Livet med lille K ☺

[Weebs]

Jeg har hørt graviditet er "perfekt" tidspunkt til å få vorter på hender og føtter, så hvorfor ikke nedentil også!  HPV er supervanlig! Godt de har funnet en vaksine nå, men synd for oss som har vært seksuelt aktive i noen år 

Håper salven funker!  

[Strikkesokken]

Kjønnsvorter ja..been there done that satte diagnosen på meg selv ved å Google noen meget forstyrrende bilder  hadde heldigvis bare én liten, merket den i dusjen. Fikk noe greier til å smøre på så var den vekk på noen dager og har aldri kommet tilbake. Er noen år siden nå. Satser på at det forsvinner raskt for deg og når du får behandling!

[Emiliania]

Nedsatt immunforsvar er jo en av "problemene" med svangerskap, så er jo ikke akkurat veldig overraskende at man får oppblomstring av latente virus. Jeg som sjeldent er syk har hatt forkjølelse to ganger iløpet av svangerskapet. Jeg får det som regel annet hvert år. 

Håper det hjelper å smøre.  

[maja87]

Godt man ikke er alene 😉 Ja, salven jeg kjøpte syns jeg at hjalp umiddelbart 👍 Og det er bare en liten stusselig en, så satser på der blir med den 😉

Nå har jeg (og hundene) sjaua en times tid ute på plenen med kantklipper, raking og hakking av tuster i grusen. Planen er å vaske bader også, deretter kan jeg si meg fornøyd med dagens innsats 😂

[maja87]

Åh herregud @Strikkesokken jeg var DUM nok til å google! Dere andre, hold dere unna!!

[Chandra]

Syntes det er fint at du deler jeg! Godt dere fant ut av det og at du fikk noe som fungerer. Absolutt ikke flaut og det er jo nyttig informasjon for oss som leser så takk for at du deler.

Kan forresten skrive under det på dårlig immunforsvar ja, så det er ikke så rart at det brøt ut. Er nesten aldri syk men under graviditeten har jeg vært forkjølet 3 ganger pluss hatt noroviruset. 

[maja87]

23 minutter siden, Chandra skrev:

Syntes det er fint at du deler jeg! Godt dere fant ut av det og at du fikk noe som fungerer. Absolutt ikke flaut og det er jo nyttig informasjon for oss som leser så takk for at du deler.

Kan forresten skrive under det på dårlig immunforsvar ja, så det er ikke så rart at det brøt ut. Er nesten aldri syk men under graviditeten har jeg vært forkjølet 3 ganger pluss hatt noroviruset. 

☺

Du har hatt din dose du da! 

Heldigvis holdt meg unna forkjølelse og andre ting, bank i bordet 😉

[Strikkesokken]

Den 15.6.2016 at 18.58, maja87 skrev:

Åh herregud @Strikkesokken jeg var DUM nok til å google! Dere andre, hold dere unna!!

[Sjela]

Synes det er veldig bra at du deler. Tror det er flere som opplever endringer i kroppen og ikke minst underlivet under en graviditet. Da er det i alle fall godt å vite at en stort sett ikke trenger å bekymre seg. Min venninne var jo livredd for at hun hadde fått herpes eller noe sånt så hun ikke kunne føde, men tror hun fant ut at det var noe av det samme som hos deg. Og da er det jo godt at det stort sett forsvinner av seg selv   Jeg har fått "utbrudd" av føflekker. Særlig på puppene, magen og ryggen jeg da....  og noen pigmentendringer (røde prikker) i ansiktet og et par andre steder. Tviler på at de forsvinner igjen etter fødsel  Gikk til anskaffelse av en 50 solfaktorstift til overleppa så jeg ikke risikerer å få pigmentbart i løpet av sommeren Alle disse bekymringene altså. 

[Strikkesokken]

Så at du tenkte å lage tippeliste, og jeg tipper jente! Har tippet jente på alle i det siste så jeg fortsetter i samme stil her og

[maja87]

2 timer siden, Strikkesokken skrev:

Så at du tenkte å lage tippeliste, og jeg tipper jente! Har tippet jente på alle i det siste så jeg fortsetter i samme stil her og

Noterer meg det 👍

 

2 timer siden, Sjela skrev:

Synes det er veldig bra at du deler. Tror det er flere som opplever endringer i kroppen og ikke minst underlivet under en graviditet. Da er det i alle fall godt å vite at en stort sett ikke trenger å bekymre seg. Min venninne var jo livredd for at hun hadde fått herpes eller noe sånt så hun ikke kunne føde, men tror hun fant ut at det var noe av det samme som hos deg. Og da er det jo godt at det stort sett forsvinner av seg selv   Jeg har fått "utbrudd" av føflekker. Særlig på puppene, magen og ryggen jeg da....  og noen pigmentendringer (røde prikker) i ansiktet og et par andre steder. Tviler på at de forsvinner igjen etter fødsel  Gikk til anskaffelse av en 50 solfaktorstift til overleppa så jeg ikke risikerer å få pigmentbart i løpet av sommeren Alle disse bekymringene altså. 

Kjenner meg igjen i det med føflekker 😕 Eller, har ikke fått så mange nye, men flere av de jeg har fra før har endret seg mye (til det verre i følge boka..) så skal sjekke de på legetime i slutten av mnd (etter mye mas fra samboer 😉). Krysser fingrene for at det er helt harmløst 😆

Ser at du plages med puppelekkasje @Sjela, der er jeg spart så langt. Håper ikke det gir dårlige utsikter for amming 😕

[Sjela]

Er visst ganske vanlig at de endrer form og kommer mer frem ned hormonene. Alltid lurt å sjekke dem om du er usikker da

Tror man har like gode forutsetninger for ammingen om man har lekkasje eller ikke. Du er jo bare heldig som slipper søl

[Sommerfugel79]

Jeg har slitt med lekarse fra brystene sidene jeg var rundt 20 uker på vei. Nå fødte jeg mini sist fredag og jeg hadde så mye råmelk/melk at han ikke trengte å få noe ekstra slik som mange av de andre barna på barsel måtte i starten. For noe tar det kanskje et par dager før det kommer i gang for fult 😊.

[maja87]

Den 18.6.2016 at 22.35, Sommerfugel79 skrev:

Jeg har slitt med lekarse fra brystene sidene jeg var rundt 20 uker på vei. Nå fødte jeg mini sist fredag og jeg hadde så mye råmelk/melk at han ikke trengte å få noe ekstra slik som mange av de andre barna på barsel måtte i starten. For noe tar det kanskje et par dager før det kommer i gang for fult 😊.

Okei, ikke fått noe enda (heldigvis egentlig 😉). Kommer forhåpentligvis når det trengs!Gratulerer med en liten en for kort tid siden 😊

[maja87]

Mandag, igjen?! Ååå! Helgene blir bare kortere og kortere i takt med at jeg gjør mindre og mindre 😕

Datteren til samboeren er hos oss på sommerferie så vi har gjort noen aktiviteter med henne, ellers kun slappet av. Fint det forsåvidt, men tenker hele tiden at jeg burde gjøøøre noe hele tiden. 

---

Oppdatering: 

Uke: 31+2, 63 dager igjen 😮 13 arbeidsdager igjen, medregnet i dag 😆

Vektøkning: 10 kg. Men overraskende nok syns jeg det verken syns godt eller merkes mye. Mye kan vel skje de siste ukene 😉

Liv i magen: hver dag

Bebien: Hode lå ned i forrige uke på kontroll, så satser på den blir der. Kjønn er uvisst ☺ Prøver å snakke litt til den av og til, men det føles bare veldig rart! 

Fysisk form: Tilnærmet 100%. Kun plaget av litt isjas, men det har jeg vært hele veien uten at det hindrer noe. Søvnen er dårlig 😣

Psyke/humør: elendig til tider! Blir en del irritert (inni meg) på kollegaer om dagen. I tillegg blir samboeren min snart daglig utsatt for min tristhetsanfall.. Vi er ikke veldig gode på å snakke om ting, så jeg blir gående å tenke lenge på mye før jeg til slutt forteller om det - ikke noe godt sjakktrekk 😉 Det kjedeligste er at jeg ikke heeelt klarer slå meg til ro med at det er like spesielt for han denne gangen som med førstw barnet. Bekymrer meg unødvendig mye over det, og skjemmes over det 😶

Innkjøp: Alt det store foruten stellebord er på plass. Mangler litt klær, stellesaker og sikkert litt småting etterhvert. Fødebagen er ikke en gang påtenkt (samboer var søt her på lørdag når han sa "du må pakke en sånn bag med ting til sykehuset også", akkurat som vi kvinner ikke har fått med oss det 😂) 

Barnerommet: Vi vet hvor det skal være, det er vel så langt som vi er kommet 😉

Fødselsforventninger: Gruer meg egentlig ikke til selve fødselen, men litt til at samboer skal oppleve meg på kanskje mitt verst 😅 Håper selvfølgelig på en smertefri og kjapp fødsel av et velskapt barn som ikke er for lite eller for stort 😉 Regner meg jeg får som jeg bestiller! 

[Strikkesokken]

Huff, jeg skjønner at du tenker det ikke er så spesielt for samboeren din denne gangen som første gang, men jeg kan nesten love deg at det er det! Jeg har jo L fra før, men dette er min samboer sitt første barn. I begynnelsen sa han mye at "du er så rutinert og dette har du gjort før, ikke noe spennende for deg dette" og det var faktisk nesten sårende for meg, for jeg syns det er minst like spennende denne gangen som sist. Da jeg gjorde det veldig tydelig for ham hva jeg følte og at jeg er kjempespent på at dette barnet kommer så ga han seg med det. Han hadde nok de samme tankene som deg  Det blir ikke mindre spesielt for hvert barn du får, det er ikke noe man gjør hver dag  Men jeg forstår at du tenker som du gjør

Så gøy at det meste av innkjøp er gjort! Jeg gleder meg til å begynne på det snart

[maja87]

5 timer siden, Strikkesokken skrev:

Huff, jeg skjønner at du tenker det ikke er så spesielt for samboeren din denne gangen som første gang, men jeg kan nesten love deg at det er det! Jeg har jo L fra før, men dette er min samboer sitt første barn. I begynnelsen sa han mye at "du er så rutinert og dette har du gjort før, ikke noe spennende for deg dette" og det var faktisk nesten sårende for meg, for jeg syns det er minst like spennende denne gangen som sist. Da jeg gjorde det veldig tydelig for ham hva jeg følte og at jeg er kjempespent på at dette barnet kommer så ga han seg med det. Han hadde nok de samme tankene som deg  Det blir ikke mindre spesielt for hvert barn du får, det er ikke noe man gjør hver dag  Men jeg forstår at du tenker som du gjør

Så gøy at det meste av innkjøp er gjort! Jeg gleder meg til å begynne på det snart

Takk for både å opplyse om at det ikke er rart å tenke sånn, men også for å dele at det er ikke så kult å være den andre i en sånn situasjon også ☺ Innser nå at det er litt dårlig gjort ovenfor han å ikke tro at det er like spennende for han nå som da.. Skal heller prøve å tenke at det nå er sikkert enda bedre, det er jo med meg 😆😉

[Weebs]

Det er sånn jeg tenker, at nå er det bedre siden det er MEG  Jeg har ei venninne som er på mannejakt, men hun har ca hundre krav til hvordan mannen skal se ut, hvor mye han skal tjene, osv osv. For å være ærlig tror jeg hun kommer til å ende opp som singel for alltid. Ett av kravene er også at han ikke kan ha barn fra før. Men altså, hvor mange menn på 30+ har aldri vært i et forhold? Sjansen er stor for at de har fått seg et par unger også da 

[maja87]

1 time siden, Weebs skrev:

Det er sånn jeg tenker, at nå er det bedre siden det er MEG  Jeg har ei venninne som er på mannejakt, men hun har ca hundre krav til hvordan mannen skal se ut, hvor mye han skal tjene, osv osv. For å være ærlig tror jeg hun kommer til å ende opp som singel for alltid. Ett av kravene er også at han ikke kan ha barn fra før. Men altså, hvor mange menn på 30+ har aldri vært i et forhold? Sjansen er stor for at de har fått seg et par unger også da 

Hehe, ja tror det snart skal godt la seg gjøre å finne en mann med barn fra før av etter fylte 30, eller i hvertfall en solid forholdsbagasje 😉 Det beste er nok å ikke ha noen krav, annet enn at man liker hverandre og har en kjemi, så ser man det ferifra. 

Du @Weebs virker som tar stemor rollen med knusende selvsikkerhet og virker skikkelig bra på det! Jeg er litt mer...tja noen ganger uinteressant, andre ganger kan jeg faktisk føke meg litt sjalu, mens atter andre er det skikkelig stas! Velger å tro jeg ikke er alene 😉

[Weebs]

Det har ikke alltid vært selvsikkerhet her i gården! I starten var jeg til og med nervøs når jeg var i huset mens de var hjemme. Hadde null erfaring med barn og visste ikke hvordan jeg skulle snakke eller oppføre meg. Heldigvis hadde han de såpass ofte at jeg liksom ble nødt til å tilpasse meg kjapt  Da gikk det over til at jeg følte jeg måtte bevise at jeg var god nok. Har aldri bakt så mye boller i hele mitt liv  Etter en stund fikk jeg beskjed om at jeg kunne roe meg ned, jeg var godkjent  

Det er ikke så lett dette greiene med å være stemor. Disney har jo spydd ut onde stemødre siden 1937 (Snehvit og de syv dvergene)! Det er fremdeles dilemmaer som "hvor mye kan jeg kjefte? Tok det litt av nå? Shit, hater de meg?"  

Og det var ikke noe selvfølge at dette skulle funke, i hvert fall når jeg hører på andre sine reaksjoner. Jeg har fått høre mer enn en gang at "jeg hadde aldri trodd at DU skulle ende opp som stemor!"  What? Hva betyr det egentlig? Det er vel ingen som er født til å være stemor. Det er bare noe som følger med 

Ei jeg kjenner er stemor, men faren har sønnen sin ganske sjeldent. Så da skal det alltid være stas og ekstra gøy når han kommer. Ungene de to har sammen og som er hjemme 100 % sliter litt med det. "Hvorfor er pappa ekstra glad når Ola er her?" Siden vi har de annenhver uke gjør at alt bare er som vanlig enten de er her eller ikke. Det tror jeg er best!