Er det ingen som vil ha meg?

[EirAndreas]

Jeg heter Eirik, er 19 år og har aldri hatt et ordentlig forhold, bare et liksom-forhold i 8 klasse. Siden den tid har jeg snakket med utallige jenter etter hverandre og prøvd å la de bli kjent med meg i håp om at de en gang vil falle for meg.. Jeg er en superfølsom gutt. Jeg har gått igjennom mye vondt igjennom årene, men for meg så har det bare gjort at jeg forstår mer. Jeg har hjulpet mange jenter som har hatt det vondt, til å smile, komme seg videre og bli glad igjen. Men hva får jeg tilbake? Jeg har blitt tråkket på, oversett og glemt.

Den jenta som en gang satt hjemme og gråt hver natt fordi hun ble mobbet på skolen har fått tilbake selvtilliten sin. Hun går med hodet hevet, men hun har helt glemt den personen som var der for henne når ingen andre ville stille opp..

Den jenta som hver dag gråt fordi hun hadde blitt voldtatt har fått tilbake smilet sitt, stått opp mot personen og kommet seg videre, men uten den gutten som støttet henne.

Er det virkelig så vanskelig å bli glad i meg?
Er det ingen som bryr seg om meg?

De spørsmålene går jeg rundt og tenker på hver eneste dag.. Jeg føler meg utnyttet, brukt og kastet bort..

Hvorfor vil ingen jenter bli kjent med den snille gutten? Hvorfor vil ingen ta seg tid til å høre på hva jeg har gått igjennom? Er det ingen som vil støtte meg når jeg har det vondt?
Det er så forferdelig å vite at jeg er alene..
Jeg vil bare ha ei jente jeg han holde rundt, snakke hverdagslig med og som vil snakke med meg som en god venn.

Med alle de spørsmålene så tenker jeg mulige løsninger.
Kanskje det er meg det er noe galt med…
Jeg er 180 høy og veier 60 kilo. Ja jeg er undervektig.
Jeg bor alene, utdanner meg som elektriker. Har ingen inntekt så må gå på nav frem til jeg klarer å tjene egne penger.
Sa jeg at jeg er sjenert? Det er ikke min feil at alle har oversett meg slik at jeg aldri har lært å snakke fysisk med noen.

Vet ikke hva jeg skal gjøre lenger.. Trenger hjelp!
Hvis jeg ikke skal prøve å bli kjent med jenter. Hvordan skal noen da vite at jeg eksisterer?

Håper noen der ute har noen gode råd.. Jeg er kanskje ung, men ingen ungdom fortjener å være alene i 6 år. 

[AnonymBruker]

Hvordan har du blitt kjent med jentene du har hjulpet?

Anonymous poster hash: f841d...e83

[AnonymBruker]

Å være støttende mot et medmenneske som sliter, er ikke synonymt med romantisk hengivelse.

Forventer du også at et fremmed du redder fra selvmord fra en bru du tilfeldigvis passerer, skal kaste seg over deg og gi deg blowjob og "in a relationship" status på facebook?

Det er åpenbart at du legger forventninger og baktanker i det å være grei mot andre.

Anonymous poster hash: b70af...3c5

[Stiani]

Du virker som en egosentrisk type, Eirik. Gjennom hele ditt innlegg leser jeg 'Meg, meg meg meg meg og meg' gjennom linjene. Hvis du hadde vært mer oppriktig snill mot noen fordi du ønsket dem ve og vell så skal du se at ting ordner seg.

[EirAndreas]

Du virker som en egosentrisk type, Eirik. Gjennom hele ditt innlegg leser jeg 'Meg, meg meg meg meg og meg' gjennom linjene. Hvis du hadde vært mer oppriktig snill mot noen fordi du ønsket dem ve og vell så skal du se at ting ordner seg.

Hvordan skal jeg kunne klare å fokusere på andre når jeg hele livet har måtte leve i min egen boble? Når vi var mindre måtte jeg mate lillebror fordi mamma var full. Når jeg ble kastet ut hjemmefra, var det bare meg.

Og igjen. Ingen har noen gang villet være en god nok venn for meg, så er det så rart for deg at jeg snakker mye om/med meg selv?

Endret 27. oktober 2015 av EirAndreas

[EirAndreas]

Å være støttende mot et medmenneske som sliter, er ikke synonymt med romantisk hengivelse.

Forventer du også at et fremmed du redder fra selvmord fra en bru du tilfeldigvis passerer, skal kaste seg over deg og gi deg blowjob og "in a relationship" status på facebook?

Det er åpenbart at du legger forventninger og baktanker i det å være grei mot andre.

Anonymous poster hash: b70af...3c5

Fru støttende: vi lever i 2015. Vi har lange 6 ords samtaler på Snapchat. Vi har timeslange men stille samtaler på Skype.. Selvfølgelig har vi flørtet med hverandre og kalt hverandre for min i den perioden vi snakket sammen!

Jeg snakker ikke om at jeg er usynlig hele tiden. Men alle jeg snakker med bestemmer seg for å slutte i andre måned. Det blir helt stille. Jeg spør om det har skjedd noe, de svarer nei. Det går lengre og lengre mellom hver gang vi snakker. Jeg tar hintet og sier "du kan bare si ifra, så slipper du å måtte holde fast i noe du ikke vil ha". Gir dem det siste lille dyttet og prøver å komme så levende ut fra det som mulig..

[EirAndreas]

Å være støttende mot et medmenneske som sliter, er ikke synonymt med romantisk hengivelse.

Forventer du også at et fremmed du redder fra selvmord fra en bru du tilfeldigvis passerer, skal kaste seg over deg og gi deg blowjob og "in a relationship" status på facebook?

Det er åpenbart at du legger forventninger og baktanker i det å være grei mot andre.

Anonymous poster hash: b70af...3c5

Legger forventninger og baktanker?

Alt jeg vil ha er ei som kan være som en venn! Hvor mer vennskapelig kan man være enn å vise støtte, omsorg og hengivelse?

[EirAndreas]

Og jo! Før jeg gir meg.

Kom på nå at det alltid går på skinner mellom oss frem til jeg introduserer kompisen min.. En asiatisk player med dårlig humor og el forferdelig plagsom latter.

I samtalen mellom oss tre kommer det alltid frem at han hopper rundt på alt med to ben og kvinnelig kjønnsorgan. Jenta ler, de blir venner på snap, de begynner å rote bak ryggen min, jeg finner det ut men blir ikke sur lenger.. Har liksom blitt vant til det.

Har skjedd sånn 4 ganger i år 😴

Kan ikke dumpe han som kompis heller, fordi vi jobber sammen og er avhengige av hverandre..

[AnonymBruker]

Og jo! Før jeg gir meg.

Kom på nå at det alltid går på skinner mellom oss frem til jeg introduserer kompisen min.. En asiatisk player med dårlig humor og el forferdelig plagsom latter.

I samtalen mellom oss tre kommer det alltid frem at han hopper rundt på alt med to ben og kvinnelig kjønnsorgan. Jenta ler, de blir venner på snap, de begynner å rote bak ryggen min, jeg finner det ut men blir ikke sur lenger.. Har liksom blitt vant til det.

Har skjedd sånn 4 ganger i år 😴

Kan ikke dumpe han som kompis heller, fordi vi jobber sammen og er avhengige av hverandre..

Hele historien din blir for dum.

Anonymous poster hash: f841d...e83

[EirAndreas]

Hele historien din blir for dum.

Anonymous poster hash: f841d...e83

Sorry da, men det er så mange faktorer inn i dette. Når dette i tillegg kommer fra en ungdom skjønner jeg at det blir mye tull i en eldre hjerne.

[Gjest Bond]

Tråden ryddet for spekulasjoner

Bond, forumansvarlig

[AnonymBruker]

Hei Eirik.

Så leit å høre om barndommen din og hvordan du har det nå. Trist at du har måtte være den voksne og tatt ansvar fra barnsben av. Du har lett for å hjelpe andre, og det er fint, men er du flink til å be om hjelp selv? Hvordan er forholdet til din bror i dag? Kan han være en venn?

De aller fleste tenker mest på seg selv og sine problemer. Det betyr ikke at vi ikke bryr oss om andre, men man glemmer kanskje å spørre den andre hvordan de har det når man vasser i problemer selv. For disse jentene du har hjulpet har du vært den sterke. De tenker kanskje at du fikser alt selv. Tenk på det neste gang du kommer i en lignende situasjon. Det er lov å dele og fortelle at man selv har hatt det litt vanskelig, samtidig som du støtter andre som sliter. Da skaper man et fellesskap, istedet for at en blir den sterke og en blir den svake som trenger hjelp. Alle trenger hjelp og støtte iblandt, samme hvor sterk eller svak man er.

Jeg håper du finner noen å snakke med. Du kan også snakke med legen din eller en psykolog om du vil snakke med en profesjonell. Du kan også finne en voksen, kanskje en kollega du stoler på, eller moren til en venn.

Anonymous poster hash: f33aa...88f

[Egraf]

Hei Eirik. Jeg er sikker på at du ikke er alene i å føle det du føler, og jeg kan høre at du har det vondt, men kanskje du er nødt til å endre holdningen din litt? Jeg får inntrykk av at du er svært bitter, noe som sikkert ikke gjør deg noen tjenester. Du virker også som om du føler at verden skylder deg noe for å være en "snill gutt"? Dette er også noe du må legge fra deg. Verden skylder deg absolutt ingenting, og til syvende å sist så er vi alle alene. Det er fint du har hjulpet jenter som har hatt det vondt, med å komme seg på bena igjen, og jeg skjønner det er leit å føle at du blir glemt etterpå, men du må huske at ofte for å komme seg over noe som er vondt så er det nødvendig å kutte ut de tingene som minner deg på den tingen. Det kan dessverre også bety den som har hjulpet deg.

Du trenger å jobbe med ditt eget selvbilde. Om du ikke er glad i deg selv, så er det vanskelig for noen andre å bli det. Om du hele tiden er på utkikk etter en jente, så vil du nok oppleve mye skuffelser. Hva med å heller lære deg å trives i ditt eget selskap først? Om folk mister interessen etter en stund med snakking så kan det hende du gjør noe for å skremme de bort. Er du ofte så negativ og bitter som du virker her, når du snakker med andre? Jeg vet at jeg har svært liten tålmodighet for gutter som bare snakker om hvor kjipt og urettferdig livene deres er. Kanskje du kunne prøve å prate med en psykolog?

Håper ting blir bedre for deg i hvert fall.

[AnonymBruker]

Ville du blitt sammen med en jente kun fordi hun var snill? Snillhet er ikke en attraktiv egenskap i seg selv, men et krav(for de beste jentene). Hvis du vil at jenter skal bli tiltrukket av deg må du jobbe med å få deg "egenskaper" jenter synes er tiltrekkende. Eksempler på dette kan være: Selvtillit(viktig!), være morsom, følsomhet(men ikke på en bitter og selvmedlidende måte), veltrent kropp,bra hygiene, bra klesstil, være økonomisk trygg, ha en interessant hobby osv.

Du trenger selvfølgelig ikke strekke deg etter alle disse egenskapene,men bare de du føler ikke går på tvers av din egen personlighet. Det aller viktigste er at du gir slipp på bitterheten.

 

Drit i de jentene som går etter "playere", de er ikke verdt å spare på uansett.

 

Anonymous poster hash: 2020b...b02

[AnonymBruker]

Slutt å introdusere jentevennene dine til vennen din da.

 

Du høres heller ikke ut som en god venn når du snakker om hans dårlige humor og hva har opprinnelsen hans med saken å gjøre?

Anonymous poster hash: fa112...4a4

[herremann]

den stygge sannheten er; nice guys finish last.
gutter som er for snille blir ofte for kjedelig for dem.

så bruk og kast jentene som du bruker kleenex når du er forkjøla.
da er det deres hjerter og selvtillitt og ikke din som blir knust.

[Kamikatze]

Skummelt å forveksle takknemlighet med kjærlighet. Ja, når du kommer sammen med ei jente, kan du forvente at hun setter pris på ting du gjør for henne, akkurat som du viser at du setter pris på hennes gester for å vise sin kjærlighet til deg.

 

Hvis dere ikke er et par, blir det bare altruistiske handlinger, som hun kanskje setter pris på, eller ikke. Men det har ingenting med kjærlighet å gjøre. Slike "tjenester" gjør du ikke for å få noen forelsket i deg. Du gjør det enten for å hjelpe, eller for å stadfeste kjærlighet innenfor et forhold.

 

Ta heller å lær litt av din asiatiske playervenn, om hvordan du får jentene interessert i deg. Så får du satse kunnskapen på å finne deg ei som er verdt bryet.

 

Dropp endeløs teksting og skype. Dere spiser dere mette på hermetikk, før dere skal begunne å smake på ekte råvarer. Du bruker opp alle interessante emner dere kan prate om. Og dere "henger med hverandre" så lettvint og så mye at hun venner seg til å kjede seg i ditt selskap. La møtene deres virkelig telle. Og dropp elektronisk kommunikasjon til et nødvendig minimum. Sil tidlig ut de selvopptatte med oppblåste ego, som tror de er gudinner, bare fordi de pisser sittende. Se etter signaler på at de liker deg (og ikke bare den gratistjenesten du tilbyr), og bygg derfra.

 

Og du? Selv om det ikke føles sånn, så er du faktisk heldigere enn du tror. For med jenter følger mye pes og drama. Og da snakker vi om de snille jentene. Derfra går det bare i en hurtig spiral nedover...

 

Som en kuriositet: Gjennom tre tiår har jeg lagt merke til at på alle hjemme-fester er det ei full jente som sitter og griner i trappa, med en ung herre som sitter ved siden av og trøster. Jeg har aldri noen sinne sett de to forlate festen sammen.

Endret 28. oktober 2015 av Kamikatze