen det ble sagt i, og måten det ble sagt på, men da jeg leste det tenkte jeg virkelig ikke på at dette var ufint. 

Er det en ørliten sjanse for at du overreagerer?

Hun sa det ut av det blå, vi snakket om kjæresten hennes før det. Så sa hun det jeg skrev med et lite smil. Vanskelig å forklare hvordan stemninga var, men jeg oppfattet det hvertfall som om hun sa det med vilje. Hun har sagt noen ting til andre før som folk har blitt sure for, men aldri til meg.

Det kan være at jeg overreagerer, men jeg føler ikke at jeg gjør det.

 

Hun sa en dum ting. Vil anta at hun ikke tenkte over hva hun sa, hun har kanskje ikke opplevd et dødsfall i så nær familie selv? Hvis dette gjentar seg ofte ville jeg vurdert å ta det opp med henne og eventuelt trukket meg fra vennskapet. men ikke dump venninnen din på grunn av en dum kommentar. 

Anonymkode: 94e80...6e3

Hennes onkel og bestemora som hun vokste opp med er døde.

Anonymkode: b7fc4...269

[AnonymBruker]

Hun sa det ut av det blå, vi snakket om kjæresten hennes før det. Så sa hun det jeg skrev med et lite smil. Vanskelig å forklare hvordan stemninga var, men jeg oppfattet det hvertfall som om hun sa det med vilje. Hun har sagt noen ting til andre før som folk har blitt sure for, men aldri til meg.

Det kan være at jeg overreagerer, men jeg føler ikke at jeg gjør det.

 

Hennes onkel og bestemora som hun vokste opp med er døde.

Anonymkode: b7fc4...269

Jeg syntes fortsatt du overreagerer. Det er en helt normal ting å si, og jeg skjønner virkelig ikke hva som er sårende med det. Det er definitivt noe jeg ville tenkt på og jeg ville  fint klart å dra koblingen fra min kjæreste til barn og for å så tenkt på at veninnens mor ikke ville få se venninnens barn. Og så selvsagt sagt det til henne.

Anonymkode: 8eabd...72a

[LeilaS]

Ja, dette var litt ufint av henne. Å si at ts overdriver er en frekk ting å si. Synes nå jeg. Mora hennes er dø og alle reagerer/takler det på ulike måter. Hun mente sikkert ikke å såre ts eller noe,  men man bør tenke seg om 2 ganger før man sier noe i en slik situasjon. Man kan fort gå over grensen.

Venninnen min mistet faren i en bilulykke for noen år siden. Jeg nevner ALDRI faren eller er inne på temaet hvis hun ikke tar det opp selv. Hun skal selv bestemme om hun vil prate med meg om det eller ikke. Kunne ikke falt meg inn i å si "du vet at pappaen din ikke få se barna dine?"

[Gjest Evans]

Jeg syns ikke det var ufint. Det er noe jeg også kunne sagt - og som andre sier, i beste mening. Det er noe jeg selv ville følt var litt trist, at min mor ikke så mine barn vokse opp. 

Jeg syns ikke du skal avskrive henne som hverken dum eller som hun sa dette for å være ufin mot deg. Noen ganger sier vi ting som er ment i beste mening, som blir oppfattet helt annerledes enn hva vi ønsker. 

[Rosa Sitron]

Ja, dette var litt ufint av henne. Å si at ts overdriver er en frekk ting å si. Synes nå jeg. Mora hennes er dø og alle reagerer/takler det på ulike måter. Hun mente sikkert ikke å såre ts eller noe,  men man bør tenke seg om 2 ganger før man sier noe i en slik situasjon. Man kan fort gå over grensen.

Venninnen min mistet faren i en bilulykke for noen år siden. Jeg nevner ALDRI faren eller er inne på temaet hvis hun ikke tar det opp selv. Hun skal selv bestemme om hun vil prate med meg om det eller ikke. Kunne ikke falt meg inn i å si "du vet at pappaen din ikke få se barna dine?"

Det er forskjell på å overreagere og overdrive. Er vel ingen som har sagt hun overdriver?

[AnonymBruker]

Jeg syntes fortsatt du overreagerer. Det er en helt normal ting å si, og jeg skjønner virkelig ikke hva som er sårende med det. Det er definitivt noe jeg ville tenkt på og jeg ville  fint klart å dra koblingen fra min kjæreste til barn og for å så tenkt på at veninnens mor ikke ville få se venninnens barn. Og så selvsagt sagt det til henne.

Anonymkode: 8eabd...72a

Nei, det er det da ikke. I hvilken verden er dette normalt? 

Anonymkode: 23903...165

[AnonymBruker]

Jeg kunne nok sagt det samme uten at jeg mente noe vondt med det. Det tror jeg mange kunne gjort.

Hvorfor? Hva er hensikten med å si noe sånt? 

Anonymkode: 23903...165

[Rosa Sitron]

Hvorfor? Hva er hensikten med å si noe sånt? 

Anonymkode: 23903...165

For min del; ubetenksomhet, at jeg ville vise forståelse, det passer seg sånn. Samt at jeg ikke ser at det er noe feil med utsagnet,

[AnonymBruker]

For min del; ubetenksomhet, at jeg ville vise forståelse, det passer seg sånn. Samt at jeg ikke ser at det er noe feil med utsagnet,

Jeg kan forstå bakgrunnen for utsagnet, men jeg synes formuleringen er så uheldig at jeg ikke helt finner ord. Måten det er formulert på gjør at det gjerne oppfattes som ufint og sårende, særlig for noen som synes temaet er sårt i utgangspunktet. Dersom man vil vise forståelse kan man prøve å formulere et mer åpent spørsmål/nøytralt utsagn der man ikke tillegger venninnen bekymringer/såre tanker. Dette spørsmålet er lukket og ledende der man legger sitt eget tankesett over på venninnen. Dette er fryktelig uheldig i en slik situasjon. Å komme med såre bemerkelser som vedkommende allerede er fullt klar over er heller ikke det beste. Da er det bedre at vedkommende selv tar initiativ til en slik samtale. Jeg synes det er merkelig å komme med slike utsagn helt ut av det blå, slik som TS skriver at venninnen gjorde. 

Anonymkode: 23903...165

[AnonymBruker]

Jeg vil nok tro at dette har blitt sagt som en opplysning, og ikke som noe nedlatende. Kanskje litt medfølende? Folk som ikke har mistet foreldrene sine vet ikke alltid hva som er rett og galt å si, og kan noen ganger si noe som ikke er ment negativt, men som kan oppfattes som det. Fordi vi som har mistet foreldre er sårbare på det punktet.

Venninna mi sa en gang "Du har jo ingen til å følge deg til alteret, du.". Hun mente jo ikke noe vondt med det, overhodet. Men jeg reagerte litt på det, fordi det å miste faren sin er sårt. Men hun kan ikke sette seg inn i det.

Vi er selvfølgelig fortsatt venner.

Anonymkode: fc5bf...f61

[Rosa Sitron]

Jeg kan forstå bakgrunnen for utsagnet, men jeg synes formuleringen er så uheldig at jeg ikke helt finner ord. Måten det er formulert på gjør at det gjerne oppfattes som ufint og sårende, særlig for noen som synes temaet er sårt i utgangspunktet. Dersom man vil vise forståelse kan man prøve å formulere et mer åpent spørsmål/nøytralt utsagn der man ikke tillegger venninnen bekymringer/såre tanker. Dette spørsmålet er lukket og ledende der man legger sitt eget tankesett over på venninnen. Dette er fryktelig uheldig i en slik situasjon. Å komme med såre bemerkelser som vedkommende allerede er fullt klar over er heller ikke det beste. Da er det bedre at vedkommende selv tar initiativ til en slik samtale. Jeg synes det er merkelig å komme med slike utsagn helt ut av det blå, slik som TS skriver at venninnen gjorde. 

Anonymkode: 23903...165

Og jeg skjønner faktisk ikke at det er så ille sagt som du og TS skal ha det til. Hadde moren akkurat død ville jeg skjønt det, men ikke her hvor det er snakk om flere år siden. Og jeg er en person som ikke kan snakke om min død bestefar uten at tårene renner, så jeg er ikke kjent for å være følelesesløs.

[AnonymBruker]

Og jeg skjønner faktisk ikke at det er så ille sagt som du og TS skal ha det til. Hadde moren akkurat død ville jeg skjønt det, men ikke her hvor det er snakk om flere år siden. Og jeg er en person som ikke kan snakke om min død bestefar uten at tårene renner, så jeg er ikke kjent for å være følelesesløs.

Et stikkord: empati. Det viktige her er hvordan venninnen oppfatter det, ikke hvordan du selv oppfatter ditt eget utsagn. Et slikt utsagn kan være påtrengende og sårende, og det er det viktig å være klar over. Dersom man er usikker på hvordan venninnen vil ta det lar man enten vær å komme med utsagnet, eller formulerer det på en litt mer åpen/nøytral måte. 

Anonymkode: 23903...165