Samboer liker ikke datteren min

[Anglofil]

Din datter fortjener å vokse opp i et hjem der hun føler seg elsket og satt pris på. Slik din samboer oppfører seg bidrar han til at hverdagen til din datter både blir utrygg og vanskelig. Det er ikke hennes feil at han ikke kommer overens med henne. Hun er et barn, han er en voksen.

Man velger ikke en kjæreste/samboer over et barn, så i min barn er det kun én ting som kan gjøres: kom deg vekk fra denne mannen før han bryter ned barnet ditt fullstendig.

Mvh Yvonne

[peppermyntete]

Og der ser du hvorfor dere ikke skulle blitt samboere med en gang, midt oppe i den blinde forelskelsen. Ren idioti, og nå lider barnet ditt på grunn av det.

[AnonymBruker]

Og der ser du hvorfor dere ikke skulle blitt samboere med en gang, midt oppe i den blinde forelskelsen. Ren idioti, og nå lider barnet ditt på grunn av det.

Hva helper det å komme med pekefinger?

Anonymkode: b59a0...3e7

[Rotemor]

Og der ser du hvorfor dere ikke skulle blitt samboere med en gang, midt oppe i den blinde forelskelsen. Ren idioti, og nå lider barnet ditt på grunn av det.

Denne problemstillingen (eller beslektede) dukker jo opp på KG omtrent hver dag. Jeg skulle så inderlig ønske at folk lærte av andres feil, men den gang ei...

Jeg skjønner behovet for å kommer med pekefingeren som AB skriver. Folk må gå i seg selv og ta konsekvensene. Disse konsekvensene ligger i dagen for de fleste andre.

(Man kan nesten skylde litt på nettverket også som ikke bistår med korrigering av valg og adferd....m.a.o venner som ikke skår de i hodet med noe hardt    )

 

[Mary20]

Jeg skjønner veldig godt at du er glad i kjæresten din og ikke vil gå fra ham, men hvis jeg var i din situasjon, så var det barnet mitt som jeg skulle ta mest hensyn til. jeg kan ikke se for meg at barnet mitt skal føle seg uønsket.

[AnonymBruker]

Denne problemstillingen (eller beslektede) dukker jo opp på KG omtrent hver dag. Jeg skulle så inderlig ønske at folk lærte av andres feil, men den gang ei...

Jeg skjønner behovet for å kommer med pekefingeren som AB skriver. Folk må gå i seg selv og ta konsekvensene. Disse konsekvensene ligger i dagen for de fleste andre.

(Man kan nesten skylde litt på nettverket også som ikke bistår med korrigering av valg og adferd....m.a.o venner som ikke skår de i hodet med noe hardt    )

 

Det er lett å sitte på utsiden å se det opplagte. Voldelige relasjoner sementeres over tid og ofte har det foregått en del under radaren før man begynner å skjønne at noe er galt. Å komme med pengefinger er det samme som å si at man burde visst at relasjonen kom til å bli problematisk. De fleste velger ikke dårlige relasjoner med uheldige konsekvenser for barna med viten og vilje. Man trenger støtte og ikke kjeft, men er selvfølgelig enig i at man har ansvar for å beskytte barna når man har sett hvordan ståa er. 

Genrelt sett så er psykopater ol mestere på fasade så det er ikke opplagt at venner og familie kan korrigere valg og hvilken rett har de til det?

 

 

Anonymkode: b59a0...3e7

[peppermyntete]

Hva helper det å komme med pekefinger?

Anonymkode: b59a0...3e7

Det kan hjelpe TS å innse at hun må komme seg ut. Det kan hjelpe samboeren hennes (eller folk i lignende situasjon) å innse at vedkommende er en stor idiot. Det kan stoppe andre fra å bli samboer etter to uker med barna på slep. 

[AnonymBruker]

Rolig nå!
Han er ikke psykopat, voldelig eller annet tullball noen kommer med.
Jeg skrev ikke dette for å bli rakket ned på folkens! 

Dette er en trist situasjon, men jeg prøver å gjøre det beste for barnet mitt.
Jeg vil så gjerne at vår familie skal være slik den var før. Jeg vil ha mannen min tilbake, slik han var før!
Han var det beste som har hendt både meg og min datter. En fantastisk kjæreste og supert forbilde for datteren. Han lekte, tøyset, sang, leste, koste osv I BØTTER OG SPANN! 

Vi som sagt snakket om dette flere ganger, han er OPPRIKTIG lei seg for at han ikke får dette til.
Han er smertefullt klar over konsekvensene det vil bringe min datter om dette ikke bedres snarlig.
Og igjen, ta det med ro, selvfølgelig setter jeg min datter før samboeren. 
Dette er siste skrik.

 

Kan det tenkes at han sliter med noe psykisk? Er han deprimert?
Er dette min feil?




 

 

Anonymkode: 7d2d9...e98

[jabx]

ikke stille så mye spørsmål

Hva? Barn skal stille spørsmål!

[GammelKaktus]

Rolig nå!
Han er ikke psykopat, voldelig eller annet tullball noen kommer med.
Jeg skrev ikke dette for å bli rakket ned på folkens! 

Dette er en trist situasjon, men jeg prøver å gjøre det beste for barnet mitt.
Jeg vil så gjerne at vår familie skal være slik den var før. Jeg vil ha mannen min tilbake, slik han var før!
Han var det beste som har hendt både meg og min datter. En fantastisk kjæreste og supert forbilde for datteren. Han lekte, tøyset, sang, leste, koste osv I BØTTER OG SPANN! 

Vi som sagt snakket om dette flere ganger, han er OPPRIKTIG lei seg for at han ikke får dette til.
Han er smertefullt klar over konsekvensene det vil bringe min datter om dette ikke bedres snarlig.
Og igjen, ta det med ro, selvfølgelig setter jeg min datter før samboeren. 
Dette er siste skrik.

 

Kan det tenkes at han sliter med noe psykisk? Er han deprimert?
Er dette min feil?




 

 

Anonymkode: 7d2d9...e98

Du skriver i hovedinnlegget at han stiller opp når det gjelder sine egne barn, men gir blaffen i dere. Er han bare deprimert når barna hans er hos mor da? Det virker som om du leter etter unnskyldninger for å bli hos denne mannen som behandler datteren din så dårlig.

Du sa dere flyttet sammen etter å ha vært sammen en kort stund, og at dere har bodd sammen i 1.5 år, men etter 6 mnd så begynte han å behandle datteren din dårlig. Det vil da si at han har behandlet datteren din slik i 1 år?? Måten han behandler datteren din er på grensen til psykisk mishandling.. Og du som prøver å få datteren din til å ta hensyn til han? Legge lokk på et barns naturlige utvikling pga. han... En fireåring skal være krevende, skal stille spørsmål og mase og få masse oppmerksomhet. Et barn skal ikke måtte gå på nåler i sitt eget hjem. Er du klar over hvordan dette kan påvirke barnet ditt i fremtiden? Hadde ikke utsatt barnet mitt for noe slikt en dag engang.

Mener ikke å være stygg, men du må ta beina fatt og stille opp for datteren din her.

[Rotemor]

Det er lett å sitte på utsiden å se det opplagte. Voldelige relasjoner sementeres over tid og ofte har det foregått en del under radaren før man begynner å skjønne at noe er galt. Å komme med pengefinger er det samme som å si at man burde visst at relasjonen kom til å bli problematisk. De fleste velger ikke dårlige relasjoner med uheldige konsekvenser for barna med viten og vilje. Man trenger støtte og ikke kjeft, men er selvfølgelig enig i at man har ansvar for å beskytte barna når man har sett hvordan ståa er. 

Genrelt sett så er psykopater ol mestere på fasade så det er ikke opplagt at venner og familie kan korrigere valg og hvilken rett har de til det?

 

 

Anonymkode: b59a0...3e7

Der synes jeg du tok situasjonen her veldig langt

Jeg refererer i hovedsak til alle de tilfellenes av forelskede par som er så sikre på at de skal få til en ny familie etter å ha kjent hverandre i 20 minutter.

Venner har et ansvar for å bidra til å belyse ens valg. jeg forventer ihvertfall av mine nærmeste at de iallefall prøver å sette på noen bremseklosser hvis jeg er i ferd med å gjøre noe som for andre er svært overilt.

[Rosalie]

Rolig nå!
Han er ikke psykopat, voldelig eller annet tullball noen kommer med.
Jeg skrev ikke dette for å bli rakket ned på folkens! 

Dette er en trist situasjon, men jeg prøver å gjøre det beste for barnet mitt.
Jeg vil så gjerne at vår familie skal være slik den var før. Jeg vil ha mannen min tilbake, slik han var før!
Han var det beste som har hendt både meg og min datter. En fantastisk kjæreste og supert forbilde for datteren. Han lekte, tøyset, sang, leste, koste osv I BØTTER OG SPANN! 

Vi som sagt snakket om dette flere ganger, han er OPPRIKTIG lei seg for at han ikke får dette til.
Han er smertefullt klar over konsekvensene det vil bringe min datter om dette ikke bedres snarlig.
Og igjen, ta det med ro, selvfølgelig setter jeg min datter før samboeren. 
Dette er siste skrik.

 

Kan det tenkes at han sliter med noe psykisk? Er han deprimert?
Er dette min feil?




 

 

Anonymkode: 7d2d9...e98

Skjerp deg, TS! Du er i ferd med å ødelegge din datters liv. På grunn av en mann. 

Forholdet må ta slutt, og nei, det vil ikke være nok at dere flytter fra hverandre og fortsetter som kjærester, denne idioten av en mann skal 100% ut av din datters liv. 

Og til det uthevete: Det viser bare hvor manipulerende han er. "Får det ikke til overfor datteren din". Bullshit! Han er en voksen mann som skal ha mer enn nok impulskontroll til å "få det til"

[AnonymBruker]

Rolig nå!
Han er ikke psykopat, voldelig eller annet tullball noen kommer med.
Jeg skrev ikke dette for å bli rakket ned på folkens! 

Dette er en trist situasjon, men jeg prøver å gjøre det beste for barnet mitt.
Jeg vil så gjerne at vår familie skal være slik den var før. Jeg vil ha mannen min tilbake, slik han var før!
Han var det beste som har hendt både meg og min datter. En fantastisk kjæreste og supert forbilde for datteren. Han lekte, tøyset, sang, leste, koste osv I BØTTER OG SPANN! 

Vi som sagt snakket om dette flere ganger, han er OPPRIKTIG lei seg for at han ikke får dette til.
Han er smertefullt klar over konsekvensene det vil bringe min datter om dette ikke bedres snarlig.
Og igjen, ta det med ro, selvfølgelig setter jeg min datter før samboeren. 
Dette er siste skrik.

 

Kan det tenkes at han sliter med noe psykisk? Er han deprimert?
Er dette min feil?




 

 

Anonymkode: 7d2d9...e98

Nei, du gjør faktisk ikke det. Du ønsker deg tilbake til hvor dere var, da alt var greit. Men alt er ikke greit, og da bør du bruke din tid og energi på å løse situasjonen på best mulig måte for din datter, ikke dvele over hvordan ting pleide å være. Det er over og du må forholde deg til den virkeligheten som er her og nå, som helt klart påvirker din datter på negativ måte.

Anonymkode: bdc67...0ef

[ops2]

.............................

Kan det tenkes at han sliter med noe psykisk? Er han deprimert?
Er dette min feil?

Anonymkode: 7d2d9...e98

Det kan tenkes at han sliter med noe psykisk. Spørsmålet er om han vil ta imot hjelp. Nekter han familieterapi, parterapi eller lignende, så er det kroken på døra.

Du kan ikke tvinge han til legen eller terapeut. Det du kan gjøre, er å ta ansvaret for din datter og deg selv. Han må se konsekvensene.

Er dette din feil? Vel, du har funnet deg i det for lenge, men det er ikke lett. Når man ser tilbake, virker alt så opplagt. Når man står midt oppe i det, er det vanskelig. 

Vil bare berømme deg for at du ikke har blitt gravid med han. Det er sannsynligvis det beste som har skjedd i dette forholdet. Du må for all del ikke la deg sjarmere igjen og tro at et felles barn vil være limet som holder dere sammen!

[kisskissbangbang]

Flytt ut, vær kjærester men bo hver bor dere, samtidig som  dere møter på familievernkontoret for å rydde opp i situasjonen. Men du må faktisk beskytte barnet ditt, det burde være din hovedprioritet. 

[DaAg]

Jeg var også datteren i denne situasjonen. Det var snakk om faren min og kjæresten hans. Hun likte søsteren min, men ikke meg, noe som var veldig tungt og ødela meg mye psykisk. Søsteren min og faren min har den dag i dag et veldig godt forhold, mens pappa og jeg prøver så godt vi kan å "rette" opp i historien vår..

Jeg syns det blir feil å si at du skal ha dårlig samvittighet, eller at du er ond, alle gjør feil. Det er veldig godt å lese at du SER hva som skjer, og VIL gjøre noe med det. Rådet mitt må bli å gå fra han, og pleie ditt og din datters forhold. Jeg skjønner det er vanskelig å skulle forlate en mann man er forelsket i, men jeg tror du vil takke deg selv i senere tid. Masse store klemmer, håper det ikke er for sent.

[Gjest Mythic]

Rolig nå!
Han er ikke psykopat, voldelig eller annet tullball noen kommer med.
Jeg skrev ikke dette for å bli rakket ned på folkens! 

Dette er en trist situasjon, men jeg prøver å gjøre det beste for barnet mitt.
Jeg vil så gjerne at vår familie skal være slik den var før. Jeg vil ha mannen min tilbake, slik han var før!
Han var det beste som har hendt både meg og min datter. En fantastisk kjæreste og supert forbilde for datteren. Han lekte, tøyset, sang, leste, koste osv I BØTTER OG SPANN! 

Vi som sagt snakket om dette flere ganger, han er OPPRIKTIG lei seg for at han ikke får dette til.
Han er smertefullt klar over konsekvensene det vil bringe min datter om dette ikke bedres snarlig.
Og igjen, ta det med ro, selvfølgelig setter jeg min datter før samboeren. 
Dette er siste skrik.

 

Kan det tenkes at han sliter med noe psykisk? Er han deprimert?
Er dette min feil?




 

 

Anonymkode: 7d2d9...e98

Hva er dette slags bortforklaringer og dårlige unnskyldninger? Han er oppriktig lei seg for at han ikke får det til? Dummeste jeg har hørt på lenge. Hvis han virkelig ønsker å endre seg, så klarer han det. Han er den voksne her, og må ta ansvar for egen oppførsel og egne handlinger. Det eneste som er din feil her, er at du lar dette fortsette. 

Ingen har kalt han verken psykopat eller voldelig, men psykisk mishandling av et lite barn, er uakseptabelt, uansett. Nå må du våkne og ta dette på alvor. 

[Florence]

Rolig nå!
Han er ikke psykopat, voldelig eller annet tullball noen kommer med.
Jeg skrev ikke dette for å bli rakket ned på folkens! 

Dette er en trist situasjon, men jeg prøver å gjøre det beste for barnet mitt.
Jeg vil så gjerne at vår familie skal være slik den var før. Jeg vil ha mannen min tilbake, slik han var før!
Han var det beste som har hendt både meg og min datter. En fantastisk kjæreste og supert forbilde for datteren. Han lekte, tøyset, sang, leste, koste osv I BØTTER OG SPANN! 

Vi som sagt snakket om dette flere ganger, han er OPPRIKTIG lei seg for at han ikke får dette til.
Han er smertefullt klar over konsekvensene det vil bringe min datter om dette ikke bedres snarlig.
Og igjen, ta det med ro, selvfølgelig setter jeg min datter før samboeren. 
Dette er siste skrik.

 

Kan det tenkes at han sliter med noe psykisk? Er han deprimert?
Er dette min feil?




 

 

Anonymkode: 7d2d9...e98

Det er samme hva det er, han har uansett ikke noe i hjemmet til ditt barn å gjøre.

[AnonymBruker]

Uansett må hvordan du vrir og vender på dette så MÅ du og datteren din flytte ut (eventuelt at han flytter). Det kommer aller, aller først og bør skje i løpet av denne uken.

Etter det har dere voksne to alternativer:

1) Fortsette som kjærester, MEN med intensiv parterapi hos en profesjonell over lengre tid, og ikke forsøke å flytte sammen igjen før på minst et par år. 

2) Gjøre det slutt.

Hvordan du og samboer skal ordne forholdet er altså underordnet. Første prioritet er uansett, uten diskusjon, at dere flytter fra hverandre, og at du prioriterer din datter 100%.

Anonymkode: 48b75...676

[AnonymBruker]

Jeg er på ingen måte forelsket i han lengre. Men han var min venn før vi ble kjærester og er fremdeles en person som jeg er glad i. Når ny-forelskelsen gikk over og den harde hverdagen begynte, kjentes det som er solid spark i trynet. 
Familielivet med mine- og dine barn gikk ikke som forventet. Det er jo tøft og må kontinuerlig jobbes med!
Og jeg er ikke av den typen som gir meg meg så lett, jeg kjemper for kjærligheten og for barna!
Det ER vanskelig å se klart når man står midt oppi det! 
Men nå ser jeg det, og det er ingen lett ting å innrømme, jeg har feilet folkens!

Mannen har nå flyttet ut. 
Jeg skal ikke lyve, dette er beintøft. Noe av det tøffeste jeg har gjort i mitt liv vil jeg påstå.

Nå skal jeg prioritere min datter og meg selv. Og vi skal bli lykkelig igjen, begge to.


 

Anonymkode: 7d2d9...e98