Var dette uprofesjonelt av meg?

[AnonymBruker]

Nei, det synes jeg ikke. Når man har pasienter over lang tid er det ikke uvanlig at man finner noe til felles å prate om, og det er jo mye bedre å snakke om en felles interesse enn å snakke om været slik som de x-antall andre sykepleierene som har vært å sett på rumpa di i løpet av dagen. Hadde du snakket om hvor full du var forrige helg og at du tyrna i trappa på baren så hadde det vært noe helt annet, eller om pasienten hadde rusproblemer. Å ha sosiale relasjoner selv om man er på sykehus, både med medpasienter og personale, er kjempeviktig. Det høres mest ut som dere har fått en god relasjon. Er ikke overrasket over at noen reagerer på alkohol-prat, men jeg synes ikke det er upassende i denne sammenhengen.

Anonymkode: 7eaa3...026

[AnonymBruker]

SELVFØLGELIG var du uprofesjonell. Det er da ikke noe å spørre om en gang???

Anonymkode: d5623...927

Det er jo det, du er vel den eneste hittil som mener at TS var uprofesjonell, så kanskje du kan forklare hvorfor du mener dette?

TS, du oppfordret ikke pasienten til å drikke, han er ikke mindreårig, han har ikke problemer med alkohol og dette er en interesse dere deler, så jeg synes ikke du opptredte uprofesjonelt. Tvert imot er det flott at du er hyggelig mot og snakker med pasientene dine.

Anonymkode: 09db2...ce0

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du gjorde noe feil! Jeg jobber med en spesiell gruppe mennesker, og jeg snakker gjerne om interesser slik som mat, drikke, musikk etc. med de hvis de ønsker det  Tror det kan være greit for de det gjelder å kunne få tankene på noe utenfor instutisjonen. Er som sagt forskjell på å være personlig og privat.

Anonymkode: f3185...e66

[Sandie]

Nei TS,du var ikke uprofesjonell.Det er forskjell på å prate om kultivert vinsmaking VS å legge ut om at planen for helgen er å drikke seg dritings.DA kunne din kollega hatt grunn til å reagere.

Vær bare glad du er en av de som er i stand til å føre normale samtaler med pasientene.Hva skal man ellers prate om da,bare sykdom og problemer?Nei,mange pasienter setter stor pris på den type samtaler du hadde.Et lite avbrekk fra alt det andre som sikkert kverner i hodet.Typisk i kvinnedominerte yrker at man treffer på slike sure bitre kjerringer,som innerst inne er misunnelig på at du har godt lag med pasientene,eller ønsker å jekke ned selvtilliten din.

[AnonymBruker]

SELVFØLGELIG var du uprofesjonell. Det er da ikke noe å spørre om en gang???

Anonymkode: d5623...927

Nei det var hun så absolutt IKKE! 

Dum eller? 

Anonymkode: a0709...682

[drue]

Nei, du var ikke uprofesjonell. Hadde jeg vært lagt inn på sykehus selv, hadde jeg satt pris på en slik kommunikasjon med de som jobbet der. Det gjør det litt mer hyggelig.

[minister-mio]

Jeg syntes ikke du gjorde noe galt. 

[AnonymBruker]

Jeg jobber ikke i det yrket, men mamma gjorde det i nesten 20 år. 
Hun får årlig telefon fra ei som var bruker/pasient i mange år, helt til mamma byttet sone for over 5 år siden. 
Hun ringer mamma vært år for å minne hun på at hun ikke må glemme bursdagen min. Denne damen har klisterhjerne og husker ALT. Mamma nevnte bursdagen min en gang for godt over 10 år siden. For mamma glemte bursdagen min (rart for jeg har jo bursdag dagen før mamma). Hun jobbet mye på den tiden på grunn av at pappa var sykmeldt. Så klarte hun å glemme bursdagen min og ble knust. Denne hyggelige damen ringer og minner mamma på det, vært år! 
Fikk et kort med hilsener fra mange av brukerne der mamma jobbet en gang. For jeg lå på sykehuset etter å ha blitt påkjørt. Noen av brukerne spurte mamma hvorfor hun var borte og kun var der få timer om gangen. Og hun sa det rett ut, da fikk jeg blomster og kort med hilsninger fra brukerne, ikke fra de som jobber der. 

Fått både hilsener i form av kort, sms og beskjeder via mamma. Om det så var fordi jeg var syk, hadde forestilling på skolen, min første håndballkamp, operasjon. Ja alt mulig rart! Hun la ikke ut om alt og alle, men når de spurte så svarte hun ærlig. 

Uprofosjonellt? Nja noen vil si det, både brukerne og de pårørende satt stor pris på at mamma brydde seg såpass mye om de. Hun svarte de når de spurte. Svarte de som om de mennesker, ikke pasienter som kun var et navn på en liste hun måtte igjennom i løpet av en arbeidsdag. 

Det var brukere som krevde å bytte sykehjem, for de ville være der mamma jobbet. Mamma er en person som gir 100% i alt hun gjør. Møtte opp etter arbeidstid for å vaske husene deres. For å ta de med på shopping, kino, ja alt! 
Uprofosjonell? Kanskje det. Men hun var den eneste som fikk hilsener fra både brukere, kolleger og pårørende til brukerne, og tidligere brukerne da hun sluttet på grunn av sykdom. 
Jeg er stolt over at mamma ser på de som mennesker, og ikke en byrde i sin vei mot lønnslippen slik som mange gjør. 
 

Anonymkode: 8eab9...e75

[AnonymBruker]

Overhodet ikke uprofesjonell! Hilsen sykepleier.

Anonymkode: f0783...93e

[mrsbb]

Hadde jeg vært på sykehus over lengre tid, vil jeg tro jeg hadde satt pris på at sykepleieren kunne si noe annet enn bare hvordan vært er. Jeg syns ikke du var uproff! 

[AnonymBruker]

Nei, du var ikke uprofesjonell. Og med et unntak synes de som har svart deg det samme. Det jeg lurer litt på er hvorfor kollegaen din påpekte dette. Det fremstår som rart at vedkommende følte for å sette deg på plass. Det å ha god kontakt med pasientene er alfa og omega for en sykepleier.

Anonymkode: 0fa80...b95

[AnonymBruker]

Kom på en "historie". Jeg var 8 år, skulle inn til en stor, smertefull operasjon. Sykepleieren som tok seg av meg var høygravid. 
Ei kollega spurte om det ble gutt eller jente, og hun sa det skulle forbli en hemmelighet frem til fødselen. 
Som 8åringer flest så var jeg nysgjerrig også og fikk samme svar.  
Etter operasjonen kom hun inn til meg, hvisket i øret mitt "siden du var så flink i dag, det blir en gutt. Ikke si det til noen". 
De neste dagene var fylt av smerte og ubehag. Mamma, pappa, søsknene mine, tante og onkel prøvde å bestikke meg til å fortelle om hemmeligheten hennes. Om det ble en gutt eller jente. De andre sykepleierne prøvde også. Kastet opp på grunn av latterkrampe flere ganger, for de tullet og fokuserte på denne lille hemmeligheten. 

Uprofesjonellt? kanskje det, men det fikk tankene over på noe helt annet enn smerte. Og det er noe jeg aldri kommer til å glemme.

Møtte på henne 7 år senere og hun husket meg. På grunn av det med graviditeten og "hemmeligheten". 

Anonymkode: 8eab9...e75

[AnonymBruker]

Du opptrådde akkurat som du skal! Jeg har vært mye på sykehus, og det er slike som deg, som faktisk snakker til pasientene som er lettest å forholde seg til syns jeg.  

Anonymkode: eb6bf...b77

"Snakker til" - eller "Snakker med"?

Anonymkode: 8035e...760