Abort

[AnonymBruker]

Ja, hvordan skal jeg formulere denne situasjonen...

Jeg og min kjæreste hadde gjort så og si "nesten" alt etter boka. Hatt sex, tok en angrepille for så å vente på at mensen skulle komme. Men siden jeg hadde hatt mensen for to uker siden da, så sa jeg det ville ta en stund. Også venta jeg, og venta og venta. Til slutt glemte jeg alt sammen litt, helt til jeg begynte å kjenne noe mensenlignende smerter når jeg lå på ryggen. E N D E L I G får jeg mensen, tenkte jeg. Men nei. Det kom ingenting. Brystene gjorde vondt, og. Jeg kjøpte en graviditetstest og den var soleklar positiv. Jeg falt i sjokk. Ringte gynekologisk avdeling på sykehuset og bestilte time. Jeg og min kjære er overhode ikke klar for barn. Jeg håper inderlig jeg får tatt abort. Etter å ha søkt på internett så er det noen likegyldige fortellinger rundt medisinsk abort og horrible fortellinger om medisinsk abort. De fleste vinkler mot at kirurgisk abort er den beste og sikreste metoden. Er det flere her ute som vil meddele sine erfaringer med meg? Jeg er fortapt i mine egne tanker og ønsker kun å høre om deres erfaringer. Hvor langt var dere i denne syklusen? Etter mine kalkuleringer skal jeg vel være 7 uker og 5 dager på vei... Hva var deres utgangspunkt? Jeg har time til torsdag. Hva gjorde dere på deres første time? Blir det gjort noe med det der og da, eller må jeg komme tilbake igjen for å starte denne prosessen?
 

Anonymous poster hash: 49f69...1e2

Anonymous poster hash: 49f69...1e2

[AnonymBruker]

Jeg hadde en MA i fjor, men abortmåten som utføres er uansett den samme.

Jeg var 6-7 uker på vei da de ikke oppdaget liv på ultralyden og gynekologen ga meg først fire tabletter med cytotec, samt smertestillende og kvalmenedsettende.

Dro hjem, tok alt av smertestillende og førte fire cytotectabletter inn i skjeden.

Da ingenting skjedde fikk jeg dagen etterpå 8 nye tabletter. Satte fire inn i skjeden og tok de resterende fire tablettene oralt utover kvelden.

Fire timer etter siste tablett var i munnen begynte jeg å kjenne noen mensmurringer. Det gjorde ikke vondt, men det var noe på gang. Etter ytterligere en time begynte jeg å blø. Det var store klumper og nattbind holdt i fem minutter.

Jeg blødde mye gjennom hele natten, dog uten smerter.

To dager senere var jeg på ultralyd og fikk beskjed om at det fortsatt var en del rester igjen. Cytotec fungerte dårlig på meg, så jeg ble satt opp til en utskrapning.

Jeg hadde på forhånd hørt at medisinsk abort (cytotec) gjorde veldig vondt. Kjenner også flere selv som hadde store smerter under aborten, så jeg er egentlig glad for at dette ikke fungerte på meg.

Jeg er heller ikke alene om det. Mange opplever at medisinsk abort ikke fungerer, og at de uansett på ha en utskrapning.

Mister jeg igjen vil jeg be om utskrapning med en gang. Enkelt, raskt og smertefritt.

Jeg kom på sykehuset, fikk ultralyd og god forklaring. Legen så hvor mye rester det var og jeg fikk en seng. Så ble det narkose med bena opp i to holdere.

Våknet ca 15 minutter etterpå med truse og bind. Legen forklarte meg at alt hadde gått fint og at jeg kunne dra hjem etter en time.

Jeg hadde bittelitt mensmurringer i en time etter oppvåkning og ingenting etter det. Blødde smått i fire-fem dager og fikk min første menstruasjon fire uker etter inngrepet.

Anonymous poster hash: 8ca52...223

[AnonymBruker]

Hvorfor bare stapper du i deg en angrepille? Angrepille er ikke prevensjon. Det er en nødløsning som ikke en gang er sikker på at fungerer. Man setter tross alt i gang en prosess med å forme et annet menneske når man blir gravid og i uke 7 har hjertet til fosteret begynt å slå. Jeg synes det er mange som tar altfor lett på det. Men siden du ikke er meg så får du følge råd fra de som kan mest på dette området, og som du har avtale med. Jeg håper forsåvidt du er flinkere og mer fornuftig med prevensjon i fremtiden.

Anonymous poster hash: 98c46...9ce

[AnonymBruker]

Jeg var veldig langt på vei når jeg fant det ut... Har uregelmessig mens så tanken slo meg ikke, siden jeg hadde bare hatt ett ubeskyttet samleie (ja vet at det bare er en gang som skal til men!) og ikke var seksuelt aktiv.

Jeg ringte selv sykehuset for abort, ikke via fastlegen.
Kom til time uken etter for å ta ultralyd og finne ut eksagt hvor langt jeg var på vei, og fikk samtale
med både lege, og med en slags sosialpsykolog/helsesøster eller hva det egentlig var, så jeg fikk god informasjon om både aborten og fikk pratet fra meg om "for og mot" tanker med hun andre damen på sykehuset.  Så etter å ha først vært inne på ett rom for å ta ultralyd, og den valgfrie samtalen på et annet rom med helsesøster, så kom jeg til slutt inn på et siste rom med en annen, der jeg
fikk spørsmål om jeg hadde bestemt meg og forstått alt.

Jeg sa ja, og fikk piller jeg skulle ta samme morgen som aborten. Jeg fikk dato og klokkeslett til aborten samtidig og tok en kirurgisk abort uken etter.
Når dagen kom så gikk det veldig greit, jeg hadde skrudd av følelsene rundt det, og fikk sykehusklær jeg skulle ta på meg og et stort bind i trusa. Det var flere som skulle ta abort den dagen,og alle møte opp samtidig (tror jeg) men jeg ventet ikke så lenge. Kanskje en time eller tre kvarter. Eneste jeg husker er at de hentet meg i sykehussengen og trillet meg inn, ga meg narkose mens jeg lå å sprika med bena og jeg tenkte at "håper ikke det gjør vondt". Så slukna jeg. Våkna noen timer senere inne på rommet og hadde ikke vondt eller noenting, men kjente jo at "noe" hadde skjedd.
Var faktisk positivt overraska over at det gikk så glatt og smertefritt.
Ca 1 time etter jeg våknet fra narkosen fikk jeg lov til å gå, de sørget for at jeg stod stødig og ikke var svimmel , og tilbydte meg knekkebrød og saft som jeg sa jatakk til.
Blødde litt samme dagen og dagen etter men ikke mer enn mensen blod.
Så jeg tror man blør mye mindre av kirurgisk abort enn hjemmeabort.
Jeg ville valgt kirurgisk igjen om jeg fikk velge, men hadde ikke noe valg den gangen siden jeg var så langt på vei (og ville nok uansett ikke tatt abort igjen siden jeg er på et bedre sted i livet nå men sier det bare for å understreke at det ikke var vondt eller noe )

Anonymous poster hash: 3f0bf...beb

[AnonymBruker]

 

Jeg var veldig langt på vei når jeg fant det ut... Har uregelmessig mens så tanken slo meg ikke, siden jeg hadde bare hatt ett ubeskyttet samleie (ja vet at det bare er en gang som skal til men!) og ikke var seksuelt aktiv.

Jeg ringte selv sykehuset for abort, ikke via fastlegen.

Kom til time uken etter for å ta ultralyd og finne ut eksagt hvor langt jeg var på vei, og fikk samtale

med både lege, og med en slags sosialpsykolog/helsesøster eller hva det egentlig var, så jeg fikk god informasjon om både aborten og fikk pratet fra meg om "for og mot" tanker med hun andre damen på sykehuset.  Så etter å ha først vært inne på ett rom for å ta ultralyd, og den valgfrie samtalen på et annet rom med helsesøster, så kom jeg til slutt inn på et siste rom med en annen, der jeg

fikk spørsmål om jeg hadde bestemt meg og forstått alt.

Jeg sa ja, og fikk piller jeg skulle ta samme morgen som aborten. Jeg fikk dato og klokkeslett til aborten samtidig og tok en kirurgisk abort uken etter.

Når dagen kom så gikk det veldig greit, jeg hadde skrudd av følelsene rundt det, og fikk sykehusklær jeg skulle ta på meg og et stort bind i trusa. Det var flere som skulle ta abort den dagen,og alle møte opp samtidig (tror jeg) men jeg ventet ikke så lenge. Kanskje en time eller tre kvarter. Eneste jeg husker er at de hentet meg i sykehussengen og trillet meg inn, ga meg narkose mens jeg lå å sprika med bena og jeg tenkte at "håper ikke det gjør vondt". Så slukna jeg. Våkna noen timer senere inne på rommet og hadde ikke vondt eller noenting, men kjente jo at "noe" hadde skjedd.

Var faktisk positivt overraska over at det gikk så glatt og smertefritt.

Ca 1 time etter jeg våknet fra narkosen fikk jeg lov til å gå, de sørget for at jeg stod stødig og ikke var svimmel , og tilbydte meg knekkebrød og saft som jeg sa jatakk til.

Blødde litt samme dagen og dagen etter men ikke mer enn mensen blod.

Så jeg tror man blør mye mindre av kirurgisk abort enn hjemmeabort.

Jeg ville valgt kirurgisk igjen om jeg fikk velge, men hadde ikke noe valg den gangen siden jeg var så langt på vei (og ville nok uansett ikke tatt abort igjen siden jeg er på et bedre sted i livet nå men sier det bare for å understreke at det ikke var vondt eller noe )

Anonymous poster hash: 3f0bf...beb

 

Ikke ta hjemme abort, hadde en venninne som gjorde det. Hun sa det var drit vondt og angrer på at hun ikke tok aborten på sykehus!

Anonymous poster hash: 28820...41b

[ludo]

men kan man velge selv om man vil ha medesinsk eller kirurgisk abort?

[AnonymBruker]

men kan man velge selv om man vil ha medesinsk eller kirurgisk abort?

Ville gå utifra det.

 

Ikke ta hjemme abort, hadde en venninne som gjorde det. Hun sa det var drit vondt og angrer på at hun ikke tok aborten på sykehus!

Anonymous poster hash: 28820...41b

[AnonymBruker]

Jeg tok 

 

 

Ville gå utifra det.

 

Ikke ta hjemme abort, hadde en venninne som gjorde det. Hun sa det var drit vondt og angrer på at hun ikke tok aborten på sykehus!

Anonymous poster hash: 28820...41b

 

Jeg tok hjemmeabort og synes ikke det var noe vondt i det hele tatt. Kjente knapt noen svake murringer selv om jeg bare tok 1 tablett med voltaren og ikke mer smertestillende. Det var veldig trygt og godt å få gjort aborten hjemme i kjente omgivelser, alene med en kopp med te og netflix  

Anonymous poster hash: e444b...981

[AnonymBruker]

Ikke les så mye på forumer og diverse. Her er det skrekkfortellinger fra ende til annen. Kirurgisk abort er absolutt ikke den beste og sikreste metoden så tidlig i svangerskapet. Rundt 80% av de som gjennomfører en abort gjør det medikamentelt. Dette er den mest skånsomme abortmetoden. Det er lite bivirkninger og infeksjonsfaren er svært lav. Ved kirurgisk abort er faren for komplikasjoner høyere. Her legges man også i narkose, noe som er unødvendig for de aller fleste som ønsker abort. Det kreves mye utstyr og fagpersonell og er derfor også ganske kostbart. 

 

Valg av abortmetode skjer i samråd med gynekolog, så du kan gjerne avvente beslutningen til dette. 

Anonymous poster hash: 830c4...dd3

[AnonymBruker]

 

Jeg tok 

 

Jeg tok hjemmeabort og synes ikke det var noe vondt i det hele tatt. Kjente knapt noen svake murringer selv om jeg bare tok 1 tablett med voltaren og ikke mer smertestillende. Det var veldig trygt og godt å få gjort aborten hjemme i kjente omgivelser, alene med en kopp med te og netflix

Anonymous poster hash: e444b...981

 

Folk er forskjellige Er noen som ikke synes det er vondt i det hele tatt og andre synes det er kjempevondt. Hørt begge deler.

 

Jeg kan ikke utale meg hva som er den beste løsningen da jeg aldri har vært gravid-men utifra hva jeg hørte fra min venninne, hadde jeg valgt sykehus-men det er jo meg da

Anonymous poster hash: 28820...41b

[AnonymBruker]

 

Ville gå utifra det.

 

Ikke ta hjemme abort, hadde en venninne som gjorde det. Hun sa det var drit vondt og angrer på at hun ikke tok aborten på sykehus!

Anonymous poster hash: 28820...41b

 

Dette er helt individuelt. Det er ikke noe poeng i å fraråde hjemmeabort på grunn av at et fåtall av kvinner angrer på det. Det er helt klart verdt å tenke på, men alle reagerer forskjellig på en abort. 

Anonymous poster hash: 830c4...dd3

[AnonymBruker]

 

Ikke les så mye på forumer og diverse. Her er det skrekkfortellinger fra ende til annen. Kirurgisk abort er absolutt ikke den beste og sikreste metoden så tidlig i svangerskapet. Rundt 80% av de som gjennomfører en abort gjør det medikamentelt. Dette er den mest skånsomme abortmetoden. Det er lite bivirkninger og infeksjonsfaren er svært lav. Ved kirurgisk abort er faren for komplikasjoner høyere. Her legges man også i narkose, noe som er unødvendig for de aller fleste som ønsker abort. Det kreves mye utstyr og fagpersonell og er derfor også ganske kostbart. 

 

Valg av abortmetode skjer i samråd med gynekolog, så du kan gjerne avvente beslutningen til dette. 

Anonymous poster hash: 830c4...dd3

 

Aller helst er jeg enig dette. som skrev jeg har aldri vært gavid og det kan godt hende at min venninne overdriver Klem til deg

Anonymous poster hash: 28820...41b

[Gjest Valmuen]

Har tatt medisinsk abort pga MA, men var mange flere uker på vei enn deg da, så kunne ikke velge. Den første timen var bare en sjekk med ultralyd, enkel helsesjekk og fikk medisiner som skulle modne livmoren og livmorhalsen. To dager senere var selve aborten. Hos meg funket cytotec veldig bra, begynte å få smerter noen timer etter første dose, etter andre dose gikk det veldig fort til fosteret kom ut. Gruet meg veldig til aborten, og det var jo såklart fryktlig vondt mens det stod på og en del blod og gørr, men smertene går jo over. Jeg måtte gjøre det på sykehuset, så fikk til slutt morfin da vanlig smertestillende ikke virket etter hvert. Følte etterpå at det hadde gått veldig greit og at jeg taklet det helt fint, hadde definitivt valgt medisinsk abort hvis jeg måtte hvis jeg kunne velge.

 

På nettet hører man alltid de verste historiene, så ville unngått å lese om skrekkhistorier For min del var det å grue seg det verste, var helt nervevrak, i tillegg til at jeg ikke visste hva jeg gikk til, men følte at jeg taklet det helt greit, til tross for veldig sterke smerter. Ville gjort det på sykehuste hvis du har muligheten til det, var deilig å slippe alt det blodet på badet hjemme, i tillegg til tilgang på sterke smertestillende

[AnonymBruker]

nå har jeg aldri tatt abort, og håper jeg aldri må oppleve det.. Venninnen min har fortalt litt hvordan det var da hun tok medisinsk abort. 
Hun hadde en del vondt, ble sykemeldt pga smertene en kort periode. Hun sa også at hun så opp i toalettet, og kunne se "det". har glemt detaljene, heldigvis. 

Anonymous poster hash: 5c042...a8c

[AnonymBruker]

men kan man velge selv om man vil ha medesinsk eller kirurgisk abort?

Nei såvidt meg bekjent kan man ikke det. Er man tidlig så må man ta hjemmeabort pga sykehusets ressurser, og er man sent så funker ikke hjemmeabort og man må da ta kirurgisk (jeg hadde som sagt ikke noe valg når jeg måtte ta kirurgisk 13 uker på vei..).

Venninder som har tatt hjemmeabort har ikke fått velge.

Det er nok helt individuelt hva som er best og ikke, det hadde vært deiligere å gjøre det hjemme enn på sykehuset, men samtidig er jeg glad jeg var i narkose hele tiden så jeg ikke kom i den situasjonen at jeg så "fosteret" oppi toalettet. Det er såklart ikke et foster man ser, men med alle store slimklomper som bløes ut så tror jeg man fort kan innbille seg det og det må være ganske skummelt..

Anonymous poster hash: 3f0bf...beb

[AnonymBruker]

 

Nei såvidt meg bekjent kan man ikke det. Er man tidlig så må man ta hjemmeabort pga sykehusets ressurser, og er man sent så funker ikke hjemmeabort og man må da ta kirurgisk (jeg hadde som sagt ikke noe valg når jeg måtte ta kirurgisk 13 uker på vei..).

Venninder som har tatt hjemmeabort har ikke fått velge.

Det er nok helt individuelt hva som er best og ikke, det hadde vært deiligere å gjøre det hjemme enn på sykehuset, men samtidig er jeg glad jeg var i narkose hele tiden så jeg ikke kom i den situasjonen at jeg så "fosteret" oppi toalettet. Det er såklart ikke et foster man ser, men med alle store slimklomper som bløes ut så tror jeg man fort kan innbille seg det og det må være ganske skummelt..

Anonymous poster hash: 3f0bf...beb

 

Nå kan man i alle fall ikke ta kirurgisk etter uke 12. Det har aldri vært en regel på at man må ta kirurgisk etter uke 12.  

Anonymous poster hash: d5a56...756

[AnonymBruker]

Jeg fikk ikke velge, de er veldig strenge med kirurgisk abort. Fant ut at jeg var gravid i uke 5 eller noe og søkte om abort samme dagen hos lege. Fikk ikke innkallelse til det før uke 9-10. Helt på trynet spør du meg at ventetiden er så lang.

Måtte ta medisinsk. Reiste til sykehuset og fikk tablettene som skulle abortere. Lå på sykehuset til jeg hadde blødning og embryoet var ute. Trodde aldri i livet det skulle gjøre så vondt, og det var forferdelig å ligge der alene. Hylgråt og vrei meg til jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg, og måtte få morfin. Etter blødningen ble jeg sendt hjem, og hadde vondt i noen dager. Men den kraftige blødningen stoppet ikke. Kontaktet lege flere ganger og fortalte at noe var galt, men fikk bare høre at det var helt normalt. Etter to måneder måtte jeg få time til sykehuset for å bli sjekket og da så legen med en gang at jeg måtte ha en utskrapning, for det var enda rester igjen. Ble lagt i narkose med en gang og fikk da endelig utskrapning.

Anonymous poster hash: ab596...2ed

[Gjest Hannemor76]

 

Nei såvidt meg bekjent kan man ikke det. Er man tidlig så må man ta hjemmeabort pga sykehusets ressurser, og er man sent så funker ikke hjemmeabort og man må da ta kirurgisk (jeg hadde som sagt ikke noe valg når jeg måtte ta kirurgisk 13 uker på vei..).

Venninder som har tatt hjemmeabort har ikke fått velge.

Det er nok helt individuelt hva som er best og ikke, det hadde vært deiligere å gjøre det hjemme enn på sykehuset, men samtidig er jeg glad jeg var i narkose hele tiden så jeg ikke kom i den situasjonen at jeg så "fosteret" oppi toalettet. Det er såklart ikke et foster man ser, men med alle store slimklomper som bløes ut så tror jeg man fort kan innbille seg det og det må være ganske skummelt..

Anonymous poster hash: 3f0bf...beb

 

Jeg tror du har missforstått litt, du hadde ikke sett fosteret i toalettet om du hadde hatt en kirurgisk abort. Det er dette som er medisinsk.

[AnonymBruker]

Dere som ikke har peiling bør virkelig ikke svare på slike spørsmål. 

 

Det er ikke forskjellen "hjemmeabort vs sykehusabort". Medisinsk abort (piller som fremprovoserer en abort med blødning og utstøtning) kan utføres både på sykehus og hjemme. Er man ikke så langt på vei så pleier man å få velge selv. Det som skjer er det samme, uansett om man er hjemme eller på sykehuset under aborten. Er man hjemme må man ha noen hos seg, man får ikke være alene. 

 

Kirurgisk abort er det som heter utskrapning, det må naturligvis skje på sykehus. Da får man narkose. 

Anonymous poster hash: 8e6ed...97f

[AnonymBruker]

Jeg tok medisinsk abort da jeg var 5-6 uker på vei. Jeg fikk tilbud om å gjøre det på sykehuset eller hjemme. Jeg valgte å gjøre det hjemme en dag moren min var hjemme. Jeg fortalte det ikke til henne(det anbefaler jeg ikke!!), men hun er lege og jeg regnet med at det skulle gå fint. Uansett var jeg ikke alene i huset. 

 

Tok pillen(e?) på sykehuset, fikk resept på paralgin forte som jeg tok en av da jeg kom hjem.(Husker ikke helt hvor mange piller og hvordan denne medisinske aborten fungerte utenom dette.) Tok på nattbind og la meg i sofaen i kjelleren og sov. 

 

Aborten var som litt sterke mensensmerter og var sånn passe vond, men jeg har hatt mensensmerter som har vært værre. Det var litt dritt at jeg blødde i to-tre uker i etterkant, men tenker at den "straffen" fikk jeg ta siden jeg ikke var mer forsiktig. 

Anonymous poster hash: dd134...11f