Vrangforestillinger og antipsykotika?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg skal skrive en historie på skolen hvor hovedrollen er midt i en psykose (vrangforestilling) og er veldig paranoid. Jeg har derfor lest mye om dette, men det er en ting jeg ikke finner. Hun blir i historien innlagt på en psykiatrisk avdeling, og får antipsykotika for å bli kvitt vrangforestillingene. Men, når hun får medisinene, hvordan går vrangforestillingen bort? Tar hun dem om kvelden og våkner neste morgen og innser hvor latterlig det høres ut, eller er det sånn at hun begynner å tvile mer og mer på vrangforestillingen hennes? Er nok ikke så viktig, men vil ha en god karakter så vil ha faktaene mine rett.

 

Har spurt litt rundt, fordi historien skal leveres på Mandag, og siden jeg har vært syk henger jeg litt etter. Håper noen kan svare, og takker på forhånd! 

Anonymous poster hash: c6f8e...d7e

[AnonymBruker]

Antipsykotikum er ingen quick-fix, og fungerer i alle fall ikke over natta. 

Anonymous poster hash: 69f76...086

[AnonymBruker]

 

Antipsykotikum er ingen quick-fix, og fungerer i alle fall ikke over natta. 

Anonymous poster hash: 69f76...086

 

Tenkte meg det, men skjønner likevel ikke hvordan jeg skal skrive det. Virker merkelig for meg at hun bare skal innse mer og mer hvor latterlig det er, gir mer mening at (om ikke nødvendigvis over natten) hun skal våkne og innse at det ikke er slik hun trodde. Selv om det hadde tatt et par uker. Men så vet jo ikke jeg noe særlig, derfor jeg spør her

Anonymous poster hash: c6f8e...d7e

[AnonymBruker]

Det første du bør lære deg er at det ikke heter antipsykotika.

Medisiner virker ikke over natta. Sett utenfra er dette en gradvis bedring. De som har prøvd kan nok best svare deg på hvordan dette fungerer.

Anonymous poster hash: 18cd5...d4c

[AnonymBruker]

 

Tenkte meg det, men skjønner likevel ikke hvordan jeg skal skrive det. Virker merkelig for meg at hun bare skal innse mer og mer hvor latterlig det er, gir mer mening at (om ikke nødvendigvis over natten) hun skal våkne og innse at det ikke er slik hun trodde. Selv om det hadde tatt et par uker. Men så vet jo ikke jeg noe særlig, derfor jeg spør her

Anonymous poster hash: c6f8e...d7e

 

 

Det funker ikke sånn. 

Anonymous poster hash: 69f76...086

[AnonymBruker]

Det er nok ikke sånn at antipsykotikum fungerer over natta. For de fleste er vrangforestillinger noe som bygger seg opp over lang tid, og dermed noe som tar lang tid å behandle. Det jeg tenker er at det nok vil være vanskelig å skrive en tekst om dette når du ikke vet så mye om hvordan det er, bortsett fra alt du har lest om selve det å være paranoid og lide av vrangforestillinger. 

 

Hva om du hopper i tid fremover, til en samtale med behandler, der han forteller hvordan det var på det verste, og så kan hun reflektere over hvor rart det var da? På den måten slipper du hele sekvensen med bedring. Ellers kanskje rus-utløst hallusinasjoner og vrangforestillinger er bedre? Men er usikker på der om hvordan det fungerer igjen. 

 

Jeg har i perioder vært noe som kalles grense-psykotisk, og selv da forsvinner ikke vrangforestillingene over natta. Noen som er dypt inne i en paranoid psykose vil gjerne ta månedsvis før de er bedre. Noen tar flere år. 

Anonymous poster hash: 4d76e...4ef

[AnonymBruker]

Det første du bør lære deg er at det ikke heter antipsykotika.

Medisiner virker ikke over natta. Sett utenfra er dette en gradvis bedring. De som har prøvd kan nok best svare deg på hvordan dette fungerer.

Anonymous poster hash: 18cd5...d4c

Er det jeg leser overalt på nettet, kan du si meg hva det da heter? 

 

Jeg skriver fra hennes synspunkt, så de som leser vil lese alt utifra hvordan hun oppfatter det, så de vil i starten ikke vite at hun er psykotisk. Men hadde vært fint å fått svar fra en som selv har opplevd dette ja:) Synes dette er et ekstremt interessant tema, men må si det er svært vanskelig å skrive om! Og den vil nok ikke være perfekt, da jeg ikke vet hvordan det er å være psykotisk, og kun har lest om det og sett videoer på youtube. Har skjønt at det ikke fungerer over natten, og når jeg tenker meg om gir det fult mening. Men lurer da på hvordan nøyaktig det fungerer- at hun skjønner at det bare var en vrangforestilling? 

 

TS

Anonymous poster hash: c6f8e...d7e

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om man noensinne vet at "det bare var en vrangforestilling". Jeg er ikke psykotisk nå, heller ikke grense-psykotisk, men vrangforestillingene mine ligger latente, og om jeg bruker mye tid i en frisk fase til å tenke på dem, så er jeg fremdeles ikke sikker på at det "bare er en vrangforestilling". Mange som er paranoid schizofrene går inn og ut av psykosene sine. De blir bedre og føler de ikke trenger medisiner, slutter på dem, og går tilbake til sine vrangforestillinger. 

 

Uansett så er nok denne prosessen ved å forstå at det var en vrangforestilling mye mer langtekkelig enn du tror. Spesielt om man er så paranoid som du skisserer. 

 

Hvilke vrangforestillinger er det det er snakk om egentlig? Det kan jo være at visse ting vil man vite når man blir frisk at "bare var en vrangforestilling". Jeg vet ikke hvor gammel du er, eller hvilken innsikt du har i dette, men er redd for at en tekst du skriver om dette uansett vil virke nokså overfladisk og som at du ikke helt forstår det. Å forstå hvordan det er å være psykotisk og ha vrangforestillinger på det nivået du snakker tror jeg krever en del research. 

Anonymous poster hash: 4d76e...4ef

[AnonymBruker]

Og når jeg skriver "en del research" så snakker jeg om å lese bøker om det, skjønnlitterære bøker om det, førstehånds-erfarte opplevelser osv. Den researchen du legger bak en skoleoppgave er kanskje ikke tilstrekkelig. 

 

Men ikke for det altså, det er kanskje ikke forventet heller. Er jo veldig spennende at du ønsker å skrive om dette! Men jeg tror ikke du skal forvente, og heller ikke at læreren din forventer at du er helt nøyaktig. 

Anonymous poster hash: 4d76e...4ef

[AnonymBruker]

 

Jeg vet ikke om man noensinne vet at "det bare var en vrangforestilling". Jeg er ikke psykotisk nå, heller ikke grense-psykotisk, men vrangforestillingene mine ligger latente, og om jeg bruker mye tid i en frisk fase til å tenke på dem, så er jeg fremdeles ikke sikker på at det "bare er en vrangforestilling". Mange som er paranoid schizofrene går inn og ut av psykosene sine. De blir bedre og føler de ikke trenger medisiner, slutter på dem, og går tilbake til sine vrangforestillinger. 

 

Uansett så er nok denne prosessen ved å forstå at det var en vrangforestilling mye mer langtekkelig enn du tror. Spesielt om man er så paranoid som du skisserer. 

 

Hvilke vrangforestillinger er det det er snakk om egentlig? Det kan jo være at visse ting vil man vite når man blir frisk at "bare var en vrangforestilling". Jeg vet ikke hvor gammel du er, eller hvilken innsikt du har i dette, men er redd for at en tekst du skriver om dette uansett vil virke nokså overfladisk og som at du ikke helt forstår det. Å forstå hvordan det er å være psykotisk og ha vrangforestillinger på det nivået du snakker tror jeg krever en del research. 

Anonymous poster hash: 4d76e...4ef

 

Er ikke snakk om en haug, men vrangforestillingen hennes går ut på at onkelen hennes er ute etter henne- prøver å forgifte maten hennes, forfølger henne osv. Historien vil uten tvil ha masse feil når det kommer til fakta og hvordan det virkelig oppleves, og tror ikke læreren forventer noe annet. Jeg er seksten år, men går i tiende. 

TS

Anonymous poster hash: c6f8e...d7e

[AnonymBruker]

 

Er ikke snakk om en haug, men vrangforestillingen hennes går ut på at onkelen hennes er ute etter henne- prøver å forgifte maten hennes, forfølger henne osv. Historien vil uten tvil ha masse feil når det kommer til fakta og hvordan det virkelig oppleves, og tror ikke læreren forventer noe annet. Jeg er seksten år, men går i tiende. 

TS

Anonymous poster hash: c6f8e...d7e

 

Kult! Blir spennende da likevel! 

Fikk lyst til å lese den i grunn! Kreativt og annerledes! 

Anonymous poster hash: 4d76e...4ef

[AnonymBruker]

Så spennende, fikk lyst til å skrive om det selv.. Det fungerer på den måten at med tiden så vil mer og mer av vrangforestillingene forsvinne. (Forhåpentligvis) 

Akkurat som når man trener, men våkner ikke opp som en fitnessmodell, det kommer seg over tid.

Anonymous poster hash: 98851...9ed

[Gjest Gjest_Erica]

I det hun begynner på antipsykotisk medisinering, vil hun nok være såpass påvirket og "inne i sin vrangforestilling" slik at medisinene trenger noe tid på å virke og hjelpe henne. Synes ideen om å skrive frem i tid hvor hun og behandler ser tilbake på perioden og vrangforestillingen når hun har fått det litt på avstand var god. Da slipper du å forholde deg direkte til hvordan medisineringen fungerer og hvordan hun blir bedre, men se på helheten om vrangforestillingen, men hvordan det faktisk var for henne å ha disse vrangforestillingene. Når man er midt i vrangforestillingen er det det som er virkeligheten og man er overbevist om at det er ekte og i hennes hverdag. Etter hvert som den antipsykotiske medisinen vil virke, i kombinasjon med samtaleterapi (håper jeg), vil hun se hvor urasjonelle tankene hennes egentlig var, slik alle rundt henne visste det da hun var dårlig.

 

Lykke til! Ta kontakt på p.m. om du vil ha en dialog om oppgaven Interessant emne og spennende med skriving

[AnonymBruker]

Jeg har vært psykotisk noen ganger, men det var pga alkohol. Ble innlagt og fikk medisiner, og det hjalp ved at jeg først fikk sove en hel natt for første gang på lenge. Dagen etter, når jeg våknet, var hallusinasjonene og vrangforestillingene nesten borte, og mye mindre "insisterende". Dagen før virket alt som om det var liv eller død, mens etter en natts søvn (og en mix av medisiner) var jeg mye mer avslappet og likegyldig til alt. Så om onkelen min dagen før hadde stått utenfor vinduet, og skreket at jeg måtte komme meg ut fordi det brant, hadde jeg reagert med å løpe rundt og hyle at det var farlig å være inne. Mens om det samme hadde skjedd dagen etter, hadde jeg bare tenkt at det var rart onkelen min var her nå, jeg var jo innlagt! Jaja, han kommer sikkert inn hvis han vil prate. Om han hadde ropt at det brant hadde jeg sikkert tenkt at da varsler sikkert personalet om det etterhvert.

Og dagen etter der igjen tror jeg alt var helt borte. Men dette var som sagt pga rus da. Abstinenser. Og de som er psykisk syke har det nok ikke "så lett".

Lykke til med oppgaven, høres veldig spennende ut!

Anonymous poster hash: b13c8...663

[AnonymBruker]

Har gått på dette selv og nei ingenting forsvinner over natten men de fleste antipsykotika har en sedativ effekt som slår raskt inn (ofte bare en time etter inntak) og som gjør at hodet stopper så mye opp at tanker og stemmer osv ikke har noen kanal å gå igjennom. Man blir hypnotisert på en måte.

Behandlingseffekten av medikamentet kommer etter en lengre tid, og fungerer fordi det tilsettes kjemikalier som blokkerer enkelte deler av hjernen og hjernefunksjon/reseptorer i hjernen som oppfatter inntrykk og sender signaler til resten av hjernen.

Medikamenter bedøver rett og slett hjernen din, så det er ikke fordi man "innser hvor dumt det høres ut" at man ikke lenger plages, men fordi hjernen jobber på en helt annen måte.

Perosnlig har antipsykotika gjort livet mitt værre. Jeg hører heller stemmer og har paranoide vrangforestillinger, enn å sitte å glane i en vegg hypnotisert i timesvis og ikke innse at jeg har glant i veggen i mange timer uten å tenke en eneste annen tanke, og ikke kunne huske navn på venner eller respondere på en samtale fordi hjernen er så "sperret" av medisinene.

Anonymous poster hash: 3c4da...445