Hva tror du venner irriterer seg over ved DEG?

[Gjest Herr Heftig]

Jeg tror de misliker at jeg aldri har lyst til å bare sitte å prate. Jeg vil alltid gjøre noe, helst en aktivitet, men å se på TV fungerer til nøds.

[Gjest FruPotter]

Jeg er er sein med å svare på meldinger. Enten fordi jeg glemmer det (ofte begynner jeg på en setning, blir distrahert og glemmer av hele greia før flere dager etterpå) eller fordi jeg ikke orker å svare med en gang; mest fordi jeg kanskje holder på med noe. Jeg liker egentlig ikke det å være tilgjengelig hele tiden (mobil og internett). Jeg bruker å la mobilen ligge, fordi da føler jeg ikke at meg MÅ svare på alle meldinger, alle som ringer osv. Jeg føler meg mer fri, og jeg stresser mindre.  Men da får jeg jo selvfølgelig meldinger som: "hvorfor svarer du ikke?", "har det skjedd noe?". Eller så har jeg ubesvarte anrop... Bare fordi jeg ikke svarte personen med en gang, haha.

Jeg svarer ikke på Snap/svarer sjelden på Snap, og det vet jeg irriterer mange, haha. Men hva skal man si tilbake når man får en selfie der det står "jobb", eller et bilde av middagen der det står "mat". Hahaha... Skal jeg sende et tilfeldig bilde der det står "ok." tilbake eller?  Skjønner det ikke!

Og så er jeg ikke så glad i å være sosial absolutt hele tiden. Tror det har irritert noen opp igjennom årene, men jeg er rett og slett ikke så sosial av meg. Liker å være sammen med venner, men trenger min tid alene. Har jo sagt i fra om det, men... Likevel tror jeg at det har irritert folk tidligere.

[Cathrine88]

Jeg er av typen som blir bråsint og sur som en sitron når jeg blir stressa, så jeg ville heller ha delt den taxien med deg enn meg.  

Nja, jeg tviler på at du ville ha blitt mindre sur av å ha en fnisende person ved siden av deg i taxien.

Åh, jeg har ei venninne som er helt lik. Hun ler når hun er stresset og nervøs. Herregud, det er irriterende! Jeg tenker at hun har blitt skadet som barn, eller at det er en eller annen mental skade eller angstreaksjon. Jeg er klar over det, men uansett er det irriterende og veldig lite sjarmerende. 

Anonymkode: c222e...a7c

Du må gjerne forklare meg hvorfor latter er tegn på en mental skade, mens sinne og surhet ikke er det. Begge reaksjoner er akkurat like lite hjelpsomme i en stresset situasjon.

[Safiye]

Jeg har en tendens til å være negativ til alt, i tillegg til å virke litt overlegen. Jeg tror også vennegjengen er litt lei av at jeg alltid tar kontroll over situasjoner og ofte bestemmer alt for mye... 

[Summers]

Aner ikke. så tipper manglende selvinnsikt.

[Arktis]

At jeg er skeptisk og nølende til nye ting og trenger et push (eller ti) for å bli med. Og at jeg bestemmer klokkeslettet vi skal møtes men aldri er klar til det tidspunktet selv, slik at de må vente (føler jeg har skjerpet meg her).  

[Chizue]

At jeg er skeptisk og nølende til nye ting og trenger et push (eller ti) for å bli med. Og at jeg bestemmer klokkeslettet vi skal møtes men aldri er klar til det tidspunktet selv, slik at de må vente (føler jeg har skjerpet meg her).  

Åh, det tror jeg mine venninner irriterer seg over også..
Bare at jeg er motsatt..
Jeg er alltid den som er tidlig ute, men så er jeg kronisk stresset når det kommer til tid.
Så si om venninnen min sier at festen starter kl 19, så er jeg der kanskje 18.30.... (Men ofte pga buss, så må jeg ta den, eller komme for sent og jeg hater å komme for sent til ting...Og kommer jeg for sent, så er jeg den første som kommer likevel....)

Det må jeg bli flinkere på...Her oppe så menes det at ting starter 2 timer senere enn når det egentlig starter..
 

[Gjest Blomsterert]

Folk irriterer seg over at jeg ikke bryr meg om hverken normer eller regler i særlig høy grad,og at jeg sier alltid :-det går bra!  Uansett hvor mørkt og alvorlig det er.Og så at jeg er altfor logisk og mindre følsom.Kunne sikkert nevnt mer,men det holder.

[AnonymBruker]

Oi, det er nok ganske mye!
- Jeg er utrolig dårlig til å være på tida (såpass at ei venninne kjøpte ei klokke til meg hvor det står "who cares, I'm already late").
- Jeg snakker innimellom altfor mye
- Jeg kan, midt i noe jeg holder på å fortelle, glemme hele poenget
- Jeg kan av og til le når jeg bør være seriøst, eller når jeg er lei/stressa
- Jeg kan tidvis være litt kontrollfreak, spesielt hvis noen prøver å gjøre noe på kjøkkenet mitt
- Jeg er dårlig på å ta kontakt og initiativ
- Jeg er ofte skikkelig morgengretten
- Jeg må alltid fikle med alt mulig

Sikkert flere ting også, hehe! Jeg har flust av dårlige sider og irriterende vaner.

Anonymkode: 29b1b...ebe

[AnonymBruker]

Jeg snakker litt mye og kan avbryte om jeg blir ivrig i samtaler.

jeg er en sånn som gjerne prater om å gjøre ting som å dra på turer og ting med vennene mine, men jeg er dårlig på selve gjennomføringen.

Jeg kan av og til være for glad i å prate om negative ting (klaging).

Anonymkode: e67c6...d7f

[Patronus]

Jeg er svært lite sosial av meg og ender ofte opp med å avbryte avtaler.

Er høylytt, det må bli slitsomt i lengden  

Har en tendens til å svare ja uten å egentlig fått med meg hva som har blitt sagt. 

Er litt fjollete av meg og virrer ofte rundt uten mål og mening. 

[AnonymBruker]

Blir oppfattet som veldig privat og hemmelighetsfull. En del av det er nok at jeg har lite energi til sosialt utenom jobb og skole, og blir veldig selektiv med hva jeg deltar på. I tillegg har jeg både facebook og instagram men oppdaterer nesten aldri. Så jeg får kommentarer og spørsmål om "hva jeg egentlig holder på med". Tror de aller fleste synes det er vanskelig å bli godt kjent med meg og bli en del av livet mitt.

Er klar over det og jobber med å åpne meg mer, på alle måter.

Anonymkode: 18007...562

[Gjest Belle âme]

At eg er høglydt, ler heile tida, tar bilder heile tida, dauer aldri i gta(feks), så når vi speler etter tur, så blir eg aldri ferdig.

At eg låner og gir aldri tilbake... Elendig på å ta mobilen og svare på mld. At eg kan ete halve kroppsvekta mi med snop og ikkje legge på meg. At eg er veggis. At eg høyre dårleg. 

 

Dei er glade i meg da 💗

Endret 7. november 2015 av Belle âme

[melatonin]

Nå vet jeg ikke helt hvorfor denne ble anonym  men jeg startet tråden..

 

Det folk kan finne irriterende med meg er at jeg orker ikke feste og drikke i helgene når jeg jobber full uke og skifter mellom dag og kveldsvakter, og jobber hver 3. helg. At jeg da vil ha en helg hvor jeg kan gjøre litt forefallent hjemme og kose meg med mannen er det noen som ikke skjønner. Jeg er veldig hjemmekjær og trives godt der. Takker og nei ofte til ting som kommer brått på. Og at jeg heller setter trening over festing.

Hvis jeg først er i siget og fått et glass vin går skravla mi på innpust og utpust, tenker ofte Oi nå må jeg holde kjeft i noen minutter, men skravler videre Jeg retter på fakta, liker ikke uanmeldt besøk, litt pirkete, barnslig... egentlig ganske mye tror jeg..

[AnonymBruker]

At jeg pleier å være ganske direkte når jeg sier meningene mine. En spade er en spade.

 

At jeg egentlig ikke ønsker å ta en konfrontasjon midt i ett måltid. Blir jeg oppringt for å ta en konfrontasjon på noe jeg har sagt når jeg egentlig har satt meg ned for å spise så ønsker jeg å gjøre meg ferdig med det først, så da blir jeg gretten om en venn insisterer på å bli ferdig med det nå. Men fakta er at jeg fungerer best sosialt om magen min er mett. Ellers er det jo å be om at jeg skal være gretten egentlig.

 

Måten jeg snakker på/dialekta kan nok være irriterende for noen.

 

 

 

 

Anonymkode: 8bcd2...698

[AnonymBruker]

Jeg tror de irriterer seg over at jeg er dårlig til å ta telefonene, ringer ikke tilbake, bare sender sms , drikker sjelden, liker meg ikke på byen, er vel nokså introvert (foretrekker å gå turer med hundene alene) blir fort sliten og klarer ikke å være sammen hele dagen. foretrekker å møtes til andre, slik at jeg kaan gå når jeg vil. prøver å skjerpe meg, men det sitter langt inne.

Anonymkode: 130f2...233

[annebanane]

At jeg er ganske realistisk, og slår ned på ting ganske kjapt om det er høyst urealistisk. Jeg kan også være ganske direkte i talemåten til mine nærmeste, noe som fører til at jeg innimellom høres krass ut når jeg ikke mener å være det.

[AnonymBruker]

Nja, jeg tviler på at du ville ha blitt mindre sur av å ha en fnisende person ved siden av deg i taxien.

Du må gjerne forklare meg hvorfor latter er tegn på en mental skade, mens sinne og surhet ikke er det. Begge reaksjoner er akkurat like lite hjelpsomme i en stresset situasjon.

Nja. I hennes tilfelle er latter brukt i alle situasjoner. Jeg synes det er unormalt.

Blir flau - ler. Kommer for sent - ler. Møter nye mennesker - ler. Andre får vondt - ler. Altså, jeg synes latter bør være reservert til når ting er morsomt. 

Anonymkode: 7d4f9...f76

[Gjest Dwight]

Tror nok de føler jeg "skryter" for mye. Men jeg mener det ikke som skryt, og det er ikke skryt men historier, erfaringer osv, men jeg bruker det jo som å forklare at jeg forstår hva de går igjennom osv. Jeg er ikke flink nok til å bare lytte og si "jeg forstår", istedet prøver jeg å vise forståelse og de kan nok føle at jeg prøver å vinkle forkuset tilbake til meg. Men det er jo ikke meningen i det hele tatt

[Gjest incognita]

Hehe artig tråd.  

Jeg tror det irriterer vennene mine :

- At jeg svarer i telefonen kun når det passer meg, og føler ikke at jeg MÅ ringe tilbake bare fordi jeg har et tapt anrop. 

-At jeg har lett for å ta styringen og bestemme litt (vel) mye. Orker ikke vingling, da tar jeg heller bare en avgjørelse.

- At jeg er ekstremt prinsippfast. 

- At jeg kan være lite tilgivende hvis noen virkelig skuffer meg.

- At jeg drar med meg nye bekjentskaper uten å avklare det i plenum.

- At jeg drikker som en sjømann når jeg er ute, og ser ikke selv når jeg burde stoppe.