Gjest ingenting Skrevet 28. september 2004 #1 Skrevet 28. september 2004 Ville dere tatt abort hvis dere fikk vite at fosteret hadde downs syndrom eller annet handikap?
Gjest baby-E Skrevet 28. september 2004 #2 Skrevet 28. september 2004 det er veldig enkelt å si nei.....siden jeg ikke er i den situasjonen, men jeg er generelt i mot abort, så jeg ville nok ikke tatt det.
*Emma* Skrevet 28. september 2004 #3 Skrevet 28. september 2004 Jeg tror faktisk at jeg ville gjort det ja. Ikke fordi barn som har downs er noe mindre verdt enn andre men fordi jeg tror at jeg som person ikke hadde vært sterk nok til å takle det. Alle barn fortjener å ha det bra og ha foreldre som tar vare på det og jeg vet rett å slett ikke om jeg hadde klart å ta vare på et barn som krever såpass mye ekstra.
Holly Hobbie Skrevet 28. september 2004 #4 Skrevet 28. september 2004 Jeg haaper at jeg ikke hadde gjort det. Er prinsipielt imot aa sortere mennesker utifra helsen de har. Downs syndrom er vel ikke det "verste" handikappet heller, det virker jo som de fleste med downs har livsglede og bringer glede til familien/menneskene rundt seg.
Polly Ester Skrevet 28. september 2004 #7 Skrevet 28. september 2004 Jeg tror faktisk at jeg ville gjort det ja. Ikke fordi barn som har downs er noe mindre verdt enn andre men fordi jeg tror at jeg som person ikke hadde vært sterk nok til å takle det. Alle barn fortjener å ha det bra og ha foreldre som tar vare på det og jeg vet rett å slett ikke om jeg hadde klart å ta vare på et barn som krever såpass mye ekstra. Som jeg skulle sagt det selv...
Marcia Skrevet 28. september 2004 #8 Skrevet 28. september 2004 Jeg tror faktisk at jeg ville gjort det ja. Ikke fordi barn som har downs er noe mindre verdt enn andre men fordi jeg tror at jeg som person ikke hadde vært sterk nok til å takle det. Alle barn fortjener å ha det bra og ha foreldre som tar vare på det og jeg vet rett å slett ikke om jeg hadde klart å ta vare på et barn som krever såpass mye ekstra. Skriver under på denne.
Litz Skrevet 28. september 2004 #9 Skrevet 28. september 2004 Jeg tror faktisk at jeg ville gjort det ja. Ikke fordi barn som har downs er noe mindre verdt enn andre men fordi jeg tror at jeg som person ikke hadde vært sterk nok til å takle det. Alle barn fortjener å ha det bra og ha foreldre som tar vare på det og jeg vet rett å slett ikke om jeg hadde klart å ta vare på et barn som krever såpass mye ekstra. Må si meg enig med denne jeg også.
Susanna Skrevet 28. september 2004 #10 Skrevet 28. september 2004 Vet faktisk ikke hva jeg hadde gjort...synes det blir litt feil å si at en hadde tatt abort også pga en ikke føler seg klar for det. Det er ikke tvil om at det fører med seg et helt annet ansvar, et ansvar til "barnet" blir godt voksen..Det er helt sikkert litt ekstra slit i perioder...(kjenner ingen foreldre som har down syndrom barn). Men jeg har litt den innstillingen at om jeg er klar for å få barn, må jeg også være klar for å ta imot et barn som har down syndrom..En har jo ikke noen garanti for at barnet ikke har down syndrom før etter det er født(om en ikke tar fostervannsprøve da..)Det er som andre har skrevet, barn med down syndrom er utrolig store gledesspredere, er sikker på at de bringer mye godt inn i familier også!!
Gjest Madden Skrevet 28. september 2004 #12 Skrevet 28. september 2004 Hadde aldri kunnet tatt abort, uansett hvor "dårlig forfatning" barnet var i! Naturen ordner stort sett opp selv når fosteret ikke er levedyktig. Som vi alle vet er mennesker med Downs hjelpetrengende på mange måter. Men samtidig er de med tilrettelegging istand til å leve innholdsrike og meningsfylte liv, og sprer glede rundt seg til sine omgivelser, akkurat som "friske" barn gjør det! Er du klar for å få barn..ja så må du ta konsekvensene uansett hva som måtte skje, det finnes mye verre ting her i verden enn å få et handikappet barn!!
Susanna Skrevet 28. september 2004 #13 Skrevet 28. september 2004 Er du klar for å få barn..ja så må du ta konsekvensene uansett hva som måtte skje, det finnes mye verre ting her i verden enn å få et handikappet barn!!
Charmina Skrevet 28. september 2004 #14 Skrevet 28. september 2004 Tror ikke jeg kunne gitt noe skikkelig svar på det før jeg var oppe i situasjonen! Men jeg vet hvor mye arbeid det er med et sykt barn, og tror kanskje jeg hadde gjort det av hensyn til han jeg har som allerede krever oss så mye! Men som sagt - kanskje tenker jeg helt annerledes om jeg Må ta et slikt valg? Klems Charmina 44 dager til termin
nat26 Skrevet 28. september 2004 #15 Skrevet 28. september 2004 Tror ikke det er mulig å svare på dette spørsmålet før man faktisk har opplevd det.Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort,kanskje jeg hadde tatt abort eller ikke.Men jeg vil jo at barnet mitt skal ha det best mulig,og vil i grunn ikke at han skulle være "annerledes" enn de andre barna.At han ikke hadde vært i stand til å gjøre alt de andre barna gjør.Men som sagt så vet jeg ikke for jeg har ikke vært i den situasjonen
*nora* Skrevet 28. september 2004 #16 Skrevet 28. september 2004 Jeg hadde nok ikke tatt abort. Kjenner flere barn med forskjellige syndrom, og må bare si at de beriker livene våre! Selvsagt tøft for foreldrene, men "normale" mennesker vil ikke ha problemer med å ta vare på et barn med feks downs syndrom.
Arkana Skrevet 28. september 2004 #17 Skrevet 28. september 2004 Vanskelig å si. Jeg ville neppe tatt abort pga Downs syndrom, men hadde det vært noe langt mer alvorlig som ville ført til et svært vanskelig/smertefullt liv for barnet hadde jeg nok sagt ja.
Gjest Anonymous Skrevet 28. september 2004 #18 Skrevet 28. september 2004 Moren min ble gravid da hun var 42, og pga alder (som gir økt risiko for fosterskader), ble hun tilbudt fosterdiagnostikk. Hun takket nei til dette. Fordi hun ikke ville putte seg selv i den situasjon å muligens måtte velge ja/nei til et sykt/skadet barn. Hun mente at en voksen sunn kvinne skulle ta imot det barnet hun får. Jeg husker en av nabodamene snakket stygt om mammas valg: hun kalte mamma "uansvarlig" som ikke benyttet seg av muligheten å screene vekk babyer med downs. Jeg er svært stolt over mamma som var slikt et godt forbilde for meg den gangen. Når jeg blir gravid, skal jeg ta imot den babyen jeg får - og om jeg blir informert om at babyen har downs, så vil jeg ikke engang vurdere abort. Ps: Jeg forstår allikevel at noen kvinner av personlige årsaker ville valgt annerledes enn meg, og det synes jeg er greit. PPS: Min lillesøster er den søteste, blondeste lille tullen i hele verden, med blå øyne - og, helt frisk
Gjest Anonymous Skrevet 28. september 2004 #19 Skrevet 28. september 2004 Siden du spør så svarer jeg :-) Jeg hadde aldri verden tatt abort for en bagatell som det...Kjenner flere som har barn med Down syndrom...og de barna er bare så herlige....Nå svarer jeg på vegne av meg selv...og jeg vet at jeg hadde klart å ta meg av barnet mitt om han/hun hadde blitt født med sterkt handicap eller med Down Syndrom Under ingen omstendigheter hadde jeg lagt meg ned av fri vilje for å fjerne mitt eget kjøtt og blod ...
Marcia Skrevet 29. september 2004 #20 Skrevet 29. september 2004 Jeg synes i grunnen det er helt umulig å svare ubetinget ja eller nei på et sånt spørsmål. Per i dag, som det bare er et teoretisk spørsmål, mener jeg at jeg ville tatt abort i en del tilfeller. Men hva man faktisk greier å gjennomføre hvis dette skulle bli en realitet; når man har prøvd i evigheter å bli gravid, blitt kjempelykkelig når man først er blitt gravid, gått gravid en stund og rukket å knytte seg til fosteret; hadde jeg da orket å ta abort? Jeg kan svært lite om Downs og andre typer mentalt eller fysisk handicap, så det første jeg måtte gjøre var jo å sette meg grundig inn i akkurat den typen problem mitt foster hadde. Så måtte jeg vurdert grundig hva slags muligheter barnet hadde til å få en godt liv. Akkurat det punktet synes jeg er svært viktig. Dreier det seg om en svakere grad av Downs el.l., eller et mildt fysisk handikap er ikke abort noe tema i det hele tatt. Men hva om barnet hadde vært veldig sykt? Hva om det hadde hatt store smerter og/eller trengt masse tøffe behandlinger? Hva om barnet faktisk lider store deler av livet, er det da mer rett å sette det til verden enn å la det slippe? Et annet punkt som jeg nesten ikke tør å nevne fordi det er så egoistisk, er hva med mitt eget og barnefarens liv? Jeg har lest mange historier i aviser og ukeblad om f.eks. glade og lykkelige Downs-barn som lever flotte liv og er en berikelse for hele familien. Men hva med de som fungerer dårlig og er veldig krevende? Jeg har også lest historier om slike barn, og veldig ofte da er foreldrene totalt utslitte, ekteskapet ryker kanskje, eventuelle andre barn får mindre omsorg enn de trenger, og foreldrene går hele tiden og engster seg for hva som skjer med barnet når de selv blir for gamle til å ta seg av det. Hjelpeapparatet fungerer ikke alltid optimalt, har jeg inntrykk av. Er det et sånt liv jeg ønsker meg? Eller vil kjærligheten til barnet tross alt være så stor at den oppveier alle disse bekymringene? Som sagt et utrolig vanskelig spørsmål, og jeg håper av hele mitt hjerte at jeg aldri trenger å ta stilling til noe sånt. Marcia.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå