Farsdag.

[Gjest Blomsterert]

Vil dere dele historier om fedrene deres?

Jeg hadde en far,men han var som en nesten fremmed.Autoritær,lite snakkesalig og var med i alt av forening er,organisasjoner osv.

Men han var morsom! :-) Så lett det humoristiske i ting og situasjoner,men vel,han var jo ikke så ofte tilstede: -/

Da han døde av sitt turboliv,så skulle jeg se han død i kista.Der lå for mitt syn en hvit blek engel med null energi.Jeg likte det ikke.Det var ikke faren min for å si det sånn: -)

Og så digget han Flåklypa Grand Prix.Baksin autoritære holdning,var han jo ganske svak for noe.

Det et farsdag.Fortell om faren din,Ung eller gammal.:-)

[AnonymBruker]

Faren min har jeg hatt et komplekst forhold til, jeg har både beundret og hatet han. Han har dessverre problemer med å uttrykke følelser, som har ført til at jeg har følt meg glemt og uelsket - men dette er problemer vi har ordnet opp i nå når vi begge er litt eldre. Ellers har faren min alltid sørget for at jeg har hatt det jeg har trengt, at jeg har det godt og han har lært meg masse i forhold til musikk, matlaging og diverse. Kjempeglad i pappaen min <3

Anonymkode: 1bf87...271

[Fionnuala]

Han er et av mine største forbilder . Men han er ikke så begeistret for farsdags-greier, så vi pleier ikke å markere denne dagen noe særlig :). 

Endret 8. november 2015 av Fionnuala

[Gjest Mythic]

Faren min forgudet meg, jeg var hans lille jente hele livet, helt til han døde for to år siden. Da jeg var liten, var jeg pappajente uten like. Gikk for å møte han ved fabrikkporten da han var ferdig på jobb, så vi kunne gå hjem sammen, diltet etter han på fotballkamper, dugnader, i hagen eller hvor han måtte befinne seg. Da jeg var tenåring, engasjerte han seg i idretten jeg holdt på med, var alltid på sidelinjen og heiet, kjørte på kamper og turneringer, og var i perioder oppmann for laget mitt. 

Men han var et produkt av sin tid, og sa aldri noen sinne at han var glad i meg. Han var kjempestreng, og holdt meg hardt i ørene i hele oppveksten. Han brukte dårlige metoder for å få meg til å gjøre det han ville, og han roste meg aldri. Jeg higet etter hans bekreftelser hele livet mitt, helt til han døde, faktisk. 

Han var verdens beste bestefar for barna mine, det fantes ikke en ting han ikke gjorde for dem. Og med dem kunne han vise følelser, si at han var glad i dem, og skryte av dem. Rare greier

God farsdag til alle fine fedre der ute!

[Gjest snoopy_93]

Min pappa er min aller beste venn, min klippe og en av de som kjenner meg best i hele verden. 
Han har alltid stilt opp for meg og var den eneste i familien som var der for meg da jeg vurderte å ende eget liv som 15åring. Han er den pappan som ringer opp igjen kl 03:30 på natta når datteren er full og på vei hjem, men dødsredd fordi det ikke er gatelys OG det er elg i nærheten. Han er også den som går tidlig fra jobb for å hente meg hjemme om jeg er syk og har behov for å ha noen rundt meg. Han gir meg råd, støtte og er litt psykolog. Jeg kan snakke med han om alt og det finnes ikke noe som er flaut å snakke om. Han var med meg da jeg skulle ta mammografi og var også med på etterkontrollene. (Han kjørte meg og ventet på venterommet) 

Pappa og jeg har alltid hatt et godt forhold, noe av det er nok fordi min mor ble lagt inn på lukket avdeling da jeg var et par mnd gammel. Jeg ble på en måte kjent med pappa før jeg ble kjent med min mor. 
Jeg elsker pappan min