Ble jeg mobbet?

[AnonymBruker]

Jeg forsøker å ta tak i en del ting i livet mitt, og i den forbindelse tenker jeg mye over oppveksten min og ting som kan ha gjort meg til den jeg er i dag.

 

 

Da jeg gikk på skolen var mobbing det å feks bli dynket i do eller ropt skjellsord etter på daglig basis.

 

Hvis du ble holdt utenfor var du upopulær.

 

 

Trivdes aldri på skolen og oppfattet meg som veldig upopulær, men har begynt å lure på om jeg kanskje egentlig ble mobbet.

 

 

Jeg hadde to gode venninner, men da vi begynte på ungdomsskolen ville de plutselig ikke ha noe med meg å gjøre. Hadde derfor ingen venner, og de forhenværende venninnene var ikke så hyggelige mot meg. Jeg ble ikke en gang invitert i bursdagen til den ene av de.

 

Jeg ble oversett av alle i klassen min, spesielt de populære, de gadd ikke en gang å hilse på meg. En gang var det noen gutter på bussholdeplassen som kastet noe i hodet på meg. Det gjorde egentlig ikke så vondt, men jeg følte meg så ydmyket. Gråt hele bussturen hjem, og klassens mest populære jente som tilfeldigvis satt ved siden av meg sa ikke et ord til meg hele turen (hun syns sikkert det var pinlig).

 

Da vi skulle på leirskole var det ingen som ville dele rom med meg, i alle fall ikke de som pleide å være venninnene mine. Jeg ble til slutt bare plassert sammen med noen. 

Ble alltid valgt sist i gymtimene, selv de mindre atletiske jentene ble valgt foran meg.

Jeg ble selvfølgelig aldri bedt på noen av de kule festene. Kom på skolen dagen etter og fikk høre hvor gøy de hadde hatt det.

 

Alt jeg gjorde var teit fikk jeg høre; musikken jeg likte var teit, hobbyen min var teit, ting jeg sa var teit osv. Jeg fikk negative kommentarer på utseendet mitt, særlig fra guttene (type "Æsj, må jeg stå ved siden av henne!").

 

 

Jeg kunne sikkert ha skrevet flere eksempler, men tror jeg sånn ca. har gitt et bilde av hvordan jeg hadde det. 

Var dette mobbing, eller var jeg bare upopulær?

 

Jeg skal ikke late som om jeg var helt perfekt selv, og jeg har sikkert vært slem mot noen jeg også. Klandrer heller ikke noen for hvordan det opplevdes for meg.

 

Derfor spør jeg:

 

Hva legger dere i begrepet mobbing?

Ble dere mobbet?

Isåfall, hvilke konsekvenser, hvis noen, har det fått for dere i dag?

 

 

Takk til dere som har giddet å lese hele innlegget 

Anonymous poster hash: 7faad...291

Anonymous poster hash: 7faad...291

[fullførsetningen]

Du ble nok mobbet, ja.

Endret 18. oktober 2015 av fullførsetningen

[Gjest supernova_87]

Jeg kunne godt betegnet dette som mobbing. Men jeg tror ikke poenget er hva man kaller det. De opplevelsene var nok vonde for deg uansett hva man kaller det. Noen ganger virker det som at man alltid må sette et ord på ting, eller diagnostisere ting for at det skal være legitimt. Selv om du ikke har sett på dette som mobbing før så er det klart at disse opplevelsene har hatt innvirkning på deg. Og det er greit. Jeg skjønner at dette må ha vært veldig vondt for deg! 

 

Jeg tror at å vokse opp og ha det sånn som du beskriver ville ført til at man hadde vanskeligere for å stole på andre, at man hadde dårlig selvfølelse og kanskje dårlig selvtillit. At man tror at andre umulig kan tenke noe positivt om seg, og at man selv ikke har noe å komme med eller å by på. 

 

Godt å lese at du prøver å ta tak i ting i livet ditt! Håper du har det bra nå, og at du vet at du er verdifull og bra, og har noe å komme med og bidra med! 

[AnonymBruker]

Jeg har hatt en barndom omtrent slik den du beskriver ts.Det har vært vanskelig,og jeg hadde også en lærer som bidro til situasjonen.Har tenkt over det samme som deg,om dette var mobbing eller ikke.At jeg har blitt dårlig behandlet er det ingen tvil om.Det samme gjelder det jeg leser om deg her.

Har egentlig kommet frem til at det ikke spiller så stor rolle for meg nå.Tenker i dag at dette er ting jeg ikke får gjort noe med,og at livet må gå videre.Den gangen var jeg et barn og hadde liten mulighet til å endre situasjonen.I dag er jeg voksen og kan velge selv hvordan jeg vil at livet mitt skal være.Derfor velger jeg å være positiv og se fremover.

Anonymous poster hash: 3c034...6f0

[AnonymBruker]

Takk for de empatiske svarene deres, det setter jeg stor pris på!

 

Grunnen for at jeg spør om dette var mobbing eller ikke, er fordi jeg alltid har sett på det som om jeg var dårlig likt/upopulær, og dermed noe feil med meg som person. Mobbing oppfatter jeg som noe annet.

 

Men er enig i hva dere skriver, og ønsker selvfølgelig å legge dette bak meg, noe jeg tror jeg skal klare. Bare å sette noen ord på det har vært fint for meg.

 

 

Klem fra TS

Anonymous poster hash: 7faad...291

[AnonymBruker]

 

Takk for de empatiske svarene deres, det setter jeg stor pris på!

 

Grunnen for at jeg spør om dette var mobbing eller ikke, er fordi jeg alltid har sett på det som om jeg var dårlig likt/upopulær, og dermed noe feil med meg som person. Mobbing oppfatter jeg som noe annet.

 

Men er enig i hva dere skriver, og ønsker selvfølgelig å legge dette bak meg, noe jeg tror jeg skal klare. Bare å sette noen ord på det har vært fint for meg.

 

 

Klem fra TS

Anonymous poster hash: 7faad...291

 

 

Slik tenkte jeg også før da jeg vokste opp.At dette var noe som var min egen feil,fordi jeg var "rar" eller annerledes,dårlig likt eller lite populær.Selv om jeg aldri helt forstod hvorfor.I ettertid ser jeg det skyldtes at jeg var sjenert,hadde lite lite sosial IQ og veldig dårlig selvtillit.Jeg var ikke vant til å være med mange barn samtidig,kun med en av gangen.Vokste opp i et nabolag uten barn og var vant til å være mye alene eller sammen med voksne.

 

Når man vokser opp og har det sånn du beskriver over tid,så tror jeg det blir helt naturlig å tenke at det er en selv og ikke andre det er noe galt med.Og så begynner man å gruble og gruble,og det blir en selvoppfyllende profeti.Håper du i dag ser at det ikke er slik.Fortiden er det lite å gjøre med,men du kan på tross av dårlige minner og vonde opplevelser få en fantastisk fremtid og et godt liv på alle måter

Anonymous poster hash: 3c034...6f0

[AnonymBruker]

 

Slik tenkte jeg også før da jeg vokste opp.At dette var noe som var min egen feil,fordi jeg var "rar" eller annerledes,dårlig likt eller lite populær.Selv om jeg aldri helt forstod hvorfor.I ettertid ser jeg det skyldtes at jeg var sjenert,hadde lite lite sosial IQ og veldig dårlig selvtillit.Jeg var ikke vant til å være med mange barn samtidig,kun med en av gangen.Vokste opp i et nabolag uten barn og var vant til å være mye alene eller sammen med voksne.

 

Når man vokser opp og har det sånn du beskriver over tid,så tror jeg det blir helt naturlig å tenke at det er en selv og ikke andre det er noe galt med.Og så begynner man å gruble og gruble,og det blir en selvoppfyllende profeti.Håper du i dag ser at det ikke er slik.Fortiden er det lite å gjøre med,men du kan på tross av dårlige minner og vonde opplevelser få en fantastisk fremtid og et godt liv på alle måter

Anonymous poster hash: 3c034...6f0

 

 

Takk, og det samme til deg. 

 

TS

Anonymous poster hash: 7faad...291

[Try2]

Dette er mobbing. Og det skjer med veldig mange. Det triste er at de voksne, både lærere og andre foreldre ikke gjør noe med det.

[AnonymBruker]

Kjære TS, så trist å lese! 

Jeg hadde en ganske så lik barndom som deg, i tillegg til at jeg ble mobbet for måten jeg reagerte på når jeg ikke fikk til ting, noe som er sårt den dag i dag. Jeg hadde alltid venner, men ikke i samme klasse. Klassen min var skikkelig ekkel mot meg, men læreren min mente jeg kunne bli venner med de og syntes ikke jeg skulle være sammen med venninnen min i friminuttene på skolen for da ble jeg ikke kjent med de i klassen min. De som mobbet, holdt meg utenfor og snakket stygt om meg! Drittlærer.

Tror jeg har fortrengt mye av barndommen min pga dette.

 

Jeg har det heldigvis mye bedre nå, blitt mye mer utadvent, har jobb, familie osv. Jeg mener så absolutt at du ble mobbet, uten at det er viktig å sette merkelapp på ting. Mobbing er vel hvis det gjentar seg over tid? Dessuten, om det føles som mobbing for deg så er det det.

 

Stor klem til deg.

Anonymous poster hash: 87a0a...ce4

[AnonymBruker]

Jeg forsøker å ta tak i en del ting i livet mitt, og i den forbindelse tenker jeg mye over oppveksten min og ting som kan ha gjort meg til den jeg er i dag.  Da jeg gikk på skolen var mobbing det å feks bli dynket i do eller ropt skjellsord etter på daglig basis. Hvis du ble holdt utenfor var du upopulær.  Trivdes aldri på skolen og oppfattet meg som veldig upopulær, men har begynt å lure på om jeg kanskje egentlig ble mobbet.  Jeg hadde to gode venninner, men da vi begynte på ungdomsskolen ville de plutselig ikke ha noe med meg å gjøre. Hadde derfor ingen venner, og de forhenværende venninnene var ikke så hyggelige mot meg. Jeg ble ikke en gang invitert i bursdagen til den ene av de. Jeg ble oversett av alle i klassen min, spesielt de populære, de gadd ikke en gang å hilse på meg. En gang var det noen gutter på bussholdeplassen som kastet noe i hodet på meg. Det gjorde egentlig ikke så vondt, men jeg følte meg så ydmyket. Gråt hele bussturen hjem, og klassens mest populære jente som tilfeldigvis satt ved siden av meg sa ikke et ord til meg hele turen (hun syns sikkert det var pinlig). Da vi skulle på leirskole var det ingen som ville dele rom med meg, i alle fall ikke de som pleide å være venninnene mine. Jeg ble til slutt bare plassert sammen med noen. Ble alltid valgt sist i gymtimene, selv de mindre atletiske jentene ble valgt foran meg.Jeg ble selvfølgelig aldri bedt på noen av de kule festene. Kom på skolen dagen etter og fikk høre hvor gøy de hadde hatt det. Alt jeg gjorde var teit fikk jeg høre; musikken jeg likte var teit, hobbyen min var teit, ting jeg sa var teit osv. Jeg fikk negative kommentarer på utseendet mitt, særlig fra guttene (type "Æsj, må jeg stå ved siden av henne!").  Jeg kunne sikkert ha skrevet flere eksempler, men tror jeg sånn ca. har gitt et bilde av hvordan jeg hadde det. Var dette mobbing, eller var jeg bare upopulær? Jeg skal ikke late som om jeg var helt perfekt selv, og jeg har sikkert vært slem mot noen jeg også. Klandrer heller ikke noen for hvordan det opplevdes for meg. Derfor spør jeg: Hva legger dere i begrepet mobbing?Ble dere mobbet?Isåfall, hvilke konsekvenser, hvis noen, har det fått for dere i dag?  Takk til dere som har giddet å lese hele innlegget  Anonymous poster hash: 7faad...291 Anonymous poster hash: 7faad...291

Mobbing innbefatter også utestengelse, så du ble nok mobbet. Mobbing skjer på ulike måter. Den mest synlige er den fysiske, der man kaster ting i hodet på noen, knuffer eller spenner bein, nedverdiger noen ved å putte personlige eiendeler i do. Så har du mobbing i form av utestenging. Man viser at noen ikke er gode nok til å få bli med. Utelater enkeltpersoner bevisst. Blikk og tisking. Alle får invitasjon, men ikke denne ene. Og man kan bedrive psykisk mobbing i form av negativ oppmerksomhet, hetsing, gjøre narr av. Mobbing har altså flere ansikter. Felles for dem alle er at man peker ut en som på ett eller annet vis ikke får være en del av fellesskapet.

Anonymous poster hash: a2ca6...79a

[AnonymBruker]

 

Kjære TS, så trist å lese! 

Jeg hadde en ganske så lik barndom som deg, i tillegg til at jeg ble mobbet for måten jeg reagerte på når jeg ikke fikk til ting, noe som er sårt den dag i dag. Jeg hadde alltid venner, men ikke i samme klasse. Klassen min var skikkelig ekkel mot meg, men læreren min mente jeg kunne bli venner med de og syntes ikke jeg skulle være sammen med venninnen min i friminuttene på skolen for da ble jeg ikke kjent med de i klassen min. De som mobbet, holdt meg utenfor og snakket stygt om meg! Drittlærer.

Tror jeg har fortrengt mye av barndommen min pga dette.

 

Jeg har det heldigvis mye bedre nå, blitt mye mer utadvent, har jobb, familie osv. Jeg mener så absolutt at du ble mobbet, uten at det er viktig å sette merkelapp på ting. Mobbing er vel hvis det gjentar seg over tid? Dessuten, om det føles som mobbing for deg så er det det.

 

Stor klem til deg.

Anonymous poster hash: 87a0a...ce4

 

 

 

Leit å høre... så bra at du har fått det bedre.

 

Klem tilbake

 

TS

Anonymous poster hash: 7faad...291

[AnonymBruker]

Mobbing innbefatter også utestengelse, så du ble nok mobbet. Mobbing skjer på ulike måter. Den mest synlige er den fysiske, der man kaster ting i hodet på noen, knuffer eller spenner bein, nedverdiger noen ved å putte personlige eiendeler i do. Så har du mobbing i form av utestenging. Man viser at noen ikke er gode nok til å få bli med. Utelater enkeltpersoner bevisst. Blikk og tisking. Alle får invitasjon, men ikke denne ene. Og man kan bedrive psykisk mobbing i form av negativ oppmerksomhet, hetsing, gjøre narr av. Mobbing har altså flere ansikter. Felles for dem alle er at man peker ut en som på ett eller annet vis ikke får være en del av fellesskapet.

Anonymous poster hash: a2ca6...79a

 

Takk for svar. Akkurat det med utestengning har vært så diffust for meg at jeg syns det har vært vanskelig å tenke på det som mobbing.

 

TS

Anonymous poster hash: 7faad...291