Hvor lang tid tok det fra du flyttet hjemmefra til...

[AnonymBruker]

... Du ikke lenger følte at barndomshjemmet er "hjemme"? Studerer på første semester og er hjemme ca 2 ganger i året, og jeg føler fortsatt, etter 3 måneder hjemmefra, at "hjemme" er hos foreldrene mine  er det litt rart? Vanskelig å forklare men håper noen kjenner seg igjen

Anonymous poster hash: ccada...f54

[AnonymBruker]

Nå overdriver jeg, er hjemme ca 3 ganger i semesteret  så 6 ganger i året, men bor 6 timer unna så er ikke bare å ta seg en dagstur  savner hjembyen...

Anonymous poster hash: ccada...f54

[AnonymBruker]

Er 11 år siden jeg flyttet ut fra mamma og pappa. Det er fortsatt "hjemme" mens her jeg bor er "hjemme hos meg".

Anonymous poster hash: 081f3...4cf

[melly666]

Jeg kjenner mennesker i slutten av tredveårene som fortsatt sier at de skal "reise hjem" når de skal til barndomshjemmet - selv om de flyttet ut da de var 18. 

Tror det er helt vanlig å se på stedet du vokste opp som hjemme, og at man etterhvert har to hjem.

[Gjest]

Følte aldri at barndomshjemmet mitt var hjemme, så jeg følte meg mer hjemme på min første hybel enn hjemme his mine foreldre

[GangstaPrest]

Det spørs litt. Jeg tror nok jeg at første gang jeg følte meg "hjemme" etter at jeg flyttet fra foreldrene mine, var da jeg kjøpte leilighet og slapp å bo i kollektiv. Samtidig var det mer som en mellomting da jeg hadde flyttet hjemmefra, jeg tenkte ikke på barndomshjemmet som "hjem" på samme måten".

Det virker som du er på besøk "hjemme" ganske ofte, da. Kanskje det er derfor det tar litt lang tid å kvitte seg med den følelsen? Uansett er det vel ikke så farlig, så lenge du trives der du bor nå og likevel synes det er hyggelig å dra tilbake på besøk

[Gjest Uhumskheter]

Har jeg faktisk ikke tenkt over, men når jeg snakker om at jeg skal dra "hjem" så mener jeg ikke hjem som i huset til mamma og pappa, men hjem til der jeg kommer fra. Kaller også her jeg bor nå for hjem når jeg er på hjemstedet og sier jeg skal dra hjem igjen.

Tror huset til mamma og pappa sluttet å føles som hjemme da soverommet mitt ikke var fullt av meg lenger. Når det begynte å snike seg inn ting som ikke var mine der. Saaaakte men sikkert, nesten umerkelig, så forvandlet rommet mitt seg til sy-rom. Da visste jeg at nå ser ikke mamma og pappa på huset deres som mitt hus også lenger, nå må jeg ringe på døra når jeg kommer, og jeg har ikke nøkkel til ytterdøra

Endret 29. oktober 2015 av Uhumskheter
skriveleif

[Miah]

For min del er hjemme hvor enn mamma er.

[AnonymBruker]

flytta ut en mnd etter jeg ble 18 år... førstegangstjenesten. var som ett plaster fort å galt:) 

men trivdes så godt uten foreldre rundt meg i "hjemmet" at fikk meg jobb og leilighet til jeg kom ut igjen... aldri bodd hjemme etter det. men kaller det enda hjem... 

kjenner til noen som bor hjemme hjemme enda. og er over 30.. mor vasker klær og lager mat den dag i dag... 

Anonymous poster hash: 0c5c3...b0a

[AnonymBruker]

Tror at man aldri slutter å føle det sånn. Jeg har bodd hjemmefra bare 2 år jeg da, og får en helt annen ro når jeg er på besøk hos mamma, selvom jeg har fått roen i min nye leilighet også.
Min bror som har bodd hjemme fra i 15 år nå, elsker også å komme hjem til mor og jeg tror det vil forbli sånn for alltid
Det merkelige er at når jeg fakitsk bodde hjemme så var det ingenting jeg ville eller trengte mer enn å komme meg vekk og ut, men nå er det en lettelse å få komme hjem til den gode sofaen og mamma maten av og til

Anonymous poster hash: 63d38...b27

[Sarah Dee]

Har det litt sånn som flere nevner at jeg har to "hjem" - et hos mor og far og et med kjæresten på studiestedet. Savner hjemme veldig når jeg er på studiestedet og savner studiestedet når jeg er hjemme, blir to helt forskjellige ting. Tilbringer sikkert tre-fire måneder i året hos foreldrene mine (sommer, jul, påske i tillegg til at jeg har tatt en uke i semesteret ekstra hjemme), så føler ikke jeg helt har flyttet ut.

[Gjest]

For meg er det fortsatt hjemme selv om det er over ti år siden jeg flyttet ut og har min egen familie nå. 

Jeg har mitt hjem og hjem hos mamma og pappa. Det vil nok alltid være slik tror jeg. 

[AnonymBruker]

Følte aldri at barndomshjemmet mitt var hjemme, så jeg følte meg mer hjemme på min første hybel enn hjemme his mine foreldre

Sånn følte jeg det også. Det var deilig å ha et eget krypinn.

Anonymkode: c54a7...77d

[AnonymBruker]

Ble vel ikke skikkelig "hjemme" før jeg og mannen giftet oss og kjøpte oss egen leilighet. Så lenge vi bodde i kjipe midlertidige kjellerleiligheter ble det virkelig ikke "hjemme".

Nå har jeg forøvrig kjøpt barndomshjemmet mitt, og lar mine egne barn vokse opp i samme hus.

Anonymkode: ff308...167

[AnonymBruker]

Nå som jeg har flyttet sammen med kjæresten, så føler jeg at hjemmet vårt er "hjemme", men jeg sier jo at jeg skal hjem når jeg skal til mamma og pappa. Men jeg er ikke der så ofte, for jeg trives med å klare meg på egen hånd  savner egentlig søsken mest. 

Anonymkode: 4f549...9eb

[Marthos]

For meg er "hjem" her jeg bor med kjæresten, mens "hjem-hjem" er hos mamma og pappa  flyttet ut for seks år siden. 

[Gjest supernova_87]

Er 7 år siden jeg flyttet hjemmefra første gang, men jeg kaller fortsatt barndomshjemmet hos mor og far for hjem. Men jeg sier ikke at "jeg skal hjem" når jeg drar dit, jeg sier at "jeg skal hjem til mamma og pappa" evt. at jeg skal på besøk dit eller "jeg skal innom hjemme" (hos meg selv er jeg jo ikke innom), selv om jeg kommer og går som jeg vil, og det er hjem. Det tror jeg det alltid kommer til å være, til det bor en annen familie der. 

Jeg hadde jo da dessverre skikkelig problem med å føle meg hjemme der jeg bodde, men endelig nå klarer jeg å føle meg hjemme hos meg selv. Men det blir ofte at jeg legge på den dere "hjemme hos meg selv", men egentlig mest når jeg snakker med mennesker som kjente meg mens jeg bodde hos mine foreldre. 

 Wow. Snakk om å bare fortsette og spy ut ord da. 

[tussi84]

... Du ikke lenger følte at barndomshjemmet er "hjemme"? Studerer på første semester og er hjemme ca 2 ganger i året, og jeg føler fortsatt, etter 3 måneder hjemmefra, at "hjemme" er hos foreldrene mine  er det litt rart? Vanskelig å forklare men håper noen kjenner seg igjen

Anonymous poster hash: ccada...f54

Jeg har to hjem. Det ene hjemmet mitt er sammen med min kjære og det andre hjemmet er der mamma og pappa bor. Jeg har bodd ute i 11 år. 

[Kragebein]

Mine foreldre flyttet vekk fra barndomshjemmet mitt før jeg gjorde det selv, og ingen av oss har vært der siden. Jeg har ikke tenkt på det huset eller mine foreldres nye hus som hjemmet mitt siden jeg flyttet.

[Babycakes]

Hjemme er i min leilighet med kjæresten min, det er her jeg får mest ro og kan slappe helt av. Skal jeg på besøk hos mamma sier jeg at jeg skal "til mamma" eller om jeg skal dit jeg har vokst opp sier jeg at jeg "skal til hjemstedet mitt". Men hjemme for meg, er her jeg selv har etablert meg etter jeg flyttet hjemmefra og ble voksen.