Enebarn?

[AnonymBruker]

Jeg har alltid ønsket meg barn, og har nå en sønn på litt over året.

Saken er det at jeg ikke klarer å se for meg å skulle ha en til og tror ikke jeg kommer til å ville ha det senere heller. Er det greit å vokse opp som enebarn?

Jeg er selv vokst opp som én av fire..

Vet at mine meninger sikkert kan endre seg, og jeg har fortsatt maange fruktbare år igjen, men vil bare høre litt synspunkter på å velge å kun ha en.. Er så mange som spør meg allerede om når jeg skal ha nestemann.

Anonymous poster hash: ad7a6...079

En er best.

Er slitsomt med flere.

Har dere kun en får dere det bedre av to verdener: barne-og familieverdenen og karriere/jobb/egentid-verdenen.

👍🔆

Anonymous poster hash: 0ebca...017

[Atea]

Jeg har søsken, det er ikke alltid like enkelt i forhold til den ene, mye konkurranse og passiv-aggresjon, men vi blir alltid venner igjen.

 

Valgte å få bare ett barn selv, men faren sørget for halvsøsken. Og i helger og ferier valgte jeg og min søster å ta vare på barna sammen. Hadde jeg blitt gravid innen par år etter første, ville jeg kanskje hatt to unger. Men tiden gikk og aldersforskjellen ville blitt stor. Da så jeg ikke poenget.

 

Tror ikke noe på at enebarn blir bortskjemte. Det er hva man gjør det til selv. Som sagt kan man sosialiseres med andre små barnsfamilier fra de er omtrent nyfødte.

[AnonymBruker]

Man har ingen garantier for at søsken stiller opp når foreldrene eldes, så jeg synes ikke det er et godt argument for å få flere. Mine foreldre valgte å få "bare" meg, og det har jeg vært glad for. Jeg var livredd for å få søsken som barn. 

Anonymous poster hash: b303f...b02

[Hmmmmmm]

Det er mange garantier man ikke har her i livet, derfor mener jeg også at man ikke kan basere seg på slike ting. Man må gjøre det som er riktig for seg selv, ikke barnet, besteforeldre, svigers.

[AnonymBruker]

Ts her.

Jeg har vokst opp som "enebarn", siden jeg var veldig atpåklatt, og synes det var utelukkende positivt. Men jeg merker at nå som voksen så er jo søsknene gode å ha, men vi har ikke noe særlig mer forhold enn man ville hatt til kusiner osv.

Det er litt vanskelig for meg å se for meg hvordan det skulle være å vokse opp med flere, flere å dele alt med..

Anonymous poster hash: ad7a6...079