Alkoholproblemer i familien

[Gjest Revenka]

Moren min har et alkoholproblem. Vel, alle andre i familien mener det, men ikke hun da selvfølgelig. Hun er 57 år og arbeider. Normal på dagen, men når hun kommer hjem så drikker hun. Ikke alltid hver dag, men som regel. Og så blir hun helt "bortevekk" og er ganske ufyselig. Hun får ofte blackouts og husker ikke hva som skjedde, hvordan hun fikk alle de blåmerkene (hun slår seg lett). Jeg flyttet hjemmenifra for 4 år siden, da var hun ikke slik. Hun tok seg ofte en fest, men drakk ikke på ukedagene. Hun hadde en periode hvor hun var depressiv, og må gå på medisiner i dag.

Problemet er nå at jeg kvier meg for å komme på besøk. Jeg misliker å være hjemme. Hun sier mye "stygt" når hun drikker, og jeg blir veldig lett såret. Både tante, søsteren min, bestemor og jeg har tatt opp dette problemet, men vi får bare høre at hun ikke trenger barnevakt og er gammel nok til å bestemme selv.

Nå ha jeg vært sammen med samboeren min i 5 år, og mamma syns det er på tide å møte hans familie, noe jeg virkelig ikke vil. Jeg skjemmes jo over situasjonen. Hun vil ha de hjem til seg, og det er en annen sak. Hun lar huset forfalle, og det er ganske pinlig.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Vi har jo prøvd å snakke med henne. Siden vi bor langt hjemmenifra er vi ikke hjemme så ofte, og når vi kommer hjem blir jeg alltid sur og lei meg etter 5 minutter. Jeg mister jo totalt lysten på å komme hjem.

Så gruer jeg meg til den dagen jeg skal gifte meg. Hun kommer til å være dritings før middag hvis hun har muligheten. Men det er nå lenge til da. Huff, nei dette er ikke lett.

Noen tips?

[Dina]

Har dessverre ingen tips til deg, men sender en

[Ella]

Dette hørtes ut som en skikkelig vanskelig situasjon. Finnes det ikke noen "grønne telefoner" som du kan ringe for å få gode råd? Jeg har ikke noe erfaring med alkoholmisbruk i nærmeste familie, så jeg føler meg helt på bar bakke.

Håper det er noen andre KG-ere som har noen gode innfallsvinkler til deg.

Men vil bare :trøste: deg litt, og håper at det ordner seg.

Hilsen Ella

[Gjest Revenka]

Det er kjipt. Moren min er gift med en tøffelkar som ikke sier noe på det. Tror ikke de har det beste forholdet heller. Når jeg er hjemme og tar det opp med henne ang. drikking, så får jeg høre unnskyldninger om at det er jul, sommer, påske osv. Siste dagen vi var hjemme etter jul i fjor så skulle vi kose oss hjemme på kvelden. Men hun dro på puben, og kom hjem 0100 dritings. Jeg orket ikke snakke med henne så jeg lot som jeg sov. Så om morgenen da jeg skulle dra klarte hun ikke stå opp, prøvde å vekke henne. Mannen hennes voknet, men hun bare snøftet og sov videre. Ville ikke gå inn på soverommet siden mannen også ligger der. Men ble jo utrolig skuffa da, vi skulle jo ikke komme hjem på 8 mnd. Hun ringte meg på dagen og hadde dårlig samvittighet, men dette er typiske situasjoner som skjer omigjen og omigjen.

En annen gang hadde vi en avtale om å gjøre noe på en søndag. Dette krevde bilkjøring i 1 time. Men hun var jo selvfølgelig dritings.. usj.

Til jul skal jeg besøke pappa, så det gleder jeg meg til. Men jeg skal en tur hjem også. Men kommer neppe til å være der så lenge. Vurderer å sove hos familien til samboeren min, men da vet jeg at mamma blir skuffa, og det er litt leit.

Bla bla bla.. litt godt å "snakke" om det også

[Mitsi]

Det er ikke din skyld at hun drikker! Forstår godt at du synes det er vanskelig og flaut (vet alt om akkurat det), men du kan ikke noe for hvordan din mor er. Hvis dine "svigerforeldre" er oppgående mennesker, forstår de dette godt. Regner med at din samboer kjenner til problemet, siden dere har vært samboere i fem år. Han kjenner sine foreldre, og bør vite hvordan de kan komme til å reagere på dette. Dere kan jo eventuelt forberede dem, ved å fortelle hvordan situasjonen er?

Hvis du ikke har særlig lyst å ta dem med til henne, kan du jo invitere dem alle til dere, eller gå ut på et nøytralt sted til middag?

Det er umulig for deg å gjøre noe med drikkingen hennes, så lenge hun ikke innser problemet selv. En kan ikke hjelpe en person som ikke ser at en har problemer.

Alkolisme er forferdelig, og ødelegger mange familier, men vi som er uskyldige "barn" oppi dette, må alltid huske at det ikke er vår skyld.

:trøste: Stor klem og lykke til, til deg.

[Gjest baby-E]

Vurderer å sove hos familien til samboeren min, men da vet jeg at mamma blir skuffa, og det er litt leit.

kanskje hun da forstår at du mener alvor?...

[Gjest Xavia]

Du sier moren din sårer deg, og er lite hyggelig når du er på besøk. Kutt ut kontakten med henne en stund.

Ang svigerfamilie som hun vil ha på besøk; si rett ut til henne at det er uaktuelt. Til svigerfamilien din ville jeg ha fortalt hvordan det ligger an. At hun er alkoholiker. Kanskje du kan få samboeren din til å ta en prat med dem, om du ikke orker det selv.

Forstår at du gruer deg til et evt bryllup, og at din mor skal ødelegge alt. Men må hun inviteres?

Forstår at du sikkert er veldig glad i mamman din, men slik som hun oppfører seg, så er det ikke din plikt i å ofre deg for henne.

Lykke til! :trøste:

[Naima]

det rusmissbrkere er flinkes til er å få andre til å få dårligsamvitighet.

Det du må se er at om hun er forstyrrende i ditt li så skal du ikke ha sympatikontakt med henne,det er ikke rettferdig mot deg selv.

Det er vanskelig når det er ens foreldre ,jeg vet det selv (min far var rusmisbruker hele mitt liv til han døde for noen år tilbake).

Tungt er det når man ser at våre foreldre er enkeltinndivider og har like mye feil som oss selv og gjerne mer.

Du må stille opp for deg selv og gi beskje for selv om hun er din mor så har hun et problem så stort at hun ikke evner å se familien sin opp i allt dette.

Hun som alle andre rusmisbrukere er egosentrisk og det ligger gjerne noe bak som utløser denne drikkingen, men du skal ikke ha dårlig samvitighet for det.

Du må være erlig slik at du ikke helt mister taket for om hun ser at du ikke kjemper i mot vil hun bare ta et større grep om deg og gjerne tnytte din samvitighet.

Då må også huske at din mor er et voksent menneske det hun velger å gjøre eller oppføre seg har ikke noe med deg og gjøre og i bunn og grunn skal du ikke være flau, selv om det er vanskelig.

Drikkingen til din mor kan ikke du gjøre noe med men du kan velge å ikke akseptere det og si dette til henne.

Så vil hun sikkert blir såret ,men hva med deg da hun sårer jo deg hver dag med sin oppførsel.

Og alle vet jo at sannheten svir.

[Gjest gjest1]

Så trist å høre. Synes du skal ta hensy til deg selv jeg, og sove hos familien til samboen din. Kanskje du også kan si til henne hvorfor? Du sier hun kommer til å bli såret om du sover der, men hva med deg? Hun sårer jo deg!

Ang bryllupet ditt, hva med å ha alkoholfritt bryllup? Vi hadde det og angrer ikke på det. Lykke til!

[Gjest Revenka]

Takk for mange fine svar. Det er jo en litt dum situasjon, men jeg vet ikke om jeg kanskje fremstilte hun litt værre enn det hun egentlig er. Får jo litt dårlig samvittighet også. Men det er ingen vanlig oppførsel for en på 57. Hmm.. Snakket akkurat med henne på tlf, og nå er hun jo helt normal igjen. Men husket selvfølgelig ikke at hun ringte meg i går kveld..

Vi er to søstre, og jeg er den yngste. Støresøster (egentlig halvsøster) og mamma har alltid hatt litt anspent forhold, og jeg er en form for megler. Vet at mamma er ganske følsom, og søsteren min er ganske skarp. Jeg har ikke lyst til å såre mamma med å si ting rett ut heller.

Ang. bryllup så har vi ingen konkrete planer pr dags dato, men jeg tenker jo mye på det. Et alkoholfritt bryllup hadde vært bra. Å ikke invitere henne er helt uaktuelt. Hun er jo mamman min, og uten alkohol er jeg stolt av henne

[:-) anna]

Jeg intervjuet en gang en alkoholiker om alkoholisme. Hun sa at en alkoholiker alltid lyver. Ikke fordi man vil, men fordi man skammer seg slik og fordi alkoholen er det viktigste. Så derfor sier man at man drikker fordi...

Og kommer med alle mulige grunner for hvorfor det er helt på sin plaqss med drikking.

Jeg tror det beste du kan gjøre for moren din er å si rett ut til henne hva du tenker. Få katten ut av sekken rett og slett. det betyr jo ikke at du trenger å anklage henne.

Si at du tror hun har et alkoholproblem, og at den dagen hun sier hun vil ha hjelp med det så vil du stille opp for henne. Om hun sier at dette ikke stemmer så kan du jo svare at ingenting ville glede deg mer, men at den eneste måten hun kan få overbevist deg er ved å la være å drikke når du er der i en periode. Si at du gjerne vil at hun skal treffe svigerfamilien, men at det skal være alkoholfritt, og at du vil ha det hjemme hos dere.

Kanskje er en samtale der hun skjønner at du bekymrer deg for henne akkurat det hun trenger for å ta situasjonen på alvor.

[Gjest Anonymous]

Takk for mange fine svar. Det er jo en litt dum situasjon, men jeg vet ikke om jeg kanskje fremstilte hun litt værre enn det hun egentlig er. Får jo litt dårlig samvittighet også. Men det er ingen vanlig oppførsel for en på 57. Hmm.. Snakket akkurat med henne på tlf, og nå er hun jo helt normal igjen. Men husket selvfølgelig ikke at hun ringte meg i går kveld..

Vi er to søstre, og jeg er den yngste. Støresøster (egentlig halvsøster) og mamma har alltid hatt litt anspent forhold, og jeg er en form for megler. Vet at mamma er ganske følsom, og søsteren min er ganske skarp. Jeg har ikke lyst til å såre mamma med å si ting rett ut heller.

Ang. bryllup så har vi ingen konkrete planer pr dags dato, men jeg tenker jo mye på det. Et alkoholfritt bryllup hadde vært bra. Å ikke invitere henne er helt uaktuelt. Hun er jo mamman min, og uten alkohol er jeg stolt av henne

Når jeg leste dette innlegget ditt, ble jeg overbevist om at du bør ta kontakt med VBA. (Voksne Barn av Alkoholikere)

Der får DU hjelp til å håndtere situasjonen, og komme deg videre uten å føle ansvar/dårlig samvittighet overfor din mor.

Jeg tørr ikke gå inn på hva du bør gjøre i forhold til din mor, for jeg vet ikke hva du takler og ikke. Men tar du kontakt med VBA, så vet jeg at du vil få gode råd, A-ha opplevelser og ett helt annet syn på situasjonen enn det du tydeligvis har nå.

Ønsker deg lykke til

Ronja_80 i.i

[AnnKristn]

Hei,

Jeg har en pappa som er alkoholiker. Jeg vet godt hvordan du har det og føler deg. Jeg har vært åpen om dette til alle venner og bekjente, og min manns familie vet alt om situasjonen. Jeg har valgt å fortsatt ha ham som en del av livet mitt til tross for alle skuffelser og frustrasjoner det har ført med seg. Det er selvfølgelig ikke koselig når han kommer full i bursdagsselskap og andre familie tilstelninger, men hvis jeg vil ha kontakt med han er dette en sjanse jeg må ta. Selvfølgelig har jeg sagt til ham at han skal være edru når han besøker oss, men det skjer jo at ha ikke klarer det.

Svigerforeldre og venner av oss handterer dette på en fin måte. Det eneste forbeholdet jeg har satt angående drikkingen hans er at jeg godtar det ikke i nærheten av ungene mine - så kommer han påvirket i et barneselskap eller mens ungene er tilstede vil jeg be ham reise hjem igjen. Dette har jeg sagt klart fra til ham, og han forstår det. Hvis det bare er voksne til stede ser jeg litt mer mellom fingrene med det så sant han ikke er overstadig beruset.

Jeg syns det var ekkelt å snakke med ham om drikkingen hans når jeg var yngre, mest fordi jeg syntes så synd på ham og ikke ville gjøre ham lei seg - men etterhvert bestemte jeg meg til å ta det opp med ham, for selvfølgelig er han selv klar over problemet selv om han kanskje ikke vil innse det. Jeg merker at han blir litt rar hvis jeg tar ham fatt for noe, men jeg syns ikke selv jeg gjør han noen tjeneste med å late som ingenting med misbruket hans.

Og selvfølgelig håper jeg hver dag at han skal klare å slutte å drikke

Klem fra Ann Kristn