Til dere som mener far er mindre viktig enn mor

[AnonymBruker]

Gå inn på facebook, søk opp siden til god morgen norge og se hva som blir skrevet i kommentarfeltet ang den saken om en far som ble utestengt fra deltakelsen av sitt eget nyfødte barn på sykehuset.

(Har ikke link da det ikke var link til saken)

Hvorfor mener noen av dere at far er mindre verdt enn mor? Jeg har aldri forstått den tankegangen. Eneste forskjellen er at far ikke kan amme! Ellers er far likeverdig. Eller er det etter et evt brudd far blir nedgradert? Hvis han er så ille, hvorfor få barn med mannen? (Og nå snakker jeg ikke om de som blir voldelige etc, men fedre som rett og slett blir nedgradert av, som i dette tilfellet, helsepersonellet på sykehus eller av mødre.)

Far er like viktig som mor for barnet.

Anonymous poster hash: ddb50...e66

[AnonymBruker]

Fare for at noen setter kveldsmaten i halsen her altså, men.. Far er ikke like viktig som mor i starten! Barnet kjenner mors stemme, hjertelyd, varme, lukten av melk.

Mor har, fra naturens side, instinkt som gjør at hun kan tolke barnet, forstå og beskytte det.

At far er viktig; absolutt! Og når barnet blir mer selvstendig vil jeg si mor og far er likestilt. Når barnet er spebarn; mor er viktigst. Sorry, sånn er naturen.

Anonymous poster hash: d79b4...00f

[Ahava]

Nei, det stemmer ikke. Barnet har blitt bært fram av mor, og det er den eneste babyen er trygg med de første ukene. Den er fremdeles i en symbiose med mor i mange uker etter fødsel. Det er forskninger som viser at den ene hjernehalvdelen aktiveres av mors stemme, og den andre av fars (ev. andre "ukjente", selvsagt). Den ene, altså den trigget av mors stemme, gjør at barnet blir rolig og trygg. Og den andre skaper utrygghet og stress hos babyen. Så, nei. Far er IKKE likeverdig de første ukene etter fødsel. Så hvis en først skal tenke på kun babyens beste, så er mor alltid å foretrekke i overraskende stor grad.

Ellers mener jeg selvsagt at både mor og far er tilsvarende viktig etter som månedene og årene går, såfremt begge stort sett er like mye involvert og tilstede for barn(a).

[Rotemor]

Under fødsel så er ivaretagelsen av mor ekstremt viktig m.t.p å skape trygghet, redusere sjansen for fødselsdepresjon, unngå høyt blodtrykk og mye mye mer.

Fars behov og rettigheter må vike dersom det er vanskelig for mor.

Fars rolle for barnet har ingenting med dette å gjøre.

[Gjest Mats]

Enig med deg ts. De som mener mor er viktigst trenger ikke får barn, eller kan bli alenemor resten av livet. Tror ikke så mange menn godtar det nå lenger. Ja kvinner ammer og det skal de få fortsette å gjøre. Akkurat det er de viktigst på, å gi barnet melk. 

[Gjest gjestvest]

Jeg ser det er en del her som snakker om en mors hjertelyd, mors stemme etc som barnet kan gjenkjenne. En far har også et hjerte, en stemme, en tilstedværelse gjennom hele barnets oppvekst. Det snakkes bl.a om beskyttelse. Ingen beskytter sin datter mer enn en far. Men når det kommer til mor avtar denne beskyttelsesinteressen når barnet blir voksen. Far overtar. Ihvertfall når barnet er hunnkjønn. I de fleste tilfeller.

Er barnet derimot gutt, fortsetter dog interessen: Mor beskytter ut livet. 

 

Det later til at mor, i de fleste tilfeller, overlater datter til seg selv og velger å beskytte sønn ut livet.

[AnonymBruker]

Under fødsel så har ingen mann rett på deltagelse om kvinnen ikke vil ha han i rommet. Det at kvinnen er det første familiemedlemmet som får holde barnet er bare rettferdig ettersom at hun har gått gjennom mye mer en mannen for å få dette barnet til verden. Etter dette burde mannen og kvinnen være helt likestilte når det kommer til omsorgen. Artikkelen TS refererte til handler om en pappa som blir sendt hjem fra sykehuset (uten baby) når moren måtte bli hasteoperert. Det er ikke greit. 

Anonymous poster hash: 51d9c...ecb

[AnonymBruker]

Mor har, fra naturens side, instinkt som gjør at hun kan tolke barnet, forstå og beskytte det.

Anonymous poster hash: d79b4...00f

 

jeg klarer ikke svare på denne påstanden uten å bli så frekk at jeg kommer til å bli moderert vekk. Argh.

Anonymous poster hash: 0a9a1...9df

[Peter007]

Ut fra det jeg leser her forstår jeg godt det blir konflikter i et forhold vedrørende temaet. Videre enda værre ved samlivsbrudd.

Sivile domstoler blir ikke arbeidsledige fremover.

[Ahava]

Dette blir jo for dumt. Melder meg ut av synse-/mene-/føletråden før den i det hele tatt har startet ordentlig, jeg. Den blir bare å gå én vei, ser jeg.

(Forresten: jeg er helt enig med AB-kode ecb at det ikke er greit å sende far hjem i den situasjonen! Far er selvsagt mye viktigere enn andre i en slik situasjon - babyen skal tross alt ha en varende relasjon til ham, og aldri igjen verken se eller høre de fremmede på sykehuset! Den saken er horribel for alle involverte. Men far vil aldri, for babyene selv (som faktisk er de viktigste å ta hensyn til, eller?), være likestilt med mor den aller første tiden etter fødsel. Særtilfeller og andre hensyn vil naturligvis alltid finnes.)

[AnonymBruker]

Enig med deg ts. De som mener mor er viktigst trenger ikke får barn, eller kan bli alenemor resten av livet. Tror ikke så mange menn godtar det nå lenger. Ja kvinner ammer og det skal de få fortsette å gjøre. Akkurat det er de viktigst på, å gi barnet melk.

Ut i fra alle innleggene dine på kg er det nok en gang ingen tvil om at du har seriøse problemer.

Uansett hvor vanskelig det er for deg å ta inn fakta, så er det nå en gang slik at vi ikke kan endre biologi... Selv om vi mennesker tror vi en en slags overlegen art som som overgår alt av biologi. Den kvinnelige delen av arten vår, den som ruger og bærer fram på et barn inne i kroppen vår, som puster og føler og hører - og lærer å kjenne sin mor fra tiden i magen, er fra naturens side mest knyttet til mor når de er født. Ikke bare har de knyttet bånd i magen, men hormonene og melken er noe som gjør at barnet også er mest knyttet til mamma. En kvinne har også kroppen full av hormoner som menn ikke får, fra biologiens side, fra de går gravide og er nybakte mødre.

Dette gjelder ikke bare mennesker, men er som sagt en del av hvordan biologien fungerer, og gjelder de aller fleste arter på planeten. Det er sånn vi er skapt og oppbygget.

Det har ingenting med hvor fantastisk og nødvendig en far er, for jovisst er de det og en far er ikke noe dårlige enn en mor. Men når et barn er nyfødt er barnet likevel mest knyttet til sin mor og er viktigere for barnet enn far. Det betyr IKKE at far er uviktig eller unødvendig, det betyr bare at mor er mest viktig i starten. Dette handler ikke om kjønnskamp eller likestilling eller konkurranse. Det er biologi. Kan ikke presisere det nok, da jeg forstår at det er helt umulig for deg å begripe.

Er så lei av denne maktkampen mellom mødre og fedrerollene, som helt ærlig har tatt helt av nå.

Anonymous poster hash: 585ff...067

[AnonymBruker]

Det later til at mor, i de fleste tilfeller, overlater datter til seg selv og velger å beskytte sønn ut livet.

Hahahaha, hvor tar du dette fra?

Anonymous poster hash: d81b0...544

[AnonymBruker]

Under fødsel så har ingen mann rett på deltagelse om kvinnen ikke vil ha han i rommet. Det at kvinnen er det første familiemedlemmet som får holde barnet er bare rettferdig ettersom at hun har gått gjennom mye mer en mannen for å få dette barnet til verden. Etter dette burde mannen og kvinnen være helt likestilte når det kommer til omsorgen. Artikkelen TS refererte til handler om en pappa som blir sendt hjem fra sykehuset (uten baby) når moren måtte bli hasteoperert. Det er ikke greit.

Anonymous poster hash: 51d9c...ecb

Enig. Jobber på sykehus, og hos oss blir far hos barnet når mor må opereres. Han overføres også til barneavdeling med barnet dersom det er nødvendig før mor er utskrevet fra barsel.

Anonymous poster hash: d81b0...544

[Gjest Mats]

Ut i fra alle innleggene dine på kg er det nok en gang ingen tvil om at du har seriøse problemer.

Uansett hvor vanskelig det er for deg å ta inn fakta, så er det nå en gang slik at vi ikke kan endre biologi... Selv om vi mennesker tror vi en en slags overlegen art som som overgår alt av biologi. Den kvinnelige delen av arten vår, den som ruger og bærer fram på et barn inne i kroppen vår, som puster og føler og hører - og lærer å kjenne sin mor fra tiden i magen, er fra naturens side mest knyttet til mor når de er født. Ikke bare har de knyttet bånd i magen, men hormonene og melken er noe som gjør at barnet også er mest knyttet til mamma. En kvinne har også kroppen full av hormoner som menn ikke får, fra biologiens side, fra de går gravide og er nybakte mødre.

Dette gjelder ikke bare mennesker, men er som sagt en del av hvordan biologien fungerer, og gjelder de aller fleste arter på planeten. Det er sånn vi er skapt og oppbygget.

Det har ingenting med hvor fantastisk og nødvendig en far er, for jovisst er de det og en far er ikke noe dårlige enn en mor. Men når et barn er nyfødt er barnet likevel mest knyttet til sin mor og er viktigere for barnet enn far. Det betyr IKKE at far er uviktig eller unødvendig, det betyr bare at mor er mest viktig i starten. Dette handler ikke om kjønnskamp eller likestilling eller konkurranse. Det er biologi. Kan ikke presisere det nok, da jeg forstår at det er helt umulig for deg å begripe.

Er så lei av denne maktkampen mellom mødre og fedrerollene, som helt ærlig har tatt helt av nå.

Anonymous poster hash: 585ff...067

Nå lever vi i 2015. Ikke i 1800 tallet. Begge er viktig for barnet. Noe annet trenger ikke diskuteres for det er mange som kan tolke det feil. For det høres ut på kg som om det er kun mødrene som er viktigst for barnet. Søskenbarnet mitt er alenemor. Grunnen kan dere tenke dere. Han fikk ikke en gang holde barnet i begynnelsen. Første dagen. 

Endret 25. oktober 2015 av Mats15

[LindaM]

Jeg tenker at mor og far absolutt er like viktige for barnet, men det er perioder i løpet av et barns liv der den ene er viktigere enn den andre.

[AnonymBruker]

Ikke alle mødre ammer og da kan like så greit far gi flaske. Så de argumentene deres må dere lengre på landet med.

Jeg blir så provosert av dem som mener far er mindre viktig at jeg sliter med å holde meg saklig! Hadde det ikke vært for far så hadde dere faen meg ikke hatt barn en gang!

Anonymous poster hash: ddb50...e66

[AnonymBruker]

Nå lever vi i 2015. Ikke i 1800 tallet. Begge er viktig for barnet. Noe annet trenger ikke diskuteres for det er mange som kan tolke det feil. For det høres ut på kg som om det er kun mødrene som er viktigst for barnet. Søskenbarnet mitt er alenemor. Grunnen kan dere tenke dere. Han fikk ikke en gang holde barnet i begynnelsen. Første dagen.

Jeg presiserte altså ikke det jeg skrev nok mange ganger, for du klarte selvfølgelig å svare på nøyaktig samme måte som du alltid gjør.

Forresten er jeg fullstendig klar over at vi ikke er på 1800 tallet. Er du klar over at mennesker har eksistert på denne jorda sammen med alle andre arter i lang flere millioner år enn noen usle hundre år tilbake?! Er du også for tett til å skjønne hva biologi faktisk betyr og innebærer?

Det er som alltid med deg, at man diskuterer med en vegg, som ikke evner å ta inn over seg det andre skriver.

Anonymous poster hash: 585ff...067

[MapleSirup]

Ærlig talt!!! "far ble sendt hjem"?

 

Hvorfor dro han da??

Det var sikkert ikke en hær av folk som tvang ham ut....Det var sikkert en som var bekymret og stressa for or som foreslo at far skulle gå hjem.

Det kan like gjerne ha vært for at far trenger søvn for å ta seg av familien i dagene som kommer.

 

Ingen ville fått meg til å dra fra mitt barn på sykehuset!!!

Han tok da et valg her.

[MapleSirup]

Ikke alle mødre ammer og da kan like så greit far gi flaske. Så de argumentene deres må dere lengre på landet med.

Jeg blir så provosert av dem som mener far er mindre viktig at jeg sliter med å holde meg saklig! Hadde det ikke vært for far så hadde dere faen meg ikke hatt barn en gang!

Anonymous poster hash: ddb50...e66

tull. Man kan ha to tanker i hodet på en gang....

At barnet er nærest tilknyttet mor øyeblikkelig fratar ikke far noen viktighet.

 

Det er tåpelig å lage konkurranse av det.

Vi vet jo som voksne at vi ikke har foreldre å miste. Vi  blir like glad i begge....

[AnonymBruker]

Det er selvfølgelig ikke noen forskjell på viktighetsgraden for barnet. Barnet trenger omsorgs personer, og det eneste far ikke kan gjøre er å amme.
Jeg kan ikke forstå at noen mener at mødre er så mye viktigere for barnet enn far.  Og jeg vil gjerne se linker som beviser påstanden som sier at en far ikke kan gi barnet sitt den samme tryggheten som mor.
Barnet har ikke bare hørt mors stemme, men fars også. Jeg tror ikke det er bare mors hjerteslag som kan roe barnet, jeg tror det er hjerteslag i det hele tatt som roer barnet.
Vi kvinner liker å tro vi er viktigst, og at vi er best på omsorg, at vi er utstyrt med instinkter menn ikke har. Men det er jo ikke slik, menn kan være like store omsorgs personer som oss. Jeg tror at ved å holde fast på den påstanden og frata far muligheten til å skape en nær relasjoner når barnet er lite, så tar vi fra både barnet og far viktige ting dem i mellom. Det er for meg egoistisk å tviholde på gamle myter om at mor er viktigere enn far. 
Barnet trenger både mor og far, noe som er viktig både for barnet og dem.

 

 

Anonymous poster hash: 8b01f...234