Samboer liker ikke datteren min

[kisskissbangbang]

Så godt å høre. Alle kan gjøre feil, og dette var en av dine. Å kunne se sine feil, og gjøre det en kan for å rette opp i det, er en stor styrke. Lykke til til deg og jenta di  

[AnonymBruker]

Unnskyld hvis dette er upassende.

Men jeg må bare spørre om noe, når barn forandrer seg fra

nie positivt til negativt kan det ofte ha skjedd noe i liver deres som gjør at de blir traumatisert. Og det har enkelte ganger vist seg at både vold og overgrep er en av grunnene.

Har du noen tanker om dette? Håper for alle el at det ikke er slik, men likevel er det vanskelig å oppdage om det er tilfelle.

Anonymkode: 2c73a...59a

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten ble samboere for 1,5 år siden. Vi hadde da kun vært kjærester en liten stund, men det falt oss naturlig å ta det neste steget da vi fungerte godt sammen som en familie. Han har to barn fra før og jeg har ett barn.
Jeg har min datter 100 % og han har sine barn annenhver uke.
I begynnelsen gikk det kjempe fint og vi tok alle "utfordringer" på strak arm. Barna kom godt overens og familielivet var godt.
Etter et halvt år begynte ting å forandre seg. Fra å være et kjærlig og godt forbilde for min datter, så ble han stille og avvisende.
Ingen lek, kos eller snakk i det hele tatt.
Jeg tok opp dette med han umiddelbart og lurte på hva som hadde skjedd, om det var noe han ville prate om.
Forklaringen hans da var at min datter er meget krevende og at han ikke klarer å gi henne den oppmerksomheten hun fortjener.
Hun maste for mye og krevde for mye oppmerksomhet. Hun er 4 år!
Han var sliten og nedbrutt av dette, men hadde ingen forslag på hvordan dette kunne bedres.
Jeg gikk da inn i en liten "depresjon" og prøvde å finne ut hvorfor han ikke klarte å komme overens med henne.
Jeg gikk fra å være en omsorgsfull og glad mor til å bli en pirkete, sjefete og sur megge. Fordi jeg prøvde å få henne til å "mase" mindre, ikke stille så mye spørsmål, sitte fint med bordet, være høflig, si fine ting, osv. Jeg ville så gjerne at kjæresten skulle like henne.
Tiden gikk og forholdes deres ble verre og verre. Jenten min la ikke så godt merke til dette til å begynne med, men etter hvert så jeg forandringer hos henne også. 
Hun gir ikke klemmer til han lengre, hun tør ikke å gjøre noe "gale" og hun går på nåler når han er hjemme.
Men nå skal det sies at han nesten aldri er hjemme da, for en bivirkning av dette er også at han er mye ute. Hjelper venner, går på byen, går turer osv. Alt for å slippe å være hjemme virker det som. Bortsett fra når hans barn er hjemme. Da stiller han opp 100% og er en helt annen mann. De finner på mye kjekt sammen og har det veldig gøy. Men vi er sjeldent inkludert.
Jeg og min datter kommer i absolutt siste rekke. Lite oppmerksomhet til noen av oss.

Jeg har mast på han i det siste om at hvis ikke forholdet deres blir bedre, så må vi gå ifra hverandre.
For dette er ikke sunt for en 4 år gammel jente. Ei heller ikke for meg.
Jeg kan finne meg i mye for å holde sammen, men jeg finner meg ikke i at han behandler mitt barn på denne måten.

Har skjønt at jeg må bruke mer tid alene med datteren min, så hun føler seg sett. Jeg ser først nå at jeg har behandlet henne feil med mye negativ oppmerksomhet i stedenfor positiv. Jeg skal gjøre alt i min makt for at hun ikke blir påvirket av dette!
Hun fortjener ikke dette, jeg har mye å rette opp i, men hans negativitet skal ikke smitte over på meg eller henne!

Jeg er veldig glad i kjæresten min, men det er nå gått så langt at jeg er blitt helt apatisk. Har null lidenskap eller hengivenhet til han.
Er så utrolig lei av å være den eneste som kjemper for dette forholdet. Hva mer kan jeg gjøre?
Jeg har gjort så mye for å få dette til å fungere, men ingenting hjelper.

Er det noen der ute som har gode råd å komme med?
Mvh. Frøken Dårlig Samvittighet
 

Anonymkode: 7d2d9...e98

All sympati til din datter! Stakkars jente :-(

 

Du burde værende selvstendig og la være å bli samboer når du har barn! 

Du bør klare deg alene!  Ikke la fin datter utsettes for slikt!!!!

Ha gjerne en kjæreste men...bo hver for dere!!!!!!

 

 

Anonymkode: 959b8...407

[AnonymBruker]

Unnskyld hvis dette er upassende.

Men jeg må bare spørre om noe, når barn forandrer seg fra

nie positivt til negativt kan det ofte ha skjedd noe i liver deres som gjør at de blir traumatisert. Og det har enkelte ganger vist seg at både vold og overgrep er en av grunnene.

Har du noen tanker om dette? Håper for alle el at det ikke er slik, men likevel er det vanskelig å oppdage om det er tilfelle.

Anonymkode: 2c73a...59a

Det var jo samboeren til TS som forandret seg fra noe positivt til negativt, og datteren ble usikker som følge av dette. Helt naturlig. At samboeren eller noen andre skulle ha begått overgrep mot datteren er vel søkt - iallfall ut fra det TS har skrevet.

Anonymkode: 48b75...676

[tentaclemaiden]

Jeg var jenta som er datteren din. Min mor gikk ikke. Lang historie kort: Vårt forhold er på mange måter ødelagt.

Anonymkode: bdc67...0ef

Samme her. Faren min ble hos sin samboer som ikke ville ha noe med meg å gjøre, jeg var 12-13 den gang de møttes.

18 år senere i dag er forholdet til far så vidt i live, og hans samboer vil fremdeles ikke ha meg i familien og saboterer besøk.

TS, pass på deg selv og datteren din, hun får det ikke lett i oppveksten om hun må gå på nåler rundt din samboer og likevel ikke blir behandlet likt som de andre barna. 

[Sølvi88]

Rolig nå!
Han er ikke psykopat, voldelig eller annet tullball noen kommer med.
Jeg skrev ikke dette for å bli rakket ned på folkens! 

Dette er en trist situasjon, men jeg prøver å gjøre det beste for barnet mitt.
Jeg vil så gjerne at vår familie skal være slik den var før. Jeg vil ha mannen min tilbake, slik han var før!
Han var det beste som har hendt både meg og min datter. En fantastisk kjæreste og supert forbilde for datteren. Han lekte, tøyset, sang, leste, koste osv I BØTTER OG SPANN! 

Vi som sagt snakket om dette flere ganger, han er OPPRIKTIG lei seg for at han ikke får dette til.
Han er smertefullt klar over konsekvensene det vil bringe min datter om dette ikke bedres snarlig.
Og igjen, ta det med ro, selvfølgelig setter jeg min datter før samboeren. 
Dette er siste skrik.

 

Kan det tenkes at han sliter med noe psykisk? Er han deprimert?
Er dette min feil?




 

 

Anonymkode: 7d2d9...e98

Hei på deg

Du og sambo må prate sammen og finne en ordning som fungerer. Og hva enn dere blir enige om så MÅ det gjennomføres!

Jeg har kjæreste med to barn annenhver uke, og det er vanskelig. Det er veldig vanskelig til tider! Så jeg forstår din kjærestes følelser, men det unnskylder ikke oppførselen hans. Han er voksen å må ta seg kraftig sammen.

Jeg og min kjæreste valgte å ikke flytte sammen, så når jeg blir lei så drar jeg hjem. Og om jeg ikke har mulighet til å dra hjem, f eks på ferie så er jeg bare nødt til å ta meg sammen og det gjør jeg. Det må kjæresten din og. Og du kan fortelle kjæresten din at hvis han prøver litt ekstra når han er lei så går det stort sett bra. Å sette på seg et smil koster ingenting, det er det minste han burde gjøre for dattern din. Hvis man sier ifra til barn på en pen måte så hører de som regel etter, er min oppfatning. Om jeg blir lei skal det ikke gå ut over barna. Sånn må kjæresten din tenke også. Han er bare nødt til å forandre holdninga si. 

Over til en annen ting, er det mulig å flytte ut, f eks til nabohuset eller noe i nærheten så dere kan være mye sammen selv om dere bor i hvert deres hus? Jeg vil sterkt anbefale det! For meg har det aldri vært noe alternativ å flytte sammen, jeg ønsker ikke å presse mine regler og levemåter ned over halsen på barna, de har sine regler i sitt hus og det skal de få lov å ha. Så kan jeg ha mitt naziregime med husvask og orden i fred. Men halleluja så deilig det er å bare si "jeg må hjem en tur jeg"!! For jeg trenger meg-tid, og det trenger helt sikkert din sambo også.. Og når jeg har "lada batteria" hos meg, så kan jeg behandle disse barna så veldig bra. Jeg får så tålmodighet og kan gi de så mye mer enn om jeg må gå være lei hele tiden. Jeg får litt vondt av kjæresten din også som ikke kan dra hjem for å lade batteriene sine, da får han heller ikke vist seg fra sin beste side. Det er hjem man skal føle at man alltid kan dra, hvis ikke er det noe galt med hjemmet..

 

Håper det ordner seg, lykke til!! 

Endret 17. november 2015 av Sølvi88