*Emma* Skrevet 29. september 2004 #21 Skrevet 29. september 2004 Veldig bra svar Marcia!! Jeg selvom jeg sa at jeg trodde jeg ville gjort det så vet man aldri før man er der..og forhåpentligvis blir ingen av oss stilt ovenfor et slikt umenskelig valg.
Gjest Anonymous Skrevet 29. september 2004 #23 Skrevet 29. september 2004 Ja, jeg hadde nok tatt abort hvis jeg fikk vite at noe var galt. Tenker ikke bare på downs, men andre sykdommer også. Jeg har selv mistet to brødere som hadde genefeil. Vet hvordan det sliter på foreldre og resten av familien ved å miste barn. Det er 30 år siden de døde, men foreldrene mine er aldri blitt seg selv etter det. Jeg blir tilbudt fostervannsprøve hvis jeg skulle bli gravid og jeg kommer til å ta abort hvis noe er galt. Ønsker meg veldig barn, men ikke til låns på ubestemt tid det er jeg ikke sterk nok til å takle. Det høres kanskje veldig egoistisk ut, men jeg tror du må ha det tett innpå deg for å forstå.
Tvilling76 Skrevet 29. september 2004 #24 Skrevet 29. september 2004 Ville dere tatt abort hvis dere fikk vite at fosteret hadde downs syndrom eller annet handikap? Nei. Et barn med downs syndrom har da like mye rett til et liv som noe annet. Hadde naturen villet det annerledes, hadde man hatt en SA. Nå er det vel heller ikke vanlig å ta UL før uke 12 og fristen for abort har utløpt...
Gjest ingenting Skrevet 29. september 2004 #25 Skrevet 29. september 2004 Nå er det vel heller ikke vanlig å ta UL før uke 12 og fristen for abort har utløpt... Hvis fosteret er skada har man vel lov å ta abort etter uke 12? Jeg starta denne tråden fordi jeg lurer veldig på hva folk tenker om dette. Jeg er i prinsippet helt imot abort. Men føler at hvis jeg selv hadde havna i den situasjonen å få et barn med psykisk eller fysisk handikap så hadde jeg hatt store kvaler for hva jeg skulle gjøre. Og det med at "sånne barn er en stor velsignelse"; den klarer jeg rett og slett ikke å si meg enig i! Føler at jeg er et ufyselig menneske når jeg tenker sånn, og jeg vet at det er hos meg problemet ligger :-?
Gjest Anonymous Skrevet 29. september 2004 #26 Skrevet 29. september 2004 Nei og atter nei jeg hadde overhode ikke tatt abort dersom fosteret hadde hatt Downs Syndrom. Svigerinna mi har dows + jeg har en onkel som er mentalt tilbakestående. Det er alt for enkelt å si at man ville tatt abort fordi "jeg" ikke er sterk nok til å ta hånd om et barn med downs. Alt for lett spør du meg og da er man ikke sterk nok til å ta seg av noe barn. Barn med downs er ikke mindre verdt enn noe annet barn og man lever faktisk i 2004 hvor man får ganske mye støtte i motsetning til hva man gjorde for en 10-15 år tilbake.
Marcia Skrevet 29. september 2004 #27 Skrevet 29. september 2004 Barn med downs er ikke mindre verdt enn noe annet barn Det er ingen i denne debatten som har sagt at de er positive til abort fordi Downs-barn etc er mindre verdt. Det de fleste av oss har nevnt er at abort kan være aktuelt hvis barnet har en slik "feil" at det ikke ville hatt noe godt liv, f.eks. på grunn av sterke smerter. Og det blir noe ganske annet synes jeg. Marcia.
Tvilling76 Skrevet 29. september 2004 #28 Skrevet 29. september 2004 Hvis fosteret er skada har man vel lov å ta abort etter uke 12? Jeg er litt usikker på hvordan reglene for dette er. Grensen har blitt satt av en spesiell grunn, og Downs syndrom er vel ikke skade på mor... UL taes normalt heller ikke før uke 18 og det er uansett langt over grensen for abort...
*Emma* Skrevet 29. september 2004 #29 Skrevet 29. september 2004 UL taes normalt heller ikke før uke 18 og det er uansett langt over grensen for abort... Jeg mener faktisk at det sto i den informasjons brosjyren som jeg fikk i sammen med min innkalling til UL at "I noen tilfeller vil svangerskapet bli avbrutt" eller noe i den stilen......men det sto ikke noe om hva som var grunnen til det.....
IdaC Skrevet 29. september 2004 #30 Skrevet 29. september 2004 Det er mulig å ta abort dersom fosteret er skadet. Min vennine var i uke 20 da de oppdaget feil ved ultralyden, og da fikk hun vite at hun kunne søke om å ta abort, med så lenge det er genfeil så er søknaden bare en formalitet, og alle som bestemmer seg for det, får gjennomført abort.
Tvilling76 Skrevet 29. september 2004 #31 Skrevet 29. september 2004 Abortloven gir kvinnen rett til å kreve abort innen utgangen av 12. svangerskapsuke. Etter dette må kvinnen søke en nemnd som består av to leger, og de vurderer de medisinske, sosiale og arvemessige forhold. Avgjørelsen tas i samråd med kvinnen. Etter 18. svangerskapsuke må en ha tungtveiende grunner for å ta abort. Dersom det kan antas at fosteret er levedyktig, kan det ikke gis tillatelse til å avbryte svangerskapet. Og det er vel her diskusjonen om at en med Downs syndrom faktisk er levedyktig. Ergo, ikke grunnlag for ekstra sen abort.
Gjest gjesta Skrevet 29. september 2004 #33 Skrevet 29. september 2004 Jeg hadde gjort det. Hadde ikke orket å håndtere det også. Har vært alene siden minstemann ble født og det har vært noen veldig tøffe år. Et barn som var kronisk syk som tok kreftene slik at jeg ikke fikk ivaretatt det andre barnet slik jeg burde. En far som ikke stilte opp. Lite nettverk rundt meg. Dårlig økonomi. Jeg er klar over at mange ganger kan man ikke velge. Man står på og kjemper for det er aldri snakk om å snu ryggen til eget barn. Jeg er glad for at jeg aldri vil bli stilt ovenfor det valget, for abort er ingen lettvint løsning det heller.
Piarina Skrevet 4. oktober 2004 #35 Skrevet 4. oktober 2004 Ja, jeg ville nok tatt abort, men det hadde vært tungt. Og hva sier man til omverdnen...? Såpass langt uti et svangerskap vet jo ganske mange at man er gravid...
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå