lykke bare et valg?

[Alice123]

Men altså man man må skille på å være psykisk syk og det å bare være ulykkelig. Er man syk så er man jo SYK. Men man er ikke nødvendigvis syk fordi man er generelt missfornøyd/ulykkelig. 

Det blir som å spørre "er god fysisk helse et valg?". Ja man kan trene og spise sunt og ikke røyke etc, men om man f.eks har leddgikt så kan man ikke velge bort det.

[Gjest Gjest_Allis Hagtorn]

Jeg syntes det er et veldig vanskelig spørsmål. Vi er vår egen lykkes smed i stor grad, men samtidig må vi ha kunnskapen og verktøyet til det. Om man sldri har lært å ta de gode og riktige valgene, er det ikke så lett og man kan snuble gang på gang uten å forstå hvorfor eller hvordan man skal forbedre situasjonen sin.

Jeg er delvis uenig, og synes ofte disse lykkediskusjonene kommer fra usedvanlig priviligerte folk som tror lykke handler om innstilling og at alle har samme forutsetninger.

Hvordan man møter motgang handler selvsagt tildels om innstilling, men jeg anser det som også å handle om hva slags type motgang og hvor mye på eventuelt samme tid man møter motgang.

Jeg tror også nedstemthet kan være genetisk/helsemessig betinget for noen, på lik linje med lykke. Det er vel igrunnen forsket på også og kommet relativt sett frem til.

Utover det ser jeg ikke poenget med å strebe etter den evige lykken. Ting blir som det blir, og man kan prøve å gjøre det beste ut av situasjoner - men noen situasjoner bare er. 

[AnonymBruker]

Nå snakker ikke jeg heller om de som faktisk har en fysisk eller psykisk sykdom. Men generelt sett mener jeg vi kan gjøre mye utfra vår egen holdning.

Et godt eksempel her i Norge er været. Været er noe man ikke kan gjøre noe som helst med. Så hvorfor ikke forsøke å se det positive i været man har, fremfor å klage over det? Hvis man starter morgenen med et tungt sukk og den negative tanken: "Huff, nå regner det i dag igjen!", så setter det liksom standarden for dagen.

Det er en egen evne det å velge å se det positive i hverdagen. Og som andre var inne på å - å være takknemlig og fokusere på det man har fremfor det man ikke har. 

Klarer man disse tingene, så mener jeg man har kommet langt.

Anonymkode: d25c1...e88

[Daria]

All den tid det er så mye man ikke kan velge i livet - familieforhold, helsetilstand, personlighet, ulykker av ymse slag - blir det for lett å si at man kan velge å være lykkelig. 

Noe handler om innstilling og holding og hvordan man tar ting - men det er også lettere å ha en positiv innstilling når man har det greit i utgangspunktet.

 

[AnonymBruker]

Jeg tror det kan bli en selvforsterkende spiral. Dvs, en spiral som kan gå begge veier. Man kan ha det greit i utgangspunktet pga innstillingen man har. Og man kan ha det vondt fordi fordi man velger en negativ innstilling.

Selvsagt skjer det uforutsette ting - hvis mannen er utro eller bror din dør, så skal du selvsagt ha lov å ha det vondt og jævlig. Det er ikke snakk om å sette på et kunstig positivt bilde og ikke våge å innrømme at man har det vondt. Jeg snakker mer om innstillingen man har til livet i hverdagen, og hvordan det påvirker egen livskvalitet.

Anonymkode: d25c1...e88

[AnonymBruker]

Det er en som holder foredrag om at man kan velge lykke.

 

ja, og han er sånn positivitetstyrann som har sett lyset. Ting er mer kompliserte enn valg vs ikke valg. 

Anonymkode: c7803...140

[Brunhilde]

ja, og han er sånn positivitetstyrann som har sett lyset. Ting er mer kompliserte enn valg vs ikke valg. 

Anonymkode: c7803...140

Joda, jeg bare forklarte hva som gjorde at jeg assosierte med "Broen"

Men, jeg tror allikevel man kan velge å være positiv, man er sin egen lykkes smed.

 

[Red-Ruby]

Jeg tror at det har mye med innstillingen å gjøre. Først og fremst er selvtillit viktig. Tillit til at hva som skjer ,kan du klare det. Kunnskap om hvordan løse problemene og viten om at ting går gjerne opp og ned her i livet. Takknemlighet er også en ting. De som mener at de skal få og få og få og at livet og mennesker i det skylder å gjøre dem lykkelig, når det egentlig er deres egen ansvar.

 

Men jeg beklager, etter å ha dratt seg ut av gjørma, og så ser du gullfuglen som har hatt vanlig barndom, med foreldrene som stiller opp. Stabilt liv , med hus, venner, ingen psykiske traumer..så kan det ikke helt sammenlignes i den forstand at begge tar et likestilt valg om å være lykkelig..

 

[AnonymBruker]

Jeg tror at det har mye med innstillingen å gjøre. Først og fremst er selvtillit viktig. Tillit til at hva som skjer ,kan du klare det. Kunnskap om hvordan løse problemene og viten om at ting går gjerne opp og ned her i livet. Takknemlighet er også en ting. De som mener at de skal få og få og få og at livet og mennesker i det skylder å gjøre dem lykkelig, når det egentlig er deres egen ansvar.

 

Men jeg beklager, etter å ha dratt seg ut av gjørma, og så ser du gullfuglen som har hatt vanlig barndom, med foreldrene som stiller opp. Stabilt liv , med hus, venner, ingen psykiske traumer..så kan det ikke helt sammenlignes i den forstand at begge tar et likestilt valg om å være lykkelig..

 

Nettopp! Det er derfor man ikke bare kan si at det bare handler om et valg og at man er sin egen lykkes smed. Ting er mye mer komplisert og en miks av forhistorie, summen av belastningsfaktorer tidligere i livet og nå, støtte fra andre, tilbøyelighet til å være posiiv eller negativ. Vi opererer ikke et vakuum uten påvirkning fra omgivelsene. 

Anonymkode: c7803...140

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke man kan "tenke seg lykkelig" om man har det vondt og er deprimert da det er vitenskapelig bevist at lykken i stor grad er bestemt av genene våre. Jeg er en sånn person som er skeptisk til alternativ pop-psykologi og alle de tåpelige frasene og selvfølgelighetene den type kvasivitenskap genererer. Ergo jeg er en negativ, syrlig og sarkastisk person. Likevel har jeg det godt, vil nesten påstå at jeg er og har alltid vært rimelig lykkelig. Ofte våkner jeg med sommerfugler i magen og gleder meg til å ta fatt på dagen. Dette er ikke noe jeg har jobbet meg fram til, jeg har ikke valgt lykke, det er bare sånn det er. 

Anonymkode: 3cd67...cf6

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke man kan "tenke seg lykkelig" om man har det vondt og er deprimert da det er vitenskapelig bevist at lykken i stor grad er bestemt av genene våre. Jeg er en sånn person som er skeptisk til alternativ pop-psykologi og alle de tåpelige frasene og selvfølgelighetene den type kvasivitenskap genererer. Ergo jeg er en negativ, syrlig og sarkastisk person. Likevel har jeg det godt, vil nesten påstå at jeg er og har alltid vært rimelig lykkelig. Ofte våkner jeg med sommerfugler i magen og gleder meg til å ta fatt på dagen. Dette er ikke noe jeg har jobbet meg fram til, jeg har ikke valgt lykke, det er bare sånn det er. 

Anonymkode: 3cd67...cf6

Interessant kombinasjon, at du får til å være lykkelig når du er negativ, syrlig og sarkastisk:) Å våkne med sommerfugler i magen og glede seg til dagen, det høres helt fantastisk ut

Anonymkode: a10b2...1a7

[AnonymBruker]

Jeg skulle virkelig ønske jeg var født med et lyst sinn. For jeg har en helt egen evne til å vri alt negativt og alltid forberede meg på det verste. Jeg kan lære meg allverdens teknikker og tenke logisk at "det går sikkert bra", men innerst inne tror jeg aldri på det. 

Anonymkode: a10b2...1a7