Til dere som mener far er mindre viktig enn mor

[kisskissbangbang]

Ærlig talt!!! "far ble sendt hjem"?

 

Hvorfor dro han da??

Det var sikkert ikke en hær av folk som tvang ham ut....Det var sikkert en som var bekymret og stressa for or som foreslo at far skulle gå hjem.

Det kan like gjerne ha vært for at far trenger søvn for å ta seg av familien i dagene som kommer.

 

Ingen ville fått meg til å dra fra mitt barn på sykehuset!!!

Han tok da et valg her.

Jeg tror ikke en skal undervurdere sjokkeffekten noe sånt har på far heller. Når en akkurat har blitt forelder og har vært gjennom noen særdeles krevende timer, er det ikke alltid lett å ha hodet helt der en vil og stå på krava. Det kan vel lett bli sånn at en først når en kommer hjem tenker "Vent, hva skjedde nettopp nå?".

 

Far til mine barn ble strengt geleidet ut fra sykehuset ca en time etter at jeg kom ned fra å ha hatt keisersnitt, og i den tilstanden han var i da var han ikke i stand til å formulere én eneste fornuftig tanke, og i hvert fall ikke stå imot ett stk streng jordmor som fra det ene minuttet til det andre omtrent hadde dytta ham ut døra

 

For øvrig er jeg enig med de fleste her. Den første tiden etter fødsel er faktisk mor viktigst, enten en vil det eller ikke. Det betyr ikke at ikke pappa er viktig, eller at han er en dårligere omsorgsperson, men mor og barn har tross alt vært så nært hverandre noen kan bli i lang tid, og barnet kjenner allerede mor når det kommer ut. 

 

Jeg er veldig for at sykehusene blir med mor-far-barn-vennlige, men når det ikke er sånn så er det faktisk ikke "samma det vel" om det er mor eller far som har babyen.

Endret 25. oktober 2015 av kisskissbangbang

[Peter007]

På området er det mye teori. Nesten bare teori om tiknytting. Om livet under barsel er det enda mindre teori.

 

Det som er undersøkt ved forskning er kenguru tilknyttting på prematurbarn (for tidlig fødte).

Kort fortalt er det den som bærer mest på barnet som tilknytter seg et spebarn. Dette kan like gjerne være far om det gis flaske i stedet for brystmelk.

Ligger barnet på magen og bryst og får mat tilknytter en seg denne personen uavhengig av om det er mor eller far.

Barnet tilknytter seg liker godt far som mor i begynnelsen av livet om far er den som ligger med barnet

 

Denne personen blir primærpersonen som barnet søker helst når det søkes trøst, og vil ha viljen sin.

Dette er forskning (2008) og ikke stein-gammel teori.

 

Den som har hatt dyr som knytter seg til mennesker f.eks.hundevalper kan en se det samme.

 

Spebarn skal mangle tidsaspektet på hvor lenge det blir borte fra primærpersonen (teroi).

Med dette menes det at det kan være problematisk å bytte primærperson frem og tilbake.(teori)

Med dette menes hvor lenge jeg skal være borte før jeg kommer tilbake til primærpersonen. Dette er før den tilvendte bortetiden fra primærpersonen er tilvendt. Men er den tilvendt godtar spebarn dette.

Endres tiden spebarnet er borte blir det vanskelig innstille seg på dette da tidsaspektet ikke oppfattes før det er blitt tilvendt.

Det kan skapes en avvisning hos spebarnet når det kommer tilbake til primærpersonen. Dette for at det har blitt en nye primærperson der det har vært.

Det er uklart hvordan dette påvirker barnet senere. Alt dette er gammel teori.

Endret 25. oktober 2015 av Peter007

[AnonymBruker]

Gå inn på facebook, søk opp siden til god morgen norge og se hva som blir skrevet i kommentarfeltet ang den saken om en far som ble utestengt fra deltakelsen av sitt eget nyfødte barn på sykehuset.

(Har ikke link da det ikke var link til saken)

Hvorfor mener noen av dere at far er mindre verdt enn mor? Jeg har aldri forstått den tankegangen. Eneste forskjellen er at far ikke kan amme! Ellers er far likeverdig. Eller er det etter et evt brudd far blir nedgradert? Hvis han er så ille, hvorfor få barn med mannen? (Og nå snakker jeg ikke om de som blir voldelige etc, men fedre som rett og slett blir nedgradert av, som i dette tilfellet, helsepersonellet på sykehus eller av mødre.)

Far er like viktig som mor for barnet.

Anonymous poster hash: ddb50...e66

Helt enig, det er horribelt at mor "får" tid på sykehuset med barnet som ikke far får! Mor burde legges inn på et annet rom enn far, eller sendes hjem etter halve liggwtiden slik at far kan være på barselavdelingen med barnet. Det er like mye hans barn, og han er en like god omsorgsperson! Å skulle få i gang ammingen er uvesentlig, vi er da i 2015 og har funnet opp andre løsninger som er mindre primitive. Morsmelkerstatning er jo minst like bra, om ikke bedre, og spesielt om den blir gitt på flaske av far.

Mor kan komme innom igjen om ett par dager for å sjekke stingene sine, men der går grensa.

Egentlig burde far få barnet fullstendig for seg selv de første 9 mnd etter fødsel. Mor har tross alt vært så utrolig egoist at hun har hatt barnet helt for seg selv - inni sin egen kropp - i 9 måneder før barnet ble født!

*vifter intenst med ett ironiflagg i hver hånd*

Anonymous poster hash: b0ebc...225

[AnonymBruker]

Det kan jo hende fars sjokk var slik at de anså at han heller burde reise enn å gå rundt i korridorene på sykehuset.

 

Det får være måte på å stakkarsliggjøre menn.

 

mer presist: De trenger ikke stakkarsliggjøre seg selv slik.

Anonymous poster hash: 866c3...ebe

[Peter007]

En ting som er sikkert er at det ikk praktiseres etter livet i 2015 på sykehus og fødestuer.

Her er det mye gammeldagse tilknyttingsmetoder som blir brukt.

[AnonymBruker]

Under fødsel så har ingen mann rett på deltagelse om kvinnen ikke vil ha han i rommet. Det at kvinnen er det første familiemedlemmet som får holde barnet er bare rettferdig ettersom at hun har gått gjennom mye mer en mannen for å få dette barnet til verden. Etter dette burde mannen og kvinnen være helt likestilte når det kommer til omsorgen. Artikkelen TS refererte til handler om en pappa som blir sendt hjem fra sykehuset (uten baby) når moren måtte bli hasteoperert. Det er ikke greit.

Anonymous poster hash: 51d9c...ecb

Helt enig. Og dårlig ivaretagelse av babyen at helsepersonell fremfor faren tok seg av babyen ettersom mor ble operert. Babyen kjenner jo pappas stemme etc bedre enn de ansatte på sykehuset. Veldig rar episode, ettersom de ved KS er opptatt av at far skal kunne gi den lille hudkontakt umiddelbart om ikke mor kan.

Anonymous poster hash: 4a3d2...fe8

[AnonymBruker]

Ut i fra alle innleggene dine på kg er det nok en gang ingen tvil om at du har seriøse problemer.

Uansett hvor vanskelig det er for deg å ta inn fakta, så er det nå en gang slik at vi ikke kan endre biologi... Selv om vi mennesker tror vi en en slags overlegen art som som overgår alt av biologi. Den kvinnelige delen av arten vår, den som ruger og bærer fram på et barn inne i kroppen vår, som puster og føler og hører - og lærer å kjenne sin mor fra tiden i magen, er fra naturens side mest knyttet til mor når de er født. Ikke bare har de knyttet bånd i magen, men hormonene og melken er noe som gjør at barnet også er mest knyttet til mamma. En kvinne har også kroppen full av hormoner som menn ikke får, fra biologiens side, fra de går gravide og er nybakte mødre.

Dette gjelder ikke bare mennesker, men er som sagt en del av hvordan biologien fungerer, og gjelder de aller fleste arter på planeten. Det er sånn vi er skapt og oppbygget.

Det har ingenting med hvor fantastisk og nødvendig en far er, for jovisst er de det og en far er ikke noe dårlige enn en mor. Men når et barn er nyfødt er barnet likevel mest knyttet til sin mor og er viktigere for barnet enn far. Det betyr IKKE at far er uviktig eller unødvendig, det betyr bare at mor er mest viktig i starten. Dette handler ikke om kjønnskamp eller likestilling eller konkurranse. Det er biologi. Kan ikke presisere det nok, da jeg forstår at det er helt umulig for deg å begripe.

Er så lei av denne maktkampen mellom mødre og fedrerollene, som helt ærlig har tatt helt av nå.

Anonymous poster hash: 585ff...067

Word!!!

Anonymous poster hash: 4a3d2...fe8

[AnonymBruker]

Nå lever vi i 2015. Ikke i 1800 tallet. Begge er viktig for barnet. Noe annet trenger ikke diskuteres for det er mange som kan tolke det feil. For det høres ut på kg som om det er kun mødrene som er viktigst for barnet. Søskenbarnet mitt er alenemor. Grunnen kan dere tenke dere. Han fikk ikke en gang holde barnet i begynnelsen. Første dagen.

Du påstår at han forlot henne og barnet utelukkende på grunn av det - ingen ting annet? Han valgte å ikke være en del av barnets liv fordi han var sur over å ikke få viljen sin første dagen? Ærlig talt, du kan sa dikte opp noe bedre.

Anonymous poster hash: b0ebc...225

[AnonymBruker]

En ting som er sikkert er at det ikk praktiseres etter livet i 2015 på sykehus og fødestuer.

Her er det mye gammeldagse tilknyttingsmetoder som blir brukt.

 

Hva i all verden mener du?

Anonymous poster hash: cdeee...6c6

[Gjest Mats]

Du påstår at han forlot henne og barnet utelukkende på grunn av det - ingen ting annet? Han valgte å ikke være en del av barnets liv fordi han var sur over å ikke få viljen sin første dagen? Ærlig talt, du kan sa dikte opp noe bedre.

Anonymous poster hash: b0ebc...225

Ikke noe jeg påstår. Han fortalte det til henne selv. Nå angrer hun. Litt sent, for han har mistet følelsene sine for henne. Uansett har begge funnet seg nye nå. Det var ikke bare første dagen hun var sånn. Når han endelig fikk holde sin egen sønn så kom hun og passet på som om han ikke kunne en dritt om barn. Han var tross alt onkel til flere. Han fikk så vidt skifte bleie på sin egen sønn. Han kunne ikke en dritt men hun kunne alt, for hun var mora og viktigst for barnet. I følge henne. Er det så rart han fikk nok tilslutt? Han har kontakt med sønnen sin nå så klart, og han elsker å være med pappa. Jeg har hørt flere episoder der mora mener at hun er viktigst og han kan ingenting. Begge er like viktig, og det må bevises. Ellers går det galt.

[AnonymBruker]

Ikke noe jeg påstår. Han fortalte det til henne selv. Nå angrer hun. Litt sent, for han har mistet følelsene sine for henne. Uansett har begge funnet seg nye nå. Det var ikke bare første dagen hun var sånn. Når han endelig fikk holde sin egen sønn så kom hun og passet på som om han ikke kunne en dritt om barn. Han var tross alt onkel til flere. Han fikk så vidt skifte bleie på sin egen sønn. Han kunne ikke en dritt men hun kunne alt, for hun var mora og viktigst for barnet. I følge henne. Er det så rart han fikk nok tilslutt? Han har kontakt med sønnen sin nå så klart, og han elsker å være med pappa. Jeg har hørt flere episoder der mora mener at hun er viktigst og han kan ingenting. Begge er like viktig, og det må bevises. Ellers går det galt.

Dette er jo noe annet enn det du presenterer i "sansasjonsoverskriften" din. Å sabotere for at far får god kontakt med barnet over tid er da noe helt annet enn at fokus er på mor og barn på sykehuset, og at du skriver at far ikke fikk holde første dagen.

Anonymous poster hash: b0ebc...225

[Gjest Mats]

Dette er jo noe annet enn det du presenterer i "sansasjonsoverskriften" din. Å sabotere for at far får god kontakt med barnet over tid er da noe helt annet enn at fokus er på mor og barn på sykehuset, og at du skriver at far ikke fikk holde første dagen.

Anonymous poster hash: b0ebc...225

Det er normalt at faren holder barnet første dagen. 

[Biloba]

En ting som er sikkert er at det ikk praktiseres etter livet i 2015 på sykehus og fødestuer.

Her er det mye gammeldagse tilknyttingsmetoder som blir brukt.

Det handler vel først og fremst om at avdelingen ikke har tilrettelagt for de familiene der mor er dårlig etter fødsel og ikke kan ha barnet hos seg. Barselavdelinger legger jo normalt ikke inn fedre som "pasienter", men som ledsagere til fødende og etter fødsel på mors rom hvis mor har enerom/familierom. Hvis mor skal overvåkes på intensiv har hun jo ikke rom på barsel. Babyen kan være på barnestuen, men hvis de skal legge inn far vil han måtte oppta et enerom eller familierom, på bekostning av andre fødekvinner og deres partnere. Noen sykehus har god sengekapasitet, men ikke alle har mange enerom og ledig plass på barselhotell. Sykehuset jeg skal føde ved stapper opptil 6 kvinner og deres nyfødte inn på ett rom. Man legger ikke en mann inn på et barselrom med kvinnelige innlagte.

Barselavdelingene bør selvsagt legge til rette for at barnet kan få være med far. Barsel er dessverre et nedprioritert område i presset sykehusdrift, fordi de fleste mødre og barn er friske. Liggetid og personalkostnader ønskes holdt på et minimum. Ved noen danske sykehus får ikke barnet bleier engang, alle andre innlagte som er inkotinente får.

Alle nyfødte burde ha rett til å få omsorg fra en av foreldrene sine under barseloppholdet. Det er synd at barnets beste skal drukne i krangel om verdi av mor og far. Her var mor indisponert, og far ble vist bort, så det nyfødte barnet ble overlatt til pleiepersonell. Det kommer jeg til å ta opp med min mann, slik at han er forberedt å ta opp kampen om vi kommer opp i noe lignende.

[AnonymBruker]

Et barn tilknytter seg den personen som tidligst mulig gir den beskyttelse, sosial kontakt og mat. Det kan like gjerne være far, men er av biologiske grunner enklere for en mor, da mat, beskyttelse og kontakt går i ett for henne (bare dersom hun ammer). 

Anonymous poster hash: 39e19...8bb

[AnonymBruker]

Fare for at noen setter kveldsmaten i halsen her altså, men.. Far er ikke like viktig som mor i starten! Barnet kjenner mors stemme, hjertelyd, varme, lukten av melk.

Mor har, fra naturens side, instinkt som gjør at hun kan tolke barnet, forstå og beskytte det.

At far er viktig; absolutt! Og når barnet blir mer selvstendig vil jeg si mor og far er likestilt. Når barnet er spebarn; mor er viktigst. Sorry, sånn er naturen.

Anonymous poster hash: d79b4...00f

 

Barnet knytter seg til begge omsorgspersoner som har mye kontakt med barnet sitt.

Det at mor er mest viktig vil også si at hvis 2 menn får et barn via surrogati ikke vil kunne få tett knyttet barn fra første stund.

Når barnet blir født vet barnet ikke hva melkelukt er, den vet ikke åssen mamma lukter, og den hører stemmen til mamma OG pappa mens den er i magen.

Eneste som ikke kan konkurreres med er hjertelyden.

Det å kunne tolke barnet og barnets behov er noe begge foreldre må lære seg, jeg har flere venninner som brukte sin mamma for å tolke barnet sitt... Kjæresten min har også hele veien vært flinkere til å tolke barna sine enn det mora er.

 

Intet uten unntak.

Anonymous poster hash: ed7d5...126

[AnonymBruker]

Jeg synes faktisk det er urettferdig at far har rett på barnet like mye som mor, når hun gjør drittjobben og risikerer både død og alvorlige skader. Det betyr IKKE at jeg mener det, men det er biologisk veldig urettferdig at far får "servert ungen på et fat".

Men jeg vil aldri ha barn, så det spiller nok inn.

Anonymous poster hash: 0e551...47e

[melatonin]

Som sykepleier må jeg si det er helt absurd å be pårørende dra hjem hvis de ikke ønsket å dra hjem. Så klart fra må få bli på sykehuset og få komme inn og se mor og barn så fort som mulig. Jeg hadde tatt det som en selvfølge at barnet skulle være i lag med min mann hvis jeg måtte opereres. Et barn har to foreldre av en grunn, det trenger to, I tillegg trenger mor faren så han er veldig viktig!

[AnonymBruker]

På området er det mye teori. Nesten bare teori om tiknytting. Om livet under barsel er det enda mindre teori.

Det som er undersøkt ved forskning er kenguru tilknyttting på prematurbarn (for tidlig fødte).

Kort fortalt er det den som bærer mest på barnet som tilknytter seg et spebarn. Dette kan like gjerne være far om det gis flaske i stedet for brystmelk.

Ligger barnet på magen og bryst og får mat tilknytter en seg denne personen uavhengig av om det er mor eller far.

Barnet tilknytter seg liker godt far som mor i begynnelsen av livet om far er den som ligger med barnet

Denne personen blir primærpersonen som barnet søker helst når det søkes trøst, og vil ha viljen sin.

Dette er forskning (2008) og ikke stein-gammel teori.

Den som har hatt dyr som knytter seg til mennesker f.eks.hundevalper kan en se det samme.

Spebarn skal mangle tidsaspektet på hvor lenge det blir borte fra primærpersonen (teroi).

Med dette menes det at det kan være problematisk å bytte primærperson frem og tilbake.(teori)

Med dette menes hvor lenge jeg skal være borte før jeg kommer tilbake til primærpersonen. Dette er før den tilvendte bortetiden fra primærpersonen er tilvendt. Men er den tilvendt godtar spebarn dette.

Endres tiden spebarnet er borte blir det vanskelig innstille seg på dette da tidsaspektet ikke oppfattes før det er blitt tilvendt.

Det kan skapes en avvisning hos spebarnet når det kommer tilbake til primærpersonen. Dette for at det har blitt en nye primærperson der det har vært.

Det er uklart hvordan dette påvirker barnet senere. Alt dette er gammel teori.

hva mener du med dette? Tilknytningsteori er det forskere som jobber kontinuerlig med, og alle undersøkelser viser at disse teoriene stemmer godt med hvordan menneskebabyer knytter seg til andre.( jfr hvordan feilutvikling og tilknytningsforstyrrelser oppstår der barnet ikke har hatt tilstrekkelige forhold rundt seg.) dersom det ikke var slik ville man jo hatt andre herskende teorier på området.

Og det du skriver her er jo helt riktig. Barnet knytter seg til en prinærperson til å begynne med. Spiller ingen rolle om det er mor eller far. Men det vil jo være direkte merkelig å sette kvinnen som nettopp har trykt barnet ut av sin egen kropp, etter 9 måneders produksjon som preger både kropp og sjel, på sidelinjen for at far skal få være primærperson? Eller kanskje ikke i ditt hode?

Hva skal du frem til?

At tilknytningsteori er bare tull og tøys fordi du SYNES det burde være annerledes?

Anonymous poster hash: d81b0...544

[lulus]

For oss var det viktig at far var med under fødsel og at han var deltagende med stell og nærhet helt fra starten. Selvfølgelig! Hvorfor skulle han ikke det, når jeg og far er i et (godt) forhold og dette er VÅRT barn? Far fikk holde baby kort tid etter fødsel også, hud mot hud, mens jeg fikk meg en etterlengtet dusj.

Det sagt, så er det naturlig at baby er mest "knyttet" til mor i starten dersom man ammer. Amming tar jo mye tid, tross alt. Men jeg vil si begge er like viktige omsorgspersoner fra starten likevel. Etterhvert tok barnet flaske, og far kunne mate hvis jeg skulle ut av huset et par timer.

Det er viktig å slippe far til, så også han lærer å lese barnets signaler og behov fra tidlig av. I dag har vi en gutt på snart ett år som har en fin tilknytning til oss begge, selv om han er inne i en liten "mammadalt" periode alkurat nå

Edit: Jeg er klar over spedbarnets tilknytning til én primærperson i starten, men synes det er viktig å slippe far til for det. Mange fedre blir dyttet ut på sidelinjen fordi "mor vet best og er viktigst" og det mener jeg er synd.

Endret 26. oktober 2015 av lulus

[AnonymBruker]

 

Barnet knytter seg til begge omsorgspersoner som har mye kontakt med barnet sitt.

Det at mor er mest viktig vil også si at hvis 2 menn får et barn via surrogati ikke vil kunne få tett knyttet barn fra første stund.

Når barnet blir født vet barnet ikke hva melkelukt er, den vet ikke åssen mamma lukter, og den hører stemmen til mamma OG pappa mens den er i magen.

Eneste som ikke kan konkurreres med er hjertelyden.

Det å kunne tolke barnet og barnets behov er noe begge foreldre må lære seg, jeg har flere venninner som brukte sin mamma for å tolke barnet sitt... Kjæresten min har også hele veien vært flinkere til å tolke barna sine enn det mora er.

 

Intet uten unntak.

Anonymous poster hash: ed7d5...126

 

Barnet vet ikke hva melkelukt er? Har du sett et nyfødt barn lagt på mors mage ynke og åpne munnen. Sakte snur og vrir det seg mot puppen. Når mor ser på dette så vil hun kjenne melkesprengen og melka begynner å flyte! Ikke at den "flyter" så mye alltid den første dagen, men kommer ut iallefall:P 

Datteren min kom seg helt opp til brystvorten min på egen hånd og jeg har sett dette flere ganger. De vet hva melkelukt er! Og de vet hva mamma lukter fordi de har ligget inne i henne. Det er også påvist at hormonene til mor gjør at hun kan våkne raskere og lettere om natten (sover lettere) enn det en far kan.

Men, er helt enig med deg altså, finnes mange unntak! Og far er ikke dårligere, ikke det jeg mener nå. Bare at selv om vi ikke lever på 1800 tallet så er det noe som heter biologi.

 

Anonymous poster hash: b6dfa...408