Mamman min forsvinner

[AnonymBruker]

Mamma er ikke mamma lengre. Jeg er 27 år og venter mitt første barn, men greier ikke glede meg.

For to år siden fikk min 59 år gamle mor diagnosen alzheimers. Det startet smått, men nå er det snart ingenting igjen av mamma.

Legene mener at hun ikke vil fylle 70 år, men jeg synes ikke det er så vondt å tenke på. Det som gjør vondt er å se henne slik som hun er nå. Sint, deprimert, forvirret og syk.

Hun vet ikke at hun skal bli bestemor. På dårlige dager vet hun ikke egngang at hun er mamma selv engang.

Pappa døde da jeg var 11 år. I tillegg er jeg enebarn. Mamma er alt jeg har hatt før jeg traff mannen min for tre år siden.

Han får ikke treffe mamma på hjemmet. Hun ønsker ingen fremmede inn på rommet sitt, og aner ikke hvem han er.

Jeg vet at jeg er voksen og snart mamma selv, men å miste mamma er så vondt! Fine, vakre mamman min!

Jeg besøker henne ikke så ofte nå som jeg er høygravid. Hun kan til tider være aggresiv og jeg blir så lei meg hver gang jeg er der.

Sist gang hun husket meg og var seg selv var i september. Da gråt hun da hun fikk høre at hun var syk, og gråt enda mer når hun fikk høre at hun skulle bli bestemor, men det var gledestårer.

De timene var så fine

Jeg savner henne.

Anonymous poster hash: b6a0e...c17

[Gjest morhjertegod]

Uff så trist, føler med deg. Jeg mistet moren min på en lignenede måte, hun fikk kreft i hjernen. Ble bare dårligere og dårligere, glemte først småting, så glemte hun at vi hadde vært hos henne, tilslutt ante hun ikke hvem vi var. Hun ble også aggresiv, eller helt apatisk, kjempe vondt å se på. Gir deg en stor klem, dette må være tøft for dere.

[wintergirl]

En stor klem til deg, ts❤ Føler med deg. Dette er utrolig trist at du i så ung alder skal oppleve dette, å miste moren din på denne måten.

[AnonymBruker]

   Kjære deg!

Anonymous poster hash: 4e049...951

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg. Du må føle deg veldig alene. Bruk mannen din til å støtte deg på når du har tunge dager.

Prøv så godt du kan å fokuser på de tingene du kan gjøre noe med. Tenk på fremtiden, babyen i magen og ting i hverdagen du gleder deg over. Jeg er i en lignende situasjon med min far, som er kreftsyk. Han forsvinner mer og mer, og det er ingen ting jeg kan gjøre. Det er det heller ikke når det gjelder din mor. Du kan ikke kontrollere sykdommen. Jeg har valgt å ta litt avstand fra død og fordervelse. Jeg makter rett og slett ikke å forholde meg til det hele tiden. Du må gjøre det som er riktig for deg. Hun får forhåpentligvis god pleie der hun er. Et tips når du skal besøke henne: ta med noe musikk hun liker. Mange demente reagerer positivt på musikk de har vært glad i. Syng gjerne sammen, skap en fin stund. Om du er synlig gravid kan du be henne synge barnesanger sammen med deg. Det vil være vondt og godt på samme tid.

Har du en fin svigerfamilie? Kan du snakke med noen av dem? Jeg har et godt forhold til min svigermor. Hun er et varmt og klokt menneske jeg ofte snakker med om de store tingene i livet. Fokuser på de positive tingene i hverdagen og ta en dag av gangen. Sett grenser for deg selv og ikke gi deg selv dårlig samvittighet.

Anonymous poster hash: 21aa4...c3a